Du som snakker i telefonen på bussen

Hva faen er i veien med deg? Tror du at du er alene i universet og at andre bare kan nås over telenettet?

Nå er den store buss-sesongen tur-retur med sørlandsekspressen i gang for min del. Den begynner nå ved påske og slutter uti august en gang. Og det vil jeg bare ha sagt: Det kan ikke fortsette på denne måten!

no-cell-phone-signOg nå tenker jeg spesielt på deg som satt bak meg på sørlandsbussen til påskeferie denne gangen.

Du som innledet din første av fem laaange telefonsamtaler med å fortelle at du hadde vært på kurs i jobben din som ungdomsarbeider i barnevernet og var sååå inspirert siden du hadde sett lyset og innsett at vanskeligstilt ungdom er akkurat det samme som planter og må vannes for å gro. Hørselvern, nå!

IMG_7785Ikke bare tok du fra alle oss som ufrivillig satt og hørte på ethvert håp om at den oppvoksende og vanskeligstilte generasjon skulle ende opp i noe annet enn komplett vegetativ tilstand med folk som deg ved roret.

Men da du fulgte opp med en gråtkvalt samtale til din mor om hvor fæl eksen din var som la ut bilder på Facebook av seg og sin nye kjæreste som attpåtil var din eks-bestevenninne, tok du jo fra oss siste rest av håp for menneskeheten som sådan også.

Særlig fordi du uten blygsel fortalte både din mor og hele bussen at du ikke selv hadde adgang til verken eksen eller eks-bestevenninna sin profil, men stalka andre felles venner for å ta rede på hva de drev med.

Ikke rart du er singel. Det forblir du nok inntil en av potteplantene du dyrker frem på barneverns-institusjon vokser til og trenger fast gartner også.

IMG_7786Men dette gjelder ikke bare deg, sjølveste plante-gjødningen fra helvete, det gjelder også deg som satt på den andre siden og snakket sammenhengende i telefonen fra Drammen til Arendal.

Og det uten å si noe særlig mer enn «jada, joda, du vet, jada» med en manglende kreativ intelligens og evne til samtaleføring man ville anta var forbeholdt tildigere nevnte oppvoksende ungdom i vegetativ tilstand. Men snakke i telefonen skulle du!

Oh My Fucking God. Jeg sverger ved Jesus, Maria Magdalena og Påskeharen himself at dette ender i blodbad før sommeren er over hvis ikke bussjåførene håndhever anmodingen om å «begrense telefonbruken til viktige og korte beskjeder».

Jeg har to prolapser i ryggen som gjør det nesten umulig å sitte stille i et buss-sete i fire timer. I tillegg er jeg generelt pissed off med jæææævlig kort lunte etter et helvetes år med kreftbehandling og har fint lite å tape! Be afraid, be very afraid! Just saying.

 

Leave a Comment

Er det så nøye så lenge vi elsker?

Bypåske med gode venner er bare best! I hvert fall når jeg kan kombinere med tur til Grimstad og familien litt seinere i uka.

Men kjenner jeg min far rett kan han neppe lære meg slike danse-moves som jeg plukket opp hos Unni og Kris i går kveld væffal, så det er alltid viktig å holde seg med en urban familie i tillegg til den biologiske.

IMG_7655Etter deilig mat og noen solide glass amarone kunne ikke en gang prolapsen i ryggen hindre meg fra å danse stoldansen da vi hadde musikk-gjettelek og den som bykset fram og kunne sangteksten, fikk et poeng med plusspoeng for koreografi.

IMG_7652Jeg har ikke sett slik en husmorgymnastikk siden salige Dollie Deluxe vant Grand Prix med sine innstuderte langrenns-vrikk.

IMG_7646Men siden minst halvparten av gjestene synger i koret Homofonien, var seff stua utstyrt med piano og da cognacen kom på bordet, klimpret vi like godt løs på noen påskesalmer.

Men i vår urbane familie sogner vi til litt andre prester enn den homofobe gjengen den norske kirke skilter med for tiden. Pføy!

IMG_7627Det var jo nærmest rørende på NRK Debatten forleden da kristenfundisene opprørt utbrøt «men skal ALT bli tillatt nå da, skal tre bifile kunne gifte seg med hverandre også liksom», som om det var det aller mest hårreisende de kunne tenke seg at absolutt alle måtte være mot.

