Mammografi og andre grafiske uttrykk

Fy faen i innerste satans helvete som jeg hater kreft og kreftkontroller! Sånn, det var godt å få det ut. Ikke før hadde jeg landet etter ti fantastiske dager med Eurovision i Wien, bar det rett til Aleris for toårs kreftkontroll og mammografi.

Ullevål har flagget ut denslags til private aktører for tiden så da ble det et kvalmende gjensyn med kreftklinikken der jeg først fikk diagnosen.

DSC05500Bare synet av den korridoren fikk magen til å vrenge seg og alt kom tilbake som et slag midt i trynet. Hvordan bestis Turi satt på den stolen og ventet mens jeg gikk inn. Hvordan hun sa «slapp av, det er sikkert bare en godartet cyste». Hvordan ansiktet hennes så ut da jeg kom ut igjen og ristet på hodet mens tårene rant. Hvordan jeg var helt sikker på at jeg snart skulle dø.

aleris2 014Men så skulle jeg altså ikke dø. Ikke da. Ikke enda. Om en ukes tid får jeg svar på mammografien og om de trenger å ta eventuelt ytterligere prøver, men det kjennes bra, jeg har ikke merket noen endringer og jeg er vant til å leve med døden innabords nå.

berlin3 008Dø skal vi alle, men for noen føles det kanskje mer akutt enn for andre. For oss med en kreftdiagnose og påminnelsen om den gjennom årlige kontroller, er det nok slik. Men jeg kan ikke dvele ved døden, da blir jo livet helt uutholdelig. Jeg velger derfor heller å bruke døden som en påminnelse om å leve.

DSC05504Også teller jeg fremskritt. Fra da jeg for et år siden på denne tiden var så stiv i kroppen av Tamoxifen-behandling at jeg ikke kom meg opp fra gulvet igjen etter å ha bøyd meg ned på knærne og måtte ringe en venn for å få hjelp.

Fra jeg i fjor ikke klarte å gå til butikken og hjem igjen uten å sette meg ned og hvile. Fra jeg var så blåst i skallen av cellegift at jeg knapt klarte å tenke en sammenhengende tanke, til jeg i dag bare glemmer enkelte vanlige ord. Fra å være livredd for kreften til å kjenne den godt og vite hva som kommer hvis det verst tenkelige skulle skje.

cellegift 028Jeg har trent og jobbet meg opp sakte, men sikkert gjennom beinharde økter i Tøyenbadet med ett mål for øyet og det var å klare ti sinnsyke dager med Grand Prix i Wien uten å kollapse fullstendig. For mange virker Grand Prix kanskje som et tullete mål, men for meg var det som å løpe New York Maraton. Og jeg klarte det!

DSC05458Alle får sette sine egne mål, men jeg vil at dere som står midt oppi det nå, skal vite at det blir bedre. Ingenting blir helt det samme igjen, men du lærer deg å takle det, leve med det, smile, le og bare tenke på tull og moro igjen.

Sakte, men sikkert klarer de fleste av oss å jobbe kroppen på plass igjen også. Jeg er langt i fra i mål enda, men det går veien og det er det viktigste. En kontroll av gangen. Livet med døden innabords er faktisk slett ikke det verste man har.

Leave a Comment

La Grande Finale

Goooood evening Europe! I kveld braker det løs her fra Wien og vi er klare som egg. Welcome, Bienvenue, Willkommen!

DSC05458Det koker her i Wiener Stadthalle nå og press rehersal av finalen som vi så i salen i går, lover et forrykende show på skjermen i kveld. Det blir mye Conchita i pauseinnslaget for å si det sånn.

DSC05452DSC05203Her i pressesenteret er det nesten ikke ledige plasser å finne, men vi har heldigvis klart å skvise oss ned ved siden av NRK.

DSC05472Den uformelle pressepollen for kvelden har Italia på topp slik den har hatt det nesten alle de andre dagene. Så se opp for Italias Grande Finale som siste låt ut i sendingen. Det er i hvert fall et nummer en operette verdig.

DSC05466Samtidig har Norge sunket litt på pollen, men det bekymrer oss bare litt siden de fleste pressefolk med noenlunde god smak er altfor travle til å stemme uansett.

DSC05366DSC05389Men hvem som enn vinner, har det vært en helt fantastisk finaleuke her i Wien. Dette skal jeg helt klart gjøre igjen! Et fargerikt og glitrende fellesskap har satt sitt preg på denne ærverdige, europeiske kulturbyen, med alt fra originale trafikklys til et regnbueflagg-pyntet rådhus.

