Erfaren jomfru søkes

Selv om småjenter fortsatt får rosa havfrue-kappe og småguttene blå supermannkapper hos enkelte frisørkjeder i Norge, var kjønninga i samfunnet betydelig verre før. Det diskuterte vi på Tarapi sin Facebookside for en tid tilbake da jeg delte en post fra «Erfaren jomfru ønskes strax».

37664905_10156434512439831_3116404939715248128_nEller hva sier du til titler som «Elevatorførerske», «Frisøse», eller mine personlige favoritter: «Forandrerske» og «Velocipedistinde»!? Fritt for å være forandrerske sier bare jeg! Det er godt tidene har forandret seg, men fortsatt er vi altfor opptatt av å kjønne både ting, yrker og mennesker. Det er ikke lenger siden enn tidlig på nittitallet at jeg var midlertidig ansatt som «Koldjomfru» på Engebret Cafe i Oslo. I mer moderne tid har jeg blitt kalt «Vredespiken» av studentavisa Universitas som jo er et ordspill på det litt mer belastende begrepet gledespike.

page_12-440x670

I dag er jeg bare bloggerske og journalistinne, så det har gått nedover, eller kanskje oppover i livet, alt etter hvordan man ser det. Eller hva hadde din tittel anno Norge 1920 til 50 vært?

vintage-ads-that-would-be-banned-today-1Da vi diskuterte gamle dagers kvinnelige yrkestitler, kom det en melding fra Håvard Mossige, mannen bak «Erfaren Jomfru ønskes strax» i innboxen min som tydelig kunne fortelle at det å være yrkeskvinne i gamle dagers Norge var ditt minste problem. Var du på jakt etter en partner eller kanskje bare en flørt, fikk datidens kontaktannonser nåtidens innsalg av fortreffeligheter og penisbilder på Tinder til å blekne.

38631133_195229938016624_2318910129384194048_nDa kunne man nemlig velge mellom ungkarer «uden feil», herrer i «satt alder» eller med «ulastelig karakter» – hvis man selv var en «smuk», «litt formuende» eller «solid pike» vel og merke. Håvard Mossige har nemlig samlet veldig mye materiale fra gamle norske annonser i en bok som kommer nå i høst. Den gleder jeg meg til å lese.

lenewikander_lavkarbo-jg9PBCOrZQb7wyZzt_WkswDet er både underholdende og godt å se at verden går fremover, samtidig som jeg ikke kan unngå å tenke at vi om femti år fra nå forhåpentligvis flirer like godt av den fjollete kjønninga vi fortsatt holder på med. Det er på høy tid at både kvinner og menn blir mennesker først og kjønn etterpå. Men tittelen «Forandrerske» syns jeg med fordel vi kan gjeninnføre sånn i mellomtiden 😉

Leave a Comment

Når skalldyret vågner…

Da har jeg altså prestert å bli 50. Hadde du spurt meg som 18-åring om det noen gang kom til å skje, ville jeg ledd deg rett opp i trynet. Men som 18-åringer flest, var jeg jo en komplett, skråsikker idiot som visste helt minimalt om livet. Ikke totalt hjernedød av privilegier slik noen av dagens ferierende 18-åringer på Kos og Ios og sånn selvsagt, men rimelig dust likevel.

38810708_250936418880191_3599886560662650880_n50-årsdagen ble markert med et lass skalldyr, noen liter bobler og de aller næreste og kjæreste her i Grimstad. Jeg hadde seff kledd meg i rekerosa for anledningen. Dette gamle skalldyret vet nemlig å matche omgivelsene!

38802558_275221756611899_6397559997361815552_n38864814_1034672963372419_9087030859843764224_nJeg orka ikke en gang tanken på en sånn diger fest med taler og to hundre gjester fra et halvt århundres levd liv der enhver du har håndhilst på helt tilbake til du gikk i bleier, skal inviteres. Ikke fordi jeg syns det er deprimerende å fylle femti eller fordi sånne fester ikke kan være gøy, men jeg har altså ikke tid til å mimre og arrangere sånt akkurat nå. Her ser jeg fremover, ikke bakover.