Fra nå av skal jeg i hvert fall kjøpe alle mine blomster hos Blomster-Finn siden han rimelig kontant svarte at ja, det burde de få lov til. Å forby kjærlighet fortoner seg både sykt og satanisk i min verden. Enten det nå er kjærlighet mellom to eller tre elskende, familie eller venner.

IMG_7664Kjærlighet får vi rett og slett aldri nok av og alle med vett i skallen burde gjøre alt de makter for å dyrke den frem fremfor å rive den ned. Så denne påska blir den reineste kjærlighets-dansen for min del.

Først noen dager til med min urbane familie her i Oslo og så off til den deilige biologiske familien min i Grimstad, komplett med stemor, halvsøsken, kusine og pusekatter. Er det så nøye så lenge vi elsker?

 

Leave a Comment

Skjør i toppen

Enda godt at ikke beinskjørhet er sånn akutt dødelig for jaggu tar det sin tid å få time til den slags kontroller. Jeg brista jo to ribbein under den famøse Thai-massakren i januar og fikk seff beskjed av kreftlegen min så fort jeg kom hjem om at nå måtte jeg utredes for beinskjørhet for den slags var ikke normalt.

Hun booket meg umiddelbart inn til utredning siden beinskjørhet jo også er en bivirkning av de antiøstrogen-pillene de setter mange av oss brystkreftpasienter på, så jeg så jo øyeblikkelig rullatoren spøke i det fjerne og forleden var det omsider duket for time hos spesialist.

IMG_7614Bevæpnet med urinprøve, troppet jeg opp mens jeg stille ba til guden av en helt annen kirke enn den dritkjipe norske som jo sa nei til kjærligheten denne uka ved å nekte å vie homofile.

Det jeg først og fremst ba om var at undersøkelsene ikke måtte involvere min store skrekk MR-maskina eller nåler inn i ryggmargen som jeg levende hadde sett for meg i et antiøstrogen-svett mareritt natten før.

Hvilken lykke da testene viste seg kun å bestå av blodprøver og en skikkelig pinglete røntgen-scanner i forhold til de Tsjernobyl-maskinene jeg har vært vant til på Ullevål. Jeg danderte meg derfor seiersikkert på liggebenken som en proff. Det har sine fordeler å ha vært ute for stråling før.

xray6Og da spesialisten fikk analysert bildene litt sa hun at hun rimelig sikkert kunne konkludere med at det ikke var tegn til beinskjørhet i hofter eller rygg, men at hun måtte avvente de andre prøvene for å konkludere med at jeg ikke var skjør i toppen siden det var de øverste ribbeina som hadde bristet.

IMG_7612Og da jeg så listen over alt blodet og urinen min skulle testes for, føler jeg meg rimelig sikker på at de finner ut av det. Gud bedre så mye rart vi sleper med oss rundt inne i kroppen. Det er jo det reineste solsystemet.

Men jeg er så driiiita lei av å være pasient. Det siste året føler jeg nesten ikke jeg har gjort annet enn å bli stukket med nåler, scannet, testet og analysert. Etter to prolapser og siste runde med eksem-bivirkinger av anti-østrogenene, er jeg rimelig forsynt foråsirresånn.

Jeg bestemte meg derfor for å gjøre mitt for å holde meg unna sjukehusene fremover og har nå flesket i gang med å svømme minst et par ganger i uka. 2000 meter i Tøyenbadet burde bidra til å holde knoklene samlet enda en liten stund tenker jeg.

IMG_7623Og da får det ikke hjelpe at jeg genererte en aldri så liten flodbølge da jeg hoppa uti første gang og at et par badelekende skole-ungdommer fikk et ufrivillig grunnkurs i hvordan en tsunami utvikles.

Flesk flyter og i vann blir man nesten vektløs. Og at kidsa etter all himlingen med øynene å dømme, helt klart konkluderte med at jeg må være skjør i toppen også, gir jeg like totalt faen i som kirka gjør i de kristne homofile. Her hører jeg bare på ekspertene og rullatoren kan vente!

Leave a Comment

Death by dildo

Enda en uke på frilans-farten er tilbakelagt. Tur-reur Larvik med tog og buss er for eksempel en del av hverdagen til en journalist som er så teknisk utfordra at sertifikat alltid har vært like realistisk å oppå som opptak til NASA`s astronaut-program.

