Hva skal vi egentlig med bryster? Urgh. Jeg er så lei! Og med «vi» mener jeg i hvert fall oss frivillig barnløse som ikke trenger dem til å ale opp avkom i spedbarnsfasen.
Hadde det vært opp til meg kunne de fjerna begge disse fettposene foran på kroppen min for godt. De skaper bare problemer! Nå er jeg i gang med første kreftkontroll etter endt behandling og begynte med mammografi i går.
Til uka er det blodprøver, time hos kreftlegen og opplesing av den endelige dommen: Er jeg blitt kreftfri eller har faenskapet overlevd operasjon, cellegift og radioaktiv stråling?
I mellomtiden kan jeg kose meg med konsekvensene av sistnevnte. Puppen min har nemlig fått massive stråleskader, noe som medfører vond, kløende, hoven og hard hud.
Siden nesten alle som har med brystkreft å gjøre på kreftsenteret til Ullevål var på seminar i går, endte jeg derfor opp hos en onkolog som var ekspert på tarmkreft.
Men selv om den møllspiste puppen min til forveksling kanskje kan ligne på en tarmtott akkurat nå, velger jeg nok å avvente ekspertrådene fra brystkreft-folka når de er tilbake neste uke.
Noe sier meg nemlig at fuktighetskremen og saltvannsoppløsningen tarmeksperten anbefalte, ikke vil bidra til særlig forbedring av brystet. Jeg trøster meg likevel med at hun sa at huden vil bli bedre med tiden siden det fortsatt er såpass kort tid siden jeg ble strålet sist.
De fleste tilbakefall av brystkreft skjer de to første årene etter endt behandling så jeg går med hjertet i halsen og veska full av sykehuspapirer for tiden.
Det føles litt som å henge i løse luften mens du slår hjul. Jeg unner ikke min verste fiende å måtte gjennomgå det helvete en kreftbehandling er, selv om jeg jo nå vet at det er til å leve med. For leve må du og leve vil du.
Det er det jeg tenker mest på nå når jeg igjen vandrer hvileløst rundt og venter på prøver i Ullevåls korridorer: Livet. Ikke ta det fra meg!
Så kom dere til mammografi alle som èn der ute. Og unnskylder du deg med at det er så vondt og ubehagelig og ekkelt, kan jeg love deg at det er peanuts i forhold til livet med stråleskader og kreftdøden innabords!
En moderne mammografi er over på et par minutter som dere kan se her i filmen Xenia Villafranca har laget fra min siste runde på Ullevål. Kryss fingrene for meg til den neste!
Hei!
Leser innlegget ditt med stor ydmykhet, hva dere må gå igjennom!
Jeg har nettopp hatt kreft selv, men under over alle undre så er jeg erklært kreftfri på Radiumhospitalet etter operasjon for fire uker siden. Ingen stråling eller cellegift. Skal prøve å være så takknemlig som jeg bør etter dette når jeg ser hva du og andre må slite med.
Klem og masse lykkeønskninger fra Bente.
Gratulerer med friskmelding, Bente! Så bra! 🙂
Du har så rett nåpr du sier at dette ikke er for pyser. Mammografi er virkelig peanuts sammenliknet med den julingen vi får under behandling. Jeg har igjen 1 Taxol kur på mandag og kjenner at jeg er på felgen – ikke mye å hente her. Men det skal uansett feires med sprudlende dråper. Får fri i 3 uker før stråling. Håper alt har gått bra mht kontroll!
Man får feire det man kan, men føler med deg, vet hvilken tøff periode du er inne i nå. Lykke til 🙂
Jeg fikk tilbakefall etter elve år. Men når det skal sies har det faktisk gått ganske bra hittil. Men det er jævli hardt med d- dag og kontroll hver tredje måned
Ja det er jo det som er så jævlig med brystkreft, man blir aldri friskmeldt, bare ferdigbehandlet, kreften kan alltid komme tilbake! Men godt å høre du mener det går bra med deg 🙂
Hei Lene! Vi som tar frem noe hos oss selv vi ikke var klar over at vi hadde står i denne behandlingen som gjør oss syke og tar hver dag som den kommer. På grunn av masse bivirkninger av Taxotere er jeg nå over på taxsol og skal ha ukentlige behandlinger gjennom hele sommeren 8 kurer igjen og håper bivirkningene holder seg på et lavmål. Når jeg ser hva stråling har gjordt med puppen din ser jeg ikke fram til strålingen.Ønsker deg en fin sommer og jeg skal nyte hver dag og håper på gode temperaturer og lite regn….
