Litt andakt på en søndag

I anledning helgen har jeg faktisk vært i Den Norske Kirke for første gang på så lenge jeg kan minnes. Til alt overmål skyldtes det velsignelsen av ekteskapsinngåelsen til to skjønne venner av meg: Anders og Kurt Joar. Kirken har jo som kjent sagt nei til homofil vielse, men velsignelse tillater de altså prester som vil det å gjennomføre.

DSC01195Det er jo rimelig smålig og lite kjærlig å skille på kjærligheten på den måten syns jeg, men så meldte jeg meg også ut av kirka allerede som femtenåring da jeg lot vær å konfirmere meg. Jeg er likevel optimist på hele menneskehetens vegne og ser det som selvsagt at kirken snart rydder opp i dette og følges av både kirker og  moskeer verden rundt på sikt.

DSC01185Visst er det kaos og ondskap i verden, men det lurer ikke meg til å tro at mørkemennene vil seire. Troen på at trolla skal vinne, avler bare enda mer ondskap og er i seg selv mye av grunnen til at vi ofte har tatt ett skritt frem for så å ta to tilbake. Historisk sett har vi likevel hele tiden beveget oss fremover.

DSC01209Selv om mange liker å fokusere på krig og konflikt, har menneskrettighetene aldri stått sterkere enn i vår tid og sterkere skal de bli. Menneskets vilje til ondskap er stor, men menneskets vilje til kjærlighet er mye større. Uten kjærligheten vil vi visne hen og dø og er det noe vi mennesker har vist oss i besittelse av så er det jo selvoppholdelsesdrift.

DSC01232Og etter å ha veltet meg i kjærlighet og glede hele lørdagen, er jeg bare enda mer sikker på det: Størst av alt er kjærligheten. All verdens hat, tanker om oss og de andre, forskjellsbehandling og livsfarlig generalisering av de mange på bakgrunn av de få, fremstår som smålig, tafatt, grått og impotent i møte med kjærlighetens enorme kraft til å spre glede, samhold og liv.

DSC01249Det var en ære å få være med å feire kjærligheten til Andres og Kurt Joar i helgen og en inspirasjon å se gledestårene og varmen den skapte.

DSC01258Når jeg putta minnekortet til kamera i PC`n i dag, ser jeg også at bryllupet visstnok inspirerte meg til å finne litt kjærlighet selv, men det må ha vært etter konjakken altså for dette husker jeg ikke så mye av.

DSC01180Men det beviser jo igjen bare min påstand: Selv konjakk-komatøs etter åtte timers bryllupsfeiring der det verken ble spart på vått eller tørt, er det kjærligheten som romsterer rundt i de to-tre hjernecellene som fortsatt er slått på. Tenk hvordan den lyser når vi slår på alle sammen, sier bare jeg. La det bli lys!

 

 

 

Leave a Comment

Skalldyr, guttetur og bokhøst

Hildrande du for en sommer og for et år det har vært. På lørdag feiret jeg 46 med gode venner og kjære gutter i Mandal. Det markerte slutten på sommeren for min del, men også slutten på et år med kreftdiagnose og behandling som fortsatt river og sliter litt i kroppen min. Men det er jo litt ekstra deilig å fylle enda et år med en sånn diagnose innabords. DSC01051Og å attpåtil gjøre det under skalldyrfestivalen i Mandal må også sies å ha vært et stort pluss. Jeg kunne jo levd av fersk sjømat alene dersom jeg hadde hatt muligheten. Jeg simpelthen elsker skalldyr og denne helgen fikk jeg det i fullt monn.

DSC01127DSC01122Dessuten var jeg jo på en ren guttetur og som noen av dere kanskje også har fått med dere så er jeg jo mer enn gjennomsnittlig glad i deilige skeive mannfolk også, så å få sunget bursdagsangen av et fullt bord med utelukkende brummende, dype mannestemmer var også en helt klar bonus.

DSC01075Og da jeg på toppen av det hele fikk min egen vaskekte havmann i bursdagsgave, var den maritime lykken komplett.

