Damenes festaften

Det skjer noe når du putter noen hundre kvinnfolk inn i et rom. Særlig når du serverer dem vin, litt musikk og rett fra levra jenteprat i tillegg.

Jeg blir til tider med rette beskyldt for å være litt karslig av meg så det er ikke så veldig ofte man finner meg i sånne jenterom, men herregud så deilig det er når det skjer.

I går inntok jeg Ålesund og Damenes Aften på Teaterfabrikken til Astrid Overaa i strålende Møre-vær med lette byger av feber og forkjølelse, men fanen høyt hevet.

Sammen med primus motor Astrid, ordstyrer Trine Klemetsen og den lokale kultskikkelsen og antiheltinnen helt uten filter; Signe Stunden, skulle jeg lage fest for full teatersal.

Og for en fest det ble. Det ble tårer, det ble latter og det ble sang – akkurat slik det burde være når selveste livet uten pyse-faktor var tema. For det var det vi snakket mest om: Livet, festen og den festen livet er.

Her har vi fått denne ene, vidunderlige sjansen til å oppleve, elske, gi og ta. En gullkantet invitasjon til festen over alle fester universet noen gang har kjent; selveste menneskelivet. Og takker du først ja til en festinvitasjon, nytter det altså ikke å sette seg i et hjørne som veggpryd og vente på at ting skal skje.

Det er heller ingen unnskylding at du ikke har fin nok kjole eller føler deg fin nok i den du har. Alle som har kommet hjem fra en skikkelig vellykket fest vet jo at det siste du tenker på er hva folk hadde på seg og hvordan de så ut.

Det du husker er latteren, de gode historiene, møtene med menneskene, dansen, betroelsene og tårene som falt litt sånn sentimentalt mot slutten av et heidundranes lag.

Og vi som attpåtil har hatt så sinnsykt griseflaks å ha festinvitasjons-postboksen vår i Norge med alle de privilegiene og mulighetene det gir til å realisere oss selv på egne premisser og ingen andres, har i hvert fall å stille med flagget til topps.

Det er nemlig fullt mulig å lage sine egne regler uten å tråkke på andres. Og plutselig er festen over. Da gjelder det å ikke være en av dem som aldri fikk med seg at den begynte. Livet er ikke for pyser – let`s party!