Tag Archives: bursdag

Når skalldyret vågner…

Da har jeg altså prestert å bli 50. Hadde du spurt meg som 18-åring om det noen gang kom til å skje, ville jeg ledd deg rett opp i trynet. Men som 18-åringer flest, var jeg jo en komplett, skråsikker idiot som visste helt minimalt om livet. Ikke totalt hjernedød av privilegier slik noen av dagens ferierende 18-åringer på Kos og Ios og sånn selvsagt, men rimelig dust likevel.

38810708_250936418880191_3599886560662650880_n50-årsdagen ble markert med et lass skalldyr, noen liter bobler og de aller næreste og kjæreste her i Grimstad. Jeg hadde seff kledd meg i rekerosa for anledningen. Dette gamle skalldyret vet nemlig å matche omgivelsene!

38802558_275221756611899_6397559997361815552_n38864814_1034672963372419_9087030859843764224_nJeg orka ikke en gang tanken på en sånn diger fest med taler og to hundre gjester fra et halvt århundres levd liv der enhver du har håndhilst på helt tilbake til du gikk i bleier, skal inviteres. Ikke fordi jeg syns det er deprimerende å fylle femti eller fordi sånne fester ikke kan være gøy, men jeg har altså ikke tid til å mimre og arrangere sånt akkurat nå. Her ser jeg fremover, ikke bakover.

38858647_863122977231001_3636393782678650880_nJeg tar nemlig 50-årsdagen på alvor. Jeg liker å bli eldre. Ikke bare fordi jeg gradvis er blitt mindre dust, men også fordi jeg har lært meg å gi mer faen, klart å fokusere på det som er viktig for meg og drite i hva andre mener om det. Ulempen med å bli eldre er jo likevel åpenbar: Du dør av det.

38875534_257182598229969_4959611200133398528_n Derfor gjelder det å strekke tiden så langt den rekker. Mitt femtiårsprosjekt er å få tiden til å gå saktere og derfor leve lenger. Tiden går aller mest sakte når du opplever mye, blir utfordret og må bryne deg på nye ting. En aktivitet som rommer alt dette, er å reise. Så de siste ukene har jeg vært travelt opptatt med å få jobbkalenderen til å gå opp og sette alt jeg eier på lager for å bli klar for avreise til Tanzania på litt ubestemt tid nå i september som jeg blogget om sist.

38904033_333243990834295_2815266434492399616_nDer skal jeg som dere vet være guide for noen heldige blogglesere på tur, men også komme i gang med ny, fast reisespalte for Tara, dra litt rundt på kontinentet, besøke en av Afrikas mest spektakulære musikkfestivaler, bedrive litt øyhopping, skrive reportasjer og ikke minst leve, lære og bo i en kultur svært annerledes enn vår egen.

38837016_1357015407761685_67676143280455680_nForhåpentligvis vil det gjøre meg til enda litt mindre dust og strekke tiden min så langt den rekker. Men egentlig er det ikke så nøye det heller. Som hun sa den 97 år gamle damen som drev og døde i en dokumentar fra et britisk akuttmottak jeg så forleden: Just have fun!

38910366_780643122131299_5700540986233454592_nMeningen med livet er ikke så vanskelig som de skal ha det til!

Leave a Comment

Yes, I believe…

Da var sommerferien ugjenkallelig over for denne gang og herregud for en blandet start på hverdagen det har vært. Særlig hverdags-helgen, men det kommer jeg tilbake til. Jeg klamret meg til Sørlandet og svabergene så lenge jeg kunne, men på sjølveste 43-årsdagen var det ugjenkallelig slutt og bibelbeltet måtte forlates for denne gang.

Som dere vet, har jeg et anstrengt forhold til Sørlandsbussen, og det ble ikke bedret av å feire bursdag på nok en forsinket avgang med en sidemann som stinket tåfis. Heldigvis samlet gjengen på Tarapi sin Facebook-side sine krefter for å gi meg det jeg ønsket meg mest i bursdagsgave: 600 deilige småtøser som fans! Juhu! Jeg måtte seff feire med en Atkinsbar og lighter-kakeslys med det samme.

Men det var tilbake i Oslo at hverdagen virkelig startet. Hva er det med nordmenn og lørdags formiddag på byen? Som på et uhørlig signal stormer alle ut av sine hjem og ned i sentrumskjernen hver bidige lørdag formiddag land og strand rundt. Har de ikke fått med seg at vi nå praktiserer langåpent her i landet og at det er mulig å handle på andre dager, ja sågar etter arbeidstid på en stille mandag for eksempel?

Hva skyldes dette skrikende behovet for å stime sammen som gnu i kø over savannen rundt i landets gågater og foran kassaapparater? Jeg hater lørdags formiddag i sentrum. De få gangene jeg har måttet bevege meg ut under denne folkevandringen gjennom det urbane landskap, har jeg alltid blitt angrepet av ukontrollert pannesvette, bankende hjerte og livsfarlig høyt aggresjonsnivå. Oslo City kjøpesenter er desidert verst i landet. Og lørdagen som var la man seg virkelig i selen for å pine sine kunder. For hva møtte meg da jeg pannesvett og überstressa brøytet meg vei til vinmonopolet på Oslo City? Jepp: Nok en Justin Bieber-parade!

De hadde nok valgt Oslo City på grunn av akustikken. I hvert fall var jeg døv på begge ører i flere timer etterpå da beliebernes viktigste uttrykksform som kjent er hvinende skriking. Jeg var på vei til Hovedøya og sommerens siste treff med forumhorene som vi mest aktive på debattforumet til Gaysir.no kaller oss. Nok en gang ble jeg slått av nesegrus forundring over at noen frivillig velger å få barn når resultatet faktisk kan vise seg å bli en belieber. Hvordan holder disse foreldrene som var med som anstand på Oslo City egentlig ut den offentlige ydmykelsen podene påfører dem?

Og hvordan klarer disse foreldrene noen gang å gå til sengs med hverandre igjen etter til og med ha fått eksponert resultatet av sitt kjønnslige samkvem i Dagbladets tabloide gapestokk som på søndag? Jeg har i hvert fall aldri vært mindre kåt enn da jeg forlot Oslo City til fordel for Hovedøya på lørdag formiddag, noe som i grunnen var svært uheldig da jeg neste dag hadde deadline på første utgave av min nye spalte for «Cupido – Bladet for kåthet og glede» og reagerte med spontan karbo-aggressjon på Gaysir-treffet.

Det burde kanskje være unødvendig å si at navnet på min nye Cupido-spalte ble «Kåthet & Vrede» til forhåpentligvis stor glede for alle frigjorte småtøser på 40+ som kjøper Cupido nr. 8. Men i dag mandag har jeg besinnet meg litt. Jeg kom nemlig på at jeg har tilbragt sommeren med Norges kuleste fjortis; min lillesøster Thea.

Thea syns belieberne er like pinlige som meg og en gang i uken hele sommeren gjennom har vi hatt høytlesning fra Dagbladets kvinne-reaksjonære magasin «God Torsdag!» til skrekk og advarsel for både måker og turister. Det har tross alt gjort meg til en believer. På at ungdommen likevel er fremtiden. Og at de kanskje blir litt mindre flinke til å løpe i flokk når de vokser til – både på lørdager og torsdager.

Leave a Comment