Ingen spredning til pupp eller lymfer var meldingen fra Ullevål forrige fredag! Sorry at jeg ikke har blogget det før, men når jeg er så euforisk og livet går så fort som det har gjort i det siste, nøyer jeg meg ofte med bare å oppdatere Tarapi sin Facebookside. Så vil du virkelig henge med i svingene på dette sirkuset jeg kaller et liv, bør du sporenstreks følge meg der.
Fotograf Xenia var seff med på Ullevål og fikk festet det hele til film som dere kan se nederst i innlegget her. Vi har jo bestemt oss for å videoblogge litt fra denne prosessen det neste året. For det tar et års tid før håret begynner å spire og gro igjen og cellegiften er ute av kroppen. Jeg venter fortsatt på å få vite nøyaktig hvor mange cellegift-behandlinger jeg skal på.
Xenia var også med uka etter operasjonen da jeg hadde en helt hyperaktiv reaksjon på å ha overlevd slaktebenken og endte både hjemme hos statsministeren og med å live-kommentere homo-paraden på Karl Johan. Fredag bestemte jeg meg imidlertid for å droppe blogging og heller feire at det nå bare er cellegift og stråling som gjenstår av denne kreftbehandlingen.
Men allerede søndag bar det rett ut i agurk-åkeren. NRK Ytring ville jeg skulle skrive en kronikk om naken-aktivisme, Aftenposten ville intervjue meg om hvordan det er å være en blogger som ikke skammer seg, VG ville snakke med meg om kvinnelig sexturisme til en serie saker på VG Nett denne helgen, og Agderposten ville ha sitatsjekk på et større intervju om hvordan det er å leve med kreft innabords.
I juli skraper jo pressen som kjent bunnen av gullfisk-bollen for å gjødsle agurk-åkeren, men så lenge jeg tross alt får anledning til å kommentere saker og tema jeg mener det er viktig å snakke mer om i offentligheten, velger jeg å nyte min agurk-tid med glede.
De siste par ukene har jo uansett gitt meg bred erfaring som grønnsak. Etter den ekstremt utagerende uka som fulgte operasjonen, ble jeg jo liggende i vegetativ tilstand, fullstendig uten funksjonelle stemmebånd etter mikrofon-maratonet på Karl Johan, helt til det bar opp på Ullevål igjen. Se film fra mitt liv som grønnsak her:
‘
Hyggelig å se deg live! 😀 Du kommer til å bli flott med kort/intet hår og frukt- eller blomsterbøyle. Ikke gi deg! Smask 😉
Planlegging av kreative hode-kreasjoner er allerede i gang! Jeg gir meg ikke før jeg må 😉
PS «Live» på engelsk altså. Og forresten, i live også når jeg tenker meg om… 🙂
Tjihi 🙂
Sakene du tar tak i har da ingen ting med agurknyheter å gjøre! Saken om kvinnelig sexturisme er tankevekkende. Og viktig. Syns du gjør en strålende jobb. You go girl!
Gøy å se deg dukke opp med meningene dine andre steder enn her på bloggen.
Heier på deg! Og det var fint å høre at kreftdritten ikke har spredd seg. Godt å høre.
Og, jeg må bare si det, det er ikke så mange jeg er direkte fan av (foruten David Bowie (my hero haha)), men jeg er fan av deg! 😉
Ok jeg har 4 glass vin innabords nå etter en kveld med noen gærninger, så jeg skylder på det når jeg bare MÅ gi deg en virituell klem 🙂
Jada, det er fint å få mene litt andre steder også og fire glass vin er jo bare sundt leste jeg i en annen agurk-nyhet så no worries 😉
Jeg sier som Christine Koth, herregud som jeg elsker deg. Jeg leser meg bakover i bloggen din og klarer ikke slutte. Du skriver som et fyrverkeri og er bare så ufattelig morsom. Jeg fryder meg – du fortjener en fremtid som nasjonalikon. Jeg er 28 år og føler meg ikke helt hjemme i Tara-segmentet enda, men derimot føler jeg meg helt hjemme i bloggen din. 🙂 Takk for en fabelaktig blogg.
Haha, så utrolig fett å høre, Anette! Velkommen i familien 🙂