The winner takes it all

Da har jeg endelig fått slept meg motvillig i land fra skjærgården her i Grimstad og trukket sommerens to vinnere av Pam Ann-effekter et døgn senere enn lovet. Men dere får ha meg tilgitt; vi har altså helt sinnsykt fett vær her nede og jeg prøver å gi den lille havfrue i København en realitycheck ved å posere ivrig for forbipasserende turister som den riktig så store havfrue her ute i havgapet.

DSC00416En jury har i kveld samlet seg rundt hvitvinen og kåret Hege til vinner av den geniale sovemaska til Pam Ann som lander i Norge med show på Latter i Oslo 21. oktober. Be there or be square.

PAM ANN MaskeHege vinner maska som hun ønsket seg etter å ha lagt igjen følgende begrunnelse for hvorfor hun burde vinne den i kommentarfeltet til bloggen:  «Jeg har fått 6 cellegiftkurer og førti strålebehandlinger for å ta knekken på alle kreftcellene i kroppen min. Skal ha 25 strålebehandlinger igjen i august for å være sikket på at jævelskapen ikke kommer tilbake.

Det går ikke an å legge seg ned for det. For med fire unger, mann og hus går livet sin vante gang selv om kroppen min har vært syk. Men med positive tanker så blir livet lettere og bloggen din har vært en positiv ting å fulgt med på. Nok av bloggere som skriver om død og elendighet. Går ikke an å lese de, men jeg har fulgt med deg og din historie . Takk for at du har delt.»

Hege smeltet på denne måten hjertene til en samlet sørlandsjury så vi utbringer herved en krabbeskål for henne.

DSC00375DVD-en med Pam Ann Live i New York, går til Liz Wallentin for denne kommentaren fra hytta med barn. Vi føler med deg: «Haha. Sier bare Disney channel, Cartoon Network, Nickelodeon og det mest masete nettbrettspillet i hele vær’a – Hay day. Meg –> sofaen –> beina på armlenet + podcast. Hello pause!»

Alt Hege og Liz nå har å gjøre er å sende meg postadressene sine på mail eller i innboksen til Tarapi sin Facebookside og voila så sender Pam Ann sin tour-manager Shai Ke dere premiene sporenstreks. Fortsatt god sommer, nå må jeg tilbake til krabbene.

Leave a Comment

Quiet, bitch!

Jeg vet at moderskipet mitt Tara kjører en rekke sommerkonkurranser der du kan vinne de lekreste hudpleieprodukter og jeg vet ikke hva, men nå har jeg jaggu klart å grine meg til litt premier her på Tarapi også. Og de er ti ganger kulere enn en hvilken som helst hudkrem! Hvem ville ikke DREPT for en sovemaske som denne feks?

PAM ANN MaskeSom noen av dere sikkert allerede har fått med dere, er nemlig fantastiske Pam Ann nå på verdensturne og lander i Europa og Oslo med Plane Filthy på Latter 21. Oktober. Jeg har møtt tour-manageren hennes før og av en eller annen merkelig grunn klarte jeg å gjøre et såpass godt inntrykk at han nå har et meget godt øye til meg.

Og har du ikke fått med deg Pam Ann før, så er hun altså flyvertinna fra et ganske så glitterbefengt og überfønni helvete. En av mine favoritt-sketsjer kan du se her. Jeg er fader meg hundre prosent sikker på at det er sånn det EGENTLIG er ombord:

Jeg har jo som dere vet et rimelig anstrengt forhold til fly og holdt jo nesten på å kapre en flight til New York for et par år siden som jeg blogget om her. Premie nummer to er derfor seff en rykende fersk DVD med Pam Ann live i New York.

pama-ann-dvd-sale-live-from-nycAlt du trenger å gjøre for å vinne sovemaske eller DVD, er å forklare hvorfor akkurat du forjener litt comic relief i sommer og poste det i kommentarfeltet her eller på Tarapi sin Facebookside, så trekker jeg to vinnere til helgen.

Er den gamle sovemasken utslitt? Trenger en viss tante klar melding ut når du vil ligge i fred på solsenga? Er du drittlei av alle barnefilmene på hytta? Bring it on!

 

Leave a Comment

Feriekjæresten i boks!

Endelig ble det ferietid her også. Jeg har stirret meg grønn av misunnelse på feriebildene til Facebook-venner i ukesvis, mens jeg har jobbet som en enmanns sweatshop full av barnearbeidere, men nå er det slutt. Jeg innledet med noen dagers deilig byferie på Oslos tak…

DSC00253…og noen fortau.

10489662_10152506564140236_4637064952679764104_nJeg har veltet meg litt i en subkultur av barske machomenn man bare finner her i storbyen…

bilde(3)Og seff noen deilige kvinner også…

bilde(4)Men nå setter jeg kursen mot distriktene og det fagre sørlandet. Spør du meg, finnes det ikke bedre sted å sommerferiere her i verden. Det blir krabber, reker, blåskjell og tærne i tanga i Grimstad som vanlig, men i år tar jeg også et par avstikkere til Kragerø og Mandal. Bloggrapport følger seff fortløpende.