38858647_863122977231001_3636393782678650880_nJeg tar nemlig 50-årsdagen på alvor. Jeg liker å bli eldre. Ikke bare fordi jeg gradvis er blitt mindre dust, men også fordi jeg har lært meg å gi mer faen, klart å fokusere på det som er viktig for meg og drite i hva andre mener om det. Ulempen med å bli eldre er jo likevel åpenbar: Du dør av det.

38875534_257182598229969_4959611200133398528_n Derfor gjelder det å strekke tiden så langt den rekker. Mitt femtiårsprosjekt er å få tiden til å gå saktere og derfor leve lenger. Tiden går aller mest sakte når du opplever mye, blir utfordret og må bryne deg på nye ting. En aktivitet som rommer alt dette, er å reise. Så de siste ukene har jeg vært travelt opptatt med å få jobbkalenderen til å gå opp og sette alt jeg eier på lager for å bli klar for avreise til Tanzania på litt ubestemt tid nå i september som jeg blogget om sist.

38904033_333243990834295_2815266434492399616_nDer skal jeg som dere vet være guide for noen heldige blogglesere på tur, men også komme i gang med ny, fast reisespalte for Tara, dra litt rundt på kontinentet, besøke en av Afrikas mest spektakulære musikkfestivaler, bedrive litt øyhopping, skrive reportasjer og ikke minst leve, lære og bo i en kultur svært annerledes enn vår egen.

38837016_1357015407761685_67676143280455680_nForhåpentligvis vil det gjøre meg til enda litt mindre dust og strekke tiden min så langt den rekker. Men egentlig er det ikke så nøye det heller. Som hun sa den 97 år gamle damen som drev og døde i en dokumentar fra et britisk akuttmottak jeg så forleden: Just have fun!

38910366_780643122131299_5700540986233454592_nMeningen med livet er ikke så vanskelig som de skal ha det til!

Leave a Comment

Nomade i eget liv

Da har jeg pakket sammen alt jeg eier for sånn ca. trettifemte gang i løpet av livet og plassert alt på lager i boden til en god venn. Jeg vet at det ikke er så vanlig for godt voksne damer i dag å være såpass lite opptatt av ting som jeg er, men også denne gangen fikk jeg plass til alt jeg eier og har i en bil med henger. Riktignok mye takket være flytte og pakke-skillsa til en annen god venn, men lell.

37919633_10156255353550781_8722585885297606656_nMin far var forsker så jeg har flyttet helt siden jeg var liten. Født i Bergen, oppvokst i Helsingør i Danmark, Bodø og Grimstad. Studietiden i Bergen igjen og så Oslo før mange og lange år på Jamaica. Jeg har også flyttet mye internt på alle disse stedene. Bare i Bergen og Oslo har jeg sikkert bodd ti forskjellige steder opp gjennom årene.

botswanaP1110045-390x292Innimellom der har jeg reist jorden rundt på jobb og også på lengre turer der jeg har vært utenlands i lange perioder i slengen. Jeg har jobbet i barnehage, som mikroskopør for marinbiologer, som stuepike, servitør, koldjomfru, bartender, journalist, reportasjesjef, oversetter, spaltist og forfatter.

183816_130188843716653_8257931_nPass på så du ikke blir nomade i eget liv, var det en som sa til meg en gang. Jeg husker at jeg tenkte; hva i all verden vet han som tror man bare kan få ett liv?! For nå som jeg blir femti i august, vet jeg at jeg har levd mange forskjellige liv allerede.

18360439_10155050542665781_799935231_nEt liv i bevegelse er et liv i perioder og faser. Det har vært forskjellige jobber på veldig forskjellige steder med utrolig forskjellige mennesker. Så forskjellige at jeg tenker på flere av disse periodene som selvstendige slutta sirkler, nærmest som forskjellige liv. Målet mitt er å bli mett av dage, men da trenger jeg minst et par liv til under beltet og enda litt færre ting.

20292508_10155312364965781_1859939809_n1Så nå skal jeg pendle mellom familien i Grimstad og en venninne i Oslo frem til jeg drar til Tanzania i september på litt ubestemt tid. Som frilanser har jeg med meg masse jobb i kofferten, men først og fremst skal jeg forberede mottakelse av nesten 60 blogglesere fordelt på tre reisegrupper i oktober og januar. De skal jeg ta med både på safari på fastlandet og til krydderøya Zanzibar der jeg skal vise dem noe av det beste et av Øst-Afrikas vakreste land har å by på.