IMG_7602Jeg prøver på ingen måte å si at jeg er generelt udugelig. Jeg både kan og behersker mye, men altså ikke alt. Når det kommer til tekniske ting og da særlig i kombo med koordinering av fingre, armer og bein, er jeg imidlertid like talentfull som en neandertaler med en hjulvisp.

Jeg kjenner derfor min begrensning og holder meg stort sett til det jeg kan. Som å si ja til å underholde en gjeng damer på Teaterfabrikken i Ålesund den 25. April for eksempel.

1975231_686747341388615_610903665_nMen som frilanser gjelder det jo å ha mange bein å stå på for å sikre penger til husleia, vann og brød, så nylig sa jeg også ja til å bli dildo-tester og anmelder for Cecilie Kjenslis leketøysbutikk. Jeg tok derfor en velfortjent hjemmekveld på fredag og gledet meg sant og si til å gyve løs på den siste gavepakningen fra Cecilie.

IMG_7546Jeg følte meg i det rosa hjørnet og pakket opp «Palm Power Massager – Ultimate power in the palm of your hand» med en entusiasme jeg innbiller meg var relativt på høyden med en rosablogger over en ny forsyning plantegift til ansiktet eller en utgave av Henne Vakker: Forventingsfull, sikker på at dette ville gjøre susen og som det til slutt skulle vise seg – intetandende hva mine egne begrensinger angikk og derfor lettlurt inntil det direkte livsfarlige.

1511638_10202894456099077_1219850593_nFor hvem i all verden har vært så ondskapsfull å finne opp en dildo MED LEDNING?!? Greit nok hvis den bare skal brukes til å lade opp vidunderet, men når massasjeapparatet må være koblet til strømnettet MENS DET BRUKES, burde esken utstyres med varseltrekant!

IMG_7604Særlig i mitt tilfelle med noe begrenset kontaktutvalg i leiligheten slik at greia måtte plugges inn i veggen bak meg der jeg hadde rigget meg til mellom dunputene. Med det resultat at da vidunderet viste seg å innfri sin reklamerte power-funksjon og entusiasmen steg til uante høyder, holdt jeg reglerett på å bli strupt av nevnte ledning som viklet seg rundt halsen. Snakk om turn-off!

IMG_7610Men det skal den ha. Full av anti-østrogen-piller som mange av oss under brystkreft-behandling er, blir jo vårt vanlige libido någet svekket og siden dette rosa Power-houset tydeligvis er beregnet på et internasjonalt marked, ble det levert med tre forskjellige adaptere til strømuttaket.

IMG_7606Og etter å ha plundert en halvtime med å finne ut av den sinnrike mekanismen for å få satt norsk plugg på plass, har jeg vel aldri vært mindre kåt i hele mitt liv. Så at greia i det hele tatt klarte å få meg såpass entusiastisk at jeg nesten klarte å kvele meg selv, sier jo sitt om dens effektivitet sånn sett væffal. Men fra nå av kommer jeg bare til å bruke den på prolapsen i korsryggen.

Jeg frykter likevel at Cecilie nå gir meg sparken som dildo-anmelder. Til mitt forsvar må jeg bare si at i 2014 er det trådløst som gjelder. Ledning er bare sååååå 1992 ass.

 

 

Leave a Comment

Pilot-episode av årets vår

Ah, nå er det deilige dager her i Oslo altså og denne helga varte jaggu helt til tirsdag også. Våren er omsider kommet og jeg kjørte hardt ut med hårklipp og dans natt til lørdag og fortsatte pilot-solbrille-prosjektet på en av Karl Johan sine uteserveringer på lørdag.

IMG_7564Selv om våren kommer hvert år, kommer den likevel litt som julekvelden på denne kjerringa hver gang. Jeg er litt sånn elgokse fanget i frontlys og myser skeptisk mot sola før jeg endevender alle skuffer og skap etter solbrillene jeg ikke aner hvor ble av etter siste sommerdag.

Men jeg liker overraskelser og våren er full av dem. Som da jeg tuslet videre fra Karl Johan på lørdag og ble sjanghaiet av sjølveste kusine-Kristine fra Grimstad som var på besøk i Oslo sammen med tante Solfrid og fetter Alfred for å gå i teater.

IMG_7568Siden jeg stort sett bare leker med Kristine i Grimstad, ble et overraskelsesmøte med henne en forsmak på sommeren også. For den tilbringer jeg alltid hos familien der. Det har likevel ikke vært skikkelig vårhelg før man har blitt tilsnakket av politiet.

