Selvmordsklubbens hvite jomfruer

(SPONSET INNLEGG) Den kvinnelige jomfruen har fått kjørt seg opp gjennom historien. Som et symbol på ren, ubesudlet og patriarkalsk eiendom, har hun frontet alt fra å være guds mor til å måtte rulle cubanske sigarer mellom sine lår, og å plukke de keiserlige hvite te-bladene som nå gjør sin renessanse verden over.

Snapchat-530895451En fire tusen år gammel kinesisk legende, blåste nemlig med vinden fra Kina til Sri Lanka der den kom te-plantasje-eier og bestselgende forfatter Herman Gunaratne bak Herman Teas for øret for noen år siden.

DSC00116Den kunne fortelle om en kinesisk keiser som fikk jomfruer med silkehansker til å kutte teblader med gullsaks for å la dem falle ubesudlet ned i en gullbolle. Bladene ble så tørket og trukket til hvit te eksklusivt servert keiseren.

18136788_10155011379125781_368922658_nHerman har heldigvis innsett det ikke bare upraktiske, men også hinsides sexistiske i å bruke utelukkende jomfruer til sin eksklusive te-produksjon i dag, men hansker må teplukkerne fortsatt bruke og hans Virgin White Tea er uberørt av menneskehender gjennom hele produksjonen.

18280287_10155036215035781_1070798171_nNår jeg spør Herman hvorfor, får jeg en historie om en fransk parfymør som raskt henleder tankene til Patrick Süskinds legendariske debutroman «Parfymen» som jo tar jomfrukonseptet helt ut med sin seriemyrdende hovedperson på jakt etter den ubesudlete parfymen til ferske jomfrulik. For øvrig en fantastisk bok jeg anbefaler alle å lese hvis dere ikke har gjort det allerede.

0f248baa18a44fe696f1ed1e774e5e7dd7e5da38cd6541e4790caebfRomanen har den mest absurd gripende avslutningen noen sinne der horden av mennesker på søppelberget ser stjålent på hverandre etter å ha fortært den jomfruduftende hovedpersonen levende så blodsprut og knokler skvetter: «…de måtte smile. De var usedvanlig stolte. For første gang hadde de gjort noe i ren kjærlighet.» Men tilbake til Herman.

18281097_10155036217695781_215659248_nHan tok nemlig legenden om hvit te med seg til en gammel parfymør i Frankrike som hadde et uvanlig stort innkjøp av Sjasmin-blomster fra hele verden. Herman lurte på hva som gjorde at samme blomst likevel hadde forskjellige egenskaper ut i fra hvor i verden den var plukket.

18254403_10155036349475781_570802556_nSvaret var like enkelt som fascinerende: Menneskelige oljer og svette. Parfymøren mente kostholdet til mennesker på forskjellige steder i verden på denne måten påvirket blomstens duftegenskaper under plukking.

DSC00122Det var dette som brakte Herman videre mot å skape en te som «er helt ren fra begynnelsen» og i dag er han den eneste faste produsenten av denne formen for Virgin White Tea i verden.

DSC00154Herman sendte den hvite teen sin til en laboratorie-analyse i Sveits som viste at ‘Herman Virgin White’ har et antioksidant-innhold på 10, 11% som er den høyeste naturlig forekomsten av antioksidanter i noen drikkevare. Hvit te har derfor høstet stadig større popularitet verden over de siste årene, er i ferd med å utkonkurrere grønn te som helsefavoritt og er den mest kostbare teen som kan kjøpes for penger.

DSC00126Det er fordi bare de innerste skuddene plukkes og der en vanlig teplukker samler inn 30 kilo på en god dag, samler en hvit teplukker bare 160 gram.

DSC00129Så man kan trygt si at Herman har snudd bestefarens ulykke som han skriver om i boken «The Suicide Club», til lykke. Ceylon som Sri Lanka het da bestefaren levde, var da som nå verdens ledende te-produsent. Men gambling-klubben «The Suicide Club» som bestefaren var medlem av, forlangte at alle tap ble betalt innen 24 timer. Det førte til at bestefaren måtte gi bort mye av familiens teplantasje til dem.

18254438_10155036211410781_230615762_nBestefarens livsmotto om at du må risikere alt for å vinne noe, har Herman likevel trykket til sitt bryst. Å sitte på toppen av te-plantasjen hans med en kopp eksklusiv Ceylon-te og høre ham fortelle om et langt liv fra kolonialisme, via krig til selvstendighet, alltid jaktende på sin hvite hval som kunne gjenreise familiens storhetstid fra før den gikk med i dragsuget til selvmordsklubben, har vært et av høydepunktene på Sri Lanka-turen min så langt.

18217816_10155036406915781_2074791439_nDet er noe med ekte mennesker og levde liv som trumfer alle luksushoteller og vakre omgivelser. Uten viljen til liv skapes ingenting likevel.

Kunne vi bare fått samla like mye vilje til å få bukt med denne jomfrudyrkelsen som fortsatt herjer store deler av verden og ligger som bunnslam i vår egen kjønnskultur!