DSC01137Men nå er det slutt på idyllen og i gang med å riste litt løs på verden igjen. Innimellom ferie, fritid, fisk og gutter, har jeg nemlig også fått ferdig ny bok som kommer til høsten.

cover-fuck-tante-augustaSom dere ser er coveret ferdig og boka i trykken. Den kan allerede bestilles på forlagets nettbutikk her selv om den ikke er ute i de vanlige butikkene på enda en liten stund. Så nå når jeg går i gang med forberedelser til bokhøst og vinter, er det ekstra deilig å ha masse gode minner fra sørlandsommer og skalldyrfestival å leve på til neste gang. Se flere bilder fra guttetur til Mandal på Tarapi sin Fcebookside her.

 

 

Leave a Comment

Å vær eller ikke været

Hver gang jeg trekker sørover for sommeren, tar det sjelden mer enn et par timer etter at jeg har parkert stumpen ved bordet i Grimstad-hagen før jeg plutselig blir aldeles besatt av vær og værmeldinger. Kristen Gislefoss kan bare gå hjem og vogge lizzm.

DSC00863Meter vind per sekund, millimeter nedbør per time, østavind, sønnavind og gud forby; den fryktede sørvesten, solgangsbrisen fra helvete. Resten av året valser jeg ut av huset som en idiot uten paraply og blir overrasket av regnet hver eneste gang.

Men på sørlandet om sommeren våkner villmarkens datter til liv i mitt indre uten at jeg har den minste anelse om hvor hun gjør av seg resten av året. Mulig hun emigrerer til Kragerø der jeg har vært nå i helgen sammen med gode venner.

DSC00783Når man har gledet seg en hel vinter til å leve livet utendørs slik man gjør her i landet, blir hver minste meldte meter per sekund plutselig livsviktig i tilmålte feriedager.

I mitt andre hjemland Jamaica, er vi bare opptatt av været i orkansesongen. Til hverdags lyder værmeldingene stort sett sånn: «Kingston, hot and sunny. The rest of the Island: A little bit less hot, but sunny. And now to the news: Four people killed in overheated roadrage gunbattle in Kingston today.» Og sånn går nu dagan.

Men i sommer har det jo faktisk vært bortimot tropisk klima her i Norge også så jeg ble ikke direkte sjokkert da himmelen plutselig åpnet seg og slapp 66 mm nedbør i huet på oss i løpet av en liten time i Kragerø i går.

DSC00880DSC00878De andre timene fikk vi likevel klemt inn en rekke deilige aktiviteter som både båttur og det obligatoriske gigasvære rekesmørbrødet på Skåtøy Kafe. Man kan rett og slett ikke besøke Kragerø uten å få med seg det!

DSC00876Men nå er jeg tilbake i Grimstad noen dager til før jeg setter kursen for skalldyrfestivalen og feiring av min 46-årsdag i Mandal til helgen. Jeg ser allerede nå med bekymring frem mot onsdagen da det er meldt glitrende sol, men ser ut til å snike seg på med 4 meter per sekund av den forhatte solgangsbrisen her sør.

Bursdagsgaven har jeg allerede fått:  Noen deilige uker der bekymringene ikke har vært større enn en meter eller to for mye fra sørvest.

 

Leave a Comment

Hei sjøsveis!

Himmel og hav for noen fantastiske uker vi har hatt her i Grimstad nå altså. 24 grader i vannet og oppunder tretti i lufta med silkemyk vind fra øst så og si hver eneste dag. Her kaller vi slike dager for smeigedager etter det sørlandske uttrykket for å stryke/smeige.

DSC00640Vi har ligget mye og vaka på yttersia av Hestnes helt ute i havgapet der Terje Vigen etter sigende kom fra. Der er svabergende helt glitrende rosa, noe jeg syns kler meg svært godt. Og på vei hjem har vi plukket opp dages middag hos krabbebåten i Grimstad havn.

DSC00483Det hele minner meg aller mest om barndommens somre da jeg løp barbeint over svabergene hele dagen, fanget humler i hagen og utforsket farmorhuset hver eneste kveld. Luktene, lydene, smakene, stemingen, tar meg tilbake til en tid som var så bekymringsløs og deilig at bare minnene om den smitter over på nåtiden.