31131592_1584581871610669_6091993007194636288_nDet var bare 60 av alle de som meldte seg inn i jentetur-gruppa vår vi fikk plass til i denne runden, men siden dette var veldig populært, skal jeg også bruke tid med mine gode venner og samarbeidspartnere i Upepo Safari for å researche nye og enda mer spennende turer til neste år. Så da blir min nærmeste fremtid tilbragt med jobb i kofferten, jentetur med jævlig artige damer, litt oppdagelsesreising og seff veldig mye kaftan-laffing som alltid når jeg er i Tanzania.

27044634_10155786316310781_238394841_nJeg syns folk er altfor bofaste og trofaste mot de samme reisemålene hele tiden i rike land som Norge. Når vi som virkelig har mulighet og økonomi til å se verden, skylder vi verden å gjøre det. Det er så utrolig mye å se, oppleve og lære.

IMG_20170313_191111_041Jeg sier ikke det fordi jeg mener alle bør bo i koffert som meg, men fordi jeg tenker at det kan være godt for andre å tenke litt tanker om at det kan være plass til flere liv i ett. De trenger jo ikke være så lange alle sammen. Sommerfugler som bare lever en sommer, klager neppe på uforrettet sak.

Jeg vet i hvert fall at da jeg fikk kjørt meg i den sosiale kværna med forventninger om klatring på karrierestigen, ekteskap, barn og bofast med hyttetur og syden sånn på det verste i midten av 30-årene, svarte jeg med å flytte til Jamaica i protest. Hadde internett vært som i dag den gangen, ville jeg elsket å finne et blogginnlegg om noen som valgte annerledes.

Så her er den: Min flaskepost til cyberspace. Fra en nomade i egne liv.

Leave a Comment

Lillesvinet på nye eventyr

Jeg har blitt mor! Eller medmor er vel riktigere. Innimellom båtturer, bading og rekespising her i Grimstad, har nemlig jeg og resten av slekta fått det ærefulle oppdraget å ale opp et knøttlite babypinnsvin i sommer.

37390831_10156236932635781_1274779467780194304_nHun var ikke større enn et egg da hun ble funnet utsultet og forlatt av Pinnsvinhjelpen. De trodde ikke hun skulle overleve, men etter noen dager med melk fra sprøyte hos Kusine-Kristine og en ukes tid med kattemat oppløst i vann hver fjerde time her hos oss, er hun nå blitt både småfeit og lykkelig her hun vralter rundt på plenen utenfor buret sitt under foringstid.

37410025_10156236877230781_895886098696241152_nHun er utrolig tillitsfull og søt og lar seg både klappe og kose med i snøftende fryd.

37379246_10156236935775781_1360164143474147328_nHer i Agder er pinnsvinet nesten utryddet. Og i Grimstad har det ikke vært pinnsvin på mange år. Huset vi bor i overtok vi etter gamle tante Magnhild som i tillegg til alltid å ha pinnsvin i hagen, var et aldri så lite pinnsvin selv. Hun nekta plent å gifte seg, hata folk, hadde rullegardinene nede hele dagen og spilte kinaskjakk med seg selv på kvelden.

37393448_10156236909090781_217267354529169408_nDe eneste tante Magnhild slapp inn i huset var oss barna. Voksne hadde hun ingen interesse for. Men da oldemor en gang spurte henne om hvorfor hun aldri hadde giftet seg, smalt det fra Magnhild: Det har ikke mangla på tilbud! Magnhild var rett og slett ikke interessert i å ha noe mannfolk i heimen og trivdes best i sitt eget selskap. Hun hoppa tau til det siste og ble langt over nitti år.

37511991_10156236933800781_7740391808902889472_nVi vurderer å oppkalle pinnsvin-babyen etter Magnhild, men foreløpig lystrer hun bare navnet Lillesvinet. Vi har Storepus, Lillepus og nå altså Lillesvinet.

37564140_10156236901720781_1301863780656873472_n Pinnsvinhjelpen gjør en fantastisk jobb med å redde den norske pinnsvinbestanden og har mange gode råd og tips på sine hjemmesider hvis du vil tiltrekke deg pinnsvin i egen hage eller hjelpe dyr du finner. Pinnsvinet er fantastiske nyttedyr som spiser både brunsnegl og andre insekter og det eldste pattedyret vi har i Norge.

