Hvorfor så sykt takknemlig?

Etter å ha vært innlagt på kreftsykehus i ukesvis ble jeg kjent med en slags sekt blant norske pasienter: De ukritisk takknemlige.

Jeg lå på et firemannsrom der vinduet ikke kunne åpnes i fare for å dette ut.

078Der utstyret på operasjonssalen var holdt sammen med gaffatape og gummihansker.

dsc08483dsc08485Der vasken på rommet var tett og lakk direkte helsefarlig gugge for folk på cellegift så Securitas måtte ta i et tak i mangel på adekvat personell.

dsc08444Og renholdet hadde nådd kritisk masse for lenge siden…

dsc08690Men da jeg dristet meg til å kommentere noe av dette ovenfor andre pasienter og antyde at slike tilstander neppe var helt optimale for helbreden, ble jeg veldig ofte møtt med: «Ja, ja, men folkene som jobber her er jo så fantastiske, jeg er så takknemlig».

Kommentaren ble alltid ledsaget av et drepende blikk som fortalte meg alt jeg trengte å vite om hva slags utakknemlig og kravstort umenneske jeg var.

Jeg lærte derfor veldig raskt at det bare var èn gangbar holdning til alt vi ble møtt med der vi svevde rundt i sykehusgangene med cellegiftdrypp, gåstoler og døden alltid spøkende i bakgrunnen: Bunnløs takknemlighet og personfokus på de fine folka som jobbet der.

img_20160930_180716Det skulle vise seg å være svaret fra svært mange i alle senere diskusjoner og debatter jeg har hatt om langt mer alvorligere svikt og mangler ved norsk helsevesen: «Men det er jo så fine folk som jobber der, jeg er så takknemlig.»

Jeg kalte det etter hvert takknemlighets-mantraet. For det gjentas så ofte og så messende at det mest av alt minner om et mantra fra en hjernevasket sekt.

Og før dere takknemlige der ute flyr i flint over at jeg kan snakke så utakknemlig om norsk helsevesen så vil jeg bare si at selvfølgelig er jeg takknemlig jeg også.

Men jeg har rett og slett ikke mage til å bare være det når jeg vet hvordan pasienter risikerer å bli behandlet, snakket til og sett på av en institusjon under altfor høyt press til effektivitet og økonomisk bærekraftighet.

Det må nemlig kunne gå an å ha to tanker i hodet samtidig. De jeg har funnet som har vært mest lydhøre for kritikk av helsevesenet er faktisk de fine folka som jobber der. De vet jo hvor skoen trykker og at strukturelle problemer ikke kan reduseres til et spørsmål om den enkelte helsearbeiders personlighet.

For det viser seg jo nå da, at når en av tre av oss blir spurt helt anonymt, så har vi hatt et negativt møte med helsevesenet slik Forbrukerrådet nå har avdekket og som jeg diskuterer i deres siste podcast her.

snapchat-517058461Helseminister Bent Høie har sagt at «Pasientene skal møtes som likeverdige – i øyehøyde.» Vi skal altså verken settes i sentrum eller noe annet sted, men møtes med likeverd. Noe dårligere enn det kan vi rett og slett ikke finne oss i.

Helbred handler ikke bare om helse men også om verdighet så nå syns jeg det er helt på sin plass å være litt mindre takknemlig og litt mer kravstor.

Du begynner jo ikke å snakke om hvor takknemlig du er for at butikken finnes og at ekspeditøren er så hyggelig når du nå er ute og kjøper julegaver, kommer hjem og finner ut at gaven du kjøpte mangler en del. Da forlanger du ny gave med alle delene på plass. Du har jo tross alt allerede betalt for den!

Leave a Comment

Sykt velkommen

Norsk helsevesen har blitt en av verdens beste maskiner. Nå er det på tide å sette maskinen på verksted og fokusere litt på menneskene i stedet.

I dag starter Forbrukerrådet sin kampanje #syktvelkommen. Den støtter jeg helhjertet. De har gjort en undersøkelse som viser at hver tredje av oss har hatt en negativ opplevelse med helsevesenet i løpet av de siste fem årene.

En ting er jo hva de hvite frakkene forteller oss, noe annet er måten de sier det på. Som kreftpasient i norsk helsevesen har jeg opplevd å føle meg som en gjenstand på et samlebånd. Og etter å hatt sommerjobb med å pakke Kong Haakon-konfekten på Freia Sjokoladefabrikk på 90-tallet en gang, føler jeg at jeg vet hva jeg snakker om.

