Og ikke bare henne. Med på lasset var også Helle Vaagland, Sigrid Bonde Tusvik, Mona B. Riise, Ragna Nordenborg, Nina Stensrud Martin og en sjamanpinne som skulle sette hele Paris på hodet, men det kan dere lese mer om i siste utgave av Tara som er i salg nå på fredag. En ting er imidlertid sikkert; det er ikke noe for pyser å dra på jentetur med denne gjengen her.
Som journalist og fotograf på jentetur-reportasje til Paris, vet du det blir travelt når redaktøren to dager før avreise bestemmer at vi skal skyte cover med Anne Lindmo og flere av jentene på. Heldigvis kom ikke Sigrid Bonde Tusvik før dagen etter vi hadde leid sminkør, ellers hadde det nok blitt seks stykker på cover også.
Men verken jeg eller fotograf Trude Westby er videre skvetne av oss så i løpet av et par timer i en park i Paris, satt det som et skudd.
Det måtte selvfølgelig sporenstreks feires. Det er jo helt greit å drikke både vin og champagne til lunch i Paris.
Det er noe helt eget med det å reise på jentetur. Det skaper en unik dynamikk å bare være damer mens ektemenn, samboere, partnere og barn får seile sin egen sjø noen dager. Ikke at jeg er i besittelse av noen av delene, gud forby, men jeg nyter også det kvinnefelleskapet en jentetur gir.
Og særlig med denne gjengen da. Samtlige bortsett fra Sigrid kjenner hverandre fra de jobbet sammen i det legendariske radioprogrammet Mamarazzi og det må være første gang i mitt liv jeg har ledd så mye at jeg nesten har spydd.
Når Anne drar i gang selvbrunings-historien over alle selvbrunings-historier som involverer både en ammende baby med selvbrune fingre, Jordal Beauty og «dritt i dysa», er det helt umulig å ikke knekke fullstendig sammen.
Eller når Nina Stensrud Martin hjelper oss med å bryte oss inn på Pompidou, bare for å gå oss vill på veien ut igjen. Og når Ragna Nordenborg må «melkes» fordi hun akkurat har fått en splitter ny og to måneder gammel baby hjemme i Oslo og har glemt melkemaskina.
Folk kan si hva de vil, men det finnes ikke noe morsommere enn å være en gjeng voksne kvinnfolk på tur. I hvert fall når selvsamme kvinnfolk har humor, selvironi og galskap nok til å gi litt faen og ta imot det livet byr på med åpne armer.
Nå skal det sies at det ble bydd på litt for mye champagne for min del. Jeg er ikke vant til så mye eksklusive bobler og ble seriøst angrepet av sure oppstøt. Da er det jo godt å ha noen til å trøste seg når restaurant-innehaveren byr på gratis champagne ute på fortauet og du må avsløre deg som den bryggesjaueren du er og be om en lett pilsner i stedet.
Men så var vi jo i Paris da. I Paris! Og der blir alle små problemer fort glemt. Der er det jo så lett å finne noe større å flytte fokus over på.
Les hele den femten sider lange reportasjen i Tara og se jentenes egne mobilbilder fra turen på tara.no.
Misunnelig – amen 🙁