Åh du milde Jesus, jomfru Maria og hele jævla saligheten hva man skal gjennom her i livet altså. At levende mennesker overhode er i stand til å kjede seg, går over min forstand. I mitt liv er det i hvert fall ikke et kjedelig øyeblikk.
Ikke bare sitter jeg med deadline og prøver å finne ut av hvordan vi kan få begravet min mor mens jeg venter på de siste prøveresultatene fra Ullevål om puppekreften min har spredning, men siste twist i programmet nå er at jeg akkurat har oppdaget noen sinnsykt høye klukke-lyder fra puppen min.
Det begynte med at jeg forlot rekonvalesensen etter brystkreft-operasjonen hos Turi nå på søndag. Hun er ikke bare bestevenninne, men til alt overmål også sykepleier, så den første bandasjen fikk jeg kyndig hjelp til å skifte. Men tilbake her på gravlunden og med Turi på ferie i Hellas, måtte jeg jo selv ta ansvar og starte bo-treningen umiddelbart.
Jeg trådte derfor til på badet i går med kokt saks, sykehussprit, bandasjer og sykehustape. Bandasjeskift er jo egentlig super-yikes nok i seg selv, men da jeg bøyde meg frem for å dra av bandasjen, hørte jeg det tydelig: Klukk-klukk. Nesten som vin som helles ut av en litt for trang flasketut. WTF, liksom?
Jeg lurte først på om det var min ikke helt ubeskjedne mage som spilte meg et puss da jeg blir ganske tørr i munnen av disse smertestillende pillene og derfor har drukket sinnsykt mye vann, men etter å ha lyttet intenst helt siden i går, ble det i dag på det rene: Det er puppen min som klukker!
Jeg skjønte jo ganske raskt at dette ikke bare kunne dreie seg om kroppens naturlige respons på at jeg har løpt rundt som ei hodeløs høne den siste uka før operasjonen. Da ville jo lyden vært atskillig mer sånn Skvæææk!
Jeg fant derfor ut at det var best å ta en telefon til min fabelaktige Kari du bedåre, kreftsykepleieren min på Ullevål, for forhåpentligvis å få bekreftet at jeg ikke er gjenstand for en eller annen sjelden mutasjon som følge av puppe-sløying og sakte men sikkert er i ferd med å utvikle meg til stressa fjørfe på heldtid.
Så nå vet jeg i hvert fall at klukkingen skyldes at de har fjernet såpass mye inni puppen at hulrommet fylles med blod og sårvæske som vil størkne etter hvert. Sånn går det når det ikke bare er magen, men også muggene som er store. Jepp, puppekreft er berre lekkert!
Så etter at jeg hadde lagt på og var ferdig med å brekke meg, har jeg nå puttet inn ørepropper og satt musikk på full guffe. Jeg vurderer også å bytte ut kveldens morfin-pille med et glass vin for å feire at jeg førstkommende torsdag den 20. juni kupper statskanalen med både en times sending i NRK-programmet «Sommer i P2» og kronikk publisert på «NRK Ytring».
Kjeder du deg sa du? Get a life!
Se ut som om du har ganske mye pupp igjen og ta av da..
Jada, her er det en hel saccosekk å ta av, Jorunn. Det er jo en av fordelene med å være feit og ha store pupper. Selv om de fjerner en mandarin-stor klump så blir det masse slark igjen! 😉
Leser mitt første innlegg av deg nå – og forstår at jeg har gått glipp av noe 🙂 Elsker galgenhumor, som jeg mener man MÅ ha for å komme seg igjenom tunge tider. Føler med deg når det gjelder klukkelyden. Jeg sliter med et stemmebånd som sier tikktikktikktikk….når jeg puster. Det er stivt og ødelagt av strålebehandling. Av og til klikker jeg nesten av det – for jeg har et svært anstrengt forhold til alle ulyder… Men siden strålebehandling sannsynligbis reddet livet mitt så kan jeg vel ikke klage. Hadde forøvrig ei venninne som slet med klukkelyder i puppa, men hun oppdaget (dagen derpå) at det skyldes ei lita vodkaflaske hun hadde gjemt i BH’n etter en fuktig bytur..hehe. Noe hun ikke husket da hun våknet opp igjen fullt påkledd søndag morgen… 🙂 Stå på, og heretter skal jeg lese dine innlegg 🙂
Hahaha, åh nå begynte jeg umiddelbart å kikke etter skjulte vodkaflasker! Jeg syns uansett livet er såpass gøy at jeg er villig til å tåle mye ulyder for å få fortsette å leve det! 😉 Takk for god latter og velkommen til bloggen Beate 🙂
Måtte du leve evig og at du aldri trenger annet enn aktiv sykemelding slik at du i hvert fall får levert dine tarapautiske refleksjoner, elsker måten du skriver på, lenge leve galgenhumoren. Hva med å bruke dette som sjekkereplikk på byen: «vil du bli med meg hjem og høre på en klukkende pupp?» Litt mer sexy enn mine kreftbehandlingsskader (stråleskadet tarm og lekk endetarm). Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, jeg slipper treg mage og du har en pupp som klukker sammen med deg….som vi sier på godt norsk: «life is good, og that’s it, shit happens and when life give you lemons, make lemonade»!
