Godt på gata

Som dere vet har jeg flytta min norske base fra gravlunden til Grønland i Oslo. Området ligger og duver på leirgrunn midt mellom nymoderne Barcode og mindre moderne Tøyen. På grunn av den høye tettheten av folk med annen etnisk bakgrunn enn norsk, er dette også et område veldig mange i hele Norge mener noe om, særlig de som aldri har vært her.

DSC01523Grønland er også et av de områdene der Oslofolk FØLER seg mest utrygg i følge flere undersøkelser. Og føler man først noe, hjelper det jo ikke at man faktisk ER langt mer utrygg i andre områder av byen, som Karl Johan og sidegatene der.

Det sagt så er Grønland på ingen måte fri for kriminalitet, den står bare ikke i forhold til det opphausa ryktet området har pådratt seg i enkelte kretser. At det er sånn skyldes nok mye måten vi rangerer forskjellige mennesker på. Litt som hysterisk morsomme Tabu med Abu gjør på NRK i denne videoen der han og Yosef fra Madcon krangler om hvilke etniske grupper som rangeres høyest og lavest her i landet.

Hvite menn på topp, så hvite kvinner, så hvite menns hunder før de i det hele tatt begynner å klassifisere andre etnisiteter enn den blendahvite norske. Krangelen om hvem som skal ligge på bunnen er verdt hele videoen alene. Lolz for realz lizzm.

Etter mange år på hypervoldelige Jamaica der folk skytes og drepes sånn rundt regna 23 i slengen hver eneste uke i snitt, opplever i hvert fall jeg både Grønland og Norge generelt som den reineste søndagskolen. Ikke er jeg redd for at muslimene skal overta landet heller og trives godt med å ha en moske som nærmeste nabo.

Men enkelte muslimer kan med fordel overta kjøkkenet her i landet, spør du meg. Noe av det beste med Grønland er gatelivet og ikke minst gatematen!

DSC01362Mens hipsterne på Grünerløkka og deromkring har kastet seg på den overprisa gatemat-trenden med fancy hotdogs, hamburgere og tacos, får du ekte vare her på Grønland.

Shawarma, Pakistansk Punjab-karri, Tyrkisk döner-kebab og Libanesisk meze, tyter ut av små restauranter som best beskrives som høl i veggen. Det meste er halal og ofte får du ikke servert alkohol heller, men hva gjør vel det når maten smaker himmelsk og du får en full middag til drøye hundrelappen?

DSC01358Så langt har jeg funnet Grønlands beste lamme-shawarma på hjørnet ved Tøyengata og selv om grønnsakene er litt for tilpasset norske ganer i forhold til de shawarmaene jeg euforisk har innhalert på gata i Beirut, er kjøttet likevel så saftig krydret og brødet så nystekt at jeg må ta en liten magedans hver gang.

DSC01537Og det beste av alt er at du blir magedansmett for bare 60 kroner! Jeg kommer til å bli rik av å ha Grønland som base i gamlelandet!

DSC01535Og dette er endatil bare noen få eksempler. Fortsatt er det mye, mye mer å skrive hjem om. Grønland fortjener litt mer rosende omtale og anbefales som turistmål i Oslo på det varmeste. Og da har jeg ikke en gang nevnt motebildet! Trenger du inspirasjon til en ny look som ikke følger verken hipster-strøm eller motehus, er Grønland virkelig stedet.

Jeg har allerede bestemt meg for å begynne med street fashion-blogging under vignetten «Grønland Gatemote». Så langt har jeg likevel bare rukket å fyre av Veronica Uthaug i rosa strikkelue over geometrisk kullsort sveis og skinnjakke og Ida Koskela Nordahl med hårbånd i sølv og klassisk prikkebluse der de satt på en fortauspub og tok seg fabelaktig ut i høstsola i går.

DSC01529Stay tuned. Godt på gata og Grønland gatemote vil bli oppdatert hyppig i tida som kommer. Du tror det ikke før du får se det!

