Et hundeliv

Vi har noen ikoniske pelsdyr i våre liv vi førtiser. Gjeterhunden Lassie for eksempel. Vi fikk jo store deler av barndommen definert av dette gladkristne dydsmønsteret på fire bein. Lassie lærte oss mye om å ta dressur og oppføre oss som pene piker.

Lassie var liksom den peneste jenta i klassen med sin lange, bølgende pels i sakte kino over TV-skjermen. Den mest populære jenta i skolegården. Rosabloggeren alle så opp til. Fuck Lassie.

Vår egentlige hundehelt burde jo være Laika: Den første jordboeren i verdensrommet. Her snakker vi hundeliv det går an å identifisere seg med.

2678885-4063_o_laikaLaika døde etter bare noen timer ombord i Sputnik 2 i 1957 da hun ble overopphetet og fikk panikk. Laikas kiste av metall og måleinstrumenter sirklet 2570 ganger rundt Jorden før den brant opp i atmosfæren i april 1958. Snakk om å bli fanga i storsamfunnets marsvinhjul for real lizzm!

Før romferden hadde nemlig Laika levd det glade liv som gate-tispe i Moskva. Hun var sin egen herre og romsterte kortpelset og fritt rundt i søppelkasser og parker der hun sov i skyggen av Kreml sine gullkupler.

Paws-for-the-News-laika-space-tourist-first-dog-in-space-soviet-union-Paws-for-the-News-www.pawsforthenews.tv_Men så: Bæm! Kom her, flink bisk, voff, voff. Laika lot seg lokke av hundefangernes indrefilet, søte ord og krav om å gjøre sin plikt for storsamfunnet. Det angret hun nok bittert på der hun svevde i en blikkboks rundt jorden noen dager senere. Men nå får hun endelig sin oppreising.

25NYHTheHungryHeartsDet er nemlig Laikas historie det synges om i det desidert kuleste bidraget til den norske finalen i Melodi Grand Prix i år. Performance-bandet The Hungry Hearts med ekteparet Tonje og Edith Gjevjon i spissen, synger om tispa Laika som likte disco og dansa i Moskvas gater med de andre jentene før hun ble lurt opp i stry.

DSC07345Jeg og fotograf Xenia Villafranca fotograferte Tonje og Edith uti en kornåker før snøen falt fordi vi har intervjuet dem til vår nye Tara-serie «Kunsten å være en personlighet» som har begynt å kjøre i bladet nå.

Da fikk vi også høre Laika-låta for første gang. Nå kan dere alle høre den på NRK`s Grand Prix-sider her. Laikas historie fortjener å bli fortalt og låta om hennes liv bør få sykt mye stemmer og ikke minst laiks under finalen i Oslo Spektrum 27. februar.

Laika blir i hvert fall min temasang for 2016: Aldri mer flink bisk!

Leave a Comment

Kreft – gaven som gir og gir

Jaja, så må jeg inn på slakterbenken til Radiumhospitalet igjen. Ny operasjon om noen måneder var beskjeden fra dagens kirurg. Det var det jeg visste!

DSC08893I dag var jeg nemlig til kontroll av understellet etter operasjon på Radiumhospitalets gynekologiske avdeling. Jeg lå jo innlagt i drøye fem uker før jul etter fjerning av forstadier til kreft i hele pølseboden.

DSC08472I dag skulle de sjekke om alt hadde grodd som det skulle og om det var tegn til tilbakefall, noe det lett kan bli med min type forstadier. Tilbakefall fant de ikke, men selve dåsa har altså grodd litt på tverke.

Det ante meg jo siden jeg har følt meg som et omskåret pungdyr siden ting endelig begynte å feste seg igjen sånn i romjula en gang.

Den designermusa jeg ble lovet i de innledende fasene av denne behandlingen, har latt vente på seg for å si det sånn. Med mindre jeg ikke oppfattet de ironiske hermetegnene da de uttalte «design».

