Mandag braker det løs igjen. Statskanalen NRK skal lære det ganske folk å bli lykkelig med den nye programsatsingen «Oppdrag lykke». Kan fire vanlige mennesker som syns at hverdagen er grå lære å bli lykkeligere? spør NRK og klinker til med egen lykkeforsker og lykketest på nett der alle vi stakkars jævler foran de grå lisens-apparatene kan få bekreftet at vi feiler å møte også lykke-kravet.
Forrige mandag da NRK-serien startet, var jeg på Ullevål for å få ny dose med cellegift og TV`n sto som vanlig og dura i bakgrunnen da jeg lå på sofaen og veltet meg i kvalme utpå kvelden.
I samarbeid med legene hadde jeg forandret litt på miksen av de kvalmestillende pillene jeg må ta i håp om at det skulle funke bedre. Så med en gang trodde jeg kanskje det var en uheldig bivirkning av den nye pille-cocktailen som fikk meg til å se syner da lykketyrranniet flashet forbi på skjermen, men den gang ei.
Dette er blodig alvor. I løpet av de fire neste månedene skal lykkeforsker Lisa Vivoll lære fire nordmenn teknikker fra såkalt positiv psykologi og dermed gjøre dem lykkelige nok til å holde ut sine egne liv. Vi andre oppfordres til å hive oss med, gradere oss selv på lykke-skalaen og sette inn støtet mot å havne i uløkka hvis vi ikke mest sannsynlig allerede har havnet der forlengst. 
I dag er det søndag og da jeg benket meg til med helgens aviser, leste jeg om Marte Frimand-Anda på 37 som møtte veggen etter lenge å ha prøvd å fremstå mest mulig perfekt med bilder av smilende barn, cupcakes og nye klær på sosiale medier. Jeg sier som salige Obstfelder: Jeg er visst kommet på feil klode! Her er så underlig…
Når til og med lykke blir noe du skal prestere, er det på tide å dra seg opp av godstolen og ut i demonstrasjonstog: Knus lykketyrranniet. Nå! For hva i helvete er det de snakker om? Lykke er i hele sitt vesen kortvarig, ekstatisk, et forbigående blaff av eufori! Det er jo noe alle som noengang har kjent på lykken, vet.
I det hele tatt er lykke en slik enorm belastning på kropp og sjel at skulle vi bli indusert i en permanent lykketilstand, ville vi jo stryke med etter bare noen dager av ren utmattelse! Det er jo nettopp fordi lykken er så kortvarig at den er så deilig.
Så hvorfor er det blitt et krav at vi skal prestere langvarig lykke? Prøver de å drepe oss alle sammen eller kan det være at de bare vil selge oss enda mer crap i form av kurs, tekninkker, TV-programmer, selvhjelpsbøker og drit for å mate vår egen følelese av lykke-utilstrekkelighet så vi kan kjøpe enda mer av den samme formelen? Sorry, men jeg gidder ikke være lab-rotte.
Lykke = Virkeligheten – Forventning. Når livet ditt i virkeligheten arter seg bedre enn forventet, opplever du lykke. Når det arter seg verre enn forventet, opplever du ulykke. Lykketyrranniet handler om å skru opp forventningene for å skape et bunnløst og kunstig behov for enda mer lykke så man ikke skal føle seg så mislykket. Og alle vet jo at å være mislykket er det verste man kan vederfares i dagens norske samfunn.
Jeg liker Zombie-filmer, men jeg gidder ikke bli lykke-zombie foran TV-skjermen denne høsten. Jeg klarer meg lenge med en og annen euforisk lykke-smell innimellom. Som da jeg på torsdag plutselig oppdaget at jeg var omgitt av kun skalla kompiser som meg selv.
God uke!
JAAAAAAAAAAA! og Amen.
Og har du fått med deg at det er mer faenskap på gang? Det letes ikke kun etter lykke, men Prosjekt perfekt tester alle slags livsstilsråd. En prøvekanin lar seg villig utsette for detox, supermat, tarmskylling ….
Nei. Jeg kryper tilbake til den triste gørra mi.
God søndag.
