Kjør meg til gravlunden

Hvem glemmer vel sosialrealismens klamme grep om norsk litteratur da vi førtiser var unge lesehester? Klassikere som «Senere Lena», «Hard asfalt» og ikke minst «Kjør meg til Slottsparken», lærte oss jo tidlig at livet ikke var for pyser i en tigerstad med klør.

Jeg føler i grunnen at jeg er i ferd med å hente opp igjen denne tradisjonen. Etter siste cellegift på Ullevål nå på mandag, har jeg altså vært så sliten at jeg stort sett har ligget rett ut på sofaen.

Men de gangene jeg har måttet driste meg ut i samfunnet, har det alltid endt med samme setning til drosjesjåføren: «Kjør meg til gravlunden».

Jeg leier jo for tiden et lite krypinn her mellom gravsteinene på Gamlebyen gravlund og det passer meg utmerket. Her er det fredelig, vakkert og stille, men likevel ikke fullt så stille som jeg har blitt i taxiene nå for tiden.

Før var jeg av den typen som skravlet i vei med sjåførene, nå sitter jeg bare der som en zombie. For når du blir sliten på cellegift så blir du sliten helt sånn akutt og må hjem og det nå med en eneste gang, ikke fem minutter senere liksom.

Jeg får nå likevel gjort en hel del her fra stabilt sideleie på sofaen og er veldig fornøyd med at første utgave av min nye, faste spalte «Weekend med Wikander» for magasinet Blikk nå ligger nyfersk i bladhyllene.

Jeg er også veldig fornøyd med at de har brukt et babybilde av meg som byline-bilde. Nyskalla som jeg er, ser jeg jo tydelig den slående likheten mellom meg som tre måneder gammel og meg som 45-åring.

Jeg ser jo rosabloggere med strenge diettplaner som prøver å slanke seg ned i fødselsvekten hele tiden, men det virker fryktelig slitsomt. Jeg anbefaler heller at de skalperer av seg håret, finner frem et babybilde og voila: Instant foryngelse!

Ellers kan jeg opplyse at selv noen millimeter langt hår kan bli bustete ved turbanbruk! Det fant jeg ut etter et redaksjonsmøte med Tara og påfølgende middag med turban på hodet på min nye favoritt-restaurant i Brugata i går.

Etter å ha bedt drosjesjåføren om å kjøre meg til gravlunden som vanlig, tatt av meg turbanen og iført meg pysjen, viste skallen seg både bustete og bunglete nå som håret har begynt å løsne sånn skikkelig. Fordelen er jo at det bare vil gi meg enda mer baby-face!

Riktig god helg til alle fra gravlunden!