Funny-and-Cute-Mouses-Funny-Mouse-Picture-012-FunnyPica.com_Jeg har jo hørt at det skal være attraktivt å være trang der nede og at folk sågar opererer på seg jomfruhinner og strammere kjønnslepper helt uten å ha forstadier til kreft en gang.

Kall meg gjerne gammeldags eller kravstor, men jeg for min del syns det er helt ok å få plass til mer enn en q-tips mellom beina skulle jeg være så heldig å, eh, få handla på det rette apoteket. Just saying.

Så nå skal jeg inn til kontroll igjen om to måneder i påvente av at alt skal gro hundre prosent innvendig også før de så booker ny operasjon.

I mellomtiden må jeg dytte meg i dåsa med en bommullsdott og noe smørerier hver gang jeg har tissa. Litt spa i hverdagen altså. Livet etter kreftbehandling er en sann fest!

DSC09241Ting gror nemlig litt senere og blir mer komplisert med sånne som meg som fortsatt er under brystkreftbehandling med østrogenhemmere og derfor er kommet i overgangsalderen og fått tynnere slimhinner.

Den bloggleseren som sendte meg boka «The Gift of Cancer – A Miraculous Journey to Healing» som lå i postkassa da jeg kom hjem fra Radium i dag, kunne derfor ikke valgt et dårligere tidspunkt.

41XDbQBfoqL._SX331_BO1,204,203,200_Uansett hvor mange gladkristne new agere og nyfrelste kreftrosa drittkjerringer som hevder det motsatte: KREFT ER IKKE EN GAVE! DU ER ET TOMHJERNA FJOLS HVIS DU HEVDER DET. PUNKTUM.

Riktignok er jeg ikke oppvokst i en familie der vi har valgt å bruke penger på de aller mest eksklusive jule- og bursdagsgaver, men jeg vet da forskjell på en ordentlig presang og en drittpakke!

Joda, seff er jeg glad det ikke var tegn til tilbakefall, øff kørs er jeg fornøyd med at brystkreften så langt ikke viser tegn til å komme tilbake og javisst har jeg lært mye underveis, men gode Gudrun så gjerne jeg skulle vært alt sammen foruten.

DSC09240Jeg velger likevel å fokusere på det positive. Den nye operasjonen blir langt mindre omfattende enn den forrige og som bonus får jeg ekstra oppfølging av vaskekte onkologer og kirurger og ikke min sedvanlige gynekolog på et her ikke nevnt privat helsesenter i Oslo.

Hun mistenker jeg nemlig for å bruke mesteparten av sin høyt lønnede arbeidstid til å bleke anus og kjønnslepper på vestkantens rosabloggere og ikke på å reparere gammelrosabloggere som meg. Det er nesten så jeg vurderer å gi henne en «gave» neste gang vi sees.

Leave a Comment

Dagens outfit – Berlin

Ute på jobbreise og ønsker litt spafølelse på hotellet selv om du ikke har tid? Opptatt av å klemme inn litt komfort mellom jobbmøtene ute på tur? Gammelrosabloggen har tipsene du trenger!

Berlin Fashion Week er jo still going strong og siden hotellet vårt er fylt til randen av über-stylish kvinner som stiller i full makeup og dagens nøye utpønskete outfit allerede til frokosten som består av bønnespirer og fettfri youghurt, tenkte jeg at jeg skulle bidra med litt stylingtips jeg også.

DSC09207Sovesokkene dere kan se på bildet over er bare en bonus og et absolutt must når sentral-Europa slår til med minustemperaturer som om man skulle ha flyttet nord for polarsirkelen. Da er det viktig å holde seg varm på beina som alltid stikker utenfor dyna om natten.

Særlig hvis man er typen som mener man får mer livskvalitet ut av å bruke mesteparten av natten til å henge på Berlin-barer med rosa plysj på veggene, røyking inne og burlesque klientell som for eksempel på Rose`s i Kreuzberg, enn man får av å stå opp to timer før frokost så man rekker å stelle seg først.

12583718_10153865409795645_459590475_nIMG_0059(2)Dagens Berlin-outfit retter seg nemlig inn mot frokostbuffeten der hovedelementet er pysjamasbuksa, kosebuksa, joggebuksa, kall den hva du vil, men den bør helst være av et flanell-lignende materiale for maksimal komfort.

