Aldri et kjedelig øyeblikk!

De siste par månedene er det faktisk det jeg har funnet ut at jeg skal ha på gravsteinen min: «Aldri et kjedelig øyeblikk». Og da selvsagt med giftdryppende sarkastisk undertone. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Det er ikke de helt store krisene som knekker deg til slutt, men alle de små minikrisene, stikkene og dryppene av drit som hauger seg opp i digre kompostdynger som tyner livsgnisten ut av deg. The struggle IS real!

DS7_45231 Glem orkan, vulkanutbrudd, kreft, bunnløs sorg og fortvilelse, ja til og med din egen død hvis du skulle være så uheldig å få vite om den på forhånd; de tingene der takler du utrolig nok om ikke på strak arm, så i hvert fall veldig mye bedre enn du tror før du har opplevd dem.

6c1c5123251777baa1d983f9292be1d8Men de daglige pirkene i livskvaliteten, når jobben går til helvete, vannlekkasjen er et faktum og bilen finner det for godt å streike akkurat når du hadde nøyaktig fem minutter på deg til å rekke det møtet som er så sykt dritviktig for at resten av kalenderen skal gå opp, de tingene der har en tendens til å akkumulere seg til et nivå som fordrer primalskrik ute i regnet.

26241742_10155737444485781_696199928_nSå etter noen måneder i koffert etter å ha sagt opp leiligheten, prøvd å sjonglere fjarten hundre frilansoppdrag på kvartparten av normert tid fordi jeg skal til Tanzania på litt ubestemt tid, tre PC-sammenbrudd, fire hundre misforståelser, bytte av bosted i Tanzania sånn helt på tampen, diskusjoner, krangling og gnæg, har jeg levd litt som et levende brannslukkingsapparat siden juni.

27544601_1505928472809343_4032521571250478096_nI-landsproblemer er også problemer og stress er en dødare. Men nå sitter jeg her med Tanzania-billetten i hånda, har akkurat ordnet meg nytt og enda finere hus i Tanzania, fått låne-PC av verkstedet som jeg kan ha i et år og levert den aller siste saken til desk.

IMG_20170313_080207_649-440x550Alt av lister og logistikk er på plass for nesten 60 blogglesere jeg skal ha med meg på jentetur til Tanzania og Zanzibar nå i oktober og januar. Kofferten er pakka med mer jobb så jeg ikke går konk underveis og klær bare kjøper jeg der nede. Kaftan life is the only life.

36735791_10156206780770781_2534572647908376576_nJeg har fortsatt fem tusen baller i lufta og vet av erfaring at livet som immigrant i en helt annen kultur ikke akkurat skorter på nye utfordringer, men heller det! Heller det enn å kjede seg. «Du lever bare en gang, men gjør du det riktig, er en gang nok», sa fabuløse Mae West i sin tid. Jeg vil gjerne legge til at syns du livet ditt er kjedelig, lever du det ikke riktig.

img_20170308_180157_810-QFd_WvIktpbglwVo47ni3wJa, the struggle is real, men den er også verdt det! Ingenting av virkelig verdi kommer gratis – ikke en gang for relativt sett søkkrike nordmenn. Man må satse for å vinne – også i livet. Og satser du alt blir heller ikke det å vinne viktig siden førsøket i seg selv er verdt det.

13267788_10154050991135781_5209526150976935255_n Så her skal jeg dø med sandalettene på! 😉  Onsdag morgen pakker jeg snippesken for godt og setter kursen til Dar es Salaam. Vil dere følge meg i mitt nye liv som expat, turguide, reisespaltist og multitasker mens jeg lærer meg å leve livet på helt andre premisser nok en gang, er det bare å henge med her på tarapi og ikke minst Snapchat @lenewikander for daglige oppdateringer behind the scenes.

20561653_10155331651980781_1481631085_nInstagram @Lene Wikander blir reservert de litt mer glamorøse øyeblikkene, for de vet jeg også at det blir mange av!

25994790_10155724565460781_1728339029656688544_n-440x550Tanzania og Øst-Afrika er mine favorittområder på jorden. Heng med på reisen så skal jeg vise deg hvorfor! Og en ting kan jeg i hvert fall love: Aldri et kjedelig øyeblikk! Sees i Dar es Salaam.

Leave a Comment

Hvorfor bryr vi oss så lite?