37395330_10156236907115781_4620033197172850688_nMan kan spore pinnsvinets opprinnelse hele 15 millioner år tilbake i tid så sånn sett er buret til Lillesvinet den reineste Jurassic Park og et eldorado for nabolagsunger som kommer fra fjern og nær for å se på og lære.

37578813_10156236932860781_229006075674755072_nHun er seff behørig merket med en liten rosa og gul Mowhawk på piggene så man skal kunne kjenne henne igjen når hun en dag blir tilbakeført til naturen. I mellomtiden lever vi sommeren med piggene ute her i Grimstad.

37389937_10156236905160781_7512607054423392256_nHeldigvis er sommeren langt i fra over enda så det er fortsatt nye eventyr å oppleve og ting å utforske for både små og store svin. Sjekk Pinnsvinhjelpen for svine-ståa der du bor og fortsatt god sommer!

Leave a Comment

Overgangsalderen er blitt fashion!

Åh herren fløtte meg altså! Det er nesten så man rett og slett ikke gidder å være kvinne lenger og bare melder seg ut av hele jævla kjønnet en gang for alle så mye ufattelig hinsides stupid babbel og reinspikka vås vi må finne oss i å måtte høre om hvordan vi skal se ut, være og kle oss.

Akkurat når du trodde at mote-industrien ikke kunne bli teitere så klinker de altså til med en ny «trend» de kaller «Menocore» – kvinner som kler seg som om de var i overgangsalderen. What the actual fuck?!? KK kan nemlig nå fortelle oss at det er trendy å kle seg som kvinner i overgangsalderen.

36031404_10156174450425781_1333901182963286016_nJeg mener, hæ? Nå har jeg vært i overgangsalderen siden jeg var 45 og antiøstrogener i forbindelse med brystkreftbehandling smokka meg rett inn i menopause fra den ene uka til den andre, men legene sendte meg aldri noe memo om at man må kle seg på en bestemt måte i denne perioden av livet for å sikre seg best mulig livskvalitet.

lenewikander_lavkarbo-jg9PBCOrZQb7wyZzt_WkswNå skal det jo sies at hele motebegrepet som konsept er fullstendig åndssvakt og menneskefiendtlig i og med at det promoterer ideen om at det skal være noe som passer til alle. Mote er designet for massene og der har individet liten plass.

Stil derimot, det er helt uavhengig av mote, trender og tvangstrøyer og kan jo sånn sett ikke kjøpes for penger. Selv sverger jeg som kjent til kaftaner fra Zanzibar dit jeg snart tar med meg 60 blogglesere fordelt på tre fantastiske Tanzaniaturer i oktober og januar. Det deilige med å ikke følge moten, er jo at man kan gjøre nøyaktig som man vil.

36735791_10156206780770781_2534572647908376576_nMen bare tanken om at kvinner i overgangsalderen er en homogen gruppe som kler seg på samme måte, er jo ikke bare helt hysterisk latterlig, men rett og slett frekt! Og når journalisten maler følgende bilde av oss kvinner i overgangsalderen, ja da må man jo bare legge seg ned på gulvet og hyle i latter:

«Tenk deg en kvinne på 50 pluss ved sitt lekre sommerhus. Kanskje hun pusler med blomsterbedet, samler drivved på stranden eller steller i drivhuset. Ikledd noe behagelig, flagrende og upretensiøst men samtidig klassisk og veloverveid.»

36752692_10156206780710781_6022523255506599936_nHer illustrert med enda et bilde av meg i upretensiøse klær vasende rundt i strandkanten som seg angivelig hør og bør en kvinne i min alder. Men drivved? Lekkert sommerhus? Hva i hule heite?!? Jeg skal vel gi dem klassisk veloverveid, tenker jeg!

For når de begrunner hele greia med at trenden er en slags feministisk protest mot utseendefokuset, men i samme dragsuget stempler alle kvinner over femti som en gruppe lallende idioter i formløse klær, ravende hvileløst rundt i strandkanten som presenile hippier på jakt etter ting å pynte hagen med, ja, da er det på tide å sende disse motejournalistene på kurs.