DSC09214For å oppnå full effekt er det også viktig å ikke RØRE sovesveisen med så mye som en dråpe stylingprodukter, hårbørste eller kam.

DSC09209Sleng over en utvasket t-skjorte eller som jeg har valgt her: Sjaske-blusongen jeg brukte etter brystkreftoperasjonen da jeg ikke kunne ha på BH, ta heisen ned rett før buffeten stenger og voila!

DSC09217Det er nesten som frokost på senga bare at man på en måte har senga på seg i stedet for å ligge i den. I tillegg kan man være så heldig å oppnå den hysterisk underholdende bonuseffekten det er å se mer tradisjonelt styla karrierekvinner sette fettfri youghurt i halsen når man skrider inn i frokostsalen. Anbefales! Bon apetit.

Leave a Comment

Berlin på gammelrosamåten

Denne uka er jeg så heldig å få gjøre Berlin sammen med komedienne ekstraordinær Lene Kongsvik Johansen, jazzsangerinne og multitalent Hilde Louise Asbjørnsen og fotograf Trude Westby.

IMG_0033I natt spilte Hilde Louise Orchestra bevrende jazz på den anerkjente klubben b-flat her i Mitte.

DSC09152Vi gråt. Det var vakkert, bevegende, sårt og romperistende deilig. Det er noe av det som er så greit med å bli førtis og ha vært ute en høstkveld på sokkelesten før: Man er ikke så redd for å vise følelser.

DSC09160Hilde Louise sitt kritikerroste The Lulu Show fortsetter med ekstraforestillinger hjemme i Oslo ut januar og februar så har du sjansen må du bare få det med deg! I mellomtiden skal vi drikke vin og prøve å selge inn en ny karakter til Costa del Kongsvik.

DSC09155Det er tross alt noen som fortjener et opphold på Grancan mer enn andre og i går ble vi veldig inspirert av en introvert sommelier på vinbar, men det kan dere lese mer om i Tara nummer 4.

I dag starter Berlin Fashion Week her i byen, men det driter vi totalt i. Den beste måten å gjøre Berlin på er på gammelrosamåten: Rolig rusletempo, shopping, lunsj og vinbarer etter infallsmetoden – and all that jazz 😉

Leave a Comment

Klovnenes kamp

Let`s face it. I dagens sosiale medier-kultur er vi alle blitt jøglere i sirkusforestillingene vi kaller våre liv. Manesje-klovner på konstant turne fra publikum til publikum. Noen mer talentfulle enn andre selvfølgelig, men livet på veien er helt klart ikke noe for pyser. Bare spør Jørn Hoel.

Da Thomas Seltzer tidligere i dag posta dette bildet på Facebook (som jeg desverre har måttet slette fra denne posten fordi noen viste seg å ikke ha humor), ble jeg nemlig sittende å måpe i (be)undring. Her har vi altså Jørn Hoel på en lokal scene rett ved dassdøra, flankert av det som vel best kan beskrives som livstrett publikum og med reklame for ukens drink i baren.

Bildet skal visstnok være tatt i forbindelse med en konsert Hoel holdt på en lokal pub på Hadeland i 2009 og som du kan lese anmeldelsen fra her.

I avisen er det redigert og croppet, men det originale bildet er kunst. Art by accident. Aldri har jeg sett noe som så presist oppsummerer virkeligheten som jøgler på livets landevei.

Facebook i et nøtteskall. Instagram behind the scenes. En altomfattende snap fra folkedypet. Et rørende klipp utenfor crop-rammen. Et hysterisk glimt av virkeligheten slik ingen ser den.

Bildet har alt: Artistens voldsomme innlevelse og slit, den grelle blitzbelysningen nesten bare en amatørfotograf med mobil kan skape, dodøra og bar-skiltet som sier alt – absolutt alt – om menneskets gjennomgripende behov for å bli elsket og sett.

