Forrige onsdag lanserte jeg bok og hele uka siden, har jeg like godt brukt til å feire. Jeg har riktignok klemt inn litt jobb og noen treningsøkter innimellom slagene, men man blir jo ikke akkurat rik av å gi ut bok så da syns jeg like godt man kan ta ut overskuddet i feiring.
Og når jeg i tillegg har fått så utrolig mange fine tilbakemeldinger fra folk som allerede har kjøpt og lest boka, er jeg ganske så stolt av å få til det jeg ville: En litt annerledes kreftbok til støtte, hjelp, underholdning og inspirasjon for de som gjennomgår en brystkreftprosess som meg og alle de som står rundt dem. En Tarapi-leser skrev blant annet dette på veggen til en brystkreftgruppe vi begge er medlem av på Facebook:
«Endelig boka på fange på sofaen! Har en litt dårlig dag med ugrei Fatigue og holder meg litt fast her, men leser og leser, snørr, tårer og latter. Er så takknemlig, for denne boka. Hærregud som Lene Wikander får satt ord på dette! Kjenner meg så inderlig godt igjen, takk for fine tanker og refleksjoner. Dette er en viktig bok jeg håper ALLE vil lese. Fuck tante Augusta! Og takk til superhelten Lene som har skrevet den.»
Da blir jeg både rørt, stolt og glad. Jeg kastet meg derfor ut i en ukes feiring med bamsefest, homodisco, Pam Ann-show og pattegris. Tante Augusta ville neppe godkjent det heller.
Jepp, bare på homsebaren London Pub kan det dukke opp en vaskekte helstekt pattegris til nattmat i gave fra de ansatte. Jeg elsker å henge på homobar. Det er så veldig mye snakk om hvor vondt det er å være annerledes, å skille seg ut og å ikke passe inn.
Jeg skal ikke underslå at det sikkert kan være vanskelig, men det er jo ALTFOR lite fokus på hvor deilig og frigjørende det faktisk kan være å være litt annerledes og gi litt mer faen i hva folk måtte mene og syns.
Jeg elsker det litt grovkornede og utagerende livsglade ved homomiljøet. Jeg liker også å henge på homobar fordi kjønnsbåsene ikke er like trange der som i resten av samfunnet. I homomiljøet gis det flere muligheter å være kjønn på der vi kvinner for eksempel ikke nødvendigvis må sitte og kvitre som et dumt og utspjåka fjørfe på en stol for å tiltrekke oss oppmerksomhet.
Derfor sa jeg seff også tvert ja da London Pub spurte om de kunne sette meg på plakaten når de nå skal feire sitt 35-års jubileum 5. November. Jeg skal bruke anledningen til å kåsere litt om fryden ved å være annerledes.
For det er jo faktisk som slagordet til magasinet Blikk der jeg også har fast spalte, sier: Ingen er som alle andre. Men hvorfor er vi så opptatt av å ligne noen som ikke finnes? Vi halser rundt og strekker oss etter idealer som speiler den perfekte kvinne, mor, partner, venninne eller kreftpasient. Take your pick.
Alt uten å stanse opp et øyeblikk, tenke, se oss selv i speilet og reflektere over hva slike idealer faktisk er: Oppkonstruerte forbilder sammensatt av storsamfunnets ofte forgubbede tanker om hva et fullverdig menneskeliv skal være. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen: Gi nå for guds skyld litt mer faen der ute!
Det gjorde i hvert fall jeg i går da jeg tok med meg favoritt-bamseparet mitt på flyfilla Pam Ann sitt show på Latter i Oslo. Vi brølte i latter over ebola og flystyrt-vitser helt på kanten og etterpå slo vi ut håret litt på London Pub igjen.
Da jeg ruslet hjem i høstregnet, måtte jeg sende en liten tanke til tante Augusta på sørlandet igjen. Hun la seg jo til som de kalte det på den tiden: La seg i sengen og ventet på å dø. Hun fikk nemlig ikke til å være som de andre og syntes ikke livet var noe gøy. Hun ble liggende i 23 år.
Med en sånn stahet og pågangsmot, kan jeg ikke hjelpe for å tenke på hva som hadde skjedd hvis tante Augsta hadde brukt de kreftene til å stå opp av den sengen, be de andre dra til helvete og levd livet slik hun selv ville på tross av alle de forventninger og krav hun hadde internalisert i seg selv.
Noe sier meg at det hadde blitt 23 års sørlandshistorie som måtte skrives på nytt. God onsdag der ute!
Fuck tante Augusta er nå i salg i bokhandelen eller kan bestilles direkte fra forlagets nettbutikk her.
mssjackson
Gratulerer så mye med bokutgivelsen! Jeg har selvfølgelig bestilt boken. Dessverre vet jeg om en som vil ha mer nytte av den enn meg for øyeblikket, så jeg kommer til å sende den videre. Men må nok bestille en ny til megselv etterhvert.
Har ikke vært så flink til å kommentere i det siste, men jeg får med meg det meste på bloggen allikevel.
Gøy å se at du når ut til flere og flere 🙂 Vi trenger flere i media som tenker utenfor boksen.
Lene Wikander
Trist med en venn som trenger den mer, men jeg håper vedkommende vil finne glede i boken. Kos at du følger bloggen og heier fra sidelinja, det varmer 🙂