Voff, voff, det er vååår!

Altså jeg vet jo at det strengt tatt fortsatt er Februar og vinter, men da sola titta frem for fullt og smelta all snøen på verandaen med sånne deilige snøsmeltedryppelyder her forleden skjedde det som ufravikelig skjer hvert eneste år: Hjernen kortsluttet og jeg ble sittende mellom potteplantene i kjøkkenvinduet og snøfte mens jeg så på alle menneskene som hastet forbi  på de nysmelta fortauene der nede. Merket de ingenting de da?

Mens venner og kolleger i disse dager ligger rett ut i influensa, har jeg gjort meg ferdig med det viruset for lengst. Likevel trenger jeg sårt til en sykemelding grunnet våryrhet. De som ikke vet bedre, ville kanskje tro at en kvinne i min alder ikke lenger ble like hardt angrepet av våryrheten og i hvert fall fokuserte mer på potting og planting i forbindelse med årstidskiftet enn kjødelig forplantning, men den gang ei. Om noe har det blitt verre med årene!

Gudskjelov er jeg ikke alene, kunne jeg tirsdag lese i VG der BBC-værmann Alex Deakin ble blamert over fire spalter fordi han  skapte store forventninger hos seerne når han lørdag  forrige uke meldte enorme mengder kvinnelige kjønnsorganer over England.

«It is simply a lovely winter’s day tomorrow, buckets loads of cunt….», sa Deakin, før han raskt tok seg inn igjen og rettet det engelske ordet for, ja, det er jo ingen pen måte å si dette på så here goes: «fitte», til det han egentlig skulle si, nemlig sunshine. Jeg mener, ordene ligner jo ikke det minste på hverandre en gang! Jeg lider med ham i stillhet. En slik freudian slip kan kun skyldes et hardt angrep av våryrhet!

Våren burde utstedes med varseltrekant i min alder! Jeg har allerede gått på en lyktestolpe fordi hodet mitt var infisert med vår-zombie-virus og snudde seg etter noe lekkert på gaten mens det selfølgelig burde rettet seg fremover i skarp utkikk etter lyktestolper. Og jeg har en hard forstrekkelse i lysken etter nesten å ha sklidd ut i spagaten på en av de siste issvullene grunnet uforsiktig omgang med Veet hårfjerningskrem og drømmer om bikinikant og sommer.

På vårens varslingstrekant bør det også stå med store bokstaver: MÅ IKKE BLANDES MED ALKOHOL! Det noe premature bikinikant-fremstøtet var nemlig også forløperen til en tur på bar mens vårviruset herjet kroppen som verst. Og la meg si det sånn, jeg har jo prøvd meg som cougar før og bestemt meg for aldri å gjøre det igjen, men våryrheten tar ingen hensyn til sunn fornuft.

Bare den single førtis som har våknet bakfull på en studenthybel en vårdag i februar med en tjueto-åring ved sin side, vet hva jeg snakker om. Og vet du det, vet du også hvordan det føles og gladelig ville gnage av seg sin egen arm for å slippe å vekke krapylet.

Så nå ligger jeg til sengs med våryrhet. Telefonen er skrudd av og og mailen satt på auto-reply: «Beklager, men Lene Wikander er desverre utilregnelig for tiden. Hun vil komme tilbake til deg så fort hun igjen er ved sine fulle fem».
Jeg håper det snart begynner å snø!