Og da har jeg ikke NEVNT publikum en gang! Er det de som har bedt fotografen ta et Facebookbilde av dem sammen med Hoel? Er de bare fanget i et tilfeldig blitzlys? Er det en trusefjerner i glasset hun ene holder i hånden? Listen med eksistensielle spørsmål er uendelig.

Jeg legger derfor bildet ut her med håp om at Nasjonalgalleriet umiddelbart kontakter fotografen og kjøper det inn til sin samling. For dette er ikke et bilde av Jørn Hoel. Dette er et bilde av oss alle. Av klovnenes kamp for tilværelsen.

Godt nytt år. Rock on!

Leave a Comment

Behaget i kulturen

Livets uutholdelige letthet, selve behaget i kulturen, er nå i ferd med å ta fra oss døden også. Er du alvorlig syk skal det være en kamp du bør klare å vinne. Hvis ikke er du en taper. Og skal du dø får du være hensynsfull nok til å sovne stille inn i stedet.

DSC090383. juledag kunne nemlig Dagbladet melde at undersøkelser gjort av Senter for Krisepsykologi i Bergen, viser at ordet «død» nesten er borte fra norske dødsannonser i dag. Vi har rett og slett slutta å dø her i landet.

I stedet sovner vi inn, blir revet bort, reiser hjem til Jesus, får endelig hvile eller selveste slageren: taper kampen mot kreften. Over 70 prosent av de analyserte dødsannonsene inneholdt ikke ordet død et eneste sted.

Psykolog Elin Hordvik tror at vi unnlater å bruke ordet død fordi det blir for sterkt. Selv tror jeg det er fordi det ikke er lettspydd nok.

DSC09062Skal vi opprettholde illusjonen om at levende liv kan kjøpes for penger slik forbrukerkulturen hver dag selger oss, bør vi absolutt ikke minnes på at alvorlig sykdom ikke er noe vi alltid kan vinne over.

Eller at vi, måtte januarsalget forby; faktisk skal dø en dag. Det finnes et produkt for alt og en kur mot det meste. Har du penger til å kjøpe skal det gå deg vel og du skal leve lykkelig i landet helt til du sovner stille inn.

Det jeg vil huske best fra denne julen er selvfølgelig hvor utrolig fin jeg var på håret nå på julaften og hvor slank jeg så ut i kjolen på første juledag. Jeg vil nok heller aldri glemme hvor glødende huden min så ut på selfies etter at jeg hadde smurt den med en kostbar krem jeg fikk i gave.

DSC09085Jeg vil nok også for alltid huske de aller dyreste julegavene ungene fikk fra fjerne slektninger som trippende ventet på gledestrålende bilder på mms de senere kunne skryteposte på Facebook.

Så mye vekt som vi legger på hvor skjønne vi kan bli i andres øyne på grunn av ting vi har kjøpt, smurt oss inn med eller pyntet oss selv og hjemmene våre med, så er jeg faktisk sikker på at det er nøyaktig dette vi kommer til å ligge å tenke på sånn rett før vi sovner inn for godt.

Hvor pene vi var i den nye kjolen, hvor eksklusive gavene vi kjøpte og fikk var, hvor lettspydd det var alt sammen siden vi hele tiden måtte gape opp og fylle på med mer for å holde følelsen ved like. Hvor elsket vi var for alle de fine tingene vi hadde.

Godt nytt år folkens. Måtte vi bruke det til å gi blanke faen og huske at vi en dag skal dø 😉

Leave a Comment

Har du det bra?

Akkurat de tre ordene må være det mest invaderende og passiv aggressive uttrykket for norsk kulturell dressur noen sinne: Har du det bra? Kultur er som kjent ikke bare noe de har i andre kulturer. Heller ikke ukultur.

DSC09024Særlig nå i disse julebordstider når man sauser sammen alt av perifere kolleger, bekjente og fremmedfolk i en graut av ribbefett, akevitt og gjerne en tur på byen til dessert. Har du det bra? står folk og logrer opp i ansiktene på hverandre og kan ikke annet.