36720028_10156206780635781_6350601135639756800_nJeg foreslår et par intensive ukers hardtrening med innlagte hetebyger, hinderløyper gjennom livets krumspring og innføring i toppledelse og administrasjon av egen økonomi og familie – alt utført med Instagram-rumpa til Kim Kardashian trukket nedover hodet.

Menocore my ass! Dette blir hardcore!

Leave a Comment

På glittertokt i Oslofjorden

Endelig er Oslo Pride i gang for fullt. Tradisjonen tro gikk startskuddet for noen dager siden med en hatefull, fordomsfull, uvitende og fordummende kommentar fra en homofob kristenfundis, livredd for det levende livet.

36284047_10156185531800781_6151743445460320256_nAlexis Lund i HeltFri.net fikk spalteplass hos sjølveste Nrk for å fortelle oss at homofile og skeives kjærlighet er mindreverdig. At alt vi tenker på er fri sex, at vi kler oss i hyperseksualiserte kostymer, at dette er skadelig for barn, at vi er nedverdigende, støtende og forrående.

36329990_10156185532245781_2210460736281378816_nMen alt Alexis (et bra dragnavn forresten) hevder han vil, er jo bare å verne selveste kjærligheten. Men kun når det elskes slik han elsker da selvfølgelig. Det ville jo være uhørt om folk selv fikk bestemme hvem og hvordan de elsker og ikke gjør det sånn som Alexis mener at de skal.

36276624_10156185476895781_8432120034502901760_nHvem faen tror de at de er disse hatefulle gubbene egentlig? Det er jo bare til å le av, hadde det ikke vært for at vi vet at slike umenneskelige holdninger har fotfeste langt ned i folkedypet.

36270616_10156185476935781_2707623816636399616_nBufdir publiserte en ny undersøkelse denne uka som forteller oss at en av seks norske menn vil flytte seg for å skape større avstand til en homofil mann. Ti prosent av dem grøsser ved tanken på homofile menn og hele 20 prosent av den norske befolkning er skeptisk til å få et barn som er homo, trans, bifil eller queer.

36278289_10156185477090781_26584052265910272_nHvem er disse folka? Hvordan er det mulig å være skeptisk til ditt eget barn fordi det ikke er heterofilt som deg selv? Hva har det med kjærlighet å gjøre? Bare tanken på at mine egne foreldre skulle være skeptiske til meg fordi jeg forelsket meg i både gutter og jenter, gjør meg helt skrekkslagen. Hva slags menneske hadde jeg blitt da?

36261906_10156185476755781_8492509100045762560_nHeldigvis fikk jeg foreldre som var opptatt av at jeg skulle ha det bra som meg selv. Så i går var jeg med på et glittertokt i Oslo-fjorden for å spre litt «hyperseksualisert, forrående og støtende kjærlighet skadelig for barn».

36297844_10156185531610781_6476322121248145408_nHvert år arrangerer en god venninne Pride-cruise i Oslofjorden og det er litt av et skue. Årets «Fjollejolle» som hun kaller det, hadde temaet «gull». Så da vi la ut fra kai foran rådhuset, glitret vi om kapp med sommersola. Jeg tror vi vant.

36285915_10156185549375781_8072182288831479808_nKjærligheten vinner i hvert fall alltid! Vi driter i hvor mye de hater – vi vil elske uansett. Heldigvis er fremtiden med oss.

36297790_10156185477080781_3035142380358467584_nGå i paraden, besøk Pride Park i Spikersuppa, heis regnebueflagget på verandaen, eller spre litt glitter denne uka du også. Vis alle rundt deg at du ønsker kjærligheten og mangfoldet velkommen. For et sted i folkemengden rundt deg kan det stå noen som vokste opp med foreldre som var skeptiske til dem, en mann som opplever at norske menn grøsser over ham bare fordi han er seg selv, eller flytter seg unna ham på bussen. Happy Pride!

Leave a Comment

En menneskerett å få være seg selv

Da Bertine Zetliz var ni år, klippet hun av seg alt håret for å slippe å bli målt mot de søte jentene. Selv venta jeg til jeg ble 15, men da glattbarberte jeg til gjengjeld hele knollen i ett jafs.