Haha, ja, men prosjekt perfekt tror jeg har potensiale til å bli ganske så avslørende på vegne av det perfekte livet det jages etter 😉
Jeg tror dette er mer rettet mot de som er deprimert, og føler de mangler noe i livet. Depresjon er svært utbredt i Norge, og jeg kjenner mange som sliter med det selv. Dette er gode teknikker til å se litt annerledes på ting, for de som ønsker det. De som har det fint kan jo bare fortsette som før.
Ellers vil jeg bare si at jeg spiste grandis til middag i går, og jeg gir FAEN i hva KK eller Kari Jakkesen mener om det!
😀
Haha, fint du koste deg med grandis. Har ikke inntrykk av at dette programmet er spes rettet mot de som er klinisk deprimert, men til hverdagsmennesker og den store massen av NRK sitt publikum. Jeg syns bare det er på tide at noen melder fra om at alt verken kan eller skal repareres.
Amen til den bloggposten.
Det er sjelden dette skjer, men er jeg ikke ørlite uenig med deg nå? Full av motstand mot begrepet «lykke» så jeg allikevel på første episoden av programmet og ble positivt overrasket. For de de snakker ikke om «lykke» som den euforiske «fågangerilivet derforerdetsådeilig» som du nevner. De fire personene som er portrettert savner ikke eufori, de savner å klare å ha en god grunnstemning i livene sine, som jo er noe annet enn «lykke». Derfor er programtittelen og bruken av lykkebegrepet mer feil enn selv innholdet i programserien, synes jeg. Jeg opplever også å bli berørt av disse personene, det er lett å kjenne igjen denne typen savn, utilfredshet og tilkortkommenhet. Hvordan vi håndtere dette er selvsagt avgjørende for hvordan vi utvikler oss, noen blir klinisk deprimerte, noen går videre og tenker at dette er «en fase og nye tider kommer».
Jeg synes det er litt paradoksalt at du sier dette, om jeg må få lov å nevne det. For du GJØR jo det samme selv, i praksis…. Du tar på deg morsomme hatter når du mister håret, du skriver morsomt om smerte på en måte som gjør at vi lesere føler smerten bak humoren og publiserer og får respons på mange aspekter ved ditt eget liv. SÅ du har ditt verktøy for å komme gjennom denne fasen, og fint er det! Andre trenger kanskje andre verktøy for å komme gjennom sine faser.
Hei du, fint med diskusjon, det er jo nettopp det jeg etterlyser! 😉
Når det gjelder NRK-serien som det meste annet er det heller ikke her snakk om et enten/eller, bra/dårlig. Jeg reagerer på bruken av lykkebegrepet og den implisitte forventning det skaper om at å være lykkelig er normaltilstanden og at alt annet derfor må repareres. Hvorfor har de valgt å vinkle det sånn hvis det ikke er fordi det appellerer til en strømning i tiden?
I tillegg reagerer jeg på det ensidige fokuset med å rette blikket innover. Det er du selv og bare du selv som kan gjøre noe for å endre det du opplever som negative utslag på livskvaliteten. Tanken om at du er din egen lykkes smed og blir et harmonisk og produktivt samfunnsmedlem bare du selv rydder opp og tar ansvar for din egen lykke, syns jeg egentlig bare er egnet til å gjøre oss alle mer bevisstløse i forhold til de strukturene rundt oss som bygger våre liv og som vi ikke rår over.
Jeg syns kort og godt det er både naivt, menneskefiendtlig og aller best egnet til å gjøre oss til mer samarbeidsvillige og lydige konsumenter og arbeidstakere i et system som kanskje ikke vil oss så vel som vi blindt godtar at det gjør.
Når det gjelder mine hodeblomster så er ikke de et «verktøy» for annet enn å utad sette fokus på nettopp det: Livet er ikke et enten-eller, men et både-og.