Hahahah, åh herregud, jeg må bare le altså! Min far har utlagt tarm etter kreft og ingen i Aust-Agder glemmer den gangen posen sprakk da han holdt begravelsestale for sin mor og min farmor på meinghetshuset. Tarmtotter, pupper, armer og bein, det er ikke der vi bor uansett! Livet, baby! Livet! 🙂
Har nettopp settt at et vogntog med levende kyllinger har veltet i Kvikne. Flere hundre kyllinger har rømt til skogs. Kan noen av dem ha funnet det perfekte gjemmestedet …?
Og du trenger ikke bytte ut morfin med vin. Morfin OG vin kan kanskje være den beste coctail, for alt jeg vet …
Lykke til videre. Livet er ikke for pyser. Det er derfor du er så jæ…. godt i live 🙂
Hahaha, gud jeg håper virkelig ikke jeg er i ferd med å klekke altså, Gunnhild, jeg har jo aldri ønsket meg barn! 😉
Hei
Jeg har nylig vært igjennom mastektomi.. Eget valg. Hva skal jeg med et halvt bryst og strålebehandling og greier? Døden driter jeg i, for å si det slik 😉
At mange mennesker ikke takler kreft og «nær-døden-opplevelse» er bare sånn det er. Og da er det jo bra at du sier det du mener 😉
Ps:
Må du ikke inn og få tømt ut litt sårvæske?
Ja det hadde i hvert fall vært veldig fint om enda fler kunne snakke litt høyere med den stemmen de har 😉
Ps, jeg vil ha deg med på nominasjonslisten her: http://www.egedenne.com/2013/06/the-independent-blogger-award.html men jeg finner ikke din e-post adresse? Kunne du legge inn din blogg adresse, bloggnavn og epostadresse? ( epostadressen blir ikke synlig i linkene )
Takk 🙂
Hoho, du er tidenes råeste 😀 Så bra at NRK skrev om deg!
ja NRK kan vi like ettter de seiste dagene. Linn! 🙂
Et svar til Wikander: Så du har sånn det kan forstås etter å tenke litt over det, sjøl veldig store forventninga til at du aldri skulle komme i overgangsalderen, aldri bli sjuk. The Secret skulle virke perfekt bare du bestilte alle dvd’ene (hvordan vet du ellers om det tullet?) ,du mener sikkert også at du aldri kommer til å dø.
Og hvis dine egne personlige forventninger ikke blei oppfylt ,ja da e det samfunnets og hele verdens skyld. Og spesielt «kapitalkreftan».
He he, du e i hvert fall typisk norsk, ingen tvil om det.
Hadde du bodd i et fattig land hadde du ikke engang fått behandling for kreften fordi infrastrukturen for det ikke hadde fantes, eller fordi du ikke hadde hatt penger eller forsikring til det.
Selvfølgelig fins det mye tullete positivisme men det betyr ikke at hele samfunnet alltid e sånn. Det virker sånn for deg fordi du personlig sitter med for høye forventninger til hva et liv inneholder og ikke.
Der e alltid to sider av en sak. Det e trist å bli sjuk og naturlig å bli pessimist av det. Men du bor også i Vesten. Der e en del problemer i helsevesenet men i Vesten er vi i den beste delen av verden om vi først blir sjuke.
Ingen tvang deg til å kaste vekk alle pengene dine på amerikanske bøker 🙂
Haha, nå har jeg jo nettopp bodd i et «fattig land» som du sier, i veldig mange år, nemlig Jamaica West Indies. Jamaica er ikke bare fattig, men også hypervoldelig så der sliter de riktignok mer med at folk drepes av kuler enn av kreft, men jeg kan nok minst like mye om fattigdommens tildragelser som du tilkjennegir med din teoretiske tilnærming her.
Og jo, det betyr faktisk at «hele samfunnet er sånn» her i Vesten som du sier. The Secret er bare toppen av isfjellet. Slike nyreligiøse retninger oppstår ikke i et vakum. Jeg mener derfor det er grunnlag for å diskutere både positivismen og de strukturelle årsakene til den på et langt bredere plan enn hva min egen dødelighet angår 😉