Leave a Comment

Fitnessbloggen Feit & Fit

Jeg er enda ikke helt ferdig med å irritere meg over den sexy-trim-videoen til Aktiv mot kreft der kreftrammede kvinner bukter seg rundt i turndrakt som om ingenting skulle hendt og det viktigste for kvinners selvfølelse er å se sexy ut i andres øyne. Og i går fikk jeg enda en påminnelse da Oslo Maraton drønnet gjennom byen. Aktiv mot kreft ble jo også i sin tid etablert av Grete Waitz.

Ikke et vondt ord om Grete Waitz, noe sier meg nemlig at hun neppe ville stilt jukkende i rosa turndrakt og gullfarga leggings for saka hun heller. Vi kreftkvinner trenger mer realistiske forbilder og info om fordelene ved å være fysisk aktiv i møte med kreftbehandling. Jeg lanserer derfor en underblogg av Tarapi ved siden av Gammelrosabloggen og Dagens antrekk: Fitnessbloggen Feit & Fit.

IMG_7623Selv svømmer jeg nemlig et par tusen meter i Tøyenbadet to til tre ganger i uka. Grunnen til at jeg kan svømme såpass langt er en fortid som konkurransesvømmer som gjør at jeg har teknikken inne, samt det faktum at tjukke mennesker med slitne dvergflodhestkropper som meg, får oppdrift i vann og dermed har mye lettere for å bevege seg der.

hippo-buttsSå selv om dette også innebærer at jeg må iføre meg en slags trikot i form av badedrakt, er det altså ikke først og fremst et tradisjonelt sexy syn å se meg trene.

10409115_10152662197476255_2180091477084811586_nMen HVORFOR I ALL VERDEN skal det være det? Hvorfor skal kvinners selvtillit alltid være synonymt med sexy? Selv får jeg selvtillit av at jeg nå har klart å komme meg såpass i form at jeg klarer å gå helt til butikken og handle og hjem igjen uten å måtte sette meg ned og hvile.

Med bein som tømmerstokker fordi antiøstrogenene får kroppen til å samle vann som en kamel i Kalahari, tungpustetheten og smertene i ledd og muskler som denne behandlingen også medfører, har jeg heller ikke noe mål om å løpe verken halv eller hel-maraton, men ser frem til den dagen jeg kanskje klarer å stå gjennom en hel konsert igjen eller danse på byen.

DSC01327Men det blir som kjent ikke noen vei i vellinga nå for tiden uten tunge investorer. Og skal vi klare å få bukt med det hinsides åndssvake kvinnesynet som fortsatt preger et samfunn som vårt når så altfor mange ikke en gang skjønner «hva som er så galt med å føle seg litt sexy», må vi nok skaffe til veie milliarder.

Det er ikke noe galt i å føle seg sexy, men det er noe galt med at det bare er det alternativet du får når du ønsker å bli sett på som vellykket kvinne. Valgmuligheter, jenter, det er det jeg etterlyser! Don`t drink the Kool-Aid! Men når vi lever under åket av en skjønnhets- og reklameindustri med billioner av kroner i ryggen, er det jo ikke så rart at den faktisk virker.

Kjøper du vårt produkt blir du deilig og alle vet jo at det å være deilig er det viktigste skussmål en kvinne kan få. Også når hun prøver å holde liv i skrotten under eller etter en kreftbehandling. Jeg mener WTF?! Så da jeg intervjuet Christian Ringnes for Tara på Ekebergrestauranten forleden, ba jeg ham seriøst vurdere å investere litt i kvinnesaken.

DSC01408Gudene skal vite at vi trenger alle de milliardene vi kan få!

Leave a Comment

Når kreft skal være sexy

Jaggu ble vi overforsynt med tilbakeslag og sexyvås denne uka gitt. Stiftelsen «Aktiv mot kreft» slo til med tidenes mest feilslåtte trimvideo der kreftrammede kvinner buktet seg rundt med underlivet i fokus. Sånn for bare enda en gang å hamre inn i skallen på oss kvinner at vår viktigste verdi fortsatt ligger i vår sex appeal, liksom.