Selv om jeg i dag alt annet enn løper over svabergene, men snarere åler meg over dem som et strandet forhistorisk sjødyr med prolaps i ryggen og cellegiftsliten kropp, gjør jeg i hvert fall en solid innsats for å få opp D-vitamin nivået gjennom solen på den naturlige måten i tillegg til pillene legene ga meg.

DSC00634Men konsekvensen av så mye båtliv og havgap er at man fort pådrar seg en real sjøveis som skimtet på bildet over. Med kort hår er den som en slags omvendt Elvis-sleik: Høy bak og på den ene siden, ikke fullt så høy foran. Men sånn går det altså når du tilbringer store deler av sommerlivet i vann.

DSC00761Som dere ser har jeg til og med begynt å drite i å kjenne etter med tåa først og bare stuper rett uti uten å blunke. Snart begynner vel rura å vokse på meg også slik den gjør på det meste av litt større sjøpattedyr. Jeg har faktisk blitt så comfy med havet at jeg har begynt å vaske sjøveisen i det også.

DSC00511Alt med det resultat at jeg nå må bruke et produkt anbefalt av lillesøs Ida som heter DAX og er en form for hårgele-sement som limer sjøsveisen fast til skallen under krabbelaget sånn at jeg ikke skremmer tilreisende barn og tanter fullstendig fra flatmark.

DSC00672Fortsatt god sommer. Jeg blir her nede en stund til, jeg.

Leave a Comment

Da jeg nesten møtte Patti Smith

Noen ganger når jeg blir intervjua, særlig i agurktider som nå, får jeg uavladelig spørsmålet: Har du noen forbilder? Jeg stiller aldri folk sånne spørsmål selv når jeg intervjuer dem. Det er jo så vanskelig å svare. Det går jo ikke an å bare ha ETT forbilde og hva er nå egentlig et forbilde liksom? Men må jeg velge, kommer Patti Smith pretty close.

DSC00588Og i går hadde jeg både intervjuavtale med henne og pressepass til konserten hun spilte under Canal Street i Arendal. En festival som har vokst seg både stor og populær med årene og trekker folk fra hele landet.

DSC00573Patti Smith er en sånn type som garantert hadde blitt predikant hadde hun vokst opp her på sørlandet og ikke i storbyen Chicago for så å flytte til verdensbyen New York.

DSC00584I stedet er hun blitt et symbol på opprør, på ikke å finne seg i det, på å åpne for det du brenner inne med og vise fingeren til alle forsøk på hemmende sosial kontroll, mens hun samtidig har vist stor ydmykhet over å være en del av noe større. Eller som hun selv sa det da hun holdt opp den elektriske gitaren sin mot slutten av konserten i går: – Behold, this is the weapon of my generation, we didn`t need no M16`s.

DSC00574Som kunstner og artist har hun bidratt til å definere en hel generasjon pønkere og opprøre. Den helt særegne sangstemmen hennes ble stemmen til alle som lengtet og alle de som turte å drømme de umulige drømmene i perioden fra 1975 til 1984 da hun ga ut sine sterkeste album. Men jeg tror som sagt det fort kunne gått andre veien også og at Patti hadde endt opp som predikant under litt andre forhold.

DSC00577Vi liker å snakke om individene, geniene, de unike stjernene. Men sannheten om en kunstner i verdensklasse slik som Patti Smith, er ofte først og fremst deres unike evne til å være til stede i sin samtid, lese og tolke tendensene og tankene i tiden for så å servere dem tilbake til folket i kunstnerisk form. Ingen genialt nyskapende mennesker opererer i et vakum.

DSC00545Så der satt jeg da, på Tyholmen Hotell i Arendal og ventet på å møte et av mine absolutte forbilder. Intervjuavtale med Patti Smith var i boks og presse og foto-pass trygt plassert i BH-en på kreftpuppen der det naturlig nok er litt mer romslig. Fastivalkontoret hadde nemlig gått tom for halsbånd.