054-440x633Ny kreftlege hver gang, inn på det kontoret, ut den døren, skumlesing av journalen min midt i trynet på meg under konsultasjon for å hamre inn det lite betryggende signalet: Skal vi sjå, hvem er dette her da, hva er hennes historie, den trettifjerde historien i dag.

094Jeg har sammenlignet det å være pasient med å være bortført av aliens. For sånn føles det faktisk for mange av oss som må omgås helsevesenet i hele sitt voldsomme maskineri over lengre tid av gangen.

Jeg har blitt snakket til på babyspråk og fullstendig over hodet på. Jeg har opplevd å ikke bli hørt når jeg har ligget på sykehus og sagt at noe må ha gått galt med den siste operasjonen, jeg kjenner det på kroppen. Før det var for sent, infeksjon utviklet seg og hele sykehusoppholdet ble tilsvarende forlenget.

dsc08481-440x293Noen ganger føles det å være pasient i norsk helsevesen mest som da jeg sist lå innlagt på Radiumhospitalet, endelig hadde blitt i stand til å gå litt selv, skulle ut av rommet for å hente meg morgenkaffe, bare for å tryne rett inn i posttralla som sperret døren.

dsc08479-440x293Systemet først, pasientene etterpå. Nå må vi prøve å sette menneskeligheten i system også. Et effektivitetsfokusert helsevesen som glemmer at det er mennesker det har med å gjøre, skaper usikkerhet, fortvilelse, skam, fremmedgjøring og noen ganger også direkte feilbehandling. Det er ikke godt nok. Vi er mennesker, ikke maskiner.

Leave a Comment

Feministelitentittentei

Det måtte jo skje! Sylvi Listhaug har begynt å blogge! Det første hun har gjort er å konstruere noe hun kaller «feministeliten». De vil beholde pappapermen. Hun vil avskaffe den. Av hensyn til «valgfriheten».

Det er litt uklart hvem hun sikter til når hun snakker om denne eliten, annet enn at det gjelder noen på venstresiden som visstnok prøver å bestemme hvordan hun og ektemannen skal passe barna sine, men jeg tok det seff rett til meg. We want YOU to join feministeliten! Nå!

ds7_2284Jeg driter totalt i barnepasset til Listhaug, men hvis ikke hun skjerper seg så kommer jeg jaggu og sitter barnevakt for henne selv! En bolle bamsemums og et par timer med fjernkontrollen så skal jeg nok få holdt et tittentei-teater som korrumperer krapylet hennes til å bli gode, fremtidige elitefeminister de også.

Det er jo nesten ikke til å tro at praktisk talt hele landet klager over USA som har klart å velge en fullstendig kunnskapsløs opportunist til president når vi selv har valgt oss en minister som altså ikke evner å forstå ironien i at «valgfriheten» hun etterlyser allerede finnes NETTOPP fordi den er kjempet frem av feminister.

ds7_2603Men Trump har jo gjort det så hot å hate den diffuse eliten så jeg mistenker at hun er en aldri så liten opportunist selv. Alle vi andre vet jo at feminisme bare er den radikale ideen om at kvinner skal ha like rettigheter som menn.

Men siden hennes partikollega Carl I Hagen forleden gikk ut og truet med å starte et nytt norsk parti, tenkte jeg at jeg ikke skulle være dårligere jeg heller. Jeg drar derfor herved i gang Feministelitepartiet, seff FEMI for short.

ds7_2221Vår fremste kampsak blir selvsagt folkeopplysningen: Uten feminisme, ingen rettferdighet. Hvis noen tror at feminister har kjempa i hundre år for å ta imot backlash som dette, tar Listhaug & Co skammelig feil! Det er på tide å opprette en geriljabarnevakt! Coming to et politikerhjem near you soon! Fremtiden er femi!