At patriarkalsk kontroll av kvinnekroppen og kvinners seksualitet fortsatt kan markedsføres som noe romantisk og rent er jo rett og slett totalt bullshit. Så personlig ser jeg nok frem til den dagen noen markedsfører «Ceylon Slut Pride Tea» eller noe i den duren. Det er nok mer min kopp te!

18280689_10155036406315781_349607911_nMen jeg HAR faktisk fått hvitere tenner av all denne hvite te-drikkinga, noe som bare er en av mange egenskaper denne teen sies å ha. Og et blendahvitt smil fikk jeg virkelig bruk for da jeg stranda i Dubai på vei hjem fra Sri Lanka. Det skulle vise seg å bli en Emirates Airlines business class detour som virkelig gliteret i gull etter hvert! Så neste gang sees vi på Dubai International Airport. Snakkes!

Leave a Comment

Da Sri Lanka skulle lære meg om livet

(SPONSET INNLEGG) Ayurveda er sanskrit for «læren om livet» og er et helhetlig medisinsk system som ble grunnlagt i India for 7000 år siden. På Sri Lanka er det flere utøvere av Ayurveda enn av skolemedisin, så spol frem 7017 år og inn med kreftsenskada dvergflodhest fra Norge på Barberyn Ayurveda Resort i Weligama.

Snapchat-1363006245Ikke før hadde jeg sjekka inn så bar det rett til Ayurvedalegen som må ha minimum fem års utdannelse ved universitetet. Hun analyserte meg etter syv tusen år gamle metoder, ga meg urtemedisin og en streng vegetarisk diettplan, før det bar inn i helsesenteret med oljemassasjer, urteomslag og øyedrypp.

Snapchat-632751257Sistnevnte måtte vi raskt slutte med da det viste seg at jeg hadde fått en infeksjon på begge øya. Den hadde jeg nok pådratt meg før jeg kom, men likevel måtte skolemedisinsk lege tilkalles og antibiotika føres til behandlingsopplegget mitt.

18197453_10155030604925781_2055412668_n – Kopi (2)Det er umulig å skrive om Sri Lanka uten å skrive om Ayurveda. I en rekke land i verden er befolkningen helt avhengig av tilbud om tradisjonell medisin som ayurveda. WHOs statistikk viser at 80% av verdens befolkning har tradisjonell, alternativ medisin som sitt primære helsetilbud.

18197642_10155030512520781_570182702_nSom Shirodhara-behandlingen på bildet over, er Ayurveda et holistisk behandlingsystem innen oljepåføring og massasje, kostholdslære med medisinske matvarer, renseteknikker, pusteteknikker og yoga.

18197856_10155030507620781_953246090_nEtter å ha prøvd meg på Yoga hos Sri Yoga Shala før jeg kom og måttet nøye meg med å ta bilde av instruktøren da kroppen min etter kreftbehandling knapt kan gå opp en trapp, langt mindre innta overjordiske positurer som dette….

DSC00176Ble vi enige om at jeg skulle konsentrere meg om olje- og urtebehandling samt kosthold.

Snapchat-1904790733Men når du er et superstressa luksusdyr på Sri Lanka-tur som har farta fra boutiquehotell til boutiquehotell med høy champagneføring og tuktuk-turtall, tar det en stund å roe seg ned.

18197655_10155030503250781_687220319_nDere som følger bloggen vet jo at jeg er en trofast tilhenger av skolemedisin og kun aksepterer alternative behandlingsformer når de er ettertrykkelig vitenskapelig bevist. Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som underbygger påstandene bak eller effekten av behandlingsformene innen Ayurveda.

18217583_10155030501270781_1081621371_nDet skolemedisinen imidlertid IKKE har særlig fokus på er ren avslapning og velvære. Og med en korsrygg så stiv og vond som min, fant jeg fort ut at det kan ligge veldig mye god helse i løsere muskulatur. Jeg hata imidlertid all oljekladdinga og klassinga til å begynne med. Særlig da en hodebunnsmassasje ga meg oransje Sid Vicious-hår.

Snapchat-1863620040Men så er jeg en damebladreporter som ikke virker da. Jeg skyr for eksempel også helt vanlige spa som pesten. Det er noe med å ha fremmede folk gnurende rundt på kroppen din med sine nylakkerte negler etter at de har røska av deg alt av intimsoner og kylt dem i vaskemaskina med blomstervann.

Også skal de alltid selge deg noe: Kremer, skrubber, rensevann. Noe til to tusen kroner som seff skal gjøre deg vakrere for alle vet jo at kvinners fremste oppgave i livet er å ta seg ut. Pjuk. La meg ha rynkene mine i fred!

Snapchat-1759680508Men på Barberyn Ayurveda Resort er det helt annerledes enn på et vestlig spa. Du merker det allerede på behandlerne. Barbeint med stripete forklær er de mer som robuste sykepleiere enn botox-injiserte spa-selgere. De har en bestemt no nonsense approach der de ber deg legge deg ned på benken, snu deg på siden maam, lift your foot maam, turn around. Ikke noe dill.