379683_10152076496530781_420451126_nI lille Grimstad den gangen skapte det stor oppstandelse, men jeg glemmer aldri gamle farmor – som var en meget verdikonservativ og religiøs kvinne – da hun ble konfrontert med bygdesladderen i gågata. – Jaja, jeg syns nå hun har en meget pen hodefasong, smalt det fra farmor da folk stoppet henne for å fiske sjokkert forakt for det utagerende barnebarnet.

1412449_538825519519648_276301341_oSå da jeg fikk brystkreft, måtte på cellegift og mista alt håret mange og lange år senere, var det ikke et like stort sjokk for meg som for mange andre. Jeg hadde jo vært skalla før. Sant og si syns jeg det var ganske deilig. Å være skalla altså. Cellegiften kunne de beholdt på Ullevål foråsirresånn.

35853487_10156171774370781_1341274692622745600_n

– Da jeg klippet av meg håret, var det deilig å føle seg som en sånn jentetype som ikke måtte være stille hele tiden, fortalte Bertine meg i intervjuet som er ute i siste Tara i dag. Da hadde hun nemlig fått melding med hjem om at hun var altfor mye og måtte slippe de andre jentene mere til. Det gjorde henne fly forbanna.

thumbnail_TAR_NO_09_001Juni er jo Pride-måneden og i dag åpner Oslo Pride i hovedstaden så jeg er villt begeistret for Taras siste cover tatt av fabelaktige Agnete Brun. Bertine Zetlitz som snikviser finger`n på regnbuebakgrunn, kunne ikke vært mer passende spør du meg. For Bertine har et forfriskende queer perspektiv på både kjønn, kjønnsroller og livet som sådan.

TARA_nr_9_Bertine_side_16_172– Jeg skjønte ganske tidlig at jeg ikke var prinsesse-materiale, forteller Bertine som sier at selv om det i utgangspunktet var en sorg å ikke føle seg som de andre, så fant hun fort ut hvilken enorm frihet det ga henne å være annerledes og ikke bli låst i roller som veldig pene og tradisjonelt feminine jenter gjerne blir.

35899582_10156171775340781_4371364555058577408_nForskning viser at norske jenter mye oftere får beskjed om å dempe seg enn gutter. Bertine håper og tror at vi i snarlig fremtid kan få et samfunn der barn slipper å bli like kjønna som vår generasjon ble det.

– Tenk om vi tillot oss å oppføre oss som om kjønn ikke spilte noen rolle? spør Bertine retorisk. – Hva skjer da? Det ligger mye sprengkraft i det. Når man er helt ung har man jo ingen tanker om at kjønn skal være en begrensning. Det blir man lært etter hvert. Og det må vi slutte med. Livskraften er kjønnsløs.

35924623_10156171732950781_2250814032791470080_n Happy Pride! Tillat deg en kjønnsløs dag du også! Å få være seg selv er en menneskerett!

Leave a Comment

Vi må forby himmelsk cellegift!

VG har denne uka avslørt skrekkabinettet til den gamle kvakksalveren og Jesus-sjarlatanen Svein-Magne Pedersen og pengemaskinen hans «Jesus Leger». Han selger helbredelse fra kreft og andre potensielt dødelige sykdommer til rundt 15 kroner minuttet. Som kreftoverlever gjør dette meg rasende.

page_12VG har blant annet fått Cecilie Løvås (47) som har uhelbredelig eggstokkkreft med spredning til å ringe helbredelsestelefonen hans flere ganger som en del av avsløringen. «Bare ring på nytt, på nytt, på nytt, så mye du vil. Jeg blir aaaldri lei», sier Pedersen som gir henne «himmelsk cellegift som tar knekken på kreften» per telefon.

2018-06-17Det tok 38 minutter og kostet Cecilie 592, 10 kroner. Og etter en rekke slike telefoner har hun fortsatt kreft. Selvfølgelig. Pedersen ga også klar beskjed om at en av medisinene som holder Cecilie i live er «barbarisk». «Cellegift er barbarisk», påstår han, noe som naturlig nok har fått både Kreftforeningen og ledende onkologer til å reagere.