Aktiv-mot-kreft_Against-giving-upDu har ikke kommet deg skikkelig etter en kreftbehandling og blitt fullverdig kvinne igjen før du kan jukke rundt i turndrakt og glinsende nylonstrømper, må vite! Også jeg som har sett på det som en seier hver gang jeg har klart å bære handleposene helt hjem uten å måtte ta pause og hvile på en benk underveis. Nå skjønner jeg jo at jeg ikke kan føle meg bedre før jeg jukker hjem med handleposene på alle fire.

Vi tok debatten på Tarapi sin Facebookside. Og selv om noen få ikke klarte å se problemet med det faktum at vi fortsatt må finne oss i å leve i en verden der en slik video for kreftrammede kvinner er helt naturlig å produsere, mens en tilsvarende video for kreftrammede menn aldri ville blitt laget, var vel de fleste enige om at Aktiv mot kreft gikk rett i sexy-fella og ikke passet seg for den.

Du tror det liksom ikke før du får se det. Kvinner selger selvbilde og trim på å fremstå som objekt og kan du få blanda en dildo og et svangerskap inn i miksen, kan du pinadød selge en kreftbok også.

10654873_686039201450163_718031251_nNoen hadde i hvert fall klødd seg lenge på balla på desken i Agderposten for å komme opp med overstående ordspill på forsiden av fredagens avis. Inni var jeg intervjuet over tre sider om boka mi «Fuck tante Augusta» som lanseres 15. oktober – uten å nevne dildoer en eneste gang. Men har man stått frem som dildoanmelder for Cecilie Kjenslis Cpunktet èn gang er det jo klart det må brukes hver gang. Sex selger.

cover-fuck-tante-augustaBoka kan dere for øvrig allerede bestille hos forlagets nettbutikk her. Jeg kan love at den ikke inneholder et ord om hvor deilig og tagbar du bør føle deg for å være vellykka kreftkvinne i dag.

Når skal egentlig kvinner bli tatt på alvor som mennesker i den kommersielle kulturen? Når får vi en sånn trimvideo der kvinner faktisk GJØR noe – annet enn å bare stå der og ta seg ut? Når skal det bli slutt på at det å være vellykket som kvinne er det samme som å være et vellykket objekt?

Ikke med det første såvidt jeg kan se, så da jeg fikk øye på sjølveste Lilli Bendriss på byen i går, måtte jeg bare bort til henne og spørre. Dama er jo tross alt både synsk og kjent fra Åndenes Makt. Men selv ikke hun kunne svare på det.

10621981_10152730819611255_1140364810_nSå mens vi venter på bedre tider, foreslår jeg at vi gjør alt vi kan for at kommersielle krefter som reduserer kvinner til objekt for å selge hva det skal være, får skikkelig dårlige dager. God, ny uke!

Leave a Comment

Det sorte hull på sørlandet

Forrige lørdag anbefalte Anne B. Ragde bloggen min i Klassekampen, men det forsvant i det sorte hull på sørlandet – også kjent som «arkivet».

bilde 3Arkivet er betegnelsen min far bruker på den prosessen som får alle avisutklipp som omhandler noen i den nære familien eller andre vi deler så mye som et halvt DNA-kromosom med, til å forsvinne fra jordens overflate.

Vi andre merker det først når vi rigger oss til med avis og frokostkaffe og åpner trykksaken bare for å stirre rett gjennom den i et sirlig, utklippet hull der min far har funnet noe interessant å spare på.

I og for seg greit nok, hadde det ikke vært for at ingen noensinne har klart å lokalisere disse klippene igjen i dette arkivet når de først har havnet der.

bursdagsblogg-002Vil du se disse utklippene må du nemlig rekke det i tidsvinduet mellom klippingen finner sted og utklippet ligger på min fars skrivebord for å bli behørig merket og streket under med kulepenn. Etter det er det tapt for alltid. Arkivet er avisutklippenes svar på verdensrommets sorte hull.