Hei igjen – vi er absolutt enige om begrepsbruken og at det uten tvil er av markedsmessige grunner de bruker begrepet «lykke» – ett enkelt begrep som selger TV-program. Programmet baserer seg på de store Europeiske «lykkeundersøkelsene» som rangerer land etter befolkningens opplevde følelse av tilfredshet med livet. Som i dette programmet er også resultatene av disse undersøkelsene langt mer nyanserte og tar inn både politiske og personlige kontekster for opplevd tilfredshet. Om man leser hele undersøkelsen 🙂
Jeg er enig i mye av kritikken din, men jeg synes ikke den rammer dette programmet – jeg synes den tar på alvor noen av de utfordringene folk som IKKE er i stand til å se både/og-perspektivet i sine liv. De har ikke noen verktøy for å sette på seg rare hatter når verden går i mot. De har kanskje ikke energi eller mot til det, og det er det de lærer underveis her. De lærer ikke en gladkristen «tenk positivt»-attitude, men konkrete verktøy for å endre følelelser gjennom handling, noe som for meg minner mer om kognitiv terapi egentlig. Ett eksempel er å skrive et takknemlighetsbrev, som får dem til å tenke ut av sin egen misære og gi noe positivt tilbake til noen ved å lese brevet for dem. Gjennom handling kan følelser altså endres, og for en liten stund føler de at de har gort noe bra for noen andre – en god følelse for de fleste.
Jeg tror det er mulig å ta to tanker i hodet samtidig (wow! ;-D) – det er mulig å tenke at man kan endre noe i livet sitt uten å bli «sin egen lykkes smed», og det er mulig å være sterkt kritisk til samfunnsmessige strømninger og markedskreftenes inngripen i våre personlige liv samtidig. På motsatt «side» kan man jo si at det er mange mennesker som lener seg tilbake under motgang, sier «dette kan jeg ikke gjøre noe med, dette er min skjebne» og venter på at [fyll inn det som passer] skal redde dem ut av dette. Jeg mener det er, og bør være en balanse mellom disse perspektivene på livet. Og det synes jeg faktisk programmet viser, spesielt når de tar de «lette» tingene som folk kan kjenne seg igjen i, – dette er også en slags puls på samtiden og hva som «setter folk ut» i et velferdssamfunn som Norges?
Igjen: Selv om det ser ut til å virke uforståelig i en så terapautisk og «behandlende» kontekst som denne og slik jeg opplever samfunnstrenden for øvrig – som dette NRK-programmet er en del av – så er altså IKKE hodeblomstene mine et «verktøy» for å «takle» egen motgang/kreft.
Bare at det blir oppfattet slik får meg til å flire og riste oppgitt på hodet. Er det virkelig gått så langt? At selv en liten hodepynt som ikke er en del av mainstream fashion skiller seg så ut at den må være del av et selvhelende sykdomsbilde?
Ellers er jeg veldig enig i at vi kan ha to tanker i hodet samtidig. Jeg stiller meg likevel kritisk til lykketrenden og at NRK hiver seg på et introvert fokus jeg mener bare er mest egnet til å påføre folk enda mer prestasjonspress og flytte fokus bort fra problemer vi virkelig kan gjøre noe med. Det er forskjell på kritisk sutring og å tenke og handle kritisk.
Jeg tar av meg hatten. Har sagt det før og sier det igjen: Du er så flink til å skrive! Den artikkelen du delte i går om slavemoral kjente jeg meg veldig igjen i. Har vært med på lasset gjennom flere omorganiseringer i offentlig forvaltning og blitt fortalt at vi må jobbe smartere og tenke positivt når ressursene kuttes, ansvaret legges på den enkelte og de som ikke henger med skyves ut i kulden fordi de «tenker feil». Konstruktiv kritikk defineres som negativitet, den nye synden. Selv må jeg si det gjør meg lykkelig å ha gjennomskuet den dritten! Selvsagt er det mennesker med en negativ grunnholdning som kan trenge å justere kursen, men det behøver da ikke hele Norge ta del i? Man skal få lov til å nyte sine blå dager på samme måte som de intenst lykkelige.
Word, det er forskjell på sur kritikk og å tenke kritisk. Det er en grunn til at bloggen min har payoffen «Når lykkepillen ikke duger». De får oss ikke på Prozac hele gjengen så da sender de oss på smilekurs i stedet 😉 At så få stiller kritiske spørsmål ved hvem som tjener mest på at vi blir sittende som introverte og lallende «lykkelige» sammfunnsborgere, overrasker meg stadig.