Likevel blir jeg aller mest sjokkert over at Pedersen fortsatt får lov til å svindle alvorlig syke mennesker for penger. For svindel er det! Det må være godt over tjue år siden jeg intervjuet Pedersen sist, men jeg glemmer det til gjengjeld aldri. I etterkant ble jeg kraftig misbrukt av propagandatidsskriftet hans «Legedom».

2018-06-16 (2)BEGEISTRET JOURNALIST, skrev de i caps lock under dette bildet og fortsatte; «Lene Wikander intervjuet dem som ble friske etter forbønnen og stortrivdes i Hedemarkshallen». Det kunne vel ikke vært lenger unna sannheten. Jeg husker den sykt ekle følelsen av å bli brukt i løgn og propaganda som jeg fikk da det bildet og den saken dukket opp.

En mann som har et så lettvint og kreativt forhold til sannhet og redelighet får vi bare kalle ved hans rette navn: Løgner. Det verste er likevel at han har gjort menneskelig lidelse og desperasjon til sitt levebrød.

IMG_0156Helsedirektoratet anmeldte ham i 1993, men saken ble henlagt av politiet på grunn av bevisets stilling. Det ga ham fritt leide til å bygge opp det som i dag er en millionvirksomhet basert på syke menneskers håp om å bli friske. Nå er det nok!

Jeg forventer at både helsemyndighetene og politiet tar dette på alvor denne gangen. Svein-Magne Pedersen må stoppes fra å utnytte sårbare, syke mennesker i livets aller vanskeligste situasjoner. Det er en fornærmelse mot alvorlig syke mennesker at svindlere som Svein-Magne Pedersen og Jesus Leger får lov til å operere fritt.

Er ikke vi med alvorlig sykdom verdt et vern mot slike overgripere? Sett foten ned! Nå må myndighetene vise tydelig at vi ikke aksepterer kvakksalveri og svindel av alvorlig syke mennesker i Norge i 2018. Noe annet er fullstendig uakseptabelt!

Leave a Comment

Damer over 40 er lik

Nå er jeg riktignok ganske sliten etter en uke på farten, men helt dau er jeg ikke, så derfor overrasker det meg stort at finanseliten i Oslo nå kaller meg for et lik.

Etter først å ha vært på foredragstur til Tara-weekend i Strømstad, så i debattpanel under Regnbuedagene i Bergen, for å avslutte med å intervjue Sametingspresidenten i Karasjok, var det nemlig ikke før i dag at jeg fikk anledning til å oppdatere meg på det siste innen hovedstadskulturen.

Her viser det seg altså nå at vi kvinner over 40 blir omtalt som lik i enkelte mannekretser på Oslo beste vest.

34135105_10156125092495781_9076986670800175104_nJeg måtte seff umiddelbart slenge meg nedpå i min egen hundeseng og sette meg inn i detaljene. «Damer over 40 er lik er blitt sjargong for disse mennene i finansmiljøet», uttalte nemlig Christian Eidem (47) i Oslo Tingrett denne uka.

I retten havnet han fordi han begynte å slåss med kjendisadvokat og investor Einar J. Greve (57) på innflyttingsfest hos den kjente megleren Knut Stokke.

Ifølge Eidem var Greve tydelig ruset på festen og snakket svært nedsettende om damer. Eidem forklarte at Greve skal ha pekt på noen damer i midten av 50-årene og sagt at når en ligger med damer over 40 år, er det som å ligge med lik.

f081ba21cfdd6ccb4a4525b68d380aa8Eidem forklarte at han så gikk over til «noen damer i 40-årene som han kjente», og at Greve kom etter. Deretter eskalerte situasjonen til det som den siste uka har blitt omtalt som «champagnevold» da Greve angivelig skal ha blitt stukket til blods med et knust champagneglass. Jeg anbefaler å lese hele DN sin sak fra retten her, du tror det ikke før du får se det.

33359165_10156105318210781_2031924039617871872_nUansett hvor spektakulært ubegripelig denne saken er med både champagnevold og finansmillionærer i privat fight club på innflyttingsfest, er vel det faktum at disse gutta i det hele tatt «kjenner noen damer i 40-åra» mildt sagt det aller mest sjokkerende.