Med meg i kofferten har jeg den perfekte sommerkjæresten. Jeg er som dere vet dildo-anmelder for Cecilie Kjenslis geniale nettbutikk Cpunktet.no. Og etter å ha innledet med å gi meg en elektrisk sak til testing som både truet med å ta livet av meg og sendte meg lukt på NRK`s Trygekontoret

IMG_7619…har hun nå virkelig gjort opp for det ved å gi meg fantastiske LELO som du kan lese mer om her hvis du vil. Kort oppsummert er den rett og slett en überlekker liten slikkemaskin.

Det er som å ha med seg verdens mest talentfulle lesbe i senga (let`s face it; de færreste menn behersker cunnilingus-kunsten like godt som ei vaskekte lesbe). Og det UTEN mas om å bli kjærester, flytte sammen i morgen og skaffe seg inseminerings-babyer neste uke.

DSC00260

I tillegg kommer den i en lekker, sort fløyelstrukket boks med egen liten bærbar silkepose så man kan frakte den med seg i vesken hvor som helst og når som helst. Terningkast sex pluss fra meg denne gangen altså.  Årets feriekjæreste er derfor i boks. Nå venter bare sørlandsbussen. God sommer så lenge!

 

 

 

 

Leave a Comment

Bortført av aliens

Hei, jeg heter Lene og har vært bortført av aliens i et års tid – eller pasient som dere også kaller det. Sånn åpnet jeg et foredrag jeg holdt for ledelsen på Diakonsykehuset forleden.

IMG_0118Jo mer jeg tenker på det når jeg nå sitter her med innspurten på bokmanuset mitt «Fuck tante Augusta» som kommer ut til høsten, jo mer kjenner jeg at den sammenligningen er veldig riktig.

Et år med brystkreftbehandling er et år bortført av aliens. Du blir bortført til det ytre rom ganske så umiddelbart etter diagnosen.

IMG_0116De tar deg med til en planet de kaller helsevesenet der du blir stukket med nåler, operert, drenert for sårvæske, pumpet full av gift, bestrålt, tygd og spytta ut igjen.

Jeg illustrerte foredraget med tegningene til Kari Halvorsen som også blir en del av boka. Hun har også vært gjennom brystkreftbehandling og noen ganger sier en liten tegning mer enn tusen ord.

bilde3-1Det verste har vært ventetiden. Man venter på prøveresultater, operasjon, biopsi, nye prøver. Hver gang håper man på et slags endelig svar, men det får man egentlig aldri. Alt er jo så individuelt.

Vi lever på en knivsegg vi som venter. Det ville jeg at sykehusledelsen skulle vite. De må huske at det er vi som er bortført til deres planet. Det er de som er aliens og vi som er mennesker. Det er sånn det føles for oss.

gollumMen nå sitter jeg her da. Ferdig med første kontroll etter endt behandling og bare faktabiten igjen å redigere på manus. Det har vært utrolig sterkt å gå gjennom alle blogginnleggene mine fra denne kreftprosessen.

Det var som å møte en paralell utgave av meg selv i en annen dimensjon. Jeg har grått med henne og jeg har ledd med henne. Hun skrev jo så totalt uten filter og rett fra sykesenga.

Å lese tekstene hennes nå ble som en reise tilbake til en tid der jeg helst ikke vil være.

bilde 4Men samtidig vet jeg at hadde jeg kunnet gi henne denne boka som nå straks er ferdig da hun sto der på trappa til den private kreftklinikken på Aleris og grein sammen med bestis Turi, så tror jeg hun ville fått en bedre reise med romskipet.

Så siden jeg ikke kan gi henne den gaven, satser jeg nå på å kunne gi den til andre. Nå som det verste foreløpig er over, aliensa har beamet meg ned på jorden igjen og jeg endelig kan begynne å prossesere det jeg har vært gjennom mens alle rundt meg er så glade for at jeg ferdig…

For har du først vært bortført av aliens èn gang, kan du være sikker på at de kommer tilbake og tar deg med på en svipptur resten av livet på jorden, for livet på jorden blir aldri helt det samme igjen.

Se utdrag fra foredraget her:

 

 

 

 

Leave a Comment

Bamser, binner og et ekteskap

Du vet at du klarer å holde fokus på de virkelig viktige tingene i livet når du stresser gatelangs med to digre søppelsekker stappfull av teddybjørner akkurat i det himmelens sluser åpner seg, lynet slår ned i en bygård ved siden av og du får 120 milimeter nedbør per sekund dumpa rett i huet – mens du fortsatt smiler! For litt (mye) regn kan ikke drepe deg.

DSC00220Grunnet flommen over Oslo, valgte vi likevel å utsette min og Anders Rogg sin lille scene-samtale til i går da værgudene var litt mer positivt innstilt til Europride som feires i hovedstaden denne uka.

DSC00212Vi var invitert av Den Norske Bamseklubben – Norway Bears – og etterpå fremførte jeg også mitt eget binne-manifest til stinn brakke. Herregud det er så gøy med Pride når alle er litt rare og glade og streitingene ikke synes så godt som ellers.

