Hvis noen av dere der ute skulle drømme om å komme på TV i beste sendetid, må jeg bare advare om at det kan være svært belastende for blodtrykket og den generelle psyken. Fordelen er seff at du får sagt det du vil si til veldig mange, men er du middels nervøst anlagt som meg, er det bare så vidt!
Da jeg gjestet fabelaktige Lindmo nå i helgen var jeg i hvert fall døden nær før jeg skulle inn i studio. Kamera, publikum, mikrofoner, hjælp! Heldigvis ble jeg veldig beroliget av hysterisk morsomme Lene Kongsvik Johansen som jeg ble sittende i studio med og som var minst like nervøs som meg.
Det hjelper veldig at noen du beundrer og ser opp til for sitt fantastiske talent, viser seg like menneskelig som deg selv. Og jaggu tror jeg ikke at jeg klarte å stotre frem noe av det jeg mente det var viktig å få sagt midt i taco-tiden også.
Da får det ikke hjelpe at jeg samler vann som en kamel i Kalahari på denne cellegiftkuren og ser ut som en strandet hval på alt av kamera for tiden: Livet er ikke for pyser og ikke for selvopptatte og forfengelige småhval heller.
For det var i hvert fall det jeg prøvde å få frem: Vi er besatt av lykke her på toppen av verden. Er du ikke lykkelig, finnes det en diagnose for alt og opplever du disharmoni, må den umiddelbart repareres.
Det blir løgnaktig når man setter opp kunstige dikotomier som enten – eller, liv og død, seier eller tap, lykke eller ulykke. Livet er både og. Å prøve å fremstille det som noe annet er menneskefiendtlig og skaper bare økt lidelse og unødvendig forventings- og prestasjonspress.
For ikke å snakke om hvor uverdig dette lykkejaget egentlig er når man tenker seg litt om. Vi er mennesker. Vi skal leve og vi skal dø. Å ta det innover oss på en ærlig måte, tror jeg fører til økt livskvalitet.
Dessuten kan du ikke dø av å velte deg litt rundt på TV selv om alle ikke blir like begiestret. Det kokte med tilbakemeldinger på Twitter i går, men selv falt jeg for denne fra @katrinefylling da jeg entret skjermen: Kan vi være sikre på at det der er en dame? #lindmo
Jeg kjente at min indre mann rødmet i glede over å bli sett og validert og vet at han kommer til å flire godt av dette de neste dagene her jeg kommer til å ligge rett ut på sofaen. På mandag er det nemlig opp på statsparykk-catwalken til Ullevål igjen og motta neste dose cellegift.
Så takk til både Katrine og alle dere andre for morsomme, inspirerende, fjollete, fine og kloke tilbakemeldinger: Livet er ikke for pyser!
Høsthutrete, regnfull, joggebukseutflytende søndag: Lindmo på nett-tv,med Kongsvik og Wikander, topp tre av damer, i tilfeldig rekkefølge. Makan til «jording» skal en lete lenge etter. Synes du er helt fabelaktig! Takk skal du/ dere ha.
Så deilig å høre, Astrid! Takk 🙂 For øvrig ser det ut til at vi har valgt samme søndagsantrekk 😉
Jepp! Har en mistanke om at du heller ikke har tatt deg bryderiet med å feste hodepynten heller, på en dag som denne… (Måtte vel evt. vært sydvest! Haha…!)
Haha, nei i dag kjører jeg naken skalle, litt friskt regn kjøler bare ned hetebygene 😉
Det er ytterst sjelden det er tv-programmer jeg bare MÅ få med meg. Men deg på Lindmo, DET måtte jeg se! Synes både du og Lindmo er forfriskende/fantastiske mennesker.
Det gjør meg glad at du sprer dine kloke ord, og at du bidrar til mangfoldighet i media. Du gjør en kjempejobb!! Takk!