18254450_10155030507340781_1094656764_nEtter dag èn, kjente jeg at ryggen begynte å løsne. Dag to pustet jeg litt roligere og dag tre hadde jeg roet meg såpass ned at jeg begynte å legge merke til detaljene i de utrolige omgivelsene også. Bygget som et slags tempel delvis begravd av jungelen…

18217174_10155030508680781_493829023_nBød stedet på aper i trærne, stille bekker, små altere gjemt mellom trærne og et yrende dyre- og fugleliv.

18198080_10155030504790781_1755888879_n18217330_10155030503520781_220011825_n18253800_10155030505970781_1935602255_nDag fire hadde ryggen løsna såpass at jeg også klarte å kreke meg ned bakkene til svømmebassenget med sin fantastiske utsikt til den Sri Lankiske kysten.

18197577_10155030502185781_2011965839_nJeg hadde virkelig ikke trodd det, men da dag fire nærmet seg slutten, følte jeg nesten at jeg hadde funnet mitt zen.

18254459_10155030503980781_687059967_nDet jeg tenkte mest på var likevel hvilket sinnsykt privilegium det er å tilhøre den lille 20-prosenten av verdens befolkning som får antibiotika når de trenger det og har skolemedisinere som sitt primære helsetilbud. Vi som kan benytte oss av alternativ behandling utelukkende for nytelsen og velværets skyld.

18198044_10155030508325781_1171255769_nDet verden trenger er en full, holistisk gjennomgang så vi får en mer rettferdig fordeling av godene og det litt brennkvikt. Det var det Ayurveda lærte meg om livet denne gangen. Neste gang møter jeg Herman Guneratne, den Sri Lankiske teplantasje-eieren og forfatteren av bestselgeren «The Suicide Club». Mannen som ga verden hvit te og lærte oss alle en lekse om hovmod gjennom sitt forfatterskap.

18217781_10155030736435781_1544207268_nSees på Hermans teplantasje neste gang!

Leave a Comment

Den dagen du aldri glemmer

(SPONSET INNLEGG) Noen dager i livet glemmer man aldri. Dette er en av dem. Den begynte med soloppgangen i Mirissa fiskehavn der fiskebåtene lå tett i tett og speilet seg i vannet.

18155272_10155019978140781_461903620_nVi skulle på hvalsafari med katamaran-yachten til Sail Lanka og jeg hadde alt journalistutstyret klart sånn på yacht-måten.

18197561_10155019970955781_830496098_nJeg er jo mest vant til påhengsen hjemme i Grimstad så jeg følte jeg måtte dameblade meg litt når jeg først befant meg på en så instagramvennlig farkost. På veien ut til havs ble vi fulgt av en stor flokk delfiner, men langt, langt der ute i det blå – så langt at vi ikke lenger kunne se land: Bam! En diger blåhval brøt havoverflaten og blåste sin karakteristiske vannsøyle flere meter til værs.

Jeg mista helt pusten av synet og glemte helt å ta bilder. Blåhvalen er tross alt det største dyret som noen sinne har levd på planeten jorden. Den har et hjerte like stort som en bil og noen av blodkarene er så store at et menneske kunne ha svømt i dem. Men det var først etter en lekker reke- og mangolunsj at de andre turistene fikk valuta for penga.

18197646_10155019971295781_902590374_nEn vanlig hvalsafari her på Sri Lanka foregår nemlig i overfylte båter der folk stables i høyden som på en dobbeltdekker-buss. Det er bare Sail Lanka som kjører skikkelig yacht-safari. Utsikten fra de andre båtene er ikke all verden, så da jeg hoppet på sjøen for å svømme under katamaranen vår bare sånn for gøy, var det nok mang en turist som trodde de endelig hadde spotta en småhval i fri dressur.

18143067_10155014889790781_1162442988_nMen så setter du deg i bilen etterpå da. Småsvett og klissete av saltvann og gleder deg til å komme til det nye hotellet så du får dusja. Du går ut av bilen på parkingeringsplassen, opp noen trapper og Bam! Igjen. Synet som møter deg er nemlig dette:

18191275_10155019977605781_1492806031_nDet er så lekkert at man nesten ikke tror det er virkelig, men det er det altså!

18136292_10155017537965781_80203007_nNår hotellet er så fint, føler jeg meg gjerne som en litt for lurvete hybelkanin selv støvsugeren har hosta opp igjen i protest. Særlig med hele trynet fullt av saltvann og badedrakten fortsatt våt under klærne der jeg setter meg i en kritthvit sofa. Men ikke på Casa Colombo Collection Mirissa som hadde invitert oss denne gangen.

18142963_10155019969810781_568776502_nOg det er veldig mye takket være manager Samantha som bare dæng, dumper ned i sofaen ved siden av deg, sier at dette er et beach hotel så våte badedrakter er de vant til, spør om du vil ha noe kaldt og drikke og skravler i vei som om du har kjent henne i tjue år. Skuldrene senker seg og du kjenner på at dette faktisk skal være hjemmet ditt i noen dager. Og for et hjem!