Desverre var ikke det alt de gikk tom for. Det varte og rakk og til slutt ble det så tett på konserten at managementet til Patti avlyste hele intervjurunden. Jeg og kusine-Kristine valgte å svelge skuffelsen med et glass Arendals-øl og heller konsentrere oss om å nyte den forrykende konserten i stedet. Gled dere alle som skal se henne i Fedrikstad på lørdag, sier bare jeg!

DSC00614For som Patti selv meddelte fra scenen utallige ganger, så handler jo alt likevel egentlig om oss selv; folket, menneskene. Det er vi som er fremtiden, fortiden og nåtiden. Det er bare vi som kan utgjøre en virkelig forskjell. Hun sa hun visste folk så på henne som et ikon, men når hun selv så ut over publikum, var det hun som så ikoner, mente hun. – Cross over, messet Patti Smith. Tør å ta steget!

 

 

Leave a Comment

The winner takes it all

Da har jeg endelig fått slept meg motvillig i land fra skjærgården her i Grimstad og trukket sommerens to vinnere av Pam Ann-effekter et døgn senere enn lovet. Men dere får ha meg tilgitt; vi har altså helt sinnsykt fett vær her nede og jeg prøver å gi den lille havfrue i København en realitycheck ved å posere ivrig for forbipasserende turister som den riktig så store havfrue her ute i havgapet.

DSC00416En jury har i kveld samlet seg rundt hvitvinen og kåret Hege til vinner av den geniale sovemaska til Pam Ann som lander i Norge med show på Latter i Oslo 21. oktober. Be there or be square.

PAM ANN MaskeHege vinner maska som hun ønsket seg etter å ha lagt igjen følgende begrunnelse for hvorfor hun burde vinne den i kommentarfeltet til bloggen:  «Jeg har fått 6 cellegiftkurer og førti strålebehandlinger for å ta knekken på alle kreftcellene i kroppen min. Skal ha 25 strålebehandlinger igjen i august for å være sikket på at jævelskapen ikke kommer tilbake.

Det går ikke an å legge seg ned for det. For med fire unger, mann og hus går livet sin vante gang selv om kroppen min har vært syk. Men med positive tanker så blir livet lettere og bloggen din har vært en positiv ting å fulgt med på. Nok av bloggere som skriver om død og elendighet. Går ikke an å lese de, men jeg har fulgt med deg og din historie . Takk for at du har delt.»

Hege smeltet på denne måten hjertene til en samlet sørlandsjury så vi utbringer herved en krabbeskål for henne.

DSC00375DVD-en med Pam Ann Live i New York, går til Liz Wallentin for denne kommentaren fra hytta med barn. Vi føler med deg: «Haha. Sier bare Disney channel, Cartoon Network, Nickelodeon og det mest masete nettbrettspillet i hele vær’a – Hay day. Meg –> sofaen –> beina på armlenet + podcast. Hello pause!»

Alt Hege og Liz nå har å gjøre er å sende meg postadressene sine på mail eller i innboksen til Tarapi sin Facebookside og voila så sender Pam Ann sin tour-manager Shai Ke dere premiene sporenstreks. Fortsatt god sommer, nå må jeg tilbake til krabbene.

Leave a Comment

Quiet, bitch!

Jeg vet at moderskipet mitt Tara kjører en rekke sommerkonkurranser der du kan vinne de lekreste hudpleieprodukter og jeg vet ikke hva, men nå har jeg jaggu klart å grine meg til litt premier her på Tarapi også. Og de er ti ganger kulere enn en hvilken som helst hudkrem! Hvem ville ikke DREPT for en sovemaske som denne feks?

PAM ANN MaskeSom noen av dere sikkert allerede har fått med dere, er nemlig fantastiske Pam Ann nå på verdensturne og lander i Europa og Oslo med Plane Filthy på Latter 21. Oktober. Jeg har møtt tour-manageren hennes før og av en eller annen merkelig grunn klarte jeg å gjøre et såpass godt inntrykk at han nå har et meget godt øye til meg.