Har du forresten sett filmen: «Kunsten å tenke negativt»? Den er ganske morsom og tar disse poengene helt på kornet:
Ikke sett, men den er herved oppført på lista! 🙂
Syns «Oppdrag Lykke» har noe for seg, for jeg føler programmet vil snakke til mennesker som har mistet perspektivet på sine indre og ytre demoner. Med «perspektiv» tenker jeg på humor og ærlighet, feks av den typen jeg setter stor pris på i denne bloggen. Mange blir så til de grader oppslukt av sine små og store problemer at det mørklegger hverdagen. Det kan jeg personlig kjenne meg igjen i. Slike mørklegginger kan lure en inn i små hverdagsløgner som vokser til å bli et stort problem. Feks har jeg selv sett hvordan folk begynner å drikke eller selvmedisinere seg fordi de rett og slett er overmannet av ulykkelige følelser. Selv om livet tilsynelatende er greit, helsa god og hverdagen trygg sliter man med dystre følelser, avmakt, sorg etc. De «forklaringene» som kommer fra et menneske i en slik situasjon er ofte håpløse, og handler gjerne om det man en eller annen gang på veien ikke har maktet som menneske. Så ender man opp med å la det man ikke klarte å håndtere definere seg, fremfor å fokusere på det man faktisk klarer og hente styrke til livet derfra. Og nettopp dette, at vi kommer oss vekk fra denne depressiviteten som nærmeste er dyrkende rundt maktesløshet, feks ved sykdom, er en del av denne «positive psykologien». Skit i det du ikke klarer, gjør det du gjør, det du klarer, det du må. Så godt du kan. Slik snakker dette programmet til meg. Og selv om du kanskje ikke ser det slik selv, er det i denne tankegangen du skriver om sykdommen din – slik JEG leser det. For det å publisere fra denne behandlingstiden er noe verdifullt, konstruktivt, produktivt og uansett innhold, positivt. For meg blir det herlige bildet av deg og dine skallede kamerater et strålende eksempel på nettopp det. Jeg tror ikke dette programmet er ute etter å produsere «lykkelige idioter», jeg tror de er ute etter å fortelle oss halvdeprimerte selvmedlidende i verdens rikeste land til mennesker at det fins muligheter til å ha det bedre, men at det ikke skjer innenfor komfortsonen. Og at Freud egentlig ikke hjelper.
Jeg følger egentlig INGEN blogg -av prinsipp. Men du frister!!!
Vel, eg tok faktisk den lykketesten. Fekk til og med høgt resultat, noko sånt som 85 %. Eg fekk ikkje 100 % fordi eg ikkje trenar – men der har dei misforstått noko: Grunnen til at eg er så lykkeleg er jo fordi eg ikkje trenar!
Hei! Jeg kan ikke påstå at jeg er noen stor bloggleser, har stort sett bare tatt turen innom noen innlegg som har pirret nysgjerrigheten i ny og ne. Oftest har jeg konkludert med at det er mange som gir blogging et dårlig rykte, og jeg har derfor aldri tidligere lagt igjen noen kommentar til noen. Den trenden bryter jeg nå og må bare si at det var så deilig, rene mentalhygienen faktisk og lese noen av dine innlegg. Du virker som ei herlig dame som har både iq, eq og humor i rikt monn. Ser for meg at det hadde vært fantastisk moro og delt ei flaske vin og betraktninger med deg! Organisert moro er ikke helt greia mi, ei heller dameblader, men bloggen din, den kommer jeg til å følge! Dette med lykke synes jeg du tar helt på kornet. Overbevist jeg om at formelen med forventninger er alfa omega. Ha en fin helg! 🙂
Whow, for en fantastisk oppmuntrende kommentar! Made my day! Velkommen til bloggen 🙂
Jeg tok lykketesten, for moro skyld, og fikk bekreftet at jeg ikke er A4, heller ikke hva lykke angår. De spurte jo ikke etter det som gir mitt liv mening!
Takk for et flott innlegg –