DSC00225

DSC00206Men klart, når man velger å stikke seg såpass frem med egen bamse-boa og Teddy Boys-jakke sydd av Baron Von Bulldog slik jeg gjorde, får man nesten bare tåle at selv de skeiveste blant oss glor og vil ta litt bilder. Man får uansett ikke mer moro enn man lager selv!

DSC00219

10428621_10154308143370080_4102729750445279007_nFor det er jo til syvende og sist dette Europride handler om: Retten til å være rar, være seg selv, være menneske. Og for min del; retten til å være en binne blant bamser. Jeg var derfor sprekkferdig av stolthet da bamseklubben beæret meg med en egen T-skjorte i 5XL med påskrften «Norway Bears – Pretty Butch».

DSC00229Jeg elsker bamsene og er glad for at de setter pris på meg. Til syvende og sist er jo kjærligheten det største vi mennesker har og det fikk vi også tydelig demonstrert da Liv Bjerkmo giftet seg med sin Marit Øyen i Pride Park i går.

DSC00233Vårens vakreste eventyr går mot slutten, men ikke før jeg har avrundet med en heidundranes fest som VIP-gjest på Mega Bear Party i kveld. Fortsatt happy Pride.

Se flere bilder fra bamsefest og Europride på Tarapi sin FB-side her.

Leave a Comment

Skeiv start hos statsministeren

En ting skal i hvert fall den nye regjeringen ha midt i tiggerforbud og segway-kjøring rundt i stortingets korridorer: De opprettholder i hvert fall tradisjonen med skeiv mottakelse i statsministerens representasjonsbolig, innført av forrige regjering i fjor.

DSC00157 Erna tok standsmessig imot en broket og herlig forsamling med sprudlevann i hagen først. Aldri har vel statsministerboligen huset et mer fargerikt fellesskap.

10464326_10204262473788439_293962679499638335_nDen eneste som så litt engstelig og ukomfortabel ut, var vår nye likestillingsminister Solveig Horne da jeg og Blikk-redaktør Lillian Jensen tok tak i henne.

DSC00154Men så har jo Solveig fått mye tyn i det siste også da hun blant annet ble buet under åpningstalen av årets Europride.

Selv syns jeg hun kan få litt slack nå. Hun har tross alt utført en rekordrask dannelsesreise fra hverdags-homofob til menneskerettighetsforsvarer.

Og selv om sånne dannelsesreiser kanskje burde bli tatt på et mer privat budsjett, er hun jo et lysende eksempel på at mer midler til LLH`s  Rosa Kompetanse er tvingende nødvendig fordi det virker!

DSC00140Så holdt også LLH`s leder Bård Nylund en viktig tale der han minnet Erna om denslags. Det var stinn brakke og om mulig enda litt fler mennesker i år enn i fjor.

DSC00120Så nå er årets Europride virkelig offisielt i gang. Og da tenker jeg ikke på mottakelsen hos statsministeren, men seff det faktum at jeg har fått navnet mitt på coveret til Blikk`s Pride-nummer.

DSC00168Som man ser er dette noe LLH`s tidligere leder Jon Reidar Øyan også visste å verdsette. Så nu kjör vi!

Da får det ikke hjelpe at tilårskomne forsidepiker av og til må hvile ut prolapsen i korsryggen ved å sette seg ned i hockey midt foran scenen.

DSC00161For i dag skal jeg intervjue sjølveste Anders Rogg, bedre kjent av oss førtiser som Leon Latex. Det skjer nede på bamsescenen på Pride Park klokka fem. Kom de som kan.

10436153_284022558447248_985778801729120674_nHappy Pride så lenge!

 

 

Leave a Comment

Og så var vi i gang. Juhu!

Europride er endelig over oss! En hel uke til ende skal Oslo males i regnbuens farger. Til og med trikken flagger med regnbueflagg nå.

Selv innledet jeg festlighetene med åpningen av BigBoy Alternativ i går. Frisøren min har nemlig åpnet et alternativt, skeivt selskapslokale.

DSC00052Bare interiørdesignet alene burde være nok til å sette dette lokalet på lista til neste event. Men NB! Kanskje ikke noe hvis den aller mest prippne tanta skal inviteres.

DSC00079

DSC00069Vi fikk i hvert fall servert både sveler, kaffe, likør og øl – helt i Vidar Bigboys eklektiske stil.

DSC00014

DSC00065

DSC00015Sjølveste paradesjefen stakk også inn0m for å godkjenne at alt foregikk etter skeive nok forskrifter og han ble nok ikke skuffet.

DSC00029Men best av alt så fikk jeg også kost meg skikkelig med mitt absolutte favorittbamsepar Robert og Jørgen selv om jeg hører at Jørgen til høyre på bildet her, fortsatt sliter litt med blodsirkulasjonen i lårene etter å hatt meg på fanget for fotografering.

DSC00101Og apropos bamser og teddy boys så bamse braker jeg snart løs i Pride Park på Rådhusplassen. Torsdag klokka 17.00 skal jeg intervjue sjefsbamse Anders Rogg på bamsescenen.

Og fredag kl. 17.00 skal jeg kåsere litt om livet som binne blant bjørner fra samme