«Kan man tulle med kreft? Ja, selvfølgelig. Hvor mye kan man tulle med kreft? Det kommer an på hvem sin kreft du tuller med. Min kreft? Den kan jeg tulle med så mye jeg vil.» Det var den første setningen jeg skrev her på bloggen dagen etter jeg hadde fått konstatert brystkreft for fem år siden. For noen ganger er det sånn at litt tulling er det eneste som skiller mørket fra lyset.

thumbnail_20180702_143853Dette vet Else Kåss Furuseth bedre enn de fleste. Hele to ganger har hun mistet nære til selvmord, noe hun har laget fantastiske forestillinger om der den siste fortsatt går på Nationalthet. Denne uka har du sikkert også sett henne på TV i forbindelse med markeringen av Verdensdagen for forebygging av selvmord.

thumbnail_20180702_143855Det var 1. april noen dager før begravelsen til broren hennes og Else skulle være med og bære kista: «Da sa søsteren min at det var vanlig praksis at avdøde skulle bæres nærmest mulig himmelen så når jeg bar, måtte jeg løfte kisten så høyt jeg klarte og derfor måtte jeg trene armene først.

Da vi sto klare i kirken, begynte jeg å trekke i kista for å løfte den så høyt som mulig og ser på søsteren min. Hun formet munnen stille og hvisket: Aprilsnarr! Sånt er jo bare som en gave der og da.»

thumbnail_20180702_143850For Else er en som bryr seg og er opptatt av at vi må bry oss mer om hverandre. Hun mener vi er for opptatt av å bare bry oss om det som angår oss selv her i landet. Les mer om det, hvorfor drømmen hennes er å våkne om morran og drite totalt i hvordan hun ser ut og hvorfor de som ikke skjønner poenget med #metoo kan ta seg en bolle, i siste Tara som er i salg i morgen.

Der har jeg intervjuet Else til Tara-serien «Førtiårskrisa» som jeg har hatt gående i hele 2018. I år blir nemlig Likestillingsloven 40 år midt i #metoo. Det er faktisk litt krise. For som Else sier: – Det er vel et større problem at Min Kamp av Kanusgård har seks bind enn å overleve noen historier fra kvinner som har blitt trakassert?!» Bry deg om det som ikke alltid angår deg selv!

Leave a Comment

Å overleve i fem år

Nå har jeg akkurat hatt femårskontroll. Det er et magisk tall for de fleste brystkreftpasienter. Etter fem år blir mange av oss sendt ut av behandlingsopplegget som startet da vi fikk påvist kreft og over i overlevelsestatistikken.

40565402_240037096706282_3164036169977561088_nFemårsstatistikken er gjerne den første du hører om når du får brystkreft. Klarer du å karre deg dit uten tilbakefall eller spredning ser nemlig statistikken veldig fin ut. Hele 89, 9 prosent av kvinner med brystkreft i Norge i dag lever fortsatt 5 år etter diagnosetidspunktet.

1424321_538825519519648_276301341_nEtter en runde med mammografi, besøk hos lege og onkolog, var dommen min klar: Ingen tegn til brystkreft, men jeg må gå på antiøstrogener i fem år til. Foreløpig er antiøstrogener den beste forebyggingen mot tilbakefall av østrogensensitiv bryskreft.

cellegift-034-440x330Onkologen kunne fortelle at man ser at statistikken igjen deler seg tydelig mellom de som velger å slutte med antiøstrogener og de som fortsetter etter fem år. Økt overlevelse blant de som fortsetter og synkende overlevelse blant de som slutter. Da burde det vel være et enkelt valg, tenker du kanskje. Men det er det ikke alltid.

berlin3-016For antiøstrogener kommer med mange bivirkninger: Smerter i kroppen, nevropati i beina, ekstrem stivhet, brainfog, voldsomme hetebyger og økt risiko for blodpropp og underlivskreft. For å nevne noe. At noen er så plaget at de velger å slutte har jeg ingen problemer med å forstå. Livet handler ikke bare om å overleve og ikke være død – det handler også om å leve den tiden man lever med livskvalitet.

13501871_10154129486390781_1645063706943547575_nPersonlig har jeg hele veien sagt at jeg er sjeleglad for at vi gikk så mye på fylla og festet så hardt som vi gjorde i studietiden. Det ga meg nemlig trening i å fungere selv om jeg var dundrende bakfull. For det er litt sånn det føles å gå på antiøstrogener: Som om du har vært på tidenes tredagers med innlagt maraton hele tiden. Og når det kommer på toppen av alvorlige bivirkninger behandling med cellegift og stråling også kan gi, har jeg full forståelse for de som velger bort det de kan av senskader ved å slutte med antiøstrogener etter fem år. Selv har jeg valgt å fortsette.