DSC04909DSC04911DSC05419Men det er alle de hysteriske arrangementene rundt de to delfinalene og finalen som virkelig er hemmeligheten bak en skikkelig Grand Prix-opplevelse. Dragshow, dansere i bar overkropp, menn og kvinner med blomster i håret, gamle og nye stjerner på scenen til både Euro Club og Euro Fan Cafe.

DSC05398DSC05409Takk Wien og heia Norge!

Leave a Comment

New divas in town

Ok greit, jeg elsker Conchita på alle tenkelige måter og i dag har vi intervjuet henne for andre gang under oppholdet vårt her i Wien.

DSC05204DSC05190Hun har et tydelig budskap om mangfold og frihet for alle til å være seg selv og ikke slik andre måtte mene man burde og skulle være.

image4I dag fortalte hun oss i det norske dreamteamet med flaggbånd rundt halsen og det hele, at siden hun nå har fått muligheten til å møte innflytelsesrike personer på mange samfunnsplattformer, bruker hun enhver anledning til å fremme dette budskapet. Det er hennes misjon og der melder jeg meg jaggu inn som misjonær any time. Conchita for president!

DSC05218MEN det er noen andre Grand Old Divas som har inntatt Wien jeg også beundrer nesegrus. I går snublet jeg nemlig over Getty Kaspers  fra gruppa Teach-in som vant for Nederland i 1975 med det som vel må være den optimale Grand Prix-låta for min del: «Ding-A-Dong».

DSC05012Jeg mener serr, for å si det som kidsa. Hvis ikke refrenget og tittelen dinga-a-dong er den optimale Grand Prix-strofen, vet ikke jeg. Den trumfer all verdens moduleringer, vindmaskiner og oh-a-er til sammen! Ding, dong, lizzm, den sitter rett i fletta på første lytt.

DSC04970 (2)MEN igjen. Det er ikke bare lettbeint sudeliduttandei med grand Prix heller. Min nye diva-favoritt av året er fabelaktige Bojana Stamenov fra Serbia med låta «Beauty never lies». Bare sjekk hårblomstene liksom!

DSC04985Også er hun bare så fierce! Hun nøler ikke med å si fra til journalistene når de stiller åndsforlatte spørsmål og har skikkelig, herlig, deilig og saftig attitude. Men enda bedre så er budskapet i låta hennes med tekstlinjen «Finally I can say; Yes I`m different and it`s OK», et glimrende bidrag til Conchita-misjonen det også.

DSC04919Det hersker nemlig ingen tvil her på ressesenteret om at årets serbiske bidrag ikke bare er en hyllest til alle oss raringer som kanskje ikke alltid passer helt inn der ute, men også en dårlig kamuflert støtte til homofile i hele verden, men kanskje særlig i Serbia der åpenlys vold og trakkassering av homofile dessverre er hverdagskost.

DSC05046Så i år går mine twelve points til Conchita, Bojana og seff Norge som skal kvalifisere seg i delfinale 2 i kveld. Husk å stemme! Heia Norge!

Leave a Comment

Deilig å være norsk i Wien

Jaggu er det stas å være i Wien når det er så mye buzz rundt årets norske bidrag til Eurovison. Du vet liksom at det er noe på gang når utenlandske journalister vil ha bilde av den norske journalisten sammen med de norske artistene når hun intervjuer dem.

DSC_0115Ikke spør meg hvorfor, det var neppe mitt fagre åsyn som tiltrakk seg fotografene. Det var nemlig ca. to hundre grader på den nordiske festen i år og med antiøstrogenpille-hetetokter på toppen, måtte jeg praktisk talt kle meg naken etter hvert.

DSC_0210DSC04748Så det  må helt klart være entusiasmen rundt det norske bidraget som var grunnen. Det er nemlig deilig å være norsk i Wien nå. Vi hører lovord hvem vi enn snakker med og hvor vi enn går, og pressekonferansene til Mørland & Debrah Scarlett er fullsatte.

DSC04753DSC04790Vi hviler likevel ikke på laurbærbladene sånn på forskudd og ligger heller ikke på latsiden. Så langt har vi intervjuet både Norge, Sverige, Serbia, Israel og selvfølgelig sjølveste Conchita Wurst. Teamet på tre er fortsatt venner selv om det gneldres litt, særlig når blodsukkeret blir litt lavt.