IMG_7572Etterpå benyttet jeg derfor sjansen til å slå av en prat med de to konstablene som patruljerte homsestedet London Pub der jeg ofte frekventerer når sola går ned. Sammen med Næringsetaten i Oslo Kommune, har nemlig politiet satt et hardere trøkk på en rekke utesteder i Oslo sentrum med det formål å gi oss alle et tryggere uteliv.

IMG_7596Prosjekt Salutt har som formål å forebygge oversjenking, vold og ordensforstyrrelser. At akkurat London Pub er med på prosjektet forundrer meg ikke da et par uniformerte, kjekke politimenn på en homsepub som forventet skapte vill begeistring. Noe som i seg selv begrenset alkoholkonsumet da munnen heller ble brukt til å gape beundrende fremfor å drikke.

IMG_7582Og jaggu fikk jeg ikke klemt inn en bedre møtemiddag på Festningen Restaurant også når helgen sånn egentlig skulle vært over. Sammen med Tara-redaktør Torunn og redaksjonsjef Kathrine inne på Akershus Festning, har vi nå klekket ut planer, strategier og saker som vi er helt sikre på vil feie alle konkurrenter av banen med militær presisjon.

IMG_7585Men selv om både maten og servicen var upåklagelig, var de likevel litt for raske med å rydde inn halvfulle vinglass. Så da vi måtte ut og ta oss en filtersigarett på taket av Oslo, var vi veldig nøye med å gi klar beskjed: Ikke rør!

IMG_7591Og den lappen har jeg herved festet til årets vår også. For hvis denne helgen var pilot-episoden, lover resten av serien godt. I fjor var jo våren begynnelsen på det som fortonte seg som slutten da jeg fikk kreftdiagnosen i april. Men et år senere går det igjen mot lysere tider og denne gangen akter jeg å nyte dem i fulle drag. Ikke rør!

IMG_7574

 

Leave a Comment

Vær uromodig, menneske!

Her forleden postet min venninne Mala følgende dialog på FB. Det var fra en samtale mellom henne og sønnen på tre år. Hun ga ham en klem og kom med en innrømmelse.

Mala: Det ble litt mye kjefting i dag, unnskyld. Han: Det går greit, jeg har vært litt uromodig i dag. Mala: Uromodig? Han: Mhm. Mala: Urolig? Han: *forvirret*. Mala: Åååååå, mener du utålmodig!? Han: Ja, jeg beklager det.

Det fikk meg til å tenke. Uromodig er da et MYE bedre ord enn både urolig og utålmodig. Hadde flere av oss turt å være litt uromodige, ville verden blitt et langt bedre sted, det er jeg overbevist om.

baby memeDu vet den følelsen du av og til får: Dette er ikke helt greit, dette kjenner jeg at jeg er uenig i, dette er rett og slett ikke riktig?

Det kan være som når det de siste dagene har sirkulert et blogginnlegg på FB med et dokument fra Alta kommune som angivelig skal «bevise» at flyktninger får utbetalt 25 000 i sosialhjelp mens en «stakkars nordmann» bare får 13 500, når dette overhodet ikke er riktig og innlegget er skrevet av en rasist.

Skjermbilde 2014-03-24 kl. 13.47.20Du ser folk lenke ukritisk til innlegget som så mange tilsvarende ganger før, kjenner uroen, men børster den bort og scroller videre. Du orker liksom ikke å ta diskusjonen, stoler ikke helt på den urolige magefølelsen, tar ikke sjansen. Det blir jo alltid så mye styr.

Eller som når Dagbladet melder at bare menn får servere Obama og de andre topplederne i Haag denne uka fordi kvinnelige servitører ville blitt for forstyrrende, særlig i korte kjoler.

04_MAG_LENEWIKANDER_5_BM.jpg$C-1$W782$H900$pan1$QDu tenker HÆ?! Kjenner det vrir seg i magen og tenker på alle de andre gangene du har sett media tydeliggjøre at bare menn er mennesker mens kvinner reduseres til kjønn. Men du scroller forbi, børster det bort, du tar ikke sjansen på å rope ut det du tenker. Det blir jo alltid så mye styr.