XCi6S7ZvKZX9LfEooml1gEap9vu4HIR6SKV0f-exYoQNår jeg ser tilbake på de fem årene som nå har gått, er jeg kanskje mest fornøyd med å ha vært en av dem som satte den offentlige samtalen om senskader etter kreftbehandling på dagsorden. Et innlegg på Nrk da jeg var på det aller dårligste etter endt behandling, startet en debatt som fortsatt pågår både i helsesektor og blant pasienter og pårørende. Senest i siste utgave av bladet Sykepleien ble jeg bedt om å skrive en kronikk om slike senskader.

bilde3Jeg er også ganske fornøyd med å ha snakket om tørr skjede midt i beste taco-tv-tid hos Lindmo selv om jeg skremte vettet av stakkars Lene Kongsvik Johansen som er litt hypokonder.

cover-fuck-tante-augusta-440x634Jeg fikk også gitt ut bok med krefttips, triks, overlevelses-humor og et par sannhetens ord som nye brystkreftpasienter skriver til meg og forteller de finner mye trøst i fortsatt.

20068406_10155269417300781_1223140413_nOg jaggu klarte jeg ikke å fortelle helseminster Bent Høie hvor skapet skulle stå når det gjelder livsforlengende brystkreftmedisiner i en live debatt på telefon fra en grøftekant i Uganda der jeg var på et frilansoppdrag. Livet som brystkreftaktivist er ikke noe for pyser.

byline-020

Men aller mest stolt er jeg av at jeg har klart å fungere sånn noenlunde i både jobb og livet som sådan. De første par årene etter endt behandling var et sant helvete. Men det ble bedre. Så det er det jeg har lyst til å si til alle dere som kanskje akkurat er ferdigbehandlet, men aldri har følt dere dårligere noen gang: Det blir bedre!

lenewikander_lavkarbo-jg9PBCOrZQb7wyZzt_WkswOg til de av dere som akkurat har fått diagnosen og er redd for å dø: Det er 89.9 prosents sannsynlighet for at du ikke gjør det! For de aller fleste med brystkreft blir livet aldri det samme igjen. Det betyr ikke nødvendigvis at det blir feil. Det blir bare annerledes. Og annerledes kan man lære seg. Bare ikke finn dere i folk som tror at det å være ferdigbehandlet er det samme som å være frisk.

Leave a Comment

Erfaren jomfru søkes

Selv om småjenter fortsatt får rosa havfrue-kappe og småguttene blå supermannkapper hos enkelte frisørkjeder i Norge, var kjønninga i samfunnet betydelig verre før. Det diskuterte vi på Tarapi sin Facebookside for en tid tilbake da jeg delte en post fra «Erfaren jomfru ønskes strax».

37664905_10156434512439831_3116404939715248128_nEller hva sier du til titler som «Elevatorførerske», «Frisøse», eller mine personlige favoritter: «Forandrerske» og «Velocipedistinde»!? Fritt for å være forandrerske sier bare jeg! Det er godt tidene har forandret seg, men fortsatt er vi altfor opptatt av å kjønne både ting, yrker og mennesker. Det er ikke lenger siden enn tidlig på nittitallet at jeg var midlertidig ansatt som «Koldjomfru» på Engebret Cafe i Oslo. I mer moderne tid har jeg blitt kalt «Vredespiken» av studentavisa Universitas som jo er et ordspill på det litt mer belastende begrepet gledespike.

page_12-440x670

I dag er jeg bare bloggerske og journalistinne, så det har gått nedover, eller kanskje oppover i livet, alt etter hvordan man ser det. Eller hva hadde din tittel anno Norge 1920 til 50 vært?

vintage-ads-that-would-be-banned-today-1Da vi diskuterte gamle dagers kvinnelige yrkestitler, kom det en melding fra Håvard Mossige, mannen bak «Erfaren Jomfru ønskes strax» i innboxen min som tydelig kunne fortelle at det å være yrkeskvinne i gamle dagers Norge var ditt minste problem. Var du på jakt etter en partner eller kanskje bare en flørt, fikk datidens kontaktannonser nåtidens innsalg av fortreffeligheter og penisbilder på Tinder til å blekne.