Leave a Comment

Vi vil alltid ha Pittsburgh

Da er det bestemt. Etter det katastrofale valget i USA starter jeg og Sharon Needles fra RuPauls Drag Race revolusjon og den begynner i Pittsburgh, selve rustbeltets rumpehull.

snapchat-714309032-720x1280Etter et fabelaktig show med Voi Voi og Grand Prix`s egne lesbeikoner The Hungry HeartsCesar i Oslo i går, ble jeg nemlig sittende med Sharon, eller Aaron Coady som han heter uten sminke, til langt uti de små timer.

snapchat-1057312670-720x1280snapchat-2059221559-720x1280Vi drakk vodkashots og bekymret oss over hvordan det skulle gå med verden nå som Trump har tatt over skuta i Sharons hjemland. Men da den tredje vodkashoten kicka inn, utbrøt Sharon plutselig skingrende: OMG! You look just like Ursula in The Little Mermaid!

THE LITTLE MERMAID, Ursula, 1989, © Walt Disney/courtesy Everett Collection

THE LITTLE MERMAID, Ursula, 1989, © Walt Disney/courtesy Everett Collection

Det bør jo være unødvendig å si at jeg ble svært smigret! Ursula er jo mitt totem-tegneseriedyr. Som jeg har blogget om før haaater jeg den gladkriste, prektige, lille reka havfruen og mener havheksa Ursula er filmens sanne helt.

Som vinneren av sesong 4 av det superpopulære reality-showet til RuPaul, vet Sharon virkelig hva hun snakker om. Aldri har vel verden sett en skumlere Drag-queen og fredag kveld opptrer hun på Score i Oslo så er du fan av showet og i byen må du bare skaffe deg billett.

d23p17879t4Men tilbake til revolusjonen! Aaron er født i Iowa, men flyttet senere til Pittsburgh Pennsylvania og det var der Sharon Needles ble født – midt i rustbeltets mørkeste homoklubber og drag-scener. Nå er hun altså verdensstjerne og diva ekstraordinær på turne i Europa.

sharon_needles_promo_08Skal man bekjempe de reaksjonære kreftene i samfunnet, må man knuse dem innenfra ble jeg og Sharon skjønt enige om. En ny trend vokser nå frem i Europa med kvinnelige drag-queens. Altså kvinner som kler seg ut som kvinner, såkalte «bio queens».

Her snakker vi gender-bending og fuck the shitstem på skyhøyt nivå, bare sjekk den korte dokumentaren over. Skal vi få kverka verdens grab-them-by-the-pussy-kultur en gang for alle, må kjønnsrollene pulveriseres og bygges opp helt på nytt.

snapchat-887835093-720x1280Sharon har beholdt et hus i Pittsburgh så når Europa-turneen er over har hun invitert meg dit for å bygge opp basen for en ny kjønnsrevolusjon i selve løvens rustne hule. Selvsagt i bio-drag som Ursula.

Vi gir oss ikke før det blir utenkelig for folk å velge en mannsjåvinistisk rasist til president.  Nok tårer nå! We`re grabbing the future by the balls!

Leave a Comment

Hei døden, vi møtes igjen!

Det er så rart når noen du ikke kjenner, men kjenner litt likevel, dør. I kveld skjedde det meg. Et fyrverkeri av ei dame, ikke så mye eldre enn meg selv, gikk plutselig bort etter å ha fått beskjeden om uhelbredelig spredning av kreft for bare noen dager siden.

berlin3-008Det var jo likevel ikke sånn det skulle gå! Hun skulle jo ha mange måneder, ja kanskje år igjen. Tid til å elske mannen, barna, barnebarn og vennene sine mer. Tid til å være. Tid til å ta farvel. Tid til å reise, se, høre, si fra. For det var ei dame med evnen til å melde vi snakker om her.

Den siste Facebookstatusen hennes ber folk som copy-paster sånne kreftkjedebrev-statuser om å dra til helvete. Klarer man ikke å engasjere seg mer enn til å kopiere floskler, fortjener man tyn mente hun. Jeg er fullstendig enig. Ekte empati eller kamp for kreftsaken krever mer enn to tastetrykk på mobilen.

fb-emoji-featuredHun har fulgt bloggen min og vært en ivrig og engasjert kommentator helt fra jeg selv fikk kreft for snart fire år siden. Det føles ikke naturlig for meg å legge til så mange lesere jeg ikke kjenner personlig som venn på min private Facebook-side, men hun var unntaket.