11013236_10153282955037769_8807358873803139265_nDSC_0173DSC04717DSC04845Denne turen har nemlig heller ikke vist seg å bli det bønnespire-spisende og salattyggende sunnhetsprosjektet jeg planlegger hver gang jeg skal ut å reise. Det er umulig å ikke gå på en smell når de legger Eurovision-finalen til byen som oppfant selveste Sachertorten.

DSC04895Wien har oppfunnet mye annet overjordisk deilig også så vi hadde en himmelsk opplevelse i Wiener-operaen på 17. mai der det norske bidraget sang sammen med filharmonien og ledende operasangere fra hele verden, før de inviterte til mottakelse etterpå.

DSC04877DSC04893Men størst av alt har det vært å møte Conchita. Hennes budskap om mangfold og kjønn som så mye mer enn en enkel sak med bare to sider, treffer meg midt i hjertet.

DSC04900DSC04903Hun skal være programleder for Greenroom  i kveld under første semifinale, slik hun også skal være det de to gjenværende sendingene her fra Wien. Tune in and tune out!

Leave a Comment

Wunderbar Wien

Good eeeevening Vienna! Nå er jeg endelig installert i Wien for å jobbe litt med å dekke årets Eurovision, men vel så mye for å oppleve det sinnsyke sirkuset den internasjonale finalen i Melodi Gran Prix er.

DSC04730En ting er nemlig det dere får se på TV under de to semifinalene og finalen, noe ganske annet er det å være her på bakken og se galskapen utfolde seg i fri dressur.

Vi er et dreamteam på tre som dekker årets finale for Blikk og blogg. Jeg er helt jomfru i gamet, men Robert Ilseth og Jørgen Lorentz Abrahamsen har lang fartstid i gamet. Det de ikke vet om Grand Prix er ikke verdt å vite.

11140372_10152861682426179_4416589493847829910_nJeg lener meg derfor tungt på dem når det gjelder å få maks ut av opplevelsen. Et av triksene viser seg nemlig å gå på så mange av de mest elleville festene som de forskjellige bidragslandene arrangerer som mulig. I går dro vi derfor på festen til Montenegro.

DSC04697Der dukket også det Slovenske bidraget opp og det vil jeg bare ha sagt: Ingen kan lage Grand-prix-fest riktig på samme måte som Øst-Europeerne! Åh du milde sudeliduttandei.

Sjampis og russisk småsnacks gled ned på høykant mens klassiske øst-europeiske skjønnheter med hoftelangt, bleket hår, et to centimeter tykt lag sminke, 17 cm stillett og rumpeballkorte kjoler, trippet rundt for å gjøre sine hoser grønne hos de barskeste gutta.

Så hvem hadde trodd at det var en dvergflodhest fra Norge som skulle stikke av med selveste hovedpri(n)sen; montenegriner og årets artist Knez med låta «Adio».

DSC_0059Nå var det kanskje ikke en match made in heaven fra min side i hvert fall selv om jeg ser rimelig smørblid ut her. Likevel langt i fra så smørblid som crooneren fra Montenegro. Hvis blikk kunne drepe vandra jeg nok heden minst et par ganger etter dette.

montenegroMen rosa tok jeg med meg videre på fest med det norske bidraget, men det kommer jeg tilbake til i neste blogg.

DSC_0067Her går det unna Gunnar. Jeg kan vel si jeg har fått rose på tann ;-)

 

Leave a Comment

Å rusle for gull

Med en liste av bivirkninger, senskader, komplikasjoner og fandens oldemor etter et års brystkreftbehandling, har jeg ligget i hardtrening i Tøyenbadet de siste månedene for å få fysikken opp på et minimumsnivå igjen.

DSC01327Jeg vet jo at det er populært å trene med et mål for øyet, det så vi jo et massivt eksempel på her i hovedstaden i helgen da det som fortonte seg som en halv million svette nordmenn, løp Holmenkoll-stafetten alle andre steder enn i Holmenkollen.

Men å trene til maraton og Holmenkollstafetter er ikke motivasjon god nok for meg. Guleroten jeg har hatt hengende foran svømmebrillene i Tøyenbadet, er nemlig at jeg skal klare ti intensive dager med Gran Prix-sirkus i Wien nå fra fredag.

IMG_7623Det er nemlig ikke en selvsagthet når du har bein stive som tømmerstokker og halvert lungekapasitet på grunn av cellegift, stråling og antiøstrogener, med en saftig  prolaps i korsryggen attåt. Jeg følte meg lenge som en olympisk mester bare jeg klarte å kreke meg på butikken og hjem igjen med varene uten å måtte sette meg ned på gata altfor mange ganger underveis.