38631133_195229938016624_2318910129384194048_nDa kunne man nemlig velge mellom ungkarer «uden feil», herrer i «satt alder» eller med «ulastelig karakter» – hvis man selv var en «smuk», «litt formuende» eller «solid pike» vel og merke. Håvard Mossige har nemlig samlet veldig mye materiale fra gamle norske annonser i en bok som kommer nå i høst. Den gleder jeg meg til å lese.

lenewikander_lavkarbo-jg9PBCOrZQb7wyZzt_WkswDet er både underholdende og godt å se at verden går fremover, samtidig som jeg ikke kan unngå å tenke at vi om femti år fra nå forhåpentligvis flirer like godt av den fjollete kjønninga vi fortsatt holder på med. Det er på høy tid at både kvinner og menn blir mennesker først og kjønn etterpå. Men tittelen «Forandrerske» syns jeg med fordel vi kan gjeninnføre sånn i mellomtiden 😉

Leave a Comment

Når skalldyret vågner…

Da har jeg altså prestert å bli 50. Hadde du spurt meg som 18-åring om det noen gang kom til å skje, ville jeg ledd deg rett opp i trynet. Men som 18-åringer flest, var jeg jo en komplett, skråsikker idiot som visste helt minimalt om livet. Ikke totalt hjernedød av privilegier slik noen av dagens ferierende 18-åringer på Kos og Ios og sånn selvsagt, men rimelig dust likevel.

38810708_250936418880191_3599886560662650880_n50-årsdagen ble markert med et lass skalldyr, noen liter bobler og de aller næreste og kjæreste her i Grimstad. Jeg hadde seff kledd meg i rekerosa for anledningen. Dette gamle skalldyret vet nemlig å matche omgivelsene!

38802558_275221756611899_6397559997361815552_n38864814_1034672963372419_9087030859843764224_nJeg orka ikke en gang tanken på en sånn diger fest med taler og to hundre gjester fra et halvt århundres levd liv der enhver du har håndhilst på helt tilbake til du gikk i bleier, skal inviteres. Ikke fordi jeg syns det er deprimerende å fylle femti eller fordi sånne fester ikke kan være gøy, men jeg har altså ikke tid til å mimre og arrangere sånt akkurat nå. Her ser jeg fremover, ikke bakover.

38858647_863122977231001_3636393782678650880_nJeg tar nemlig 50-årsdagen på alvor. Jeg liker å bli eldre. Ikke bare fordi jeg gradvis er blitt mindre dust, men også fordi jeg har lært meg å gi mer faen, klart å fokusere på det som er viktig for meg og drite i hva andre mener om det. Ulempen med å bli eldre er jo likevel åpenbar: Du dør av det.

38875534_257182598229969_4959611200133398528_n Derfor gjelder det å strekke tiden så langt den rekker. Mitt femtiårsprosjekt er å få tiden til å gå saktere og derfor leve lenger. Tiden går aller mest sakte når du opplever mye, blir utfordret og må bryne deg på nye ting. En aktivitet som rommer alt dette, er å reise. Så de siste ukene har jeg vært travelt opptatt med å få jobbkalenderen til å gå opp og sette alt jeg eier på lager for å bli klar for avreise til Tanzania på litt ubestemt tid nå i september som jeg blogget om sist.

38904033_333243990834295_2815266434492399616_nDer skal jeg som dere vet være guide for noen heldige blogglesere på tur, men også komme i gang med ny, fast reisespalte for Tara, dra litt rundt på kontinentet, besøke en av Afrikas mest spektakulære musikkfestivaler, bedrive litt øyhopping, skrive reportasjer og ikke minst leve, lære og bo i en kultur svært annerledes enn vår egen.

38837016_1357015407761685_67676143280455680_nForhåpentligvis vil det gjøre meg til enda litt mindre dust og strekke tiden min så langt den rekker. Men egentlig er det ikke så nøye det heller. Som hun sa den 97 år gamle damen som drev og døde i en dokumentar fra et britisk akuttmottak jeg så forleden: Just have fun!

38910366_780643122131299_5700540986233454592_nMeningen med livet er ikke så vanskelig som de skal ha det til!

Leave a Comment

Nomade i eget liv

Da har jeg pakket sammen alt jeg eier for sånn ca. trettifemte gang i løpet av livet og plassert alt på lager i boden til en god venn. Jeg vet at det ikke er så vanlig for godt voksne damer i dag å være såpass lite opptatt av ting som jeg er, men også denne gangen fikk jeg plass til alt jeg eier og har i en bil med henger. Riktignok mye takket være flytte og pakke-skillsa til en annen god venn, men lell.