Eller når du sitter i middagselskapet, på puben eller på jobben i lunsjen og enda en brautende tufs lirer av seg en homovits, noe nedlatende, noe dumt, noe de er helt sikre på å slippe unna med siden det er så bagatellmessig – og du lar dem snakke uten å si noe selv. Du orker ikke ta diskusjonen, det er ikke verdt det, det blir jo alltid så mye styr.

minstudietid_27_HE.jpg$C-1$W782$H400$pan1$QJeg syns vi alle skal tørre å være litt mer som treåringen til Mala. For det er ikke bagateller. Det er kultur og derfor ukultur; alle de små tingene som samlet utgjør det offentlige rommet vi alle må bevege oss i. Det er absolutt verdt styret det er å ommøblere litt her! Vær uromodig, menneske! ;-)

 

Leave a Comment

Binne Brakar in da house!

Endelig begynner luktesansen så smått å komme tilbake etter en uke rett ut med det hissigste snørr- og feberangrepet på lange tider.

Riktignok gikk jeg inn i det hele med både åpne øyne og mottakelige slimhinner, siden jeg helt frivillig valgte å kline med en deilig fyr som var enda tettere i nesa enn debattpanelet i denne ukas Trygdekontor virket i pappen, da The Jerry Springer Show omsider ble norsk TV-realitet.

article-0-0804E17A000005DC-410_468x311Men litt må man jo unne seg etter å ha brukt måneder av livet med nedsatt immunforsvar under cellegift-behandling til å planlege effektive avlivningsmetoder av snørrete unger på trikken. For ikke å snakke om å ha veltet seg i konstant paranoia for alt fra hva dørhåndtak til grønnsaksdisker kan inneholde av potensielle ebola-lignende basselusker.

Dessuten var vedkommende nesetette fyr en skikkelig skjønn bamse så sånn sett velger jeg å se det som at jeg bare pådro meg litt bamselusker og ingen skikkelig farlige basselusker. Det føltes egentlig veldig deilig å kunne tillate seg å bli sjuk uten fare for akuttinnleggelse på Ullevål.

IMG_7522Kraftig selvmedisinering i form av cognac – det beste av alt som ikke hjelper mot forkjølelse – måtte likevel til da jeg dristet meg ut på bamsefest i regi av den fabelaktige, homofile herreforeningen Bamseklubben nå i helga. Ikke for å pådra meg fler bamselusker, men for å danse litt etter den nye CD-singelen «Ladybears».

IMG_7527Med låter som «Na-na-na-na-na» og «We are the Ladybears», lader jeg nå opp til sommeren og Europride i Oslo der jeg akter å slå et skikkelig slag for Binne-estetikken som subkulturelt kroppsideal i bloggosfæren. Det begynner jo å bli litt ensformig med alle disse utsulta og silikonopererte rosabloggerne, mener jeg.

IMG_7526Bamseklubbens kroppsideal er nemlig litt mer sånn «vær deg sjæl, det er det vi syns er aller mest sexy» så nå syns jeg jaggu det er på tide at noen av oss gammelrosablogg-damer kommer ut av hiet og følger etter. Gislefoss sier jo at våren er på vei denne uka også. Binne Brakar in da house, yeah! God uke!

 

Leave a Comment

Livet i Limbo

Pass på så du ikke blir nomade i eget liv, var det en fyr som sa til meg en gang for lenge siden. Det var midt i de åra jeg reiste som verst i jobben som journalist.

To uker hjemme og så rett avgårde igjen for å intervjue voodoo-prestinner på Haiti, Ku Klux Klan i Florida, UFO-believers i California und so veiter. Jeg har nemlig aldri vært lettskremt som utegående reporter – verken på jobb eller i eget liv.

IMG_0173Men det han fyren siktet til var vel at jeg måtte passe meg for ikke å bli rotløs. Av en eller annen grunn er det jo så inn i granskauen viktig å ha røtter, rekkehus, volvo og vovov for å bli vurdert som et verdig medlem av flokken. Men hvis man ikke skal reise i sitt eget liv, hvem sitt liv skal man reise i da?

Etter å ha mimret over reportasjen i det nye reiselivsmagasinet til Tara fra Kenya-turen jeg hadde med gode venner før dette kreft-marerittet begynte, kjenner jeg det rykke i reisefoten igjen. Jeg har sant og si ikke vært i Norge sammenhengende så lenge som nå på mange, mange år.

bilde

 

kenyablogg3 065Hvis vi ikke regner den lille nyttårsturen til Thailand da, men den regner jeg ikke med siden jeg brista to ribbein allerede første dag av ferieturen og generelt var helt kadaver etter cellegiftbehandling og prolaps. Så nå vil jeg på tur igjen. Ikke for å flykte fra meg selv, men til meg selv.