Snapchat-1480223441Her har designerne tenkt på alle detaljer, men den morsomste var hodeputene med øyne som møtte meg på rommet.

18136080_10155019976675781_1874413462_nOg enda gøyere ble det da jeg skulle legge meg noen timer senere.

18190874_10155020178570781_266980209_nMen tiden i mellom ble fylt med uforglemmelige opplevelser som kokkekurs med hotellets egen chef der vi lærte å lage vaskekte Sri Lankisk rekecurry.

DSC0005718073618_10155019975115781_475001923_nSitting ved bordet og nyting et glass chablis mens vi så de blå lotusblomstene åpne seg mot sola.

18191442_10155019969215781_1118670077_nGått en tur på den endeløse stranden.

18191566_10155019973620781_1901059131_nOg hilst på noen av de unge munkene som bor i et tempel vegg i vegg da solen begynte å gå ned og de tok seg en kjølig luftetur langs vannet.

DSC00195Det er det som er virkelig luksus for meg. Ikke stive bukk og krystallglass, men senka skuldre, vakre omgivelser, komfort og avslappa, nedpå service. Og da er Casa Colombo Mirissa et virkelig luksushotell! Til og med solnedgangen var av ypperste kvalitet.

18191271_10155019972590781_948692150_nOg ikke er det så dyrt at jeg ikke tør å prøve det litt på egen lommebok heller så hit skal jeg helt klart tilbake før jeg drar fra Sri Lanka, banna bein. Av alle hotellene på hele denne turen er det dette jeg forelsket meg mest i. Men nå går turen videre til helsefarm og tradisjonsrikt Ayurveda Resort. Det begynte ikke så bra med full betennelse på begge øya…

Snapchat-632751257Men det tok seg heldigvis opp etter hvert! Snakkes snart!

Leave a Comment

Juvelen i Det indiske Hav

(SPONSET INNLEGG) Eller juvelene flertall, burde man vel omdøpe det populære slagordet for Sri Lanka.

18136681_10155014900410781_2007922011_nDenne turen blir nemlig bare bedre og bedre dag for dag. Sri Lanka trender innen reiseliv nå og jeg skjønner godt hvorfor.

18142845_10155014905205781_212590570_nDet er varmt, det er vakkert, eksotisk, annerledes og så og si fritt for masseturisme etter at den siste bølgen ga seg på 80-tallet. Den nye turismen i Sri Lanka er rett og slett veldig moderne.

18109785_10155014887575781_403522652_nSom på bildet over der mor sjøl har designet en stripe strandrestaurant om til en selvmalt «gate» og serverer hipt fusionkjøkken på The Dutchman`s street Restaurant i Matara da vi tok en detour sørover på vei fra Colombo til Weligama. Vi fant henne på Tripadvisor som den beste maten i byen.

Her er det botique-opplevelsen som gjelder. Enten det dreier seg om hoteller eller seff juveler som Sri Lanka også er så berømt for.

18136566_10155014886475781_270866423_nNå er det særlig Ceylon-safirene de er kjent for her, men jeg gikk på en smell og kjøpte blå topaz av dama over. Men det var bare fordi topaz er min favorittsten og hun jobbet på anerkjente Fashion Jewellery i Galle Fort, som vi også fant høyt ranka på Tripadvisor.18136158_10154925846515091_690445481_nSist jeg kjøpte topaz var i Jordan, men den forsvant med kamelen Olga et sted i Wadi Rum-ørkenen så jeg trengte helt klart fornyelse av juvelgarderoben.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men den mest eksklusive juvelen fikk vi helt gratis siden Casa Colombo Collection inviterte oss til å bo i sin praktfulle Villa Weli i Weligama der vi ble vartet opp på hender og føtter av vår egen stab. Personlig butler ser ut til å bli et tema for turen. Badekar også. Bare SJEKK utendørsbadekaret mitt!

18155609_10155014887035781_581439305_nMed svømmebasseng, tropisk hage, egen piazza med enda et basseng fullt av flytende blå lotusblomster, falt det seg helt naturlig å ta lunsjen på møblerte Fort Bazar.

18136376_10155014885845781_1992777043_nOg middagen på funky W15 med vaskekte vannpipe-shisha og cognac til dessert.

18142760_10155014888160781_1615339113_nMen de virkelige juvelene jeg har funnet her på Sri Lanka så langt, har vært menneskene. Som den fantastiske familien til Shahira som guidet oss rundt i Galle Fort.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hun og familien var en av de rikeste edelstensfamiliene på Sri Lanka, men mistet alt under Tsunamien. Møysommelig har de bygget seg opp et liv igjen og driver nå Ceylon Soul som driver med bærekraftig turisme på lokalbefolkningens egne premisser.

18109985_10154925840165091_385810932_oHun inviterte oss hjem på te og ga meg en blå månesten fra det som er igjen av familiens samling. Blå månesten finnes bare på Sri Lanka. Det gjør Shahira og familien også. Sånne folk og sånne prosjekter som de driver tar verden og turismen på alvor og prøver å gjøre den til noe annet og mer enn den er i dag.