37919633_10156255353550781_8722585885297606656_nMin far var forsker så jeg har flyttet helt siden jeg var liten. Født i Bergen, oppvokst i Helsingør i Danmark, Bodø og Grimstad. Studietiden i Bergen igjen og så Oslo før mange og lange år på Jamaica. Jeg har også flyttet mye internt på alle disse stedene. Bare i Bergen og Oslo har jeg sikkert bodd ti forskjellige steder opp gjennom årene.

botswanaP1110045-390x292Innimellom der har jeg reist jorden rundt på jobb og også på lengre turer der jeg har vært utenlands i lange perioder i slengen. Jeg har jobbet i barnehage, som mikroskopør for marinbiologer, som stuepike, servitør, koldjomfru, bartender, journalist, reportasjesjef, oversetter, spaltist og forfatter.

183816_130188843716653_8257931_nPass på så du ikke blir nomade i eget liv, var det en som sa til meg en gang. Jeg husker at jeg tenkte; hva i all verden vet han som tror man bare kan få ett liv?! For nå som jeg blir femti i august, vet jeg at jeg har levd mange forskjellige liv allerede.

18360439_10155050542665781_799935231_nEt liv i bevegelse er et liv i perioder og faser. Det har vært forskjellige jobber på veldig forskjellige steder med utrolig forskjellige mennesker. Så forskjellige at jeg tenker på flere av disse periodene som selvstendige slutta sirkler, nærmest som forskjellige liv. Målet mitt er å bli mett av dage, men da trenger jeg minst et par liv til under beltet og enda litt færre ting.

20292508_10155312364965781_1859939809_n1Så nå skal jeg pendle mellom familien i Grimstad og en venninne i Oslo frem til jeg drar til Tanzania i september på litt ubestemt tid. Som frilanser har jeg med meg masse jobb i kofferten, men først og fremst skal jeg forberede mottakelse av nesten 60 blogglesere fordelt på tre reisegrupper i oktober og januar. De skal jeg ta med både på safari på fastlandet og til krydderøya Zanzibar der jeg skal vise dem noe av det beste et av Øst-Afrikas vakreste land har å by på.

31131592_1584581871610669_6091993007194636288_nDet var bare 60 av alle de som meldte seg inn i jentetur-gruppa vår vi fikk plass til i denne runden, men siden dette var veldig populært, skal jeg også bruke tid med mine gode venner og samarbeidspartnere i Upepo Safari for å researche nye og enda mer spennende turer til neste år. Så da blir min nærmeste fremtid tilbragt med jobb i kofferten, jentetur med jævlig artige damer, litt oppdagelsesreising og seff veldig mye kaftan-laffing som alltid når jeg er i Tanzania.

27044634_10155786316310781_238394841_nJeg syns folk er altfor bofaste og trofaste mot de samme reisemålene hele tiden i rike land som Norge. Når vi som virkelig har mulighet og økonomi til å se verden, skylder vi verden å gjøre det. Det er så utrolig mye å se, oppleve og lære.

IMG_20170313_191111_041Jeg sier ikke det fordi jeg mener alle bør bo i koffert som meg, men fordi jeg tenker at det kan være godt for andre å tenke litt tanker om at det kan være plass til flere liv i ett. De trenger jo ikke være så lange alle sammen. Sommerfugler som bare lever en sommer, klager neppe på uforrettet sak.

Jeg vet i hvert fall at da jeg fikk kjørt meg i den sosiale kværna med forventninger om klatring på karrierestigen, ekteskap, barn og bofast med hyttetur og syden sånn på det verste i midten av 30-årene, svarte jeg med å flytte til Jamaica i protest. Hadde internett vært som i dag den gangen, ville jeg elsket å finne et blogginnlegg om noen som valgte annerledes.

Så her er den: Min flaskepost til cyberspace. Fra en nomade i egne liv.

Leave a Comment

Lillesvinet på nye eventyr

Jeg har blitt mor! Eller medmor er vel riktigere. Innimellom båtturer, bading og rekespising her i Grimstad, har nemlig jeg og resten av slekta fått det ærefulle oppdraget å ale opp et knøttlite babypinnsvin i sommer.