DSC09012Jeg har prøvd å svare som sant er at nei, jeg har det ikke så veldig bra akkurat nå. Men siden spørsmålet i seg selv ikke byr på en dritt fra avsenderen og opprinnelig er designet som lavterskel sosial smøring der man bare skal svare «åh ja jeg har det sååå bra så».

Så utløser slike ærlige svar umiddelbart enorm forvirring og skuffelse hos spørsmålstilleren, avløst av et granskende tredjegradsforhør om hvordan i all verden det kan ha seg at man ikke har det bra. Hva mener du med «bra» da, har jeg prøvd å fyre tilbake.

DSC08990Jeg syns for eksempel det er veldig bra at sløyinga av dåsa mi oppe på Radiumhospitalet ikke resulterte i en fullt så velutviklet bollemus som Geir Lillejord i Queentastic kunne presentere under sitt  fabelaktige juleshow denne uka.

DSC08988Selv om jeg altså enda ikke har grodd helt og er veldig bekymra for kontrollen i januar. Legene sa jo at slike forstadier til kreft lett kan komme tilbake. Men joda, det er jo kjempebra at jeg tross alt fortsatt har en mus, jeg møtte flere der oppe som bare ble sydd igjen for godt.

DSC08996Også er det jo litt bra at selv om jeg er i sorg over akkurat å ha mistet min far og skal feire min første jul uten ham, så føler jeg likevel ikke for å kaste meg foran trikken eller begrave meg helt under dyna enda. Er det sånt de mener med «bra»?

DSC09020Jeg lever. Jeg ser fremover. Jeg leter hver eneste dag for å finne noe fint. Er ikke det bra nok? Ha det bra-tyranniet er det heilnorske motsvaret til det mer kommersielle, amerikanske lykketyranniet.

Det lærer oss at kan vi ikke svare et logrende jaaa på har du det bra, så har vi å holde oss innendørs og unngå sosial adferd til det går over og vi klarer å stå der som en fjott igjen mens vi svarer på floskler med andre floskler sånn at livet ser lettere ut for alle. Sorry, men no can do.

DSC08995Denne husmusa har fortsatt gebisset i behold. Så nå har jeg lært meg å svare på offensiven og snu på flisa. Hver gang noen spør om jeg har det bra, innleder jeg nå et kryssforhør designet for å restarte hjernecellene til spørsmålstilleren. Litt som en hjertestarter for kognitiv svikt.

Hva legger du i ordet «bra». Er det noe spesielt du vil ha svar på? Hvordan har du det selv? Hvorfor spør du om det? Hvorfor valgte du akkurat denne frasen for å innlede en samtale med meg?

Und so fucking weiter, helt til vedkommende stikker den logrende halen mellom beina og forhåpentligvis tenker seg om både en og to ganger før h*n slenger rundt seg med lettspydde sosialiseringsfraser igjen.

DSC09033Jeg har i hvert fall fått et bamsemaleri til jul og det er mer enn bra nok for meg. Resten av jula akter jeg å ha det akkurat sånn som jeg har det og overlate resten til andre. Ha en så god jul som dere gidder der ute så lenge!

Leave a Comment

Oss dronninger i mellom

Jeg har ofte lurt på hvordan ting ville sett ut hvis det var tre vise dronninger og ikke konger som presenterte seg for jesusbarnet med familie i jule-evangeliet. Jeg er i hvert fall helt sikker på at Maria neppe ville blitt refert til som jomfru de neste to tusen åra.

IMG_3753Forrige uke veltet jeg meg nemlig i fabelaktige dronninger av begge kjønn og er det noe vaskekte queens har felles så er det at de har vært ute en vinternatt før og vet det skal litt mer til enn hellig ånde for å smelles på tjukka.

IMG_3749Dessuten hadde de jo seff tatt med seg helt andre gaver. Ok, gull kan være greit for en småbarnsmor med en barnefar i et lavtlønnsyrke som snekker, men røkelse og myrra? Pffft. Nei, jeg hadde tatt med meg mat. Som for eksempel den sykt gode kirsebærpaien jeg fikk til dessert på lørdag. Man må jo bli sulten av å drive og føde sånn i en stall.