Klok av skade kjøper jeg derfor alltid mine egne aviser når jeg vet at jeg er intervjua i dem eller omtalt på andre måter, men denne uka har jeg jo vært på flyttefot og ikke rukket å lese en eneste avis.

Min far kunne likevel over telefon stolt formidle at Ragde nå anbefalte Tarapi til hele det Klassekamp-lesende folk. Riktignok sammen med Fotballfrue, men jeg vet jo også å verdsette kontrastene her i livet.

bilde 2(1)Jeg sendte derfor umiddelbart en nød-sms til lillesøs Ida og ba henne avfotografere det hele med mobiltelefonen og som dere ser rakk hun det i grevens tid, rett før de ferdig kulepennmerkete klippene var i ferd med å fordufte til det ytre rom.

Jeg er jo nemlig dritstolt over at Anne B. Ragde digger bloggen min. Etter en heisatur med henne til Svalbard i fjor, fant jeg jo ut at hun er en dame av slike kaliber jeg liker.

svlabard3-023Så takk til Anne for det og takk til Ida for å påta seg potensielt farlig oppdrag som astronaut i arkivet. You rock! Men denne uka kjøper jeg mine egne aviser. Jeg hører nemlig rykter om at Agderposten skal trykke et intervju med meg til helgen.

Leave a Comment

Jeg fant, jeg fant Blomster-Finn

Hva gjør man når man akkurat har fått seg balkong og har giftgrønne fingre som ufrivillig dreper alt plantet i jord? Man får vel søke hjelp hos de beste, tenkte jeg. Så i morges suste jeg like godt ut i Bærum for å ta en prat med sjølveste Blomster-Finn, også kjent som Finn Schjøll.

DSC01347Jeg skulle intervjue ham til min faste spalte «Weekend med Wikander» i det fabelaktige, skeive magasinet Blikk som for øvrig også søker ny redaktør for tiden. Så skulle du være eller kjenne en utegående reporter med ambisjoner og ideer, kan jeg på det varmeste anbefale en av presse-Norges mest fargerike og morsomme arbeidsplasser.

DSC01341Men tilbake til Blomster-Finn. Som meg er jo han også akkurat ferdigbehandlet for kreft så vi hadde en fantastisk samtale om positivitetstyranniet vi kreftpasienter utsettes for, men det må dere altså kjøpe Oktober-nummeret av Blikk for å lese mer om. Men en ting er sikkert: Den mannen er en sann talegave til menneskeheten!

Jeg er jo likevel ikke mer beskjeden enn at jeg altså kombinerte jobb med å prøve og tilrane meg litt grønne tips til egen balkong. I dag dekorerte nemlig Finn en terrasse i en visningsleilighet i Kielenveien 7 for Skanska som selger de nybygde leilighetene der.

DSC01343Jeg falt pladask for sitrontreet som var en litt mindre utgave av det sitrontreet jeg alltid har hatt i hagen på Jamaica. Fordelen der er at det treet steller seg selv, her i Norge må det altså grønne fingre til og buskveksten inn om vinteren.

Det bør være unødvendig å si at Finn Schjøll ikke var synlig imponert over min grønne ekspertise. Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord så fotografen fikk nok fanget det meste i ansiktsutrykket til Finn Schjøll da jeg kom i skade for å nevne at jeg hadde gått til innkjøp av den rosa plastblomsten min på Ikea:

DSC01342Så det er visst ikke håp for meg uansett hvor mye blomster jeg har gått rundt med på hodet det siste året. De var jo tross alt bare av plast og silke de også. Men samma kan det være, jeg er helt sikker på at man kan få kjøpt et lekkert, lite sitrontre i plast også. Enn så lenge ser kaffekroken på balkongen min bare sånn ut:

DSC01354Riktig god helg så lenge, her i gården skal den brukes til å skru sammen enda litt flere ting fra Ikea.

Leave a Comment

Mens vi venter på IKEA

Etter en helg med bæring, lemping, lossing og flytting av alle mine eiendeler fra Gravlunden til Grønland sitter jeg nå her i ny og lettere kaotisk leilighet og venter på en varelevering fra IKEA med seng, hyller og en kommode.