IMG_4069Det er et slags merkelig antiklimaks å være ferdigbehandlet for brystkreft, sitte og poppe hormonpiller og bare vente på neste kontroll. Du er ferdig, men likevel ikke. Strengt tatt blir man vel aldri ferdig. Det er alltid en ny kontroll, alltid en underliggende angst for at driten kommer tilbake.

jamaica1 067Det er mye venting når det kommer til kreft. Venting på prøveresultater, venting på diverse behandling og til sist venting på kontroller. Det er litt som å leve i Limbo, midt mellom alt og ingenting.

petra2 828Men sånn er jo livet til de fleste hadde de bare giddet å tenke seg om, tenker jeg. For meg virker det i hvert fall som veldig mange sitter og venter på å leve. Venter på drømmejobben, sommerferien, den perfekte kjæresten, den lekreste treningskroppen eller på at barna skal bli store. Jeg gidder ikke vente.

zansi1 100Så nå har jeg funnet frem verdenskartet og planlegger tidenes tur på ubestemt tid til neste år. Ventetiden bruker jeg til å skrive bok, jobbe opp penger og plotte ut ruta. For meg er det først og fremst på reise og i møte med andre mennesker at jeg møter meg selv, både i døra og andre steder. Dessuten får det meg til å leve lenger.

safari1 310Tid er relativt og tiden på reise oppleves alltid lenger enn den gjør hjemme. Fordi du er på fremmede steder, er sansene skjerpet og du får ganske enkelt med deg mye mer av det som skjer rundt deg. Derfor oppleves også en dag på tur så mye lenger enn en dag hjemme med det du er vant til. Ergo lever du lenger hvis du reiser mye.

petra2 662Så når 2015 ringes inn, saler jeg opp kamelen og blir litt nomade i eget liv igjen. Heldigvis ligger halve moroa i planleggingen og den starter med litt rosa cava i kveld. God helg!

Leave a Comment

May the force be with us

I går trakk jeg i militærstøvlene, selvmedisinerte prolapsen og bega meg ut i Oslos gater for å gå i demonstrasjonstog for første gang på over tjue år. Så var til gjengjeld synet av mellom 10 og 15000 mennesker som hadde møtt opp på Youngstorget for årets 8. mars-tog, mer enn nok til å få meg til å føle meg tjue år yngre også.

IMG_7475I studietiden gjorde jeg jo nesten ikke annet enn å fly i demonstrasjonstog. Nå for tiden demonstrerer jeg mer med ord. Men herregud så deilig å både se, høre og kjenne at folk faen ikke finner seg i dette angrepet på menneskerettigheter som reservasjonsretten representerer.

IMG_7501For kvinnerett er menneskerett uansett hvor mye enkelte fjåser om at vi trenger en mannsdag for å demme opp for kvinnedagen. Det aller skumleste syns jeg likevel ikke er reservasjonsretten i seg selv, men at Erna Solberg og Høyre anså den som så uviktig at den kunne kastes som bein til kristenfundisene i KRF uten å vekke oss slumrende, gamle gatebikkjer til kamp igjen.

IMG_7480Når hardt opparbeidede kvinnerettigheter angripes, uthules og forhandles med som Høyre nå forsøker med abortloven, kalles det backlash, eller House of cards om du vil. På Jamaica kaller vi det politricks: Når hestehandel om makt er blitt viktigere enn verdier. For det ironiske er jo at ingen i Høyre virkelig ønsker seg reservasjonsretten, de har bare solgt den for å kjøpe seg makt. Billigere enn dette blir det ikke i politikken.

IMG_7491Derfor var det altså rekordmange land og strand rundt som tok beina fatt og protesterte i går. Riktignok hørte jeg at onde tunger mente demonstrasjonstoget i Oslo måtte være organisert av NSB siden det brukte så lang tid på å komme seg ut av Youngstorget, men det var jo bare fordi det var så inn i hampen svært at lenge før siste parole gikk fra torget, kom første parole tilbake igjen.

IMG_7470Man merket også at det var en stund siden flertallet under parolen «Nei til reservasjonsrett» hadde vært ute og lufta demonstranten i seg da det hele gikk nesten pinlig møblert for seg. Ingen tilrop, ingen sanger, ingen taktfaste slagord, selv om jeg etterpå hørte rykter om at det hadde vært litt mer action helt foran. Det jeg fikk med meg, var likevel litt mer «the walk of the living dead» enn «freedom walk» foråsirresånn. Men vi gikk!