DSC08958Margaret Cho som jeg og favorittbamse Robert møtte på tirsdag, ville nok tatt med seg en bøtte smertestillende og fortalt et par vitser som kunne holde på humøret under ellers kummerlige forhold.

DSC08965Og queensa som holdt drag-bingo på London Pub, ville nok bidratt med litt innsikt i alternative kjønnsroller, noe gud(ene) skal vite kunne trengs blant en gjeng mannlige bibelskribenter som faktisk kjøpte den storyen der: «Hæ? Ja er du gal! Javisst er jeg fortsatt jomfru siden det patriarkalske drittsamfunnet deres ikke tolererer at verdens frelser kan bli født av en dame som har pult. Skål suckers!»

12367021_10156347100055607_554550407_nMan kan jo drømme, men jeg er fortsatt sikker på at Maria tenkte sitt i det stille. Selv er jeg i hvert fall fornøyd med å ha ringt inn den siste uka i advent med det vertskapet beskrev som en personalisert kaffekopp til desserten.

IMG_3755Og skulle dere mangle en julegave i siste liten er det bare å bestille boka mi Fuck tante Augusta fra forlagets nettbutikk her. De ekspederer nemlig på dagen som vaskekte dronninger de også. God advent så lenge.

Leave a Comment

Full fart fremover!

Da jeg ble utskrevet fra Radiumhospitalet etter over fire ukers innleggelse, traff beina bakken utenfor utgangsdøra der oppe på Montebello i lett løpefart. Karpe Diem og heisann Montebello sier bare jeg. Fuck off til neste gang!

DSC08900Inspirert av min fantastiske far som jo desverre døde av kreft mens jeg lå innlagt, bestemte jeg meg nemlig for å ta igjen det tapte, åpne armene og si ja til det meste som hørtes gøy ut.

DSC08848Da får det ikke hjelpe at hetetoktene på grunn av antiøstrogen-behandlingen brystkreftlegene har satt meg på, viste seg å bli såpass forverret av fire uker i sykeseng at jeg måtte sitte og føne meg selv med kaldluft da sminkøren skulle sminke meg til en fotoshoot med Dagens Næringslivs helgemagasin D2.

Litt svette har aldri drept noen selv om den kan stresse sminkører til det ytterste. Saken blir ikke å se før 8. januar, men da står jeg til gjengjeld frem som kjæledyret til et mannepar så det er bare å bruke adventstiden til å glede seg eller grue seg, alt etter som. Selv velger jeg å glede meg. Voff!

DSC08905Julebord med pinnekjøtt, riskrem og gode venner har jeg seff også klart å klemme inn.

DSC08915Det er jo noe av det aller beste med adventstiden slik jeg ser det. Å sitte rundt et deilig bord med enda deiligere mennesker og le, nyte og til og med kanskje gråte en skvett. Det er viktig å velge å være med folk som tåler deg og å tåle dem tilbake. Alt annet er bullshit.

DSC08907Denslags snakket jeg nemlig litt om da jeg ble invitert til intervju med NRK P1 sitt program Mellom himmel og jord her forleden. Foranledningen var mitt forrige blogginnlegg der jeg ba julestress-klagerne kjøsse meg i ræva. Og ingenting gledet meg mer enn å få gjenta nettopp det i forskjellige varianter 45 minutter til ende.

DSC08926Men vi snakket også en del om boka mi Fuck tante Augusta og hvorfor livet ikke er for pyser. Boka rekker dere fortsatt å bestille til jul fra forlagets nettbutikk til bare 199 her, og programmet kan dere høre på P1 førstkommende søndag.

Og mens jeg først var på Marienlyst, tok jeg meg seff også tid til en svingom med fabelaktige Per Fuggelli i gangene utenfor store studio.

DSC08928På en dag som denne da rosablogger Sophie Elise igjen får førstesideoppslag med sin innholdsløse sutring, tar jeg meg selv i å bli mektig irritert over at vi lever i en mediekultur som presenterer hundre på dusinet av hennes kaliber, når de heller kunne gravd etter Fuggelliene i vår tid.