Bare innhandlingen av slike ting på IKEA en lørdag formiddag med rundt en halv million andre stressa kunder, er jo alene nok til å ta fra normalt livsglade mennesker siste rest av livsgnist.

Men når du har brukt hele fredagen før til å flytte med prolaps i ryggen og en kropp gjennområtten av kreftbehandling og antiøstrogener, var det bare den lille plastblomsterpotten som skimtes på bildet her som kunne få meg til å holde humøret oppe.

DSC01334Mitt nye bosted er nemlig utstyrt med balkong, men siden jeg ikke eier grønne fingre og dreper verandakasser og potteplanter tilsynelatende bare ved å være i nærheten av dem, blir det ingen grønn oase her i gården.

Men en liten plastblomst fra IKEA vil nok klare seg ut sesongen i hvert fall. Rosa og litt sånn optimistisk strittende er den også og det tror jeg kan komme godt med de nærmeste dagene. Rett etter at siste flyttelass var i hus og den første feirings-ølboksen ble åpnet, var nemlig humøret mest sånn:

DSC_0977Men så begynte ting å bli pakket ut av esker for å finne sin nye plass også viste det seg at bestevenninne Trude hadde verdens herligste røde stol til overs og så var det plutselig ikke så verst likevel.

DSC01335Bare IKEA får levert hyller og skuffer nå snart så må jeg sant og si innrømme at jeg gleder meg til neste tur ut på varheuset for å sanke inn siste rest av småting jeg trenger.

På Gravlunden var det jo bare kirkegård utenfor vinduene mine, men her på Grønland oppdaget jeg at det kanskje kan være lurt med gardiner da jeg kom ut av dusjen i morges og strakk på den nakne og flytteslitne dvergflodhest-kroppen min og plutselig stirra rett inn i øya på fire burka-beibs nede i bakgården.

Noe sier meg i hvert fall allerede nå at blogglivet sett fra Grønland kommer til å bli noe å skrive hjem om.

Leave a Comment

What a difference a day makes…

Hva man får gjort på en dag sier bare jeg! Jeg kan ikke for mitt bare liv begripe meg på folk som gir opp når ting går litt til helvete eller bare lever sånn langt inn i fremtiden under åket av planer og tanker om «bare jeg blir slank så skal jeg…», «bare jeg får ferdig det prosjektet så skal jeg…» Litt sånn som tante Augusta som den nye boka mi er oppkalt etter.

cover-fuck-tante-augustaAlle i familien kalte henne tante selv om hun rent teknisk bare var tanta til min oldemor Antonette. Men vi er vel litt sånn på sørlandet; en gang tante, alltid tante.  Tante Augusta hadde imidlertid ikke trua på livet. Så frisk som en fisk, men sur som ei potte, «la hun seg til» som de kalte det på den tiden. Det vil si at hun la seg i sengen for å dø. Der ble hun liggende i 23 år.

DSC01299Jeg må riktignok gi henne litt kudos for det krever tross alt sin kvinne å forholde seg passiv agressiv til livet i så mange år, men tanken på alle dagene hun på den måten gikk glipp av, er jo nærmest ikke til å holde ut når man vet hvor mye som kan skje på bare en eneste av dem. Av alt jeg har fått til i dag, har jeg nemlig også hatt møte med forleggeren min på Liv Forlag; Myriam Bjerkli. Høstkatalogen er ferdig og vi har lagt planer for boklanseringen 15. oktober.

DSC01292Vi har trua på at denne boka trengs og forhåpentligvis kan inspirere fler enn bare oss damer med brystkreft og våre pårørende til å gi mer faen, vente litt mindre og leve litt mer. Vi skal alle dø til til slutt – til og med tante Augusta gjorde omsider det – men altfor ofte bruker vi tiden før til å vente og glemmer at ventetiden er alt vi har.

