Her forleden postet min venninne Mala følgende dialog på FB. Det var fra en samtale mellom henne og sønnen på tre år. Hun ga ham en klem og kom med en innrømmelse.
Mala: Det ble litt mye kjefting i dag, unnskyld. Han: Det går greit, jeg har vært litt uromodig i dag. Mala: Uromodig? Han: Mhm. Mala: Urolig? Han: *forvirret*. Mala: Åååååå, mener du utålmodig!? Han: Ja, jeg beklager det.
Det fikk meg til å tenke. Uromodig er da et MYE bedre ord enn både urolig og utålmodig. Hadde flere av oss turt å være litt uromodige, ville verden blitt et langt bedre sted, det er jeg overbevist om.
Du vet den følelsen du av og til får: Dette er ikke helt greit, dette kjenner jeg at jeg er uenig i, dette er rett og slett ikke riktig?
Det kan være som når det de siste dagene har sirkulert et blogginnlegg på FB med et dokument fra Alta kommune som angivelig skal «bevise» at flyktninger får utbetalt 25 000 i sosialhjelp mens en «stakkars nordmann» bare får 13 500, når dette overhodet ikke er riktig og innlegget er skrevet av en rasist.
Du ser folk lenke ukritisk til innlegget som så mange tilsvarende ganger før, kjenner uroen, men børster den bort og scroller videre. Du orker liksom ikke å ta diskusjonen, stoler ikke helt på den urolige magefølelsen, tar ikke sjansen. Det blir jo alltid så mye styr.
Eller som når Dagbladet melder at bare menn får servere Obama og de andre topplederne i Haag denne uka fordi kvinnelige servitører ville blitt for forstyrrende, særlig i korte kjoler.
Du tenker HÆ?! Kjenner det vrir seg i magen og tenker på alle de andre gangene du har sett media tydeliggjøre at bare menn er mennesker mens kvinner reduseres til kjønn. Men du scroller forbi, børster det bort, du tar ikke sjansen på å rope ut det du tenker. Det blir jo alltid så mye styr.
Eller når du sitter i middagselskapet, på puben eller på jobben i lunsjen og enda en brautende tufs lirer av seg en homovits, noe nedlatende, noe dumt, noe de er helt sikre på å slippe unna med siden det er så bagatellmessig – og du lar dem snakke uten å si noe selv. Du orker ikke ta diskusjonen, det er ikke verdt det, det blir jo alltid så mye styr.
Jeg syns vi alle skal tørre å være litt mer som treåringen til Mala. For det er ikke bagateller. Det er kultur og derfor ukultur; alle de små tingene som samlet utgjør det offentlige rommet vi alle må bevege oss i. Det er absolutt verdt styret det er å ommøblere litt her! Vær uromodig, menneske! 😉
Alt vi sier høyt er og blir en del av dette samfunnet vi lever i. Derfor er det så viktig å si ifra når noen sier eller skriver upassende ting! Om man orker eller ikke. Vise hva slags samfunn vi vil ha! Men jeg kjenner at jeg blir litt trist noen ganger, av å se på Facebook. Se hvor mange som skriiker om hvor mye disse flyktningene får, men ingen skriker over at det finnes flyktninger, og hvor vondt det må være for dem. Rart vi som er så rike, blir så smålige!
Ja, sosiale media har ofte en slagside der og den bør man gjøre sitt for å rette opp.
Er altfor utålmodig til å alltid tie, men lover å bli enda mer uromodig! Et knakende godt ord, satte seg så fint fast i ryggmargen 😉 uromodighet er nok godt for både hjerne og hjerte..
Ja det bør helt klart bli et av årets nyord 😉
Så enig så enig!! Takk for nok et godt innspill 🙂
Hæ…..re…..Guuuuuud…….disse folkene med sånn oppgulp av frammedhat rasisme og annet usaklig dritt. . At de ikke kan klappe igjen. . Tror at det er nødvendig at vi reiser oss opp gang på gang og går mot disse loosers som stadig gaper.
Og Hurra for de kloke små som stadig pumper ut med nydelige gullordkorn.
5 åringen til naboen var sammen med moren på butikken , ungen maste og maste moren overhørte han , så setter ungen i med ett høyt ELISABETH nå lyer du……ha ha moren fortalte at hun skvatt til og kjente mange rare følelser, ungen fikk kontakt sa ho. .
Og han var strålende fornøyd.
God litt før helg.
Blir så glad når jeg finner nye tast fra deg.
Lisa:)
Haha, ja vi har mangt å lære av kidsa når det gjelder å drite i impulskontrollen noen ganger 😉
Jeg skal øve meg på å bli mer uromodig. Det skal jeg virkelig. Jeg har full kontroll på første delen av ordet, men den modige delen er jeg mer usikker på om er skikkelig integrert.
Men jeg skal øve!
Du kjenner Nasse Nøff? (Jeg mener den ekte Nasse, ikke Disney utgaven….)
Nasse er modig på en engstelig måte. Det går også an!
Nasse er min venn. Jeg er med i en forening som heter Venn av Nøff- VAN sånn til daglig. Vi er over 1000 medlemmer! Han er en figur i bronse og står på sokkel. På sokkelen står det en plakett:
Engstelse blir vendt til mot
Stolthet støtter Nasses fot
(Og hadde det vært plass ville det står mer):
Vit at frykt er motets mor
For som liten er han stor
Han står i et kjøkkenvindu på Vålerenga hele vinteren, og ute under plommetreet hele sommeren. I begynnelsen av mai bæres han ut i Hagen, og da synger vi og spiser boller og drikker saft og heiser flagg og holder taler og deler ut pinnepris og alt mulig. Da kommer det mellom 150-250 mennesker for å hylle Nasses innstilling til verden.
Ta med deg alle vennene dine og Mala og treåringen og kom på Utbæringen da vel!!
Det er åpent for alle som føler at det er grunn til være modige på en engstelig måte.
Sjekk http://www.nasse.nu
(Ikke NO, men NU)
Eller ta kontakt med meg. Du har vel epostadressen, ettersom jeg må gi opp den for å skrive her.
Kommer dere skal jeg møte dere med en bolle i porten. Høres det ikke litt hyggelig ut igrunnen?
Haha, jo det høres veldig stas ut så det skal jeg sannelig vurdere 🙂
Fantastisk dekkande ord : Uromodig
Vi blir heldigvis aldri utlært og tenker at det oftast er i godt voksen alder vi tør å innrømme at vi er uromodig og jobbe med det. Mor mi sa ofte : Vi skal ikkje lage noke styr, og merkar eg er litt prega av det.
men.. det er jo å lage STYR som kan forandre dårlig til bra !
Gleder meg til å høre diskusjonen på Damenes Aften påTeaterfabrikken 25. april
og seier som Trine : Kjenne eg gleda meg vilt 🙂
Så hyggelig at du kommer til Teaterfabrikken, Gunn, da sees vi! 🙂