37390831_10156236932635781_1274779467780194304_nHun var ikke større enn et egg da hun ble funnet utsultet og forlatt av Pinnsvinhjelpen. De trodde ikke hun skulle overleve, men etter noen dager med melk fra sprøyte hos Kusine-Kristine og en ukes tid med kattemat oppløst i vann hver fjerde time her hos oss, er hun nå blitt både småfeit og lykkelig her hun vralter rundt på plenen utenfor buret sitt under foringstid.

37410025_10156236877230781_895886098696241152_nHun er utrolig tillitsfull og søt og lar seg både klappe og kose med i snøftende fryd.

37379246_10156236935775781_1360164143474147328_nHer i Agder er pinnsvinet nesten utryddet. Og i Grimstad har det ikke vært pinnsvin på mange år. Huset vi bor i overtok vi etter gamle tante Magnhild som i tillegg til alltid å ha pinnsvin i hagen, var et aldri så lite pinnsvin selv. Hun nekta plent å gifte seg, hata folk, hadde rullegardinene nede hele dagen og spilte kinaskjakk med seg selv på kvelden.

37393448_10156236909090781_217267354529169408_nDe eneste tante Magnhild slapp inn i huset var oss barna. Voksne hadde hun ingen interesse for. Men da oldemor en gang spurte henne om hvorfor hun aldri hadde giftet seg, smalt det fra Magnhild: Det har ikke mangla på tilbud! Magnhild var rett og slett ikke interessert i å ha noe mannfolk i heimen og trivdes best i sitt eget selskap. Hun hoppa tau til det siste og ble langt over nitti år.

37511991_10156236933800781_7740391808902889472_nVi vurderer å oppkalle pinnsvin-babyen etter Magnhild, men foreløpig lystrer hun bare navnet Lillesvinet. Vi har Storepus, Lillepus og nå altså Lillesvinet.

37564140_10156236901720781_1301863780656873472_n Pinnsvinhjelpen gjør en fantastisk jobb med å redde den norske pinnsvinbestanden og har mange gode råd og tips på sine hjemmesider hvis du vil tiltrekke deg pinnsvin i egen hage eller hjelpe dyr du finner. Pinnsvinet er fantastiske nyttedyr som spiser både brunsnegl og andre insekter og det eldste pattedyret vi har i Norge.

37395330_10156236907115781_4620033197172850688_nMan kan spore pinnsvinets opprinnelse hele 15 millioner år tilbake i tid så sånn sett er buret til Lillesvinet den reineste Jurassic Park og et eldorado for nabolagsunger som kommer fra fjern og nær for å se på og lære.

37578813_10156236932860781_229006075674755072_nHun er seff behørig merket med en liten rosa og gul Mowhawk på piggene så man skal kunne kjenne henne igjen når hun en dag blir tilbakeført til naturen. I mellomtiden lever vi sommeren med piggene ute her i Grimstad.

37389937_10156236905160781_7512607054423392256_nHeldigvis er sommeren langt i fra over enda så det er fortsatt nye eventyr å oppleve og ting å utforske for både små og store svin. Sjekk Pinnsvinhjelpen for svine-ståa der du bor og fortsatt god sommer!

Leave a Comment

Overgangsalderen er blitt fashion!

Åh herren fløtte meg altså! Det er nesten så man rett og slett ikke gidder å være kvinne lenger og bare melder seg ut av hele jævla kjønnet en gang for alle så mye ufattelig hinsides stupid babbel og reinspikka vås vi må finne oss i å måtte høre om hvordan vi skal se ut, være og kle oss.

Akkurat når du trodde at mote-industrien ikke kunne bli teitere så klinker de altså til med en ny «trend» de kaller «Menocore» – kvinner som kler seg som om de var i overgangsalderen. What the actual fuck?!? KK kan nemlig nå fortelle oss at det er trendy å kle seg som kvinner i overgangsalderen.

36031404_10156174450425781_1333901182963286016_nJeg mener, hæ? Nå har jeg vært i overgangsalderen siden jeg var 45 og antiøstrogener i forbindelse med brystkreftbehandling smokka meg rett inn i menopause fra den ene uka til den andre, men legene sendte meg aldri noe memo om at man må kle seg på en bestemt måte i denne perioden av livet for å sikre seg best mulig livskvalitet.

lenewikander_lavkarbo-jg9PBCOrZQb7wyZzt_WkswNå skal det jo sies at hele motebegrepet som konsept er fullstendig åndssvakt og menneskefiendtlig i og med at det promoterer ideen om at det skal være noe som passer til alle. Mote er designet for massene og der har individet liten plass.