IMG_7506Jeg tok meg likevel i å kaste misunnelige blikk bakover mot ungsosialister og revolusjonære hipsterkids som brølte av sine lungers fulle kraft litt mer i takt med meg selv for tjue år siden, og fant ut at neste år tar jeg med meg en tromme.

For vi må nok rope enda høyere skal vi demme opp for det betydelig kraftigere backlashet som truer med å smelle til oss midt i trynet nå for tiden. Reservasjonsretten er jo bare litt av glasuren på den cupcaken av nyfunnet kvinneforakt det moderne forbrukersamfunnet prøver å servere oss i fotoshoppa og nysminket innpakning.

IMG_7476Så resten av kvelden hang jeg med ungdommen sånn som vidunderlige journalist og skribent Emma Clare i Dagens Næringsliv D2 på bildet over. Før vi dro på den etter hvert tradisjonsrike 8. mars-festen til Anne Lindmo, Helle Vaagland og Eisabeth Skarsbø Moen for å kjenne på krafta.

IMG_7514

Det ble en kraftfull helaften med diskusjoner, samtaler, planer og drømmer. Så jeg sier som de gjør i Star Wars: May the force be with us – til neste gang.

 

Leave a Comment

Avduking er undervurdert

For en deilig helg det har vært! Jeg startet den jo med å klippe på meg guttesveis på fredag og fortsatte med rosa cava hos min gode venninne Beate litt senere på kvelden.

Sist vi så hverandre satt jeg på en blå plaststol i vannkanten i Thailand rett rundt nyttår. I mellomtiden har Beate rukket tidenes impulskjøp og inviterte derfor til fest – og seff avduking av pengesluket.

IMG_7445Det hadde visstnok vært litt rosa cava involvert i forbindelse med impulskjøpet også, for hun innrømmet at hun ikke var helt edru da hun ramlet inn på Magne Furuholmens utstilling og la sin elsk på kunstverket «Strawberry fields forever».

IMG_7452Det gjorde et såpass kraftig innhugg i lommeboka at oppussingen av badet hennes nå må vente noen år, men hva gjør vel det når man kan arrangere egen avdukingsfest med gode venner?

IMG_7447IMG_7448Jeg ble så inspirert at da jeg benket meg til for litt glæm og glitter med Oscar-sendingen natt til mandag, så foretok jeg en liten avduking av ostetallerkenen jeg hadde tilberedt for anledningen.

Jeg la bare et kjøkkenhåndkle over og dro det dramatisk til side i takt med at Oscar-fanfaren rullet over skjermen. Og Bæm!

IMG_7455Det er jo bare tull at avduking må forbeholdes statuer og offisielle monumenter. Både impulskjøp og mer hverdagslige anskaffelser bør ledsages av en real avduking langt oftere enn det gjør, syns nå jeg.

Det handler jo om å bringe litt høytid inn i hverdagen. Har du vært og handlet fiskepinner og grønnsaksblanding på butikken og familien spør om hva det blir til middag? Finn frem en av farmors gamle silkeduker, sleng den over hverdagsmiddagen og bæm! Avduking av middagsbordet en helt alminnelig mandag.

IMG_7465Kjøpt nye doruller med morsomme tegninger på? Bæm! Unnet deg en ny shampo? Bæm! Hvorfor i all verden har jeg ikke tenkt på dette før? Livet er jo altfor kort til ikke å gjøre litt stas på de små tingene i hverdagen!

IMG_7459Og for å få enda litt mer fres på det kan man jo gjøre som Beate og la det hele ledsages av litt musikk. Hun hadde like godt fått den tidligere  The Voice-deltaker Marius Beck til å spille noen Beatles-låter til avdukingen.

Det var nemlig også han som spilte på Magne Furuholmens utstilling og i sterk grad bidro til at Beate mistet både hodet og innholdet i lommeboka.

IMG_7466Men de aller fineste avdukingene kan faktisk være nesten gratis. Det gjelder bare å legge merke til dem i farta gjennom livet. Som da vi på trikken hjem så Oslo komme glitrende til syne i bunnen av Ekebergåsen. God uke! Ikke glem å kjøpe inn et par nye duker!

Leave a Comment