Akkurat de tre ordene må være det mest invaderende og passiv aggressive uttrykket for norsk kulturell dressur noen sinne: Har du det bra? Kultur er som kjent ikke bare noe de har i andre kulturer. Heller ikke ukultur.
Særlig nå i disse julebordstider når man sauser sammen alt av perifere kolleger, bekjente og fremmedfolk i en graut av ribbefett, akevitt og gjerne en tur på byen til dessert. Har du det bra? står folk og logrer opp i ansiktene på hverandre og kan ikke annet.
Jeg har prøvd å svare som sant er at nei, jeg har det ikke så veldig bra akkurat nå. Men siden spørsmålet i seg selv ikke byr på en dritt fra avsenderen og opprinnelig er designet som lavterskel sosial smøring der man bare skal svare «åh ja jeg har det sååå bra så».
Så utløser slike ærlige svar umiddelbart enorm forvirring og skuffelse hos spørsmålstilleren, avløst av et granskende tredjegradsforhør om hvordan i all verden det kan ha seg at man ikke har det bra. Hva mener du med «bra» da, har jeg prøvd å fyre tilbake.
Jeg syns for eksempel det er veldig bra at sløyinga av dåsa mi oppe på Radiumhospitalet ikke resulterte i en fullt så velutviklet bollemus som Geir Lillejord i Queentastic kunne presentere under sitt fabelaktige juleshow denne uka.
Selv om jeg altså enda ikke har grodd helt og er veldig bekymra for kontrollen i januar. Legene sa jo at slike forstadier til kreft lett kan komme tilbake. Men joda, det er jo kjempebra at jeg tross alt fortsatt har en mus, jeg møtte flere der oppe som bare ble sydd igjen for godt.
Også er det jo litt bra at selv om jeg er i sorg over akkurat å ha mistet min far og skal feire min første jul uten ham, så føler jeg likevel ikke for å kaste meg foran trikken eller begrave meg helt under dyna enda. Er det sånt de mener med «bra»?
Jeg lever. Jeg ser fremover. Jeg leter hver eneste dag for å finne noe fint. Er ikke det bra nok? Ha det bra-tyranniet er det heilnorske motsvaret til det mer kommersielle, amerikanske lykketyranniet.
Det lærer oss at kan vi ikke svare et logrende jaaa på har du det bra, så har vi å holde oss innendørs og unngå sosial adferd til det går over og vi klarer å stå der som en fjott igjen mens vi svarer på floskler med andre floskler sånn at livet ser lettere ut for alle. Sorry, men no can do.
Denne husmusa har fortsatt gebisset i behold. Så nå har jeg lært meg å svare på offensiven og snu på flisa. Hver gang noen spør om jeg har det bra, innleder jeg nå et kryssforhør designet for å restarte hjernecellene til spørsmålstilleren. Litt som en hjertestarter for kognitiv svikt.
Hva legger du i ordet «bra». Er det noe spesielt du vil ha svar på? Hvordan har du det selv? Hvorfor spør du om det? Hvorfor valgte du akkurat denne frasen for å innlede en samtale med meg?
Und so fucking weiter, helt til vedkommende stikker den logrende halen mellom beina og forhåpentligvis tenker seg om både en og to ganger før h*n slenger rundt seg med lettspydde sosialiseringsfraser igjen.
Jeg har i hvert fall fått et bamsemaleri til jul og det er mer enn bra nok for meg. Resten av jula akter jeg å ha det akkurat sånn som jeg har det og overlate resten til andre. Ha en så god jul som dere gidder der ute så lenge!
Det er bare en ting å si; jeg er så enig. Det er utrolig greit for meg at folk flest driter i hvordan jeg har det, jeg har minimalt behov for å fortelle gud og hvermann om det også. Men jeg syns det verste med et slikt spørsmål, som i kraft av ordenes betydning kunne åpne for dialog om virkelig store ting i livet og ført folk sammen, er at det er blitt en meningsløs frase. Vi høres omsorgsfulle ut, men prater bare svada. Jeg har imidlertid funnet en løsning på det at folk spør om ting jeg ikke vil snakke om, jeg sier bare «takk som spør, og du da?» Forbausende mange tror at de har fått et svar og er i tillegg kjemepefornøyd med å få snakke om seg selv. Jeg tenker også at man kan forsøke å oppdra de rundt seg en liten smule. Gi dem akkurat det svaret man føler er relevant, tvinge dem til å forholde seg til det de har tatt initiativ til. Det er mulig det blir færre spørsmål og færre som spør, og det er jo fint, men det kan jo hende at det skiller ut de som faktisk mener noe med å spørre, og som er innstilt på det svaret de eventuelt får. Kanskje er det også slik at det kan være greit å ha endel overfladisk, meningsløse møter med tilfeldige personer uten at vi skal tillegge det noen som helst betydning? Det er jo bare sånn det er. Så kan vi jo heller sette enda mer pris på det som er ekte, på de som tåler å høre hvordan man faktisk har det. Mine følelser er selvskapte og selvpålagte, klart jeg stundom føler for å skåne omgivelsene for meg og mitt, det er ikke alltid godt, men det er et valg jeg sjøl tar. Ekte eller påklistra, kultur eller ukultur, total likegyldighet er, etter min mening, enda verre. Angrep kan funke som glimrende forsvar, men forsvarsverker funker begge veier, de holder noe ute, men de stenger også noe inne … Livet, i likhet med følelser, er som kjent ikke for pyser.
Gode tanker 🙂
Herlig lesing. Kan jo bare nikke gjenkjennende til dette. Har lært meg til å svare «bra» og være ferdig med det. Alle noenlunde oppegående mennesker bør vel kunne forstå at en har det ikke så helt bra når en har fått juling på statens regning opptil flere ganger. Og i tillegg mistet noen av sine kjære.
De som spør forventer jo heller ikke et negativt svar, og ønsker ikke høre eller forstå hvordan jeg har det. Mens noen jo er veldig flinke til å vise medfølelse og si at de forstår. Falsk pjatt.
Ikke meningen å skjære alle over en kam, og de nære og kjære forstå uten at de behøver å spørre.
Mulig jeg adopterer Anne`s svar over her, ( forrige kommentar) «Takk som spør, og du da» så kan personen stå der å lire av seg det meste mens jeg nikker medfølende og heller tenker på noe hyggelig. Eller som deg spør hva de legger i ordet Bra.
La oss være enige om at vi gjør julen så god vi bare kan. Også her er det et par nye tomme stole rundt bordet. En ventet og en absolutt ikke ventet, men jeg vet at både min far og min bror ville ønsket at vi feiret som best vi klarer og heller minnes dem med glede enn å sitte å sture og savne.
God Jul og en flott romjul ønskes deg. Klem fra Liv
Riktig god jul til deg også 🙂
Blir så pokkers glad av det du skriver… om det er aldri så jævlig. 😉 For det at du ikke legger to pinner i kryss for å tilfredsstille noen likegyldige sjeler er noe som jeg absolutt liker Tusen takk for at jeg har fått oppdage deg, og at du gir så mye av deg selv. Ha en så god jul som du kan/orker/vil/gidder 🙂 Ses nok igjen på sida di 🙂 Ps: Tusen takk for at du er du <3
Takk skal du ha og velkommen tilbake 🙂
Heia Lene!
????? grizzlyklemmer til deg.
??????og en haug med solsikker.
Må uken bli så god som mulig. God tur til familien din Lene.
Alt godt til deg.
Lisasmil
Takk for det og klem right back at ya 🙂
«Dere får ha en så god jul som dere kan.» Jeg hater setningen. Den insinuerer at vi egentlig ikke kan ha en god jul fordi vår livssituasjon umuliggjør det. Og hvis en god jul innebærer bare latter, smil og fryd er det antakelig ikke veldig mange som kan ha en god jul. Men hvis julen kan romme smil, tårer, latter, gråt, litt krangling, misnøye og savn har de aller fleste en reell mulighet for en god jul. Jul betyr ikke at alt settes på vent. Vår jul er fylt med det meste; kaos, latter, tårer, misfornøyde og fornøyde fjes, vemod, savn og glede – og ikke minst kjærlighet. Vi har hatt og skal ha EN GOD JUL. Det samme ønsker jeg deg, Lene: GOD JUL.
Forstår tanken din Gunhild men jeg er heldt uenig.
Det vrenger seg hos meg når jeg sier god jul til folk som står i ett helvete. For julen kan være kritisk. Julen skal bli god kan vi ønske oss , men av og til er det slik at en kan si; må julen bli så god som mulig. Ikke for at en legger føringene for en dårlig jul men en vet hva folk står i.
God jul til deg Ragnhild.
Lene I Love , nyt dagene med slekta .
Kjellsprell:–)
Jeg tror du misforstår, Kjell, for jeg har erfart kritisk jul. Jeg mistet datteren min 11 dager før julaften. Julen var et helvete, men likevel en «god jul» fordi den måtte være et helvete akkurat det året. Nettopp derfor sier jeg at hvis en god jul betyr at alt bare er flott og lykkelig, er det antakelig svært få som erfarer en god jul. God jul til deg, Kjell, om vi er enige eller ikke 🙂
Det er greit å være uenig Gunhild. Og når vi er enige om det så er alt vel.
Du skriver bra.
God jul til deg og dine.