Stil derimot, det er helt uavhengig av mote, trender og tvangstrøyer og kan jo sånn sett ikke kjøpes for penger. Selv sverger jeg som kjent til kaftaner fra Zanzibar dit jeg snart tar med meg 60 blogglesere fordelt på tre fantastiske Tanzaniaturer i oktober og januar. Det deilige med å ikke følge moten, er jo at man kan gjøre nøyaktig som man vil.

36735791_10156206780770781_2534572647908376576_nMen bare tanken om at kvinner i overgangsalderen er en homogen gruppe som kler seg på samme måte, er jo ikke bare helt hysterisk latterlig, men rett og slett frekt! Og når journalisten maler følgende bilde av oss kvinner i overgangsalderen, ja da må man jo bare legge seg ned på gulvet og hyle i latter:

«Tenk deg en kvinne på 50 pluss ved sitt lekre sommerhus. Kanskje hun pusler med blomsterbedet, samler drivved på stranden eller steller i drivhuset. Ikledd noe behagelig, flagrende og upretensiøst men samtidig klassisk og veloverveid.»

36752692_10156206780710781_6022523255506599936_nHer illustrert med enda et bilde av meg i upretensiøse klær vasende rundt i strandkanten som seg angivelig hør og bør en kvinne i min alder. Men drivved? Lekkert sommerhus? Hva i hule heite?!? Jeg skal vel gi dem klassisk veloverveid, tenker jeg!

For når de begrunner hele greia med at trenden er en slags feministisk protest mot utseendefokuset, men i samme dragsuget stempler alle kvinner over femti som en gruppe lallende idioter i formløse klær, ravende hvileløst rundt i strandkanten som presenile hippier på jakt etter ting å pynte hagen med, ja, da er det på tide å sende disse motejournalistene på kurs.

36720028_10156206780635781_6350601135639756800_nJeg foreslår et par intensive ukers hardtrening med innlagte hetebyger, hinderløyper gjennom livets krumspring og innføring i toppledelse og administrasjon av egen økonomi og familie – alt utført med Instagram-rumpa til Kim Kardashian trukket nedover hodet.

Menocore my ass! Dette blir hardcore!

Leave a Comment

På glittertokt i Oslofjorden

Endelig er Oslo Pride i gang for fullt. Tradisjonen tro gikk startskuddet for noen dager siden med en hatefull, fordomsfull, uvitende og fordummende kommentar fra en homofob kristenfundis, livredd for det levende livet.

36284047_10156185531800781_6151743445460320256_nAlexis Lund i HeltFri.net fikk spalteplass hos sjølveste Nrk for å fortelle oss at homofile og skeives kjærlighet er mindreverdig. At alt vi tenker på er fri sex, at vi kler oss i hyperseksualiserte kostymer, at dette er skadelig for barn, at vi er nedverdigende, støtende og forrående.

36329990_10156185532245781_2210460736281378816_nMen alt Alexis (et bra dragnavn forresten) hevder han vil, er jo bare å verne selveste kjærligheten. Men kun når det elskes slik han elsker da selvfølgelig. Det ville jo være uhørt om folk selv fikk bestemme hvem og hvordan de elsker og ikke gjør det sånn som Alexis mener at de skal.

36276624_10156185476895781_8432120034502901760_nHvem faen tror de at de er disse hatefulle gubbene egentlig? Det er jo bare til å le av, hadde det ikke vært for at vi vet at slike umenneskelige holdninger har fotfeste langt ned i folkedypet.

36270616_10156185476935781_2707623816636399616_nBufdir publiserte en ny undersøkelse denne uka som forteller oss at en av seks norske menn vil flytte seg for å skape større avstand til en homofil mann. Ti prosent av dem grøsser ved tanken på homofile menn og hele 20 prosent av den norske befolkning er skeptisk til å få et barn som er homo, trans, bifil eller queer.

36278289_10156185477090781_26584052265910272_nHvem er disse folka? Hvordan er det mulig å være skeptisk til ditt eget barn fordi det ikke er heterofilt som deg selv? Hva har det med kjærlighet å gjøre? Bare tanken på at mine egne foreldre skulle være skeptiske til meg fordi jeg forelsket meg i både gutter og jenter, gjør meg helt skrekkslagen. Hva slags menneske hadde jeg blitt da?