Åh, så fint å høre! Det varmer og inspierer til videre arbeid 😉
Statsparykkcatwalken
Statsparykk-catwalken ;D
Dagens ord ! Jeg ler !!!! Kjempebra innslag på Lindmo.
Nyt søndagen og «courage» i morgen.
Haha ja jeg skal prøve å bruke ventetiden på Ullevål i morgen til å få et skikkelig bilde av catwalken uten folk da, jeg vil ikke eksponere noen som ikke ønsker det, men den er ganske imponerende i seg selv også 😉
Hei Lene, gratulerer med vel overstått Lindmo, og mange gode poeng! Du virker som en modig og sterk dame, med meningers mot og gode evner til å formidle dem. Jeg har selv hatt brystkreft og ble ferdigbehandlet i 2012. Det var ingen light-versjon jeg hadde og sliten blir man jo, men jeg så merkelig nok verken sliten eller syk ut. Vipper og bryn satt fast, og huden blir jo glatt og flott ettersom cellene fylles med vann. Under de siste 12 Taxol-kurene så jeg paradoksalt nok ut som en frisk 30-åring, selv om jeg nærmer meg 50. Jeg var ute av jobb da jeg fikk diagnosen, og kunne derfor velge å informere svært få – kun familie og de jeg er glad i – om min tilstand. Jeg vet at det ikke var mange som skjønte at jeg var syk (til tross for parykken du mener er så avslørende og dum). Og det var svært behagelig, for så kunne jeg slippe unna rosa råd, «tenk positivt!», og alle mulige rare forventninger om et sprudlende humør, saftig selvironi og generell «åpenhet» om kroppens mange reaksjoner. Jeg har f.eks aldri delt informasjon om mitt underliv, det være seg evt. tørr skjede (som ikke var noe stort problem under behandlingen) eller annet, verken før, under eller etter bk. Det må være greit. Og er det ikke ok at noen av oss velger statsparykk, selv om du velger noe annet? Jeg synes brystkreftdamer må få slippe alle oppskrifter for hvordan man skal se ut og opptre som kreftsyk og i ettertid. Noen kan være rosa, noen anonyme, noen veldig åpne, noen med parykk og noen uten. Som du uttrykte så fint til Lindmo i går er det ikke én definisjon av sant og riktig. Det er mange måter å takle sykdom på, og min erfaring er også at brystkreftbehandling ikke er så ensartet som mange tror. Ikke alle få alle bivirkninger av cellegift og andre medikamenter man får. Det kan jo tenkes at ikke alle sliter med tørr skjede, til og med 🙂 Jeg skjønner på deg at det er positivitetstyrraniet som ligger ditt hjerte nærmest, og der er jeg veldig enig med deg. Lykke til med den videre behandling!
Jeg syns at alle som vil bruke parykk skal bruke parykk, men bare fordi de vil, ikke fordi de føler at de må – være seg for å se friske ut eller for at folk skal oppføre seg «normalt» ovenfor dem 🙂 Når det gjelder den cellegift-behandlingen og antiøstrogener som jeg må gå på, så setter dette kvinnekroppen i overgangsalderen og da tørker man inn både her og der etter hvert 😉
Ja, det er sant 😉 Ikke visste jeg før i forfjor, at østrogen har så stor betydning – på godt og vondt. Igjen; lykke til. Jeg følger med deg på bloggen heretter!
Så hyggelig, velkommen til bloggen 🙂
Hei Lene …spør gynekologen din om å få Vagifem…Det hjelper…og hvit vaselin i nesen…Og kompresser istedetfor papirlommetøkrkler..Jeg snakker av erfaring..Har hatt kreft ,men ikke rosa….Noe annet dritt…-)Takk for ærlige ord….
Og takk til deg for tpis Kari! 🙂
Hei flotte du…til og med i hidjab…..;-)..
Du er fantastisk! Takk for kloke ord .