18136016_10155014892480781_676730236_nDe skal jeg derfor jobbe mer med når jeg skal ut og reise for det nye nettstedet pioniirs.com fem uker i sommer, men mer om det senere. Nå må dere bare glede dere til neste stopp på Sri Lanka-ruta for da skal vi hit!

18136292_10155017537965781_80203007_nOMG! sier bare jeg altså. Velkommen til paradis på jord!

Leave a Comment

Personlig butler til alle førtiser. Nå!

(SPONSET INNLEGG) I hovedstaden Colombo her i Sri Lanka hadde vi et hyggelig møte med Norges ambassadør Thorbjørn Gaustadsæther. Han kunne fortelle oss det meste som er verdt å vite om både byen og landet, og et av hans beste tips til å utforske hovedstaden var å gjøre det per tuktuk.

18136290_10155011371505781_453536937_nNår vi så hvor modellprofft han helt naturlig poserte på alle bildene vi tok – med en fot frem og dressjakka slengt stilsikkert over skulderen – kunne vi jo ikke annet enn å ta ham på ordet. Jeg reiser sammen med sjølveste Elisabeth Norheim; Queen of Facebook, som nå er blitt PR-Princess of Sri Lanka.

18110698_10155011370280781_158283222_nHun har likevel ikke lagt sine Facebookglansdager helt bak seg og gjorde totalt beslag på loungeområdet i suiten som Casa Colombo Collection inviterte oss til å bo i. Der satt hun og fulgte med på hva folk hjemme foretok seg på fonen. Man bor da standsmessig når man er på jentetur!

18110459_10155011375905781_980084057_nSelv var jeg mer opptatt av å ringe min personlige butler Aarun på lipstick-telefonen…

18136011_10155011375365781_987153763_nSånn at han kunne hjelpe meg å gjøre meg klar til badet. Det er tross alt viktig med hyppige avrivninger når det er så varmt som det er i Sri Lanka på denne tiden av året.

18109888_10155011374975781_1365417573_nMen safari per tuktuk ble det. Etter lunsjen med ambassadøren booket vi nemlig full rundtur i Colombo med Tuktuk Safari. Et utrolig morsomt konsept hosta opp av to australiere Elisabeth kjenner. Sjåføren stilte i full tropeuniform og ga oss seff hver vår blomsterkrans rundt halsen.

18136207_10155011369720781_2013380810_nIkke rart jeg ser såpass smørblid ut når sjåføren i tillegg var så søt som dette:

18136393_10155011378535781_943350565_nMen Colombo altså! De 12 800 nordmennene som i følge ambassadøren nå drar til Sri Lanka på ferie årlig, hopper som oftest over denne byen på vei ut til strendene eller mer villmarksbasert safari. Det burde de ikke. Etter to dager i byen kom jeg faktisk opp med en helt ny hashtag på insta: #coolombo –  fordi byen er ganske så cool, insta og snapchat-vennlig:

18136669_10154925846250091_216938829_nColombo byr på alt fra fantastiske templer…

18110395_10155011376335781_938137310_nBåde hinduistiske som over og buddhistiske som dette:

18136343_10155011365220781_259220890_nLekre te-kafeer der du får servert eksklusiv hvit te som her:

18136788_10155011379125781_368922658_nSinnsyke juicebarer med ferskpresset tropisk frukt.

18136011_10155011368230781_603089958_nOg generelt et yrende, fargerikt og travelt folkeliv. Og å se det hele per tuktuk med en kald kokosnøtt, er helt klart det beste.

18034602_10155011377310781_2029606584_nTrafikken i byen er generelt såpass sinnsyk at tuktuker er de eneste som klarer å tråkle seg mellom og få deg frem i anstendig tid enten du skal på urban safari eller ikke.

18136471_10155011376980781_239197479_nMen nå har vi desverre dratt fra Colombo der det drysset blomster fra trærne og ned i morgenkaffen. Det jeg kommer til å savne mest er min personlige butler Aarun. Den som bare kunne pakket ham med i kofferten hjem. Sukk. Men vi sees snart på veien til Weligama der sjåføren formelig tapetserte bilen med Buddah og andre god-karma-figurer. Det skulle vise seg at vi kom til å trenge dem mer én gang!

18109745_10155011625900781_2092369643_nHvor er din personlige butler når du trenger ham som mest, sier bare jeg! Jeg vurderer til og med å skaffe meg en ny kampsak: Personlig butler til alle førtiser. Nå! Men mer om det senere. Snakkes i Weligama!

Leave a Comment

Luksus i lufta

(SPONSET INNLEGG) Herregud som jeg har gleda meg til å blogge dette: Dette er et sponsa innlegg! Bloggen er og skal fortsatt være et redaksjonelt produkt og jeg sier nei til det meste av sponsing, men nå fikk jeg et tilbud jeg bare ikke kunne si nei til!

20170418_143817De neste ti dagene er nemlig bloggen sponsa av fabelaktige Emirates Airlines for en tur hit til Sri Lanka med rundreise på boutiquehotellene og luksusvillaene til Casa Colombo Collection.