I tillegg til massasje og fysio er det bare trening og atter trening som hjelper. Med Wien-avreise nært forestående, var det derfor med høylytt frustrasjon jeg leste at Tøyenbadet var stengt på grunn av svømmestevne i helgen. Men ukrutt forgår ikke så lett, så jeg bestemte meg for å teste ut pedalenes makskapasitet og la ut på en omfattende spasertur i Gamlebyen og på Grønland der jeg har min ringe bopel for tiden.

Grønland er Norges kuleste bydel å bo i. Det er nemlig bare her man på slutten av en spasertur kan ramle over gode venner som feirer at venninne Ida Elise Broch akkurat har vunnet Gullruten for beste kvinnelige skuespiller for sin innsats i Lillyhammer.

DSC04679Mens resten av vinnerne sikkert feiret på de mest glamorøse steder, valgte hun heller å feire på en av Grønlands desidert bruneste buler; Bobs Pub.

11219074_10152683503106652_5810814444042604557_nSå da avsluttet jeg seff spaserturen med å sole meg litt i gullglansen ved utebordet på Bobs.

DSC04675Jeg følte vel at det også var god opptrening til ti dager med Grand Prix. Det er jo en begivenhet som heller ikke sparerer på glitteret. Jeg skal lage Grand Prix-saker for blant annet Blikk og seff blogge massivt her på Tarapi.

Med resten av uka i Tøyenbadet, føler jeg meg sikker på å ha samlet nok krefter til å levere tidenes dekning av Europas desidert største sirkus på en måte du aldri har sett før. Mottoet for årets Eurovision er «Building Bridges» og det akter jeg å ta på ramme alvor. Jeg har jo allerede gjennomført skjeggtesten til fjorårets fabelaktige vinner Conchita Wurst.

Conchita_Wurst,_ESC2014_Meet_&_Greet_08_(crop)beardalized-kS0uyRHAKUMen jeg skal ikke stresse altså. Her rusler vi for gull! Snakkes i Wien.

Leave a Comment

Konfirmert løsskjegg

Som sikkert mange andre, tilbragte jeg helgen med konfirmasjon. Denne gangen var det lillebror Lars og den siste av min fars seks krapyl fordelt på to kull som sto borgerlig konfirmant i Grimstad.

DSC04619Det vil si, jeg konfirmerte meg aldri, men benyttet anledningen til å melde meg ut av statskirken i stedet. I bibelbeltets Grimstad den gangen, medførte det at både presten og klokkeren kom hjem på døra til min far for å forsikre seg om at jeg var klar over at jeg ville havne i helvete med slik en adferd.

Men jeg har nå klart meg relativt godt som hedning så langt. Det betyr jo nemlig ikke at man ikke er humanist eller har gode verdier. Og alle kan ikke marsjere i flokk hele tiden, det går i hvert fall rett til helvete, det har vi jo sett mange eksempler på.

DSC04563Så da lillebror Lars var med og leste opp menneskerettighetene på scenen i Grimstad Kulturhus, var jeg både stolt og rørt. Menneskerettighetene er jo en liste med universelle rettigheter som virkelig understreker at alle verken er eller skal være like, men har rett til å være seg selv. Uansett hva regimer eller medmennesker måtte mene om det.

DSC04572Min far stavra seg på beina og holdt en fantastisk fin og morsom tale til Lars og minnet ham også på viktigheten av å stå i seg selv.

DSC04655Jeg bare digger at min far er blitt skikkelig pønk på sine gamle dager. Han har alltid vært kul, det er ikke det, men etter at han fikk terminal kreft, har han vist enda en framifrå side. Min far har hatt skjegg hele livet og cellegiften tok jo fra ham både det og håret på hodet.

Håret på hodet driter han i, det holder han varmt med tøffe strikkeluer strikket av kusine-Kristine. Men å miste skjegget var han IKKE fornøyd med. Så nå har han satt i gang et aldri så lite helvete på Agder Sentralsykehus der han krever å få løsskjegg dekket av staten.

Dekker de parykk så må de vel for svarte dekke et skikkelig løsskjegg også, er hans resonnement og gjett om han mener alvor! You go daddy-o, I got your back! Statsparykken må dø og bli til Stasparykken en gang for alle! Med løsskjegg, hatter og blomster på hodet til alle som vil ha.

bursdag-004Jeg har jo hatt en hotline til helvete helt siden konfirmasjonsdagene selv i følge presten, så røyner det på, kommer jeg seff ilende til unnsetning i løsskjegg-kampen sør for Sinsen-krysset også. Ingen er som alle andre. Det er et slagord vi snart bør få både lovfestet og konfirmert!