Og har du ikke fått med deg Pam Ann før, så er hun altså flyvertinna fra et ganske så glitterbefengt og überfønni helvete. En av mine favoritt-sketsjer kan du se her. Jeg er fader meg hundre prosent sikker på at det er sånn det EGENTLIG er ombord:

Jeg har jo som dere vet et rimelig anstrengt forhold til fly og holdt jo nesten på å kapre en flight til New York for et par år siden som jeg blogget om her. Premie nummer to er derfor seff en rykende fersk DVD med Pam Ann live i New York.

pama-ann-dvd-sale-live-from-nycAlt du trenger å gjøre for å vinne sovemaske eller DVD, er å forklare hvorfor akkurat du forjener litt comic relief i sommer og poste det i kommentarfeltet her eller på Tarapi sin Facebookside, så trekker jeg to vinnere til helgen.

Er den gamle sovemasken utslitt? Trenger en viss tante klar melding ut når du vil ligge i fred på solsenga? Er du drittlei av alle barnefilmene på hytta? Bring it on!

 

Leave a Comment

Feriekjæresten i boks!

Endelig ble det ferietid her også. Jeg har stirret meg grønn av misunnelse på feriebildene til Facebook-venner i ukesvis, mens jeg har jobbet som en enmanns sweatshop full av barnearbeidere, men nå er det slutt. Jeg innledet med noen dagers deilig byferie på Oslos tak…

DSC00253…og noen fortau.

10489662_10152506564140236_4637064952679764104_nJeg har veltet meg litt i en subkultur av barske machomenn man bare finner her i storbyen…

bilde(3)Og seff noen deilige kvinner også…

bilde(4)Men nå setter jeg kursen mot distriktene og det fagre sørlandet. Spør du meg, finnes det ikke bedre sted å sommerferiere her i verden. Det blir krabber, reker, blåskjell og tærne i tanga i Grimstad som vanlig, men i år tar jeg også et par avstikkere til Kragerø og Mandal. Bloggrapport følger seff fortløpende.

Med meg i kofferten har jeg den perfekte sommerkjæresten. Jeg er som dere vet dildo-anmelder for Cecilie Kjenslis geniale nettbutikk Cpunktet.no. Og etter å ha innledet med å gi meg en elektrisk sak til testing som både truet med å ta livet av meg og sendte meg lukt på NRK`s Trygekontoret

IMG_7619…har hun nå virkelig gjort opp for det ved å gi meg fantastiske LELO som du kan lese mer om her hvis du vil. Kort oppsummert er den rett og slett en überlekker liten slikkemaskin.

Det er som å ha med seg verdens mest talentfulle lesbe i senga (let`s face it; de færreste menn behersker cunnilingus-kunsten like godt som ei vaskekte lesbe). Og det UTEN mas om å bli kjærester, flytte sammen i morgen og skaffe seg inseminerings-babyer neste uke.

DSC00260

I tillegg kommer den i en lekker, sort fløyelstrukket boks med egen liten bærbar silkepose så man kan frakte den med seg i vesken hvor som helst og når som helst. Terningkast sex pluss fra meg denne gangen altså.  Årets feriekjæreste er derfor i boks. Nå venter bare sørlandsbussen. God sommer så lenge!

 

 

 

 

Leave a Comment

Bortført av aliens

Hei, jeg heter Lene og har vært bortført av aliens i et års tid – eller pasient som dere også kaller det. Sånn åpnet jeg et foredrag jeg holdt for ledelsen på Diakonsykehuset forleden.

IMG_0118Jo mer jeg tenker på det når jeg nå sitter her med innspurten på bokmanuset mitt «Fuck tante Augusta» som kommer ut til høsten, jo mer kjenner jeg at den sammenligningen er veldig riktig.

Et år med brystkreftbehandling er et år bortført av aliens. Du blir bortført til det ytre rom ganske så umiddelbart etter diagnosen.

IMG_0116De tar deg med til en planet de kaller helsevesenet der du blir stukket med nåler, operert, drenert for sårvæske, pumpet full av gift, bestrålt, tygd og spytta ut igjen.

Jeg illustrerte foredraget med tegningene til Kari Halvorsen som også blir en del av boka. Hun har også vært gjennom brystkreftbehandling og noen ganger sier en liten tegning mer enn tusen ord.

bilde3-1Det verste har vært ventetiden. Man venter på prøveresultater, operasjon, biopsi, nye prøver. Hver gang håper man på et slags endelig svar, men det får man egentlig aldri. Alt er jo så individuelt.

