Noe av det mest irriterende med å få en kreftdiagnose, er at man innimellom blir så inn i helvete selvopptatt at man nesten ikke holder ut sitt eget selskap. Min sykdom, min dødelighet, min utslitthet, min frykt, min, min, min. Hvis man i tillegg har en blogg som meg, blir det jo riktig uutholdelig til tider. Derfor gleder jeg meg til å fokusere på noen andre også en stund.
Jeg har alltid vært skeptisk til private bistandsprosjekt. Bortskjemte, rike, hvite damer (for de er som oftest damer) som skal hjelpe de sultne barna i Afrika og sånn. Sist så vi det jo med prosjektet «Kjole for skole» her hjemme, der kjente, norske damer som både Mette-Marit og Erna Solberg, donerte kjoler til en auksjon til inntekt for et mildest talt useriøst prosjekt de med rette høstet skarp kritikk for.
Altfor ofte har slikt privat «veldedighetsarbeid» alt fokus på de som skal hjelpe og ikke de som skal hjelpes. De gjør det for å lette sin egen sosiale samvittighet, ta seg bra ut for andre, ha det moro selv og tar seg ikke bryet med å sette seg ordentlig inn i problemstillingene de har satt seg fore å bidra til å løse.
Men nå som norsk bistand ser ut til å få seg et solid skudd for baugen med den nye regjeringen, ser jeg jo at det er et akutt behov for privat initiativ. For vi er virkelig så rike og har det så hinsides bra har i landet at det nesten ikke er til å holde ut det heller. Jeg er heller ikke mot at det å hjelpe også skal være gøy. Moro skaper engasjement og gir mye tilbake til hjelperne.
Det er derfor vi lager fest nå på lørdag. Fokus er ti jenter i et land jeg har et langvarig og sterkt forhold til, nemlig Etiopia. Som utvandret nordmann til Jamaica, vet jeg jo at Etiopia er rastafarienes lovede land og har selv vært der en rekke ganger i forbindelse med jobb og research til et romanprosjekt jeg fortsatt jobber med.
Initiativtaker er min gode venninne Bjørg Sandkjær som også er fra Grimstad som meg, men vi møtte hverandre faktisk for første gang i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Det er en hysterisk historie om en bursdagsfeiring og opprettelsen av Etiopias forste homo-organisasjon som jeg kan fortelle mer om en annen gang.
Nå inviterer vi dere til fest for ti av altfor mange foreldreløse etiopiske jenter mellom 14 og 15 år. De er for gamle for barnehjem, men for unge til å ta vare på seg selv og faller derfor mellom alle stoler i det eksisterende hjelpeapparatet. Mange av dem havner derfor på gata, blir utsatt for overgrep og dropper ut av skolen.
Sammen med den etiopiske organisasjonen HDAMA som du kan lese mer om her, vil vi gi ti av disse jentene skolegang og en trygg oppvekst. I tillegg til å gi dem mulighet til en økonomisk uavhengig fremtid, vil utdannelse også beskytte dem mot tidlig ekteskap og svangerskap fordi vi også skal bidra til at de får tak over hodet.
Så har du noen kroner og litt engasjement til overs for andre som ikke er like svineheldig som deg selv, meld deg inn i Facebookgruppa vår «Tak for ti» her, sett inn penger på konto 2801. 31. 69162, eller bli med meg og resten av gjengen på fest på Kafeteateret på Grønland i Oslo nå på lørdag 26. oktober klokka sju. Jeg garanter at det blir dritgøy å ha fokus på noe annet enn oss selv!
Sees på lørdag 🙂
Margit Steinholt
Kos dere veldig på festen! Hadde jeg bodd i Oslo skulle jeg jammen kommet.
Legger ved en link som beskriver litt av «mitt» prosjekt i Kambodsja.
http://www.youtube.com/watch?v=WKc8GbJ8b1Y&feature=em-upload_owner
Lykke til på lørdag!!