Lost in translation…

Det er faktisk størrelsen det kommer an på. I hvert fall når det gjelder badetøy for menn. Jeg befinner meg som dere vet i Brasil der jeg hadde tenkt å unne meg min første ferieflørt* siden nittitallet. Riktignok er jeg ikke her på ferie, men på jobb for Tara, men hva jeg bedriver i nattens mulm og mørke har jo ikke redaktør Torunn noe med eller hva? Man er da singel og det vinterbleke utvalget hjemme i Norge har ikke fristet videre så jeg tenkte at en litt solbrun og fyrrig brasilianer kunne være tingen å innlede vårsesongen med. Den gang ei.

Kall meg sær, men jeg liker å skrelle bananen før jeg spiser den. På stranda her nede får du hele banana-spliten servert rett opp i trynet med nøtter og det hele uten å ha bestilt den en gang. Den brasilianske bademoten for menn overlater ingenting til fantasien og alt til brekningsrefleksen. Minimale og pintrange bikinitruser er standarden for gutta på beachen enten de er av det muskuløse, lille nette eller hårete hvalross-slaget. Praktisk talt transparent bikinitrusestoff avslører også hva hele fruktfatet inneholder lenge før du får tatt stilling til menyen som sådan.

Jeg kunne muligens kamuflert min gode smak ved hjelp av mørke solbriller og et par liter av  nasjonaldrinken Caipirinha som består av lime, sukker, is og meget generøse mengder av den lokale sukkerspriten Cachaça. Første drink kjennes som en ørefik, den andre som en slegge i hodet og etter den tredje ryker nok synet også så da burde ikke trange badetruser stå i veien for den generelle estetikken, men prøver du å uttale navnet på drinken samt spriten den er laget av, skjønner du kanskje at man møter et par andre utfordringer på sjekker`n her nede også. Her går det i Spanglese for alle penga.

Spanglese er et språk kombinert av spansk, engelsk og litt portugisisk – og da utelukkende verb og substantiver. Praktisk talt ikke en kjeft snakker engelsk, i hvert fall ikke her i Pipa. Spør du etter veien svarer de tiktignok velvillig, men da utelukkende på sitt portugisiske morsmål. Noen kan imidlertid litt spansk og enkelte noen engelske gloser. I tillegg har vi en lommeparlør på portugisisk og voila: Spanglese!

Spanglese inneholder også mye forsterkende ord som «mucho» og «grande» for å understreke det skrikende behovet tretti graders varme gir etter vann på flaske for eksempel. I tillegg blir det en del bastarduttrykk som da jeg løp rundt på hotellet og lette etter lesebrillene mine og gestikulerte med fingrene som kikkehull rundt øynene mens jeg fortvilet utbrøt: Lost brillos!

Den lille spansken jeg kan, plukket jeg for øvrig opp i Havanna på Cuba i forbindelse med min tidligere nevnte ferieflørt på nittitallet. Når jeg tenker meg om kan jeg vel kanskje ikke bare skylde på små truser for min manglende gjennomføringsevne her i Brasil. Cubas prins het Ramon som han uttalte med rullende Rrrrrr og var alt en ferieflørt skal være: Høy, muskuløs, svart, vakker, entusiastisk og med et velassortert fruktfat pakket inn i badebukser av dannet størrelse. Rrrramon snakket ikke engelsk, jeg ikke spansk, men natten var varm, mojitoen iskald og hotellet veldig nærme.

Når man mangler talens språk tar man det gjerne igjen med kroppspråk som da jeg prøvd å formidle tapet av brillene mine her i Brasil. På Cuba snakket jeg nok litt høyere for å si det sånn for da jeg to år (!) etter møtet med Rrrramon satt i en hestedrosje på Plaza Cathedral i Havanna med fotograf Trude Westby og skulle gjøre reisereportasje, ble jeg utsatt for mitt livs hittil pinligste opplevelse.

Hva faen er greia med han der? spør Trude og peker to hundre meter tvers over torget mot en mørk og høyreist mann som står og vifter med begge armene over hodet og roper «Noruega! Noruega!» før han setter fart og kommer løpende mot oss med et salig glis i trynet. Da jeg skjønte det var Rrrramon røsket jeg fortvilet i kusken for å få ham til å piske i gang øket foran oss, men nok en gang kom språket i veien. Trude var ikke synlig imponert etter en halvtimes gestikulering og falske lovnader om å møte Rrrramon igjen senere på kvelden. «Du må virkelig ha gjort inntrykk», kommenterte hun tørt. Jeg rødmet resten av dagen, men insisterte hardnakket på at jeg bare var solbrent and I am sticking to my story! Very mucho!

*Ferieflørt = Hemningsløs one night stand med tropisk skjønnhet utenfor Norges grenser der manglende språkforståelse fører til pinlig høyrøstet kroppspråk.