Leave a Comment

Alt under Ctrl

Ting trenger ikke vare så lenge for å gi langvarig effekt. Ikke en gang livet. Det gjelder bare å være til stede mens det står på.

Denne uka kombinerte for eksempel jeg og fotograf Xenia et intervju på Gran Canaria med et døgns ekspressferie og 40-års feiring på egen regning.

DSC04460Kort tid kan jo ikke være noe hinder for å feire at en god kollega og venninne trer inn i førti-folden, mener jeg. Og jaggu fikk vi det til også. Vi har fått spist lokale gourmetretter servert fra havet til bordet på brygga med et splætt.

DSC04488DSC04490Vi har seff fått bada og nytt strandlivet i noen timers fulle drag.

DSC04509DSC04505Ikke var det feil at vi havna midt oppi treningsprogrammet til den lokale livvaktskolen heller.

DSC04498Det er alltid fint å ha flott, lokal natur å hvile øynene på når man ligger sånn tiltaksløs på stranda. Multitasking er viktig for å få fullt utbytte av kort fritid.

Og mens vi snakker om lokalkoloritt er det seff også viktig å oppleve den lokale kulturen på nært hold når man er på tur. Noe av det viktigste med å reise for min del, er i hvert fall å sanke inspirasjon i andre folks måter å tenke på.

DSC04451DSC04471Du tror det jo faen ikke før du får se det. Jeg har aldri vært i de nye, norske kolonier i Spania før, men det første som slo meg, er at hadde mine lokale innvandrere her på Grønland i Oslo inntatt byen like breialt som nordmenn på Grancan, hadde vi nok hatt en borgerkrig å stri med for lenge siden. Jaggu er det forskjell på folk!

DSC04483Ironisk nok er det jo ofte fra den harde kjerne i disse koloniene der de fleste lever på norsk trygd, at vi hører de mest rabiate anskrikene mot at folk på flukt i Norge skal få penger av staten.

Og det samtidig med at samme type flyktninger drukner i hundretalls der ute i badevannet til disse norske kolonistene. Det krever sin kvinne å diskutere med den gjengen der, tro dere meg.

DSC04448Men heldigvis gjelder dette bare den harde kjerne. Blant bløtdelene i de nye, norske koloniene, finnes det mye bra folk som blant annet denne geniale smykkekunstneren vi kjøpte øreringer fra og som dere kan lese om i Tara senere.

DSC04431DSC04427I det hele tatt har vi hatt absolutt alt under ctrl. Det blir nemlig sånn når du satser for fullt med åpent sinn, trosser prolapsen og andre vondter og vralter avgårde ut i livet så fort du bare kan. Etter et par døgn på Grancan har i hvert fall jeg fanget nok solnedgang i et glass til å vare lenge!

IMG_9307Riktig god helg der ute og husk at du må yte maks for å nyte maks ;-)

Leave a Comment

Jeg har opplevd

Da jeg så feministmagasinet Fett lansere hashtaggen #jegharopplevd i går, var min første tanke; bra initiativ, men hvor skal jeg begynne? En tweet har altfor få tegn. Hundre tweets også.

Etter 46 års kvinneliv har det jo hopet seg opp hele berg og daler av seksuelt trakasserende opplevelser, nedlatende kjønnskommentarer, forskjellsbehandling, seksuelt lada ydmykelser, vel, you name it.

De er så mange og så vanlige i et gjennomsnittlig, norsk kvinneliv at de blir til en del av landskapet vi beveger oss i som mennesker. For i dette landskapet vet enhver kvinne at hun først og fremst er kjønn, deretter menneske.

At det er slik, befestet blant annet Kjetil Rollness i en Facebookstatus der han psykeliggjorde Cathrin Svanevik Frøyen for Aftenposten-kronikken som var bakgrunnen for twitterkampanjen #jegharopplevd.

rothman_mansplain_post I kronikken beskriver hun helt vanlige krenkelser i et helt vanlig, norsk kvinneliv. Kjetil Rollness svarte med mistenkeliggjøring og psykeliggjøring i en breial FB-status:

«Dette er et helt vanlig jenteliv», ifølge kronikkforfatteren. Kan dere bekrefte dette, jenter? Kjenner vi gutta oss igjen? Bør vi ta inn over oss denne kvinnevirkeligheten? Eller bør vi heller lure på hvorfor landets største avis setter på trykk paranoide generaliseringer om menn som ville vært totalt uakseptable om de hadde handlet om noen annen menneskegruppe?».