Takk for fin tilbakemelding, Camilla 🙂
Først og fremst: Takkskadupinadøha!!! Har stor glede av å følgje deg i media og det er særdeles forfriskande. For det andre vil eg berre få påpeike at eg synes du ser strålande flott ut. Du slår gnister og er som ein fargeeksplosjon på skjermen. Det er ikkje alle forunt. Og til slutt: Neifaenheller!!! Mannen i deg kan sikkert ta æra for mykje bra, men dette får du være så grei å skrive på kvinnekontoen din. Når det gjeld liv/død/helse/sjukdom/bivirkningar så trengs da kvinnegen for å takle det som du gjer!!! Tru meg:D
Hahaha, jeg skal skrive meg det bak øret, Marianne 😉
Er så fantastisk deilig å se hudløs ærlighet i beste sendetid på NRK, herlig forfriskende midt i all plastikken. Tre fantastisk sterke og flotte damer! Ser opp til deg Lene som tør å sette ord på det sikkert mange tenker i dette «lykke» samfunnet.
Stå på med ditt og fortsett endelig å vær en forfriskende refser og motvekt til all mindfulness og lykke bullshitten som noen luringer tjener fett på…som kanskje egentlig tjener fett på andres elendighet.
Ja at noen tjener mye på at andre protesterer lite, er det nok liten tvil om 😉
hærlig ærlighet:) er selv i samme situasjon som deg, skal ha min tredje cellegiftkur i morgen. Kreft e no dritt og kjenne e begynne å bli mektig lei av dette rosenrøde. Kreft e kreft, cellegift drar ut all gnist og bivrikningene er enrome. Må selv gå på beinmargstimulerende sprøyte etter hver cellegift kur ellers er det rett inn på isolat igjen. Alle som sier, næmen det går no så bra, hvordan i hel….. veit de det, eg veit det ikje engang. Nei kall en spade for en spade og forholde seg til det . Har lest det mest du har skrevet og synes det er hærlig at noen sette ord på det vi alle brystkreft pasienter tenker. Ha en super dag:) selv skal jeg knaske apocillin og forberede meg til morgendagen!
Haha, så sant 🙂 Akkurat hjemme fra ny dose cellegift nå og venter bare på at den første kvalmebølgen skal komme, men innreda meg bra her på sofaen med alt innen rekkevidde så man vet da og forberede seg 😉 Lykke til med ny kur 🙂
wow 😀 du var super hos Lindmo. du fikk meg til å tenke litt ekstra 😉
<3
Fint å høre Anne-Helene 🙂
Du verden for et forfriskende innlegg hos Lindmo. Er selv i startgropa på brystkreftbehandling og tenker jo mye på det som venter meg. Men jeg har tatt et bevisst valg om å ikke google brystkreft. Jeg har rett og slett en for rik fantasi til å tørre å gjøre det, og lever godt med det. Men jeg elsker rå humor, og bloggen din er helt fantastisk mat for meg. Jeg kjenner mange kvinner som har/har hatt brystkreft og vet heldigvis at sykdommen og bivirkninger kan vise seg svært forkjellig fra kvinne til kvinne. Gleder meg til å følge bloggen din videre.
Velkommen til bloggen 🙂 Nei, google er det bare å droppe. Sett heller opp en liste med spørsmål til kreftlegen din, min erfaring er at de gir de greieste og mest relevante svarene for din egen situasjon. Og ja, folk tar bivirkningene veldig individuelt! 🙂
Ja – tror nok det er det klokeste. Det vrimler jo av fora og FB sider, så jeg tror jeg foreløpig holder meg til den informasjonen jeg får av legene. Jeg pleier å si at tidligere i livet har min fantasi brakt meg godt gjennom livet, men i dagene jeg ventet på prøvesvar etc så ble den min verste fiende. Jeg skal ta den tilbake og gi den riktig plass igjen 🙂
Ventetida er helt klart den aller jævligste Gro! Smarteste er nok å høre på legene, ja, i hvert fall hvis en ikke vil bli hetidspasient og la kreften styre alt en gjør og foretar seg, for min del er livet for kort til å gidde det 😉