Engler & damedemoner

Det er ikke greit å være engel i dag. Ikke en gang i jula viser det seg. Ikke hjalp det at Prinsesse Märtha ga dem en egen skole på beste Oslo Vest heller. Nå på onsdag rørte demonene på seg igjen.

Tonje Olsen presenterer seg som «student» (neppe av engler skjønner vi raskt) og skriver en flammende kronikk på Dagbladet.no. Her angriper hun «overstimulerte og bortskjemte damer som benytter humbug og kvakksalveri for å elske seg selv.» Det er altså de «selvutvikla» damene Tonje vil til livs. Hun raljerer over bøker og filmer som «Spis, elsk, lev», livsstils-coacher, kostholdsfilosofer, brevkursutdannete og sist, men altså ikke minst, Märthas engleskole.

Tonje svinger sverdet med en kraft av bibelske dimensjoner og hun er ikke alene. Få tema har blitt møtt med en så unison latterliggjøring i den offentlige diskursen som Engleskoler og New Age. Man må spørre seg hvorfor. Hvorfor er det mer fjollete med damer på engleskole enn menn i kjole og pontifikalier på tokt etter korgutter de kan voldta i Roma?

Forklaringen er like åpenbar som den er skjult. Uansett hvor mye blonder patriarkene i den katolske kirken ifører seg, lange kjolekjortler imamene ikler seg, prestestakker prestene tar på seg og krøller ved ørene de ortodokse rabbinerne krøller på seg, så er de fortsatt stort sett – og har alltid vært – èn ting: Menn.

Verdensreligionenes institusjoner har hatt noen tusen år til å feste ballegrepet på den religiøse diskursen. De har lykkes i den grad at så og si samtlige piper i unison falsett når Märtha svinser inn på scenen med et par engler ved sin side. Men klart, når ortodokse jøder danner en gruppe for å bombe klippemoskeen tilbake til Davids tid, eller en radikal islamist strapper på seg tjue kilo sprengstoff og gjør seg klar til å møte Allah, så er det i det minste ganske macho.

På tross av oppvekst i bibelbeltet, er jeg ikke videre religiøs av meg. Jeg syns nok Atlantis er like fjollete som Armageddon, men jeg har faktisk studert religionshistorie. Og er det èn ting som kjennetegner all religion, er det at den er et overskuddsfenomen. De selvutvikla damene anklages for å ha for mye tid, være bortskjemt og overmett. Da den første huleboeren rissa inn en hellig bison på huleveggen, var det også fordi hun hadde tid til overs. Tid til å tenke, skape orden av kaos og sette tilværelsen inn i en sammenheng – om aldri så far-fetched for de mer naturvitenskapelig orienterte av oss.

Hvorfor er velfødde, vestlige damers sjelsliv mindre høyverdig fordi de er overmette? Å være mett har alltid vært første skritt på veien til å søke gud. Men så er det vel heller ikke der skoen trykker. Den trykker nok mest fordi den er en pen damesko fra Gucci og ikke en Jesus-sandal fra Nazareth.

New Age sin vektlegging av intimitet, følelser og kommunikasjon – selv om det er med den andre siden – er tradisjonelt kvinnelige verdier. Så er det også flest kvinner som hiver seg på. Engler og New Age er rett og slett jævlig femi. Klart patriarkatet må slå ned på det! Derfor overrasker det meg at en «student» som Tonje Olsen går rett i fella og ikke passer seg for den.

New Age representerer først og fremst en privatisering av religionen: Enhver er sin egen frelses smed, sin egen gud om du vil. Takke meg til en gjeng privatiserte Gucci-gudinner fremfor å være prisgitt et hierarki av prester og imamer som forteller oss hvor i skoskapet vi skal stå!

Gucci-gudinnene får tyn for å ville komme i kontakt med seg selv. Men heller det enn alle de som akkurat nå er så ute av kontakt med sitt eget sjelsliv at de kjøper jule-engler til tusenvis av kroner for å dekorere en høytid de ikke har annet enn et overfladisk forhold til. God helg, folkens! Ja, for du vet vel hva ordet «helg» kommer av?