18051780_10155003086445781_640536896_nOg jeg flyr selvsagt businessclass. Første gang jeg fløy med Emirates gjorde jeg ikke det. Jeg var rundt 25 år og skulle på reportasjetur til Pakistansk Himalaya der en norsk jente satt fengsla for heroinsmugling og hadde fått dødsstraff.

20170418_145308Jeg hadde kjøpt nye sandaler som stramma litt over vristen, men siden Emirates har en av verdens mest romslige og lukseriøse Economy cabins, sovna jeg som et snorkende murmeldyr så fort jeg hadde spist.

20170418_141226Jeg  våkna i Islamabad med to ørsmå rifter på vristen. På business nå hadde jeg riktignok veldig mye bedre beinplass, men lell. Det skal litt til å få meg til å sovne på et fly så det sier sitt om sittekvaliteten på economy. På business fikk jeg selvsagt seng.

20170418_173247Men i Islamabad tok jeg av meg sandalene og gikk på do der gulvet var dekket av mildt sagt møkkete vann. Noen timer senere hadde begge beina vokst til ballonger og en rød stripe snek seg oppover mot lysken. Det var Ramadan og hotellet slet med å finne en kristen lege i byen.

18072403_10155003085805781_1767970168_nDa legen endelig kom, snakket han nesten ikke engelsk, men klarte å melde: Velly, velly good you come today – tomorrow riiiiitsj, sa han og dro pekefingeren over strupen.

18052760_10155003085720781_1561817213_nNeste dag skulle vi kjøre gamle silkeveien gjennom Himalaya til Gilgit der fengselet lå. Det var 52 varmegrader, krig i Kashmir og jeg så hoven og bandasjert rundt beina at jeg måtte knabbe noen herre-flikkflakker i størrelse 48 på hotellet.

20170418_141710Men jeg overlevde, det ble sak, jenta ble utlevert til Norge, slapp å bli hengt og jeg fikk en uforglemmelig tur til Himalaya. Men poenget mitt er altså at Emirates er såpass lukseriøst selv på economy at du kan risikere å sove på deg blodforgifting!

20170418_160415Jeg vet ikke helt om det var et sånt blogginnlegg de hadde i tankene da de sponset meg med business denne gangen, men jeg har altså slagordet klart: Emirates – så komfortabelt at du nesten kan dø av det!

20170418_162606På business nå fikk jeg altså sånn en deilig service, champagne, franske viner, oster, seng, dyne og plass at alt jeg risikerte denne gangen var å utvikle litt dårlig dømmekraft når det kom til filmer:

Snapchat-2131640257Jeg kan nesten ikke vente med å dra hjem igjen, men først har jeg ti sinnsyke dager å se frem til her på Sri Lanka. Dere MÅ bare følge meg på Snapchat @lenewikander og Instagram@ Lene Wikander, disse hotellene og denne reisen er rett og slett ikke til å tro, hæsjtagg luxuslaif.

18072421_10155003187045781_172994544_nOg det ER virkelig sant som de sier: Reiseopplevelsen begynner på flyet! Jeg gliser i hvert fall fra øre til øre etter den starten jeg fikk nå. Sees snart på tuk-tuk safari i Colombo!

15128698_10155003248560781_97595373_n

Leave a Comment

Jakten på den perfekte strand…

Life`s a beach and then you die, er det en smarting som har sagt. Jeg er i grunnen enig. Når man drømmer om stranda har man jo en tendens til å underslå harde realiteter som sand i både rumpa og sandwichen, brennmater, kokosnøtter i hodet og potensielt dødelige stingrays og denslags.

17198034_10154875162340781_141159303_nJeg har omsider fått installert meg her på sørlandet for en kjapp påskeferie i lavlandet som et hvert forunftig menneske ville valgt på denne tiden av året. Dere som drar til fjells når våren kommer er gale.

Snapchat-602635690 Men påskeferien i år blir som sagt kort og det er nettopp fordi jeg jakter på min neste strand. Det er noe med havet og stranden som vekker et eller annet urgammelt instinkt i oss mennesker.

IMG_20170312_145849_669Som her på Jambiani på Zanzibar der jeg var i mars. Det er noe med de instinktive mulighetene synet av havet gir. Åpenheten, utferdstrangen det vekker, mulighetene for å dra til andre og ukjente kyster, eller bare bli og la seg lulle inn i lyden av bølgene som slår mot stranden og drømme mer.

17354897_10212308731302342_734672868_nHelt siden de første menneskene begynte å utvandre fra afrika, er jeg sikker på at vi har stått sånn i strandkanten og tenkt; hva om? Så hele livet har jeg jaktet på nye favorittstrender. Det har blitt noen av dem etter hvert, men Jambiani er fortsatt blant topp fem.

IMG_20170313_080207_649På tuppen av Zanzibar er den endeløse stranda med sine kritthvite sandbanker som dukker opp og ned med tidevannet, både stille paradis og uberørt villmark. Det er ikke så mange sånne strender igjen i verden. De fleste av dem er overutbygd med hoteller.

