En Facebooksommer er over

Jeg har vært altfor lite på Facebook og Twitter i sommer skjønner jeg, men jeg har i hvert fall rukket å få med meg den siste trenden med at alle poster bilde av tærne sine for å dokumentere at de lever det gode liv. Jeg ønsker jo ikke å fremstå som helt bakpå selv om jeg er gammelrosablogger og ilte derfor ut i skjærgården innimellom regnskurene i Grimstad der jeg har vært i hele sommerferien og fyrte av et trend-dokument jeg også.

Som dere ser har ikke gammelrosabloggen kommet seg på instagram enda, men det tror jeg vi dropper. Jeg er ikke fra meg av begeistring over å ha blitt født i en generasjon som poster bilder av middagsmaten sin på Facebook, men jeg har seff prøvd å henge med på denne trenden også selv om jeg bare bruker et vanlig digitalkamera uten app. Det har vært tett mellom blåskjell og krabbelagene i sør der vi har hatt kontinuerlig besøk av både den urbane og den biologiske familen fra inn og utland.

Men det er det med disse skrytebildene på Facebook, de forteller jo bare halve sannheten og knapt nok det. For eksempel sier dette idylliske sommermiddagsbildet fra hagen ingenting om at vinkonsumet noen timer senere resulterte i utagerende omgang med tilreisende briter på Apotekergården.

Hver sommer bestemmer jeg meg for at i år skal jeg virkelig ta fri. Det ble ikke sånn i år heller. Som frilanser ender jeg alltid opp med flere jobber enn sommerkjoler i kofferten. Forberedelsene til et kåseri under Hamsun og Ibsen dagene i Grimstad krevde sin kvinne og selv om jeg ikke snublet av scenen eller besvimte som dere kan se dokumentert i denne snutten filmet av lillesøs Thea:

Så forteller den heller ikke hele sannheten. Akkurat som  instagram-bilder av middagsmaten ikke forteller et ord om hvor mye du svetta for å lage den, hvor mange euro den kosta eller noe om eventuell matforgiftning påført deg av halvgamle greske reker på spareplan, sier denne videoen ingenting om at jeg var kvalm av sceneskrekk et helt døgn før jeg skulle på scenen og bare satt og stirret tomt fremfor meg inntil lillesøs Thea dro meg etter nesehårene ned til festivalscenen.

Men mediedekningen av årets sommer har vært upåklagelig. Forside i to aviser og seks helsider til sammen burde få mine Fb-venner innen PR til å bli grønne av misunnelse over mine presse-skills.

Jeg trenger jo ikke å fortelle dem at mitt hemmelige våpen var å flæsje kløfta til fotografen…

Og når jeg og hagfag Roy tok Facebookbildet fra den fantastiske førtifeiringen av Tøyen Gategeriljas generalsekretær Bjørg som her…

…Så trenger vi jo ikke forklare at vi bare var linselus resten av kvelden…

Men i høst skal jeg prøve å dokumentere mer virkelig virkelighet på Facebook. Jeg mister sikkert noen venner på det, men livet er for kort til å leves på en dataskjerm.

Se flere bilder fra sommer i sør på Tarapi sin Facebookside her.