Ah, nå er det deilige dager her i Oslo altså og denne helga varte jaggu helt til tirsdag også. Våren er omsider kommet og jeg kjørte hardt ut med hårklipp og dans natt til lørdag og fortsatte pilot-solbrille-prosjektet på en av Karl Johan sine uteserveringer på lørdag.
Selv om våren kommer hvert år, kommer den likevel litt som julekvelden på denne kjerringa hver gang. Jeg er litt sånn elgokse fanget i frontlys og myser skeptisk mot sola før jeg endevender alle skuffer og skap etter solbrillene jeg ikke aner hvor ble av etter siste sommerdag.
Men jeg liker overraskelser og våren er full av dem. Som da jeg tuslet videre fra Karl Johan på lørdag og ble sjanghaiet av sjølveste kusine-Kristine fra Grimstad som var på besøk i Oslo sammen med tante Solfrid og fetter Alfred for å gå i teater.
Siden jeg stort sett bare leker med Kristine i Grimstad, ble et overraskelsesmøte med henne en forsmak på sommeren også. For den tilbringer jeg alltid hos familien der. Det har likevel ikke vært skikkelig vårhelg før man har blitt tilsnakket av politiet.
Etterpå benyttet jeg derfor sjansen til å slå av en prat med de to konstablene som patruljerte homsestedet London Pub der jeg ofte frekventerer når sola går ned. Sammen med Næringsetaten i Oslo Kommune, har nemlig politiet satt et hardere trøkk på en rekke utesteder i Oslo sentrum med det formål å gi oss alle et tryggere uteliv.
Prosjekt Salutt har som formål å forebygge oversjenking, vold og ordensforstyrrelser. At akkurat London Pub er med på prosjektet forundrer meg ikke da et par uniformerte, kjekke politimenn på en homsepub som forventet skapte vill begeistring. Noe som i seg selv begrenset alkoholkonsumet da munnen heller ble brukt til å gape beundrende fremfor å drikke.
Og jaggu fikk jeg ikke klemt inn en bedre møtemiddag på Festningen Restaurant også når helgen sånn egentlig skulle vært over. Sammen med Tara-redaktør Torunn og redaksjonsjef Kathrine inne på Akershus Festning, har vi nå klekket ut planer, strategier og saker som vi er helt sikre på vil feie alle konkurrenter av banen med militær presisjon.
Men selv om både maten og servicen var upåklagelig, var de likevel litt for raske med å rydde inn halvfulle vinglass. Så da vi måtte ut og ta oss en filtersigarett på taket av Oslo, var vi veldig nøye med å gi klar beskjed: Ikke rør!
Og den lappen har jeg herved festet til årets vår også. For hvis denne helgen var pilot-episoden, lover resten av serien godt. I fjor var jo våren begynnelsen på det som fortonte seg som slutten da jeg fikk kreftdiagnosen i april. Men et år senere går det igjen mot lysere tider og denne gangen akter jeg å nyte dem i fulle drag. Ikke rør!
Lisa
Åhhhhhhh… Så deilige vårlige tastetrykk fra deg Lene.
Jeg kjente på den deilige livsbejaende følelsen når du skriver og beskriver.
Hipp.hipp for en ny og god vår.
Den skulle jo vært avduket Lene . På en finurlig og gladmåte. Etter at du tastet om at mere bør avdukes , så har jeg tatt den …… Utrolig hvor mye glede det bringer med seg.
God god og en varm vår til deg Lene.
Vårsmileørefraørefra
Lisa :–)
Lene Wikander
Haha, så hyggelig å høre Lisa, det er deilig å kjenne at det går fremover 😉