DSC01264I tillegg har jeg også brukt dagen til å overta ny leilighet midt i smørøyet av Oslo. Deilige Grønland bydel er den eneste fliken av landet som har et snev av verdensby over seg med folk fra de fleste verdenshjørner og himmelstrøk og jeg liker å bli minnet om dalstroka bortenfor gamlelandet når jeg går ut av døra om morgenen. Det gjør hverdagsblikket større og dagen rikere bare sånn i seg selv.

DSC01288Jeg har jo fortsatt en fot på Jamaica og liker å være på farten. Livet blir så altfor ofte stillestående av å sitte stille. Verden er stor, men livet er enda større og da ser jeg ingen grunn til å ikke bruke det så mye man kan. Bare en eneste dag med liv kan være nok til å fylle en livstid med minner. Og skulle du være redd for å gå glipp av av boka, kan den allerede bestilles fra forlaget her. God dag så lenge!

 

Leave a Comment

Litt andakt på en søndag

I anledning helgen har jeg faktisk vært i Den Norske Kirke for første gang på så lenge jeg kan minnes. Til alt overmål skyldtes det velsignelsen av ekteskapsinngåelsen til to skjønne venner av meg: Anders og Kurt Joar. Kirken har jo som kjent sagt nei til homofil vielse, men velsignelse tillater de altså prester som vil det å gjennomføre.

DSC01195Det er jo rimelig smålig og lite kjærlig å skille på kjærligheten på den måten syns jeg, men så meldte jeg meg også ut av kirka allerede som femtenåring da jeg lot vær å konfirmere meg. Jeg er likevel optimist på hele menneskehetens vegne og ser det som selvsagt at kirken snart rydder opp i dette og følges av både kirker og  moskeer verden rundt på sikt.

DSC01185Visst er det kaos og ondskap i verden, men det lurer ikke meg til å tro at mørkemennene vil seire. Troen på at trolla skal vinne, avler bare enda mer ondskap og er i seg selv mye av grunnen til at vi ofte har tatt ett skritt frem for så å ta to tilbake. Historisk sett har vi likevel hele tiden beveget oss fremover.

DSC01209Selv om mange liker å fokusere på krig og konflikt, har menneskrettighetene aldri stått sterkere enn i vår tid og sterkere skal de bli. Menneskets vilje til ondskap er stor, men menneskets vilje til kjærlighet er mye større. Uten kjærligheten vil vi visne hen og dø og er det noe vi mennesker har vist oss i besittelse av så er det jo selvoppholdelsesdrift.

DSC01232Og etter å ha veltet meg i kjærlighet og glede hele lørdagen, er jeg bare enda mer sikker på det: Størst av alt er kjærligheten. All verdens hat, tanker om oss og de andre, forskjellsbehandling og livsfarlig generalisering av de mange på bakgrunn av de få, fremstår som smålig, tafatt, grått og impotent i møte med kjærlighetens enorme kraft til å spre glede, samhold og liv.

DSC01249Det var en ære å få være med å feire kjærligheten til Andres og Kurt Joar i helgen og en inspirasjon å se gledestårene og varmen den skapte.

DSC01258Når jeg putta minnekortet til kamera i PC`n i dag, ser jeg også at bryllupet visstnok inspirerte meg til å finne litt kjærlighet selv, men det må ha vært etter konjakken altså for dette husker jeg ikke så mye av.

DSC01180Men det beviser jo igjen bare min påstand: Selv konjakk-komatøs etter åtte timers bryllupsfeiring der det verken ble spart på vått eller tørt, er det kjærligheten som romsterer rundt i de to-tre hjernecellene som fortsatt er slått på. Tenk hvordan den lyser når vi slår på alle sammen, sier bare jeg. La det bli lys!

 

 

 

Leave a Comment

Skalldyr, guttetur og bokhøst

Hildrande du for en sommer og for et år det har vært. På lørdag feiret jeg 46 med gode venner og kjære gutter i Mandal. Det markerte slutten på sommeren for min del, men også slutten på et år med kreftdiagnose og behandling som fortsatt river og sliter litt i kroppen min. Men det er jo litt ekstra deilig å fylle enda et år med en sånn diagnose innabords. DSC01051Og å attpåtil gjøre det under skalldyrfestivalen i Mandal må også sies å ha vært et stort pluss. Jeg kunne jo levd av fersk sjømat alene dersom jeg hadde hatt muligheten. Jeg simpelthen elsker skalldyr og denne helgen fikk jeg det i fullt monn.

