Ok, nå blir dere sikkert sure alle dere som spæmmer Facebook-feeden min med endeløse bilder av hvitstrakte vidder, ski, Marius-gensere og peiskos på fjellhytta, men hallo? Er dere helt gale eller?

Når vi først bor i denne gudsforlatte avkroken på toppen av den nordlige halvkule med fimbulvinter og mørketid halve året, må det være et utslag av alvorlig Stockholmsyndrom å stresse livet av seg for å finne frem til snøgrensa akkurat når det begynner å tine i lavlandet.

Ikke var det nok med fem måneders Facebook-bitching over hvor kaldt, mørkt og jævlig det var å stå opp i isødet. Så fort morgenene blir lysere og snøen har smelta, er det første som slår dere å ile til fjellet for å grave dere ned i snøhuler på påsketur.

Dere aner jo ikke hva dere går glipp av! Selv stikker jeg til sørlandet hvert år på denne tiden for å feire våren, starte grillsesongen, sette ut båten og sole bort skummamelkfargen på overkroppen.

Sist jeg sto på ski holdt jeg på å revne på midten da jeg skulle ploge, men i stedet gikk ut i en høyst ufrivillig spagat. Aldri mer! Men det er godt vi er forskjellige her i landet.

Jeg er for eksempel ikke noe god på å pynte til påske heller. De to kyllingene jeg hadde i fjor gikk i støvsugeren da jeg ble litt overivrig med vårrengjøringen. Men det er lov å tenke litt utenfor boksen, folkens. Kylling er kylling!

God påske!