Jeg vet hun ville likt at jeg skrev om henne nå. Og jeg vet hun ville likt enda bedre at jeg gjentar noe av det siste hun skrev til meg på pm etter at hun fikk beskjed om spredning for bare noen dager siden: «Toget mitt har gått, har bare ikke bestemt avgangstida enda. Men pytt, livet er jo ikke for pyser sant? Det som er det verste er å måtte gå fra mann, sønn, datter, et lite barnebarn, svigersønn og datter. Det gjør vondt.»

bilde5For det er sånn døden er. Den er sorg også for den som dør. Ikke over egen død, men over å måtte miste kjærligheten til livet og menneskene man har valgt å leve det med. Og som jeg har lært i den tiden vi var venner på Facebook, var dette ei dame som virkelig levde og virkelig var elsket og aldri var redd for å gi uttrykk for det.

Jeg husker det samme med min far da han døde av kreft i fjor. Han levde helt til det siste for han ville jo ikke dra. I et samfunn der døden stues vekk på institusjoner og snakkes om nærmest som en abstrakt størrelse, kommer det ofte som et sjokk at man er seg selv helt til siste pust. Det er jo bare andre som dør. Til å være så opphauset er døden merkelig hverdagslig når den kommer.

1098147_10153135589725607_1856071281_nSom jeg har sagt før så lever vi med kreft og andre potensielt livstruende sykdommer, livet med døden innabords. Det er både en forbannelse og en velsignelse, men det gir oss i hvert fall ingen illusjoner om at vi kan leve evig i det lykkelandet mange velger å presentere livene sine som i sosiale medier eller når andre skal se dem.

I kveld gråter jeg for en jeg ikke kjente, men kjente litt likevel. Og jeg gråter for livet som så altfor mange tar altfor gitt. Derfor sier jeg som denne fantastiske dama eitrande forbanna sa det i sin siste kommentar på mitt blogginnlegg om folk som fikser på fitta for å se pene nok ut nedentil: «Folkens, finn ut hva som er viktig her i livet!»

Leave a Comment

Beirut-tilstander i Oslo!

Når den arabiske våren slår ut i full sommer, vil det være i Beirut at beachpartyet blir arrangert. Og sommerhiten vil være skrevet av Mashrou’ Leila som kommer til Oslo og Sentrum Scene på fredag.

dsc07430Sist jeg så Mashrou’ Leila var på en svett homseklubb i Beirut i fjor. Beirut er en av mine absolutte favorittbyer å reise til. Det finnes nesten ikke en kulere, mer allsidig, morsom, overraskende og levende by enn Beirut.

dsc07566Beirut er en by der muslimer, jøder, drusere, kristne, liberale, ekstremister og fandens oldemor alltid har levd side om side i sentrum av et av verdens heiteste konfliktområder.

dsc07701Selvsamme verden har derfor veldig mye å lære av libaneserne. Avtroppende ambassadør for United Kingdom til Beirut,  har hevdet at den libanesiske kulturen og tilpasningsevnen er selve nøkkelen til verdensfreden. Jeg er ikke uenig.

dsc07696Når det gjelder Mashrou’ Leila, har bandet møtt mye oppstandelse fordi de velger å synge om kjønn og seksualitet i en region der dette ikke anses som akseptabelt. Mashrou`Leila er derfor både helt unike i sitt slag og en liten arabisk vår i seg selv.

mashrouleila16_cover_520Beirut er nemlig også en ultrahip og happening by. Utelivet er rett og slett legendarisk med nye puber, barer og discoteker på takterrasser, i utbomba bygg og glitzy moderne skyskrapere, poppende opp og ned i et forrykende tempo.

dsc07526dsc07559dsc07668For ikke å snakke om maten! Libanesisk mat med sine friske smaker og mange Mezze; småretter hele bordet plukker fra i timesvis før de dropper hovedretten, er så godt at jeg alltid reiser hjem såpass god og trinn at jeg bare er en hijab unna the full blown voluptious middle eastern mama-look.

dsc07723På tross av både krig og uro har nemlig festen alltid fortsatt i Beirut. Den gjorde det under krigen med Israel og det gjør den nå. «Blir det for hett, flytter vi bare festen litt lenger nord», har alltid vært Beiruts motto. I dag bytter de bare litt på retningen.

dsc07560Den verdenskjente, britiske grafittikunstneren Banksy satt derfor seff sitt bumerke på veggene i Hamra district med sin støtte til de mange syriske flyktningene i landet da jeg var der sist.