DSC01127DSC01122Dessuten var jeg jo på en ren guttetur og som noen av dere kanskje også har fått med dere så er jeg jo mer enn gjennomsnittlig glad i deilige skeive mannfolk også, så å få sunget bursdagsangen av et fullt bord med utelukkende brummende, dype mannestemmer var også en helt klar bonus.

DSC01075Og da jeg på toppen av det hele fikk min egen vaskekte havmann i bursdagsgave, var den maritime lykken komplett.

DSC01137Men nå er det slutt på idyllen og i gang med å riste litt løs på verden igjen. Innimellom ferie, fritid, fisk og gutter, har jeg nemlig også fått ferdig ny bok som kommer til høsten.

cover-fuck-tante-augustaSom dere ser er coveret ferdig og boka i trykken. Den kan allerede bestilles på forlagets nettbutikk her selv om den ikke er ute i de vanlige butikkene på enda en liten stund. Så nå når jeg går i gang med forberedelser til bokhøst og vinter, er det ekstra deilig å ha masse gode minner fra sørlandsommer og skalldyrfestival å leve på til neste gang. Se flere bilder fra guttetur til Mandal på Tarapi sin Fcebookside her.

 

 

Leave a Comment

Å vær eller ikke været

Hver gang jeg trekker sørover for sommeren, tar det sjelden mer enn et par timer etter at jeg har parkert stumpen ved bordet i Grimstad-hagen før jeg plutselig blir aldeles besatt av vær og værmeldinger. Kristen Gislefoss kan bare gå hjem og vogge lizzm.

DSC00863Meter vind per sekund, millimeter nedbør per time, østavind, sønnavind og gud forby; den fryktede sørvesten, solgangsbrisen fra helvete. Resten av året valser jeg ut av huset som en idiot uten paraply og blir overrasket av regnet hver eneste gang.

Men på sørlandet om sommeren våkner villmarkens datter til liv i mitt indre uten at jeg har den minste anelse om hvor hun gjør av seg resten av året. Mulig hun emigrerer til Kragerø der jeg har vært nå i helgen sammen med gode venner.

DSC00783Når man har gledet seg en hel vinter til å leve livet utendørs slik man gjør her i landet, blir hver minste meldte meter per sekund plutselig livsviktig i tilmålte feriedager.

I mitt andre hjemland Jamaica, er vi bare opptatt av været i orkansesongen. Til hverdags lyder værmeldingene stort sett sånn: «Kingston, hot and sunny. The rest of the Island: A little bit less hot, but sunny. And now to the news: Four people killed in overheated roadrage gunbattle in Kingston today.» Og sånn går nu dagan.

Men i sommer har det jo faktisk vært bortimot tropisk klima her i Norge også så jeg ble ikke direkte sjokkert da himmelen plutselig åpnet seg og slapp 66 mm nedbør i huet på oss i løpet av en liten time i Kragerø i går.

DSC00880DSC00878De andre timene fikk vi likevel klemt inn en rekke deilige aktiviteter som både båttur og det obligatoriske gigasvære rekesmørbrødet på Skåtøy Kafe. Man kan rett og slett ikke besøke Kragerø uten å få med seg det!

DSC00876Men nå er jeg tilbake i Grimstad noen dager til før jeg setter kursen for skalldyrfestivalen og feiring av min 46-årsdag i Mandal til helgen. Jeg ser allerede nå med bekymring frem mot onsdagen da det er meldt glitrende sol, men ser ut til å snike seg på med 4 meter per sekund av den forhatte solgangsbrisen her sør.

Bursdagsgaven har jeg allerede fått:  Noen deilige uker der bekymringene ikke har vært større enn en meter eller to for mye fra sørvest.

 

Leave a Comment