Vi lever på en knivsegg vi som venter. Det ville jeg at sykehusledelsen skulle vite. De må huske at det er vi som er bortført til deres planet. Det er de som er aliens og vi som er mennesker. Det er sånn det føles for oss.

gollumMen nå sitter jeg her da. Ferdig med første kontroll etter endt behandling og bare faktabiten igjen å redigere på manus. Det har vært utrolig sterkt å gå gjennom alle blogginnleggene mine fra denne kreftprosessen.

Det var som å møte en paralell utgave av meg selv i en annen dimensjon. Jeg har grått med henne og jeg har ledd med henne. Hun skrev jo så totalt uten filter og rett fra sykesenga.

Å lese tekstene hennes nå ble som en reise tilbake til en tid der jeg helst ikke vil være.

bilde 4Men samtidig vet jeg at hadde jeg kunnet gi henne denne boka som nå straks er ferdig da hun sto der på trappa til den private kreftklinikken på Aleris og grein sammen med bestis Turi, så tror jeg hun ville fått en bedre reise med romskipet.

Så siden jeg ikke kan gi henne den gaven, satser jeg nå på å kunne gi den til andre. Nå som det verste foreløpig er over, aliensa har beamet meg ned på jorden igjen og jeg endelig kan begynne å prossesere det jeg har vært gjennom mens alle rundt meg er så glade for at jeg ferdig…

For har du først vært bortført av aliens èn gang, kan du være sikker på at de kommer tilbake og tar deg med på en svipptur resten av livet på jorden, for livet på jorden blir aldri helt det samme igjen.

Se utdrag fra foredraget her:

 

 

 

 

Leave a Comment

Bamser, binner og et ekteskap

Du vet at du klarer å holde fokus på de virkelig viktige tingene i livet når du stresser gatelangs med to digre søppelsekker stappfull av teddybjørner akkurat i det himmelens sluser åpner seg, lynet slår ned i en bygård ved siden av og du får 120 milimeter nedbør per sekund dumpa rett i huet – mens du fortsatt smiler! For litt (mye) regn kan ikke drepe deg.

DSC00220Grunnet flommen over Oslo, valgte vi likevel å utsette min og Anders Rogg sin lille scene-samtale til i går da værgudene var litt mer positivt innstilt til Europride som feires i hovedstaden denne uka.

DSC00212Vi var invitert av Den Norske Bamseklubben – Norway Bears – og etterpå fremførte jeg også mitt eget binne-manifest til stinn brakke. Herregud det er så gøy med Pride når alle er litt rare og glade og streitingene ikke synes så godt som ellers.

DSC00225

DSC00206Men klart, når man velger å stikke seg såpass frem med egen bamse-boa og Teddy Boys-jakke sydd av Baron Von Bulldog slik jeg gjorde, får man nesten bare tåle at selv de skeiveste blant oss glor og vil ta litt bilder. Man får uansett ikke mer moro enn man lager selv!

DSC00219

10428621_10154308143370080_4102729750445279007_nFor det er jo til syvende og sist dette Europride handler om: Retten til å være rar, være seg selv, være menneske. Og for min del; retten til å være en binne blant bamser. Jeg var derfor sprekkferdig av stolthet da bamseklubben beæret meg med en egen T-skjorte i 5XL med påskrften «Norway Bears – Pretty Butch».

DSC00229Jeg elsker bamsene og er glad for at de setter pris på meg. Til syvende og sist er jo kjærligheten det største vi mennesker har og det fikk vi også tydelig demonstrert da Liv Bjerkmo giftet seg med sin Marit Øyen i Pride Park i går.

DSC00233Vårens vakreste eventyr går mot slutten, men ikke før jeg har avrundet med en heidundranes fest som VIP-gjest på Mega Bear Party i kveld. Fortsatt happy Pride.

Se flere bilder fra bamsefest og Europride på Tarapi sin FB-side her.

Leave a Comment