Nakenpåske og annet smågodt

Denne uka startet med et lite besøk på VG-huset siden VG-TV har utvidet med radio og nå lager egen helge-podcast som kan høres her.

Jeg var invitert til å snakke om offentlig nakenhet. Har du først stått frem naken i VG Helg slik jeg gjorde i fjor, blir det litt sånn the gift that keeps on giving – på godt og vondt.

Ring, ring: Ja hei du det er fra sånn og sånn media, du sto jo frem naken i VG, kunne du tenke deg å… Sånne telefoner fikk jeg nemlig aldri før. Jeg har til og med blitt spurt om å stille naken til debatt i TV-studio. Av hensyn til den aktuelle redaksjonens fremtidige omdømme, velger jeg å ikke nevne noen navn her. Makan til åndsforlatte ideer.

Misforstå meg rett; jeg er all for mer offentlig nakne hverdagskropper. Gudene skal vite at vi trenger harde doser eksponerings-terapi i den glansbilde-virkeligheten kommersielle krefter har skapt av den nakne menneskekroppen.

Well, let`s face it: Det er jo hovedsaklig den nakne kvinnekroppen som blir omsatt i hard reklame-valuta.

Men man kan jo bli mismodig når man får folks bunnløse utilstrekkelighet slengt sånn midt i trynet når det kommer til å tåle og takle nakenhet på en fornuftig måte.

Hverdagskropper eller glansbildekropper; er de nakne sees de nesten uten unntak på med samme blikk. De objektiviseres. Folk er besatt av hvordan kroppen ser ut og tenker altfor lite på hvordan den virker.

Men det er et fokus som fort flytter seg når du sitter der med stråleskada pupp, senvirkninger av cellegift og proplaps i ryggen, det skal jeg love deg.

Derfor er det dette jeg skal snakke litt om på et VG Helg-arrangement på Parkteateret over påske når jeg skal lese fra boken min «Fuck tante Augusta»: Hvor mye viktigere det er at kroppen virker enn at den tar seg ut.

Så neste gang en redaksjon ringer og vil ha meg naken til debatt i studio, sier jeg det samme som jeg sa sist: Helt greit så lenge både programlederen og resten av panelet også stiller nakne! Naken hverdags-terapi må nemlig utføres i volum skal den virke.

Men en ting er sikkert: Enhver kropp blir mye gøyere iført paljetter! Uka ble nemlig avsluttet med et møte hos magasinet Blikk der vi ble enige om å dra til Wien under årets finale i Grand Prix og dekke det som ligger an til å bli Europas største homsefestival.

Ti dager til ende skal derfor jeg og en kollega og Grand Prix-ekspert, sprade rundt i Wien med notatblokk, kamera, paljetter og fjærboa. Jeg ser slett ikke bort fra at det blir innslag av nakne hverdagskropper heller. Bloggen blir seff også hyppig oppdatert. Herregud som jeg gleder meg! God påske så lenge.