34278639_10156125092415781_2614849095658897408_nEtter dette forventer jeg likevel at alle bemidlede førti pluss-damer i landet holder millionene sine langt unna finansmiljøet i Oslo. Jeg syns også Integreringsministeren bør ta en nærmere titt på dette miljøet. Her snakker vi ekstremt dårlig kvinnesyn i kombo med grov vold, noe som jo er et klassisk tegn på dårlig integrering.

Man bør kanskje gå så langt som å utvise disse gutta fra både hovedstaden og Vinmonopolet i sin helhet. På vidda i Finnmark ble jeg i hvert fall kjent med noen skikkelig grepa førti pluss-damer som får meg til å tenke at det smarteste kanskje hadde vært å ekspropiere en god del av millionene deres dit.

34585038_10156137087370781_2713539975172849664_nDet er i hvert fall helt åpenbart at gutta i Oslo forlengst har utspilt sin rolle. Og skulle noen av dem komme i skade for å lese dette på telefonen til en av sine venninner på kirkegården, vil jeg gjerne gjøre oppmerksom på at de bør kikke seg grundig over skulderen neste gang de ser ei førti pluss-dame fra nå av. Vi vet hvor dere bor og vi er villig til å gå over lik! 😉

Leave a Comment

Våg å være brysom!

Da Hadia Tadjik trosset partiledelsen i AP og valgte å lese to av varslene mot Trond Giske høyt på partiets sentralstyremøte, befant jeg meg på Zanzibar med familien.

Vi hadde akkurat tilbrakt tid i et vaskekte heksehus på en knaus ute i Det Indiske Hav og fire damer og en lillebror som vi var, tok vi en real hekseskål for Hadia som turte å bryte all gammel etikette og pampekultur for å stå opp for det som er rett.

28536738_10155903959255781_1361615611_nSom de fleste andre kvinnfolk som nekter å neie takknemlig for det de måtte få og vente høflig på tur, har også Hadia blitt kalt både heks og det som verre er i det offentlige ordskiftet.

Da jeg intervjuet henne nå, noen måneder senere, kunne hun fortelle at hun har motatt så mye hets, trusler og drittslenging at hun mener hun har fått det hun kaller mengdetrening i hets.

Men en ting er sikkert; blir du først kalt heks, landssviker og truet på livet fordi du mener seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem,  kan du være rimelig sikker på at det du gjør er riktig.

TAR_NO_08_001Så da jeg møtte Hadia på Stortinget nå, kjente jeg fortsatt på beundringen, gleden og ikke minst takknemligheten over at det finnes skikkelige kvinnfolk som henne som tør der andre både tier og tåler.

Intervjuet med Hadia Tadjik er derfor en selvsagt del av vår 2018-serie som vi har kalt «Førtiårskrisa». I år blir nemlig Likestillingsloven 40 år og det har vi ikke tenkt å la passere ved å gå stille i dørene.

28537941_10155903958285781_344495122_nPå smykket Hadia har rundt halsen på coveret av siste Tara som er i salg nå, står det «brysom». Det fikk hun av fotograf Agnete Brun som takk for at hun turte. Fortsatt er det altfor langt igjen!

– Kvinner som hever stemmen og sier fra om ting som ikke er greit, blir ofte betegnet som brysomme. Mitt budskap er at vi må bære den betegnelsen som et smykke, sa nemlig Hadia under intervjuet før fotoshooten og det var da Agnete puslet sammen «brysom» fra en pose med neonfargete lekebokstaver.

28829061_10155903958235781_148480468_nJeg tror at jeg provoserer enkelte ekstra mye fordi de tenker sånn; hvem er det du tror at du er som kommer her og har egne meninger? De mener jeg burde underordne meg både fordi jeg er fremmed og fordi jeg er kvinne, tror Hadia. Og jeg tror hun har rett.

28537161_10155903959430781_1592382182_nLes resten av intervjuet med Hadia Tadjik i siste Tara som er i salg nå. Jeg gir den kanskje ikke til Arbeiderpartiet, men Hadia får i hvert fall min stemme for å være en av de få som har opptrådt aller mest tydelig og modig i en Metoo-debatt jeg garanterer langt i fra er over. Vi trekker bare litt pusten nå. Men det er bare for å fylle lungene med nok luft til å rope det samme igjen og igjen: Ingen er fri før alle er fri! Vi gir oss aldri!

Leave a Comment