dsc07711Da hadde Libanon tatt imot nærmere 1, 5 millioner syriske flyktninger. Når vi vet at hele landet er på størrelse med Aust-Agder fylke, setter jo det den kvalmende norske flyktningedebatten i det virkelighetsfjerne og menneskeforaktende lyset den fortjener. Verdens bevisstløse overklasse ser enda mer motbydelig ut på avstand.

dsc07643Beirut er skakkjørt, ultramoderne, krigsherjet, nybygd, gammeldags, fremtidsrettet, bakstreversk, nymotens, vakker og stygg, men først og fremst veldig levende. Så er det heller ikke det perfekte som er nøkkelen til verdensfreden, men feiringen av livet.

dsc07635Når vi sitter på en knaus i Nordsjøen og tror at lykken er at alle blir like, enten ved å spise svinekjøtt, drikke seg drita eller nekte flere folk adgang til festen, er det på høy tid med litt Beirut-tilstander i Oslo. Sees på Sentrum Scene!

Leave a Comment

Få en fin fitte i filt til jul

Det finnes absolutt ingen forskning som viser at kvinner får det bedre etter intimkirurgi. Likevel legger nå stadig flere norske kvinner seg under kniven for å få ei finere fitte. Det er på tide å kriminalisere vestlige skjønnhetsidealer nå.

SAMSUNG

Vi må ta musa tilbake. Jeg er nemlig fast spaltist i Cupido under vignetten «Kåthet & Vrede» og i dag har jeg levert et flammende innlegg mot den nye intimkirurgi-trenden som har kommet til Norge for fullt.

Oslo Privatklinikk oppgir for eksempel på sin hjemmeside at både utbredelsen og etterspørselen etter intimkirurgi har «økt dramatisk gjennom det siste tiår og kan skyldes en kombinasjon av mer fremtredende estetiske idealer hva angår form og størrelse på kjønnsleppene, i kombinasjon med økende pasientbevissthet og hyppige omtaler i media.»

DS7_2393Vi snakker altså fettsuging av bollemus, kapping av kjønnslepper og justering av klitoris for å ta seg best mulig ut når man spriker med beina – uten at noen ser ut til å bry seg det minste om at funksjonen til fitta kan bli fullstendig ødelagt i prosessen.

Under tittelen «Send fitta på bøllekurs», argumenterer jeg derfor i krasse ordelag for at det er på tide å kriminalisere vestlige skjønnhetsidealer nå. Hvor er Kvinnegruppa Fittar, liksom?

En norsk kirurg risikerer nemlig seks års fengsel hvis hun «justerer» en nord-afrikansk kvinnes underliv i henhold til idealene i hennes kultur, men tjener opptil 40 000 kroner på å skjære til en norsk kvinnes underliv i henhold til de rådende skjønnhetsidealene i hennes kultur.

0889439424c011e2818e22000a1fa52c_71Men etter å ha sendt innlegget til redaktøren, begynte jeg å tenke på hva slags aktiviteter Kvinnegruppa Fittar egentlig kunne sysle med nå frem mot jul annet enn å la fitta være i fred, selvsagt. Og det var da jeg kom over denne!

vagina-ornaments-1-e1477059334222Det viser seg nemlig at Feltmelons lager fine fitter i filt til å henge på juletreet. Jeg foreslår imidlertid at vi går i gang med å lage våre egne. På den måten kan jo norske kvinner klippe i fitta så mye de vil uten at noen kommer til skade. Så dette er altså ukas håndarbeidstips fra gammelrosabloggen.

Jeg ser ikke bort fra at dette også kan bli et pedagogisk prosjekt for skolenes førjulsverksted da det åpner for både egen design, individuelle uttrykk og ikke minst vil lære norsk ungdom å sette bjella på klitten! Riktig god førjulstid da dere!

Leave a Comment

La orgasmefeminismen komme!

75 % av norske kvinner får ikke orgasme ved vaginalt samleie. Likevel er samleie fortsatt selve definisjonen på sex. Nå er det på tide å ta kvinnekampen inn på soverommet.

372494856_410ea24b00_zDet er jo rett og slett helt på trynet at norske kvinner og menn, til tross for all kunnskapen vi etter hvert har fått, fortsatt peiser løs som om det eneste formålet med seksuell omgang er forplantning.

