Arktisk karsk

Jepp, da er jeg installert på Svalbard etter en fryktinngytende flight med Norwegian fra Oslo. De som mener SAS ikke er verdt penga, er enten suicidale tullinger eller nesten aldri ute og flyr lenger enn tre kvarter i slengen.

Det eneste som skiller den unike tettpakket sardin-følelsen man får ombord på Norwegian og servicen til de kabin-ansatte fra verdens mest ghetto-fabuløse flyselskap; Kenya Airways, er at de ikke kaster den uspiselige kjøpematen i trynet på deg med riktig samme schwung på hoftevrikken som sine Øst-Afrikanske kolleger.

Men nå er vi i hvert fall fremme og godt installert på SAS-hotellet her i Longyearbyen. For en utpreget urbanist som meg selv er Longyearbyen mer enn villmark nok, men i morgen skal vi altså også ut på snøscootertur inn i isødet sammen med Svalbard-entusiast Anne B. Ragde.

Men selv om jeg både har sett revolveren hennes og fått bekreftet fra flere sikre kilder at hun faktisk kan skyte, er jeg ikke særlig høy i hatten ved tanken på å møte en lokal og kjøttetende isbjørn med hang til lubbent selspekk. Iført denne heldekkende sparkebuksen for voksne som de kaller termodress her oppe, er jeg bare et fall på isen unna å ligne på en godt stuffet sel selv, så dette kan fort ende i foredervelse.

Så langt har vi imidlertid fordypet oss mest i Svalbards nest største turistattraksjon etter isbjørn og villmark:

Ikke nok med at Nordpolet her opp viser seg å selge min favoritt-amarone-vin til latterlige hundre kroner flasken, noe som gjør den lille kontortiden vi får på hotellrommet til en regelrett fest…

Baren KB viser seg også å være kåret til «verdens beste bar» og ha Nord-Europas største utvalg i brennevin.

Som om ikke det var nok, har de også verdens beste forbudskilt hva oss litt topptunge kvinner som har vært på bar før, angår…

Da jeg også traff Karoline Sandborg der; en gammel kollega fra Bonnier forlag som gir ut Tara og som nå driver det fabelaktige firmaet Arctic Tapas her på Svalbard, bør det være unødvendig å si at det ble en ganske hard landing her i Longyearbyen i går.

Og etter at Anne og noen lokale gruveslusker begynte å bestille «Svalbard spesial»; en drink bestående av for meg ukjente, men svært hardtslående ingredienser, er mitt eneste håp nå at alkoholmarinert sel virker frastøtende på isbjørn. Hører dere ikke noe mer fra meg innen mandag, ber jeg dere derfor vennligst ringe sysselmannen.