Jeg driter totalt og inderlig i Kjetil Rollness. Jeg trekker ham bare frem her som et eksempel på hele grobunnen for at kvinner behandles som kjønn før de behandles som mennesker. Våger vi å uttrykke oss negativt om våre erfaringer med seksuelt trakasserende menn, er vi altså paranoide, psyke, hysteriske.

50-Shades-Funny-Photo-6-1Fordi vi først er kjønn, føler vi for mye. Fordi vi først er kjønn, er vi for sarte. Fordi vi først er kjønn, bør vi lære oss å tåle såpass. Fordi vi først er kjønn, er vi så intellektuelt svake at vi lett tyr til generaliseringer fremfor fakta.

Jeg sier som likestillingsombud Sunniva Ørstavik sa det i dag: Nok er nok! Det er altså ikke slik at kvinnesyn bare er noe man har i andre kulturer. Vi lever i en kultur der kvinnen fortsatt er objektet mens mannen er subjektet.

let-me-mansplain-this-to-youVi lever i en kultur der #jegharopplevd å sovne på nachspiel for å våkne av at en fyr prøver å putte kjønnsorganet sitt inn i meg. #jegharopplevd å måtte rømme ut av en taxi fordi sjåføren vil klå på meg. #jegharopplevd at menn reagerer med aggresjon når jeg avviser dem. #jegharopplevd å bli beglodd og vurdert kroppslig av mannlige overordnede. #jegharopplevd å bli latterliggjort som menneske fordi jeg ikke har vært attraktiv nok som kjønn.

Listen er uendelig. Men i sum har den bare fortalt meg en ting: At jeg lever i en kultur der jeg først er kjønn og dernest menneske.

Seksuell trakassering er virkelig og den er hverdag. Nå er det nok hverdager. Dette handler om hvilket samfunn småsøstrene mine skal vokse opp i. Hvilket Norge døtrene dine skal leve i. Det handler om å si fra. Hva har du opplevd?

 

Leave a Comment

Heksen i mitt liv

Ah, det er ingenting som å finne seg sjæl. Enda morsommere er det å finne sin dobbeltgjenger. Etter en hektisk uke der jeg blant annet har vært gjest i NRK P2`s program Salongen som kan høres på podcast her.

11124493_758083060927225_2492286929276946014_nOg lest høyt fra boka mi «Fuck tante Augusta» på VG`s arrangement og fotoutstilling til ære for hverdagskroppen som du kan se på VG-TV her.

bilde(7)bilde(9)bilde(11)Så fikk jeg plutselig en åpenbaring da et krapyl på fire-fem år dro sin mor i armen på trikken, pekte på meg og sa: Mamma, se, det er heksen Ursula fra den lille havfrue!

Det var en kombinasjon av ærefrykten i stemmen til snørrungen og min småsenile senskada cellegifthjerne som ikke helt huska denne tegnefilmen, som fikk meg til å google Ursula da jeg kom hjem. Og hvem skulle trodd; den lille tølperen viste seg å ha helt rett!

1263141_origJeg måtte jo sporenstreks se hele filmen på nytt og jaggu er ikke Ursula helt genialt kul i tillegg til å se smashing ut. Hadde det ikke vært for den prektige drittkjerringa den lille havfrue, hadde hun garantert rula hele undervannsriket også.

Alltid må de der gladkristne bondetuppene med plettfri vandel, vinne i Disney-filmer. Æsj! Så i ren fryd over endelig å ha funnet min sanne dobbeltgjenger, har jeg nå tatt den helt ut og farga håret grått!

DSC04367Siden jeg trener tre ganger i uka i Tøyenbadet, er jeg jo heller ikke fremmed for det våte element, så jeg tipper mitt alter ego Ursula ville vært bra fornøyd med sin avlegger på landjorda. Jeg ble i hvert fall veldig fornøyd med ny sveis som jeg virkelig føler bringer frem min indre heks.

DSC04369Så nå kan bare badesesongen komme. Dukker den lille havfrue opp i Oslofjorden skal jeg nok få vist henne at som gammel sørlandsjente vet jeg hvordan man fileterer fisk!

dac25996c61cd988_ursulaRiktig god helg der ute, gi din indre heks litt tender love and care du også.

 

Leave a Comment