At vi fortsatt lever etter seksuelle normer i en kjønnskultur som i praksis nekter de fleste kvinner orgasme med sin partner, er jo intet mindre enn forkastelig. Nå må norske kvinner og menn ta kunnskapen til seg og damer tørre å ta kvinnekampen med inn under dyna også.

20161011_185432-960x1280«Tre minutter forspill, to minutter samleie og bare èn orgasme, det er standarden for norsk, heterofil sex», sa kvinnen bak Cpunktet; sexpirator Cecilie Kjensli på NRK P2`s Ekko forleden. Sammen med journalist Caroline Korsvoll lanserte hun i går boka «Sex fra Ah til Åh». Tarapi var seff til stede.

20161011_181341-1280x960Og selv om de sløyeste bildene og filmsnuttene ble reservert Snapchat @lenewikander (enkelte ting gjør seg bare best med 24 timers datostempel), fikk vi med oss hvert ord Cecilie og Caroline sa fra scenen da de ble bokbadet av Ingeborg Heldal.

20161011_183524-960x128020161011_184056-1280x960«Det er trist at vi fortsatt tror at vaginalt samleie er den optimale måten å ha sex på. Det er klitoris som er kvinnens nytelsesorgan og det har vi visst lenge, likevel er kunnskapen om dette organet altfor liten», sa jentene og ser boka som et snikfeministisk prosjekt med orgasmegaranti.

20161011_185647-960x1280Glem snikinga sier bare jeg, dette er full on feminisme!  At det finnes et gap mellom menn og kvinners lønn er allment kjent og behørig protestert, men at gapet mellom menn og kvinners orgasmer er enda større, snakkes det altfor lite om.

snapchat-5177082199853045226-720x1280Og det skyldes selvfølgelig at mannens tilfredstillelse alltid har stått i sentrum. Kvinners seksualitet ble først et tema for 150 år siden og så tok det enda hundre år før vi begynte å snakke seriøst om klitoris som jo er hele poenget her.

20161011_185514-960x1280Og som med annen feminisme vil orgasmefeminisme bare føre til økt livskvalitet for begge kjønn. Det er på høy tid at den seksuelle revolusjonen blir sluttført og ikke fortsetter å stå i stampe i en pornovirkelighet der moroa er over når hannkjønnet har inseminert sitt passive, kvinnelige objekt.

La orgasmefeminismen komme! Pun so fucking intended. Orgasmefeminisme til folket. Nå!

Leave a Comment

Når politiet knebler norske jenter

I går ble det klart at vi lever i et land der politiet ber norske ungjenter holde kjeft av hensyn til sin egen sikkerhet når de trakasseres, sjikaneres og trues på livet av en gjeng mannfolk. Det er fullstendig uakseptabelt!

skjermbilde-9Jeg hadde egentlig tenkt å la de rundt 40 000 patetiske fjollene i Mannegruppa Ottar seile sin egen sjø med sine voldtektsvitser, humor om seksuelt mishandla spedbarn, trusler mot 13-åringer og ikke minst sin offentlige sjikane av blogger Sophie Elise.

Det ligger jo en helt spesiell form for hjelpeløshet og impotens i å sitte bak tastaturet som 35-åring og veive med armene etter «tre pils» og «jazze med gutta» om hvordan tenåringsjenter fortjener å voldtas og andre jenter bør «straffepules». Det er rett og slett mannskultur på sitt aller mest hjelpeløse.

DS7_2393Når du tror det gjør deg mandig, kul, morsom, sterk og tøff å prøve å løfte din egen manndom ved å tråkke på kvinner og barn, vel, da sorterte du åpenbart helt sist i køen da intelligens og evner ble utdelt. Bruk av slike primitive hersketenikker for å kjenne at man lever, er forbeholdt de aller svakeste gutta i flokken.

Å gi slik adferd oppmerksomhet, innebærer en slags legitimering av at disse gutta faktisk har injurierende kraft og makt bare fordi de er mannfolk. Derfor valgte jeg å holde kjeft.

Men så skrev altså Sophie Elise et steinbra blogginnlegg i går kveld der hun sto opp for seg selv, ga krapylene i mannegruppa det glatte lag og regelrett ba dem dra til helvete. Riktignok med litt penere ord. Jeg rakk akkurat å lese innlegget før det ble tatt ned. Og tatt ned ble det fordi politiet hadde anbefalt henne å gjør det.

skjermbilde-10Ikke bare har hun måttet finne seg i å få hevnporno spredt av disse gutta, bli sjikanert, trakassert og nå altså truet på livet – nå er det også hun som må ta ansvar for å dempe «konflikten» ved å la vær å ytre seg, forsvare seg og si hva hun mener.