DSC08942Jeg og Fuggelli gjorde nemlig mer enn å danse. Vi var begge intervjuobjekter til en audition for unge håpefulle som hadde søkt ny programlederjobb i NRK`s Brennpunktavdeling. Vår oppgave var å gi de unge søkerne litt motstand i første program ut som skal handle om dem selv; nemlig generasjon prestasjon.

DSC08929Sophie Elise er lavterskel-varianten av dem. Enhver idiot klarer jo å sminke seg, kjøpe seg silikonpupper og ta selfies i flatterende lys så lenge man har penger til alt stashet det krever. Høyterskel-varianten er broilerne som i tillegg til å se flatterende ut også skal gjøre kometkarriere innenfor gjeldende trender og statusfelt.

Jeg vet ikke hva Fuggelli sa til disse kidsa, men da en av dem spurte meg om hva jeg tenkte om dem og generasjon prestasjon, måtte jeg si det som det var. At jeg hadde vondt av dem, at jeg tror de har blitt lurt. At de er labrotter i det pågående kapitalistiske eksperimentet om å skape flest mulig kunstige behov for folk med penger og muligheter.

At de fleste av dem kommer til å stresse seg forderva i rotteracet eller miste livsgnisten i marsvinhjulet til en kunstig elitekultur som bare skaper enda flere tapere. At det ikke er verdt det. At de må høre mer på seg selv og mindre på andre. At de ikke må gjøre som mora dems sier. At de aldri må legge seg til.

DSC08933 God adventstid og fuck tante Augusta indeed! 😉

Leave a Comment

Trekkspill-mus-ikk og andre ekorn

På fredag fikk jeg endelig tatt de fleste stingene i dåsa og er nå for utskrevet fra Radiumhospitalet å regne. Det er godt med alt som er gjort som ekornet sa da det ble flådd.

DSC08490Alt er visstnok også bare en overgang som et annet positivitets-tyrrannisk ekorn også sa da det ble flådd. Og tror du pina tutle meg ikke at det var nettopp et ekorn som satt og hånflirte av meg da jeg vralta meg opp bakken til Radium på fredag?

DSC08834Jeg er jo flådd innvendig jeg også, men det kunne ikke falle meg inn å finne noe positivt i det annet enn at jeg seff har fått fjernet alle forstadier til kreft. Pffft. Ekorn er bare rotter med bedre fashion sense!

Jeg sier vralting i mangel av noe bedre ord til å beskrive den nye gangen min som består av museskritt for ikke å påføre dåsa ytterligere skader.

010Jeg klarte jo å sprenge to sting første gang jeg måtte på do og drite etter at de hadde satt meg på stoppende kost i fem døgn og tro dere meg, det er ikke en opplevelse jeg ønsker å gjenta. Det er noe alle som har prøvd å føde en kampestein analt vil være enig i. Muse-skritt it is!

063Med meg ut i samfunnet har jeg også fått prompeputa med hull i midten for generell avlastning av ekornet på pinnestoler og tbane-seter.

DSC08583Men jeg har i hvert fall funnet frem til en patent med skjerf som både demper sykehuspreget og gir en praktisk bære-hank.

DSC08674Siden jeg nå bare skal inn til poliklinisk kontroll en gang i uka en stund fremover, har jeg også fått med meg en bærepose med vulvaskyll i trekkspillflasker og diverse andre remedier hjem.

DSC08671Så når dette er over er jeg praktisk talt for gynekolog å regne, for ikke å snakke om en virtous på trekkspill-mus-ikk. I disse førjulstider er det vel best å passe seg for fella og ikke gå i den, så jeg utfører legens ordre til punkt og prikke selv om musevisa aldri blir den samme igjen. En dag av gangen.

Og skulle noen av dere fortsatt mangle gaver til venninner og andre husmus til jul, anbefaler jeg selvsagt boka mi «Fuck tante Augusta» til bare 199 i forlagets nettbutikk her.

Leave a Comment