Frukt er aldri feil!

Da har jeg brukt helgen til befruktning. Jepp! Det er aldri for sent. Jeg leste nemlig i en nettdebatt forleden at 40 ikke lenger er det nye 30, men det nye 14. Så i en alder av 43 viser det seg faktisk at jeg er mer fruktbar enn noen gang, rynktete ferskenhud til tross.

Alle dere som henger på Tarapi sin Facebook-side vet jo at inspirasjonen til helgens feiring av mitt indre fruktfat er banandamen jeg møtte på t-banen i forrige uke. En sliten hverdag på vei fra Grønland til Stortinget satt hun der. I hvit bluse, olajakke, blomstrende sommerskjørt og med to digre, forgylte bananer på hodet.

Hun fikk meg til å smile mens to sidepassasjerer hvisket misbilligende om at hun måtte være mentalt forstyrret. Hvorfor i all verden er det så galt å stikke seg litt ut her i landet? Hva i alle dager er det med to gylne bananer som kvalifiserer til diagnose? Hva er feil med frukt? I stedet for å gi mine sidepassasjerer en velfortjent ørefiken, gikk jeg bort til banandamen og spurte om jeg kunne ta bilde av henne siden jeg syns hun hadde så fine bananer. Hun var ikke på vei til noe spesielt, sa hun, hun hadde bare pynta seg.

Bildet av banandamen utløste heftig diskusjon på Tarapi sin Facebookside. Spiren til noe fruktbart ble sådd. Vi planlegger nå å ta over samfunnet i det stille. I skrivende stund sitter små tarapauter rundt i det ganske land og klipper, limer og klistrer sammen de lekreste fruktfat til hårbøylene sine. Plutselig dukker de opp på foreldremøte, i butikken, banken, på postkontoret eller ute med søpla når du minst venter det og bam!

Da er du befruktet du også. Da er det ingen vei tilbake. Da er frøet sådd til en fruktbar fremtid for førti som det nye fjorten og alt det trenger er litt vann, befruktning tar nemlig på, det vet jeg som bedrev det hele lørdag. Gevinsten er imidlertid potensielt formidabel! Her kan vi virkelig høste som vi sår!

Riktignok rakk jeg aldri banken, postkontoret eller butikken. Jeg fikk meg aldri til å gå fra den fantastiske støttekonserten til Tarapi sine venner fra Barnas Prosjekt som jeg også har blogget om før. Under brua i Gamlebyen stilte nemlig både Madcon, Gatas Parlament og mange, mange fler, gratis på scenen til inntekt for en mer fruktbar fremtid for barna i Brasil.

Det var magisk. Deiligst av alt var alle jeg fikk til å smile bare ved å være der. Med frukt på hodet. Barna viste seg seff å være i god nærkontakt med sin indre tarapaut og krevde sporenstreks å få vite hvor jeg hadde kjøpt pynten, voksne ville ta bilde av meg og sammen med meg og noen prøvde å plukke druene mine. Men ingen insinuerte at jeg var mentalt forstyrret.

Man kan jo innvende at jeg tilbragte lørdagen i hjertet av det multikulturelle Norge som får antas å ha et noe mer positivt syn på et fruktig felleskap enn mange andre. Kanskje ville noen reagert annerledes på t-banen, i banken eller på butikken, det skal jeg teste ut neste gang, men en ting er sikkert: Ingen negative kommentarer vil noen gang få meg til å frykte for å hente frem min indre frukt igjen! Frukt er aldri feil!

Jeg planlegger nå en storstilt fruktparade for førtifjortiser i januar som vil få enhver Bieber-parade til å fortone seg som det den er: Fullstendig fruktløs. Jeg vil ha med meg så mange av dere som mulig. Vi stiller under parolene «Fruer og frøkner for en fruktbar fremtid» og «Ja jeg er et lekkert fruktfat».

Se flere bilder fra lørdagens fruktfest på Tarapi sin Facebookside.