IMG_20170312_140637_317Men nå på tirsdag drar jeg til Sri Lanka i håp om å finne enda en favorittstrand. Jeg har aldri vært der før og spenningen ved å besøke et nytt land er en av de beste følelsene jeg vet.

17352607_10212308690261316_684223033_nDet blir litt av en luksustur der Emirates Airlines har sponsa bloggen med businessclass og den fantastiske boutique-hotellkjeden Casa Colombo Collection har invitert meg til å teste ut flere av sine lekre hoteller. Og formålet? Å finne min nye favorittstrand. Værer jeg den, får jeg los som en gammal og giktisk fuglehund.

17238490_10212308690741328_2095279540_nJeg kommer til å oppdatere hele turen fortløpende på Snapchat @lenewikander så vil du bli med må du legge meg til der. Instagram @Lene Wikander og bloggen blir selvfølgelig også hyppig oppdatert, men det er på Snap at instant action skjer.

Snapchat-54998495Det er tross alt ikke alt som passer inn blant de filterfine bildene på Instagram. Derfor elsker jeg Snap. Den appen er liksom Instagrams litt mer sjuskete, løsaktige og morsomme rett-fra-levra-kusine.

Snapchat-631889471Så riktig god påske så lenge! Neste gang vi sees blir det på stranda!

Leave a Comment

Ikke vær så veldig turist da dere!

Don`t be a tourist – be a pioniir, er slagordet til verdens første nettsted og globale community for å booke møter og opplevelser med lokale ildsjeler. Gründeren av nettstedet er norske Yvette Mariann Stornes (48) som jeg har intervjuet i siste nummer av Tara.

Skjermbilde (13)Som mangeårig reiselivsjournalist med hele verden som arbeidsfelt, ble jeg jo bevisst «instagram-turismen» lenge før instagram kom. Prinsippet er det samme. Det man presenterer og viser frem fra reisen er picture perfect Zanzibardører som denne jeg postet på insta fra Stone Town nå sist.

IMG_20170313_074949_766Mens den virkelig morsomme døropplevelsen jeg aldri kommer til å glemme, var jo da det viste seg at jeg var altfor bred last til å komme meg inn dodøra når den ene dørlemmen var slått igjen.

17353019_10212308691941358_773944594_nDet bildet gikk seff ut på Snapchat @lenewikander i stedet for instagram siden snap er litt mer nedpå, ekte, interaktivt, bakom kulissene og ikke minst sosialt. Der handler det ikke om likes, men om å dele øyeblikksopplevelsen.

Snapchat-33087969Men det er alltid og uten unntak møtene med mennesker som setter dypest spor. Og da er det viktig og møtes i ansiktshøyde og ikke ovenfra og ned.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært på reportasjetur i for eksempel Øst-Afrika der jeg var nå sist, og sett busser fulle av turister møte opp med kameraer i en arrangert Masai-lansby for å ta bilder av folk «all dressed up» som om de var eksotiske dyr eller ting.

17354769_10212308719822055_1400447943_nSånne møter mennesker i mellom er ikke bare helt ræva kjedelige, de er også direkte skadelige. Dessuten går mesteparten av pengene slike organiserte turer koster, som oftest til arrangørene og ikke til aktørene. Det er det pioniirs gjør noe med.

17274842_10212308691301342_1961711703_nGjennom å møte og delta i arbeidet til mennesker dedikert til å forbedre liv, bidrar nettstedet til at du kan få nye og andre perspektiver når du er ute på tur, lære og gi tilbake til lokalsamfunnet du besøker siden vertene er innovatører, entrepenører, miljøaktivister, utdanningsinstitusjoner og folk som kjemper for frihet og like rettigheter.

17199113_10154875021790781_568845362_n I følge Vogue blir 2017 året da turister går fra å være rene konsumenter til å bli deltakende observatører. Bærekraftig turisme med mening er den nye måten å reise på. Jeg håper de får rett.

IMG_20170311_231215_621Jeg kan ikke tenke meg noe mer meningsfylt enn å bidra til å gi folk unike, lokale opplevelser, møte mennesker på deres egne premisser, utveksle ideer, tanker, kultur og latter på tvers av globale og sosiale grenser.

Derfor syns jeg du skal følge pioniirs på Facebook her så har du i hvert fall muligheten til å skaffe deg en helt unik opplevelse neste gang du skal på tur. Det er ideer og konsepter som dette som bidrar til å forandre verden – ett møte mennesker imellom av gangen.

Leave a Comment

Når trollene får en telefon…

– Hei, det er Trine Skei Grande som ringer. Jeg ser du kaller meg «fittetryne» på Facebook…

DS7_1614Er du en av dem som tyr til sexistisk sjikane, trusler og grove personangrep i kommentarfeltene på sosiale medier, kan du nemlig forvente deg en sånn telefon fra Venstres partileder.

Da fotograf Xenia Villafranca og jeg besøkte henne på Stortinget for å intervjue henne til neste utgave av Tara som er i salg fra fredag, fortalte hun meg nemlig at hun med  jevne mellomrom setter seg ned, ringer de drøyeste netthaterne og konfronterer dem med egne utsagn.