Jeg driter fullstendig i hva slags trusselvurdering politiet har lagt til grunn for å råde Sophie Elise til å ta ned det blogginnlegget. Er det virkelig så stor grunn til bekymring over at hun skal komme til skade, burde de jo stilt med full politibeskyttelse fremfor å kneble henne.

Det er ikke hennes feil at gutta i denne gruppa er ute av kontroll. Det er ikke kvinner som skal ta ansvar for menns sjåvinisme. Det er ikke jenter som skal holde kjeft når gutta brøler høyest. Det er ikke byttedyret som skal tone flagg når det angripes.

At politiet likevel har valgt å legge seg på en sånn linje, tyder jo desverre bare på at grunnholdningene til Mannegruppa Ottar fortsatt strekker seg altfor langt ut i samfunnet for øvrig. Jeg håper derfor at Sophie Elise poster det innlegget på nytt. Vi har holdt nok kjeft nå!

Leave a Comment

På fargefest med King Kong

Er det farger som er tema for turen, spurte en venn som ikke er på Instagram eller Snapchat da jeg sendte ham et knippe bilder på Messenger fra Thailand. Forsåvidt ikke, måtte jeg svare, men Thailand er et land der farger blir hovedtema uansett hva du gjør.

img_20160926_150058Sånn som denne lunsjen vi fikk servert i restauranten til silkeprodusenten Jim Thompson sitt museum i Bangkok. Ferske vårruller, dumplings der risdeigen er farget av blomstene til sommerfugl-erter som juicen i bakgrunnen også er presset fra, kandiserte blomster og utskåret gresskar.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Farger er påtrengende til stede helt naturlig i Thailand. Enten det er i frukten på markedet.

img_20160927_164335Lotusblomstene i tempelet.

img_20161001_165019En slumrende og ellers ganske beigebrun siameser på en benk.

img_20160929_143637Eller i gatelivet selv.

img_20160926_230103At et av de største taxiselskapene i en millionby som Bangkok har valgt knallrosa som sin farge, er altså ikke tilfeldig i et land som helt naturlig har en sprakende palett man også vet å forfine, foredle og fremheve ved enhver tenkelig og utenkelig anledning.

img_20160926_230715Siden jeg var på reise med den Kongelige Thailandske Ambassade, syns jeg ikke jeg kunne være noe dårligere selv og kledte meg så fargesprakende jeg bare kunne, noe som desverre tiltrakk seg både sommerfugler og andre insekter under et tempelbesøk i Chiang Mai.

img_1249Men jeg ser ikke helt bort fra at det også kunne skyldes en spennende kroppsodør etter en hel dag i 30 varmegrader med de sedvanlige Tamoxifen-hetebygene på toppen, som jeg vel beskrev utførlig nok i gårsdagens blogg.

20160926_201233Vi har nemlig vært veldig på farten og både spist, shoppet, sightset, møtt, hilst på og opplevd en helt eventyrlig reise dere bare kan gleder dere til å lese mer om og se flere bilder fra i Tara. Jeg klarte til alt overmål også å brøyte meg vei inn i Bangkoks sosietetspresse da jeg intervjuet en nyskapende og hipp designer i Bangkok.

ad699029496a3c1d3f3f46959d5098b8HiSo er short for «High Society» og man ser jo at de naturlig nok har prøvd å croppe bort Grønland Gatemotes utsendte så godt de bare kunne i høyre billedkant her, men amassadøren og resten av reisefølget kom gudskjelov heldigere fra det i nettstedets billedkavalkade.

img_20160929_184251Jeg tenker at designeren som er avbildet sammen med meg kan trøste seg med at Bangkoks nyeste, kuleste og mest kritikerroste skyskraper også ser ut som om den har vært angrepet av King Kong. Thailand er ingenting om ikke kontrastenes land.

img_20160928_171536For når selv trafikkpolitiet har en egen melonavdeling, vet du at alt heldigvis fortsatt er mulig.

snapchat-8285531164226544846Eller som jeg skrev på Instagram da jeg kom over denne grisen: When Pigs fly, ride`em!

img_20160928_172153God uke!

Leave a Comment