I anledning av at den Europeiske fashion-hovedstaden Paris denne uka endelig har opphevet det 200 år gamle forbudet mot å gå i bukser hvis du er kvinne, må bare gammelrosabloggen slå et slag for et av mine absolutte favorittplagg: Slacksen! Eller Palazzo-pants som de gjerne kalles i dag.
Mandag kunne nemlig Frankrikes minister for kvinnerettigheter, Najat Vallaud-Belkacem, opplyse at Franske kvinner ikke lenger kan anmeldes til politiet for å gå i bukser.
Det må man jo si er fremtidstrettede takter fra et land som i 2011 klinte til med et annet klesforbud og valgte å ilegge kvinner 1200 kroner i bot for å gå med ansiktslør. Hva er det med lovgivende forsamlingers evinnelige trang til å lage direktiver for hva kvinner skal kle seg i? I Afghanistan må kvinner gå i burka, i Paris er det forbudt.
Hvorfor slår det dem ikke at det eneste riktige er å la kvinner kle seg slik de vil og at skal man først vedta lover som skal regulere kvinners liv så la dem nå for guds skyld handle om å gi verdens kvinner friheten til virkelig å velge selv! Det er like fullstendig på trynet at menn i Afghanistan skal påby sine kvinner å bære burka som det er at franskmenn skal nekte dem det.
Misforstå meg rett, det eneste positive jeg har å si om Afghanske kleskoder er at det er fullstendig legetimt for menn å gå i kjole, eller kjortel som man kanskje kaller det der. Menn i kjole vekker jo fortsatt anstøt her i Norge. Men forbud og påbud om klær hører helt klart best hjemme for 200 år siden.
Men tilbake til slacksen! Jeg har minst ti par i alle tenkelige farger og tekstiler.
Det absolutt helt geniale med dette plagget er at det er som å gå i joggebukse uten at noen kan se det! Særlig hvis du velger de med strikk i livet! Men fordi at benvidden er så bred og faller såpass elegant rundt selv de tjukkeste dvergflodhest-bein, godtar folk som ser deg på byen eller i et jobbmøte at du er kledd i helt akseptable bukser.
Bare å hive på seg en like vid og fjong blusong (for øvrig et annet favorittplagg jeg får komme tilbake til i en senere oppdatering av dagens antrekk), tre på seg slacksen med strikk i livet og sitte der med alle de stakkars jævlene med tettsittende og strammende tortur-plagg som sender dem på nye slankekurer hele tiden.
Hah! Jeg har kosebuksa på meg midt i samfunnet, men du kan ikke se det, liksom! I tillegg til å være hinsides behagelig er det også sånn deilig barnslig frekt å bare vise kleskodene litt fingeren sånn i det stille for seg selv.
Over er et godt eksempel fra minicruise på Lake Tana i Etioipia for en drøy ukes tid siden. Her har jeg riktignok tatt den helt ut og erstattet blusongen med en direkte uforskammet frekk singlet, men bildet illustrerer nettopp derfor utmerket hvordan magevalkene får puste fritt i buksa. O salige fryd. Det er nesten så jeg venter på at kamuflerte kosebukser snart blir forbudt!
Anne
Herlig!
Lene Wikander
Takk, Anne, bare å trekke i kosebuksa og kose seg! 🙂
Carina
Glimrende sagt!! Det er så morsomt og å lese bloggen din, jeg kjenner meg så igjen!!
Gleder meg til neste innlegg
Lene Wikander
Så hyggelig å høre, Carina 🙂