DS7_1618Jeg syns rett og slett dette er det mest geniale siden slica brød og innførte praksisen sporenstreks med mine egne netthatere. Sånn som når folk skriver at jeg er en pervers Cupido-skribent som fortjener å bli gjengvoldtatt på Grønland siden jeg sikkert vil like det jeg som er polyamorøs og sånn.

Kvinner som ytrer seg offentlig blir utsatt for mye mer seksualisert netthets og voldstrusler enn menn. Jeg er så drittlei av at vi forholder oss som passive, politianmeldene ofre til dette og anbefaler derfor alle å ta en Grande. Ding, dong, jeg ser du mener jeg bør gjengvoldtas på Facebook, kan du utdype dette så jeg kan sitere deg med fullt navn på radio neste gang?

DS7_1620Bare sjekk hvordan det går når Grande gjør det i neste nummer av Tara! Trollene tåler verken dagslys eller å se seg selv i speilet, så her er det ingen grunn til å fortsette å stå med lua i hånda og motta dritt fra ynkelige netthatere.

Det samfunnsdebatten trenger nå, er at flere voksne damer av Grandes kaliber slår neven i bordet, fisker frem mobilen og svarer på tiltale. Det er nok dritt nå, nok trusler, usakligheter og reaksjonær kjønnstereotyping. Vi gidder ikke mer! Piss off!

Leave a Comment

To tårn på Zanzibar

Jeg vet om to tårn i Stone Town på Zanzibar. Det vil si, jeg vet om mange tårn på Zanzibar, men akkurat disse to tårnene forteller en helt spesiell historie der de står og skuler på hverandre høyest på himmelen.

IMG_20170310_232708_541De ligger ikke langt fra hverandre. Du ser over på det ene når du sitter i det andre etter at solen har senket seg og minaretene gjaller over byen. Eller du er på jobb med kamera sånn som meg og prøver å fange solnedgangen mens fullmånen står opp bak deg.

IMG_20170313_191111_041 Og for noen fullmåner Zanzibar kan by på! Det er fullmånenetter som dette som har gjort begrepet «magisk» til en utslitt og impotent klisje i reiselivsjournalistikken.

IMG_20170313_074603_214Første gang jeg besøkte det ene tårnet, var det andre tårnet bare et falleferdig, dødt skall. Da tilhørte det ene tårnet der jeg satt, det verdensberømte hotellet «Emerson & Green» etter etternavnene på de to livspartnerne som drev det.

IMG_20170313_075346_011Som i dag ble det også den gangen servert middag på myke puter mens solnedgangen senket seg over byen. Andre gang jeg var der, besøkte jeg huset til det andre tårnet, men måtte spise i foajeen siden tårnrestauranten ikke var ferdig enda.

IMG_20170310_233127_498Men da var jeg til gjengjeld også en av svært få gjester som fikk prøvesmake testmenyen til det som i dag er blitt den fantastiske tårnrestauranten til Emerson Spice.

IMG_20170310_231851_614Emerson og Green hadde nemlig skilt lag og lagt hverandre for hat. Rettsakene hopet seg opp der de satt i hvert sitt tårn og stirret olmt på hverandre med hver sin tomme stol ved frokostbordet. Kjærligheten kan være en grusom læremester.

IMG_20170315_172111_902Tredje gang jeg var her, besøkte jeg bare det andre tårnet. En middagservering på Emerson Spice er nemlig en fargerik forestilling i festlige smaker, lukter, surt, søtt, salt og krydret, presentert med en lekenhet og humor du kan oppleve få andre steder i verden.

IMG_20170310_232228_955Drevet av stolthet, hat, sinne, enorme talenter, sin nærmest uovertrufne estetiske sans og dypest sett sin uttømmelige kjærlighet til Stone Town og Zanzibar, bygget Emerson opp et intet mindre enn praktfullt hotell med bare nevene.

IMG_20170315_171750_158Å bo på Emerson Spice i dag er som å flytte inn i et kapittel av tusen og en natt og et kaleidoskop av farget glass, høye himmelsenger, veggmalerier, antikviteter, rom, ganger, avsatser og selvfølgelig: Tårnet.

IMG_20170313_221245_955 I dag er Emerson død og begge tårn og hoteller drives i samarbeid som søsterhotellene Emerson Spice og Emerson on Hurumzi. Det tror jeg Emerson ville ha likt. Fortært av kjærlighet var han en mann som nektet å gi seg. Uansett. Og nå har han jo på en måte fått det siste ordet likevel.

Eller som han siterte fra et annet hotell, nemlig John Irivings «The Hotel New Hampshire» da vi satt drita fulle i foajeen hans og kranglet om favorittforfattere den gangen for mange år siden: «Keep passing the open windows.»

20170310_220449Og moralen i denne historien er? Vel. Jeg mener man ikke kan si at man virkelig har levd til det fulle før man har opplevd Zanzibar og man har ikke opplevd Zanzibar uten å besøke disse to tårnene i brutalt vakre Stone Town. Så gjelder det bare å dra hjem igjen før man dør av det.

Leave a Comment