Hei du 🙂 Nå er det jo heldigvis ikke alle som får stråleskader da så ikke tenk på det før du evt er der. En ting av gangen og to bivirkninger i slengen, er mitt motto 😉 Lykke til, håper endringen funker!
Hei igjen Lene.
Må si det igjen…..Drita kreft. Og drita bivirkninger. .
Innlegget ditt får meg allikavel til å humre og smile, så utrolig trygg du er på å la deg filme og vise oss lesere Glimt fra din dag.
Jeg er så takknemlig for det.
Sist jeg tok mamografi var det en ung ganske så spisende delikat radiograf av den mannlige arten . Jeg fikk latterkrampe, han sto bak på siden og trykket muggene inn på platen mens han gav de juling med sammentrykkingen . Igrunn en spesiell nærhet til ett annet menneske.
Denne undersøkelsen er gull i forebyggingen .
Krysser fingrene og tær, tar salto og to fingra i ræva. Må det bringe hell og bli frisk ønske.
Lørdags smil fra humledamen .
Noen må jo bare bjuda litt på skal det bli mer akseptert å være menneskelig tenker jeg. Det koster meg ikke så mye i lys av hva som faktisk er viktig her i livet 😉 Takk 🙂
Herrlighet, sitter her med tårer i øynene! Livet ja… Det eneste vi har… Er selv frisk som en fisk, å så UTROLIG takknemlig for det!! Har en kreftsyk pappa som ser ut som han er på bedringens vei etter operasjon og cellegiftbehandling, så LYKKE, LYKKE til med fortsettelsen Lene!! Måtte livet ditt bli så langt å lykkelig at du nesten kreperer av lykke! Anita
Takk, Anita, det håper jeg også 😉 Og lykke til med pappa 🙂
Jeg har den dypeste respekt for alt hva brystkreftrammede kvinner må gjennom av behandling først, så sstråleskader pluss pluss, for ikke å snakke om fortsettelsen etter det igjen, med kontroller med jevne mellomrom, og frykten for at møkka kommer tilbake….
Jeg fikk selv kreft på 90 tallet, men jeg var heldig og ble frisk. I mars i år fant jeg en kul i mitt venstre bryst, og det var de 9 lengste døgnene i mitt liv før jeg fikk snakket med lege for å henvises videre, samt at ventetiden på videre undersøkelse etter legetimen var på nye 11 døgn. Jeg vet ikke hva som skjedde i mars måned, jeg var lamslått av skrekk, og jeg har hatt kreft før. Ikke i puppene, men andre steder, så jeg har prøvd litt før på den fronten. Men å finne den kulen i mars og gå så lang tid før jeg fikk avklart at alt var ok (og så måtte jeg jo tvile på det også selvsagt, stoler jo ikke på leger lenger etter at kreften på 90 tallet var udiagnostisert lenge, og jeg ble bedt om å gå turer og spise mer frukt og grønt, og så skulle det altså vise seg at det var ikke en fettkul men en kreftsvulst jeg hadde…), ja det var en lang vårmåned. enda var jeg heldig denne gang og slapp med skrekken. Tenker derfor med stor respekt på dere som er rammet. Alle opplever det forskjellig, men jeg tror angsten for tilbakefall pluss pluss er felles for alle. Selv om lege mener det er unødvendlig, skal jeg få foretatt mammografi igjen om ikke lenge. Klarer ikke å stole på dem.
Klemmer fra Mia
Jeg kaller det livet med døden innabords. Sånn er det jo egentlig for alle, men med kreft blir det mer akutt på en måte, særlig med en kreftform som brystkreft som har en biologi som gjør at du aldri blir helt friskmeldt. Det er ikke farlig å ta mammografi så kjør på, men vel så viktig er nok egenundersøkelser og å kjenne sine egne pupper 🙂
Ser ut som du bare har en arm
Tack for detta inlägg. Det fick mig att skratta då jag är exakt i den situationen nu. Nyss fått veta att jag efter full behandling och pågående hormonterapi är fri från cancersceller. Så nu gäller det att leva och se hur länge det varar. Der var mycket bra skrivet.