36261906_10156185476755781_8492509100045762560_nHeldigvis fikk jeg foreldre som var opptatt av at jeg skulle ha det bra som meg selv. Så i går var jeg med på et glittertokt i Oslo-fjorden for å spre litt «hyperseksualisert, forrående og støtende kjærlighet skadelig for barn».

36297844_10156185531610781_6476322121248145408_nHvert år arrangerer en god venninne Pride-cruise i Oslofjorden og det er litt av et skue. Årets «Fjollejolle» som hun kaller det, hadde temaet «gull». Så da vi la ut fra kai foran rådhuset, glitret vi om kapp med sommersola. Jeg tror vi vant.

36285915_10156185549375781_8072182288831479808_nKjærligheten vinner i hvert fall alltid! Vi driter i hvor mye de hater – vi vil elske uansett. Heldigvis er fremtiden med oss.

36297790_10156185477080781_3035142380358467584_nGå i paraden, besøk Pride Park i Spikersuppa, heis regnebueflagget på verandaen, eller spre litt glitter denne uka du også. Vis alle rundt deg at du ønsker kjærligheten og mangfoldet velkommen. For et sted i folkemengden rundt deg kan det stå noen som vokste opp med foreldre som var skeptiske til dem, en mann som opplever at norske menn grøsser over ham bare fordi han er seg selv, eller flytter seg unna ham på bussen. Happy Pride!

Leave a Comment

En menneskerett å få være seg selv

Da Bertine Zetliz var ni år, klippet hun av seg alt håret for å slippe å bli målt mot de søte jentene. Selv venta jeg til jeg ble 15, men da glattbarberte jeg til gjengjeld hele knollen i ett jafs.

379683_10152076496530781_420451126_nI lille Grimstad den gangen skapte det stor oppstandelse, men jeg glemmer aldri gamle farmor – som var en meget verdikonservativ og religiøs kvinne – da hun ble konfrontert med bygdesladderen i gågata. – Jaja, jeg syns nå hun har en meget pen hodefasong, smalt det fra farmor da folk stoppet henne for å fiske sjokkert forakt for det utagerende barnebarnet.

1412449_538825519519648_276301341_oSå da jeg fikk brystkreft, måtte på cellegift og mista alt håret mange og lange år senere, var det ikke et like stort sjokk for meg som for mange andre. Jeg hadde jo vært skalla før. Sant og si syns jeg det var ganske deilig. Å være skalla altså. Cellegiften kunne de beholdt på Ullevål foråsirresånn.

35853487_10156171774370781_1341274692622745600_n

– Da jeg klippet av meg håret, var det deilig å føle seg som en sånn jentetype som ikke måtte være stille hele tiden, fortalte Bertine meg i intervjuet som er ute i siste Tara i dag. Da hadde hun nemlig fått melding med hjem om at hun var altfor mye og måtte slippe de andre jentene mere til. Det gjorde henne fly forbanna.

thumbnail_TAR_NO_09_001Juni er jo Pride-måneden og i dag åpner Oslo Pride i hovedstaden så jeg er villt begeistret for Taras siste cover tatt av fabelaktige Agnete Brun. Bertine Zetlitz som snikviser finger`n på regnbuebakgrunn, kunne ikke vært mer passende spør du meg. For Bertine har et forfriskende queer perspektiv på både kjønn, kjønnsroller og livet som sådan.

TARA_nr_9_Bertine_side_16_172– Jeg skjønte ganske tidlig at jeg ikke var prinsesse-materiale, forteller Bertine som sier at selv om det i utgangspunktet var en sorg å ikke føle seg som de andre, så fant hun fort ut hvilken enorm frihet det ga henne å være annerledes og ikke bli låst i roller som veldig pene og tradisjonelt feminine jenter gjerne blir.

35899582_10156171775340781_4371364555058577408_nForskning viser at norske jenter mye oftere får beskjed om å dempe seg enn gutter. Bertine håper og tror at vi i snarlig fremtid kan få et samfunn der barn slipper å bli like kjønna som vår generasjon ble det.

– Tenk om vi tillot oss å oppføre oss som om kjønn ikke spilte noen rolle? spør Bertine retorisk. – Hva skjer da? Det ligger mye sprengkraft i det. Når man er helt ung har man jo ingen tanker om at kjønn skal være en begrensning. Det blir man lært etter hvert. Og det må vi slutte med. Livskraften er kjønnsløs.

35924623_10156171732950781_2250814032791470080_n Happy Pride! Tillat deg en kjønnsløs dag du også! Å få være seg selv er en menneskerett!

Leave a Comment