Det var et lite håp om at jeg kanskje skulle bli utskrevet fra sykehuset etter legevisitten i går, men den gang ei. I stedet har de satt meg på bo-trening.
Så i dag har jeg spist frokost i sittende stilling for første gang på to uker. Mirakelet skyldes den medisinske nyvinningen populært kalt prompeputa, hemoroide-polstring eller systing-sete.
Dette er nemlig et redskap jeg blir avhengig av på ubestemt tid når jeg får komme hjem og ikke kan ligge i hydraulisk sykehusseng 24 timer i døgnet. Derfor må jeg øve meg for å bevise at jeg er flink nok.
Så i dag har jeg også tatt den med på luftetur for å øve litt i det nesten virkelige samfunnet også.
Jeg klarte en halv kaffekopp på en benk i de idylliske parkeringsplass-omgivelsene til Radiumhospitalets hovedinngang før jeg måtte opp og stå igjen, men det er da noe.
Jeg må også øve meg på å gi meg selv vulvaskyll med noen trekkspill-lignende torturinstrumenter som skal innstappes der det gjør aller mest vondt akkurat nå. Og dansen går på Sunnanö. Not. Trekkspill har aldri vært mitt favorittinstrument.
Lysthuset er ikke hva det en gang var for å si det med Wenche Foss. Nå er det særlig en av knutene til ett av stinga inni dåsa som gnager og stikker som om et pinnsvin skulle gått i dvale for vinteren der inne. Det står i hvert fall til terningkast ti på sykehusets egen smerteskala over.
Dette utløser selvsagt utstrakt banning, hyling og diverse akrobatiske stillinger for å strekke og avlaste, så det bør være unødvendig å si at jeg er skeptisk til om jeg består botrenings-eksamen når jeg skal til legen igjen i morra. Jeg risikerer å bli et offer for min egen omsorgssvikt.
Og jeg vil bestå for da har de sagt at jeg kan slippe ut og gudene skal vite at jeg er så inn i helvete lei av denne sengehybelen nå at jeg er i ferd med å bli seriøst krakilsk. For ikke å snakke om utsikten!
Men jeg holder ikke akkurat pusten og sier som Harald Eias paroler sa den gangen han fortsatt var morsom og gikk i fakkeltog for kvinner med uønsket atferd ved egen omsorg. Så kryss fingrene for meg i morgen! I mellomtiden er boka mi Fuck tante Augusta fortsatt i salg til bare 199 i forlagets nettbutikk her.
Jeg føler virkelig med deg!! Får flashbacks til min egen isolatperiode i 2013, på Sykehuset i Vestfold. Ingen tv på rommet, lite annet å finne på enn å spy, med iv-stativet på slep og snurr på ledningene… Håper du får en snarlig «utslippstillatelse»! Og anti-pinnsvin-dop?!
Jeg spyr nå gudskjelov ikke, men skulle gjerne vært på isolat, firemannsrom er ikke noe for meg 😉 Får smertestillende, men ikke full narkose som nok er det eneste som hadde tatt alt akkurat nå, men det går jo fremover! 🙂
Ser den! Isolat er faktisk å foretrekke framfor å dele rom med noen. Jeg delte et par dager med en eldre dame som snakket veldig høyt og mye, hadde masse besøk og sykepleiere og leger innom hele tida. Fikk kjapt så god innsikt i familieforholdene at jeg kunne steppet inn som vikar hvis hun hadde blitt sliten av besøkene. Hvis ikke jeg hadde blitt så sliten av dem! 😉
Jøss, jeg tror hun må være innlagt igjen på mitt rom jeg, Mona 😉
Huffda! 😀 Firemannsrom skulle ikke vært lov, spør du meg. :-p
At trekkspill er for spesielt interesserte er ikke noe nytt og at en del av dem kanskje har vært tenkt plassert i nærheten av de regioner du skisserer er heller ikke førstegangs tilskikkelse, for min del. Du får bite tenna sammen, gjøre som du får beskjed om, artig å prøve noe nytt? og sette alle kluter til. I går hørte jeg en danske kalle dette eminente(?) instrument for harmonica og det kan jo bare bety at nødvendig bruk av nevnte instrument utelukkende kan føre til harmoni og deilig musikk, om enn i metafors form!!?? Dessuten veit vi også at når f.eks. tannlegen sier spytt og skyll, da er det verste gjort! Lege er lege og skyll er skyll, dette går som en drøm! Å få frustrasjoner ut av systemet er visstnok sunt, tror du at du blir provosert nok til å få skylt ut de av systemet dersom du returnerer til luksuslivet i heimen? ….eller kanskje er det slik at de overhode ikke bygges opp frustrasjoner der? Nei skulle du sett, nå må vi spekulere på det også! Filosfi fra hjemmesykesengkanten, det kan vel bli en blogg, eller to, det og.
Hahaha, ja lege er lege og skyll er skyll. En ting er i hvert fall sikkert: Jeg har ikke hatt så mye action der nede de siste to åra som jeg har hatt de siste to ukene!
He he, jeg fikk en assosiasjon:
«I en sal på hospitalet hvor de hvite senger står,
lå en liten brystsvak pike mild og god med gyllent hår»
Men hører jo at det der med mild og god skurrer, trenger litt omskriving, der. Lykke til med remediene, det funker med badering også, hvis prompeputa svikter. Ønsker deg en snarlig bedring:))
Haha, åh herregud, ja den strofen må omskrives grundig 😉 Hmmm rosa badering ja, det kunne ha vært noe 😉
Åhhhhh. Du Lene altså.
Sitt her aleine og humre og flire. Du er så utrolig bra .
Botrening ha.ha . Det krever sin kvinne og skreve eller ta spagaten for å skylle . Jeg hadde engang en byll som ble skåret , åpnet og skulle skylles. Problemet var plassen, midt mellom ræv og inderst i lysken. Legen sa; spyl med trykk som en foss. Sykepl skulle se på når jeg skulle gjøre dette selv. . Hærregud … Pga brøstan, magen og lårene foretok jeg ett akrobatisk stønt som det gikk gjetord om… Ha.ha . Jeg ville ut fra sykehuset, jeg holdt pusten , bretta ut lårene dukket ned og jobbet på mens o2 mangelen red meg.
Dommen var; dette gikk jo bra. At jeg var besvimelsen nær holdt jeg kjeft om.
Ønsker deg altmulig lykketil. Og du … Snart er du hjemme.
Lisa smil
Åh hahahahaha, virker mistenkelig kjent den situasjonen der altså må jeg si, Lisa! Takk for dagens latter 🙂