Binne Brakar in da house!

Endelig begynner luktesansen så smått å komme tilbake etter en uke rett ut med det hissigste snørr- og feberangrepet på lange tider.

Riktignok gikk jeg inn i det hele med både åpne øyne og mottakelige slimhinner, siden jeg helt frivillig valgte å kline med en deilig fyr som var enda tettere i nesa enn debattpanelet i denne ukas Trygdekontor virket i pappen, da The Jerry Springer Show omsider ble norsk TV-realitet.

Men litt må man jo unne seg etter å ha brukt måneder av livet med nedsatt immunforsvar under cellegift-behandling til å planlege effektive avlivningsmetoder av snørrete unger på trikken. For ikke å snakke om å ha veltet seg i konstant paranoia for alt fra hva dørhåndtak til grønnsaksdisker kan inneholde av potensielle ebola-lignende basselusker.

Dessuten var vedkommende nesetette fyr en skikkelig skjønn bamse så sånn sett velger jeg å se det som at jeg bare pådro meg litt bamselusker og ingen skikkelig farlige basselusker. Det føltes egentlig veldig deilig å kunne tillate seg å bli sjuk uten fare for akuttinnleggelse på Ullevål.

Kraftig selvmedisinering i form av cognac – det beste av alt som ikke hjelper mot forkjølelse – måtte likevel til da jeg dristet meg ut på bamsefest i regi av den fabelaktige, homofile herreforeningen Bamseklubben nå i helga. Ikke for å pådra meg fler bamselusker, men for å danse litt etter den nye CD-singelen «Ladybears».

Med låter som «Na-na-na-na-na» og «We are the Ladybears», lader jeg nå opp til sommeren og Europride i Oslo der jeg akter å slå et skikkelig slag for Binne-estetikken som subkulturelt kroppsideal i bloggosfæren. Det begynner jo å bli litt ensformig med alle disse utsulta og silikonopererte rosabloggerne, mener jeg.

Bamseklubbens kroppsideal er nemlig litt mer sånn «vær deg sjæl, det er det vi syns er aller mest sexy» så nå syns jeg jaggu det er på tide at noen av oss gammelrosablogg-damer kommer ut av hiet og følger etter. Gislefoss sier jo at våren er på vei denne uka også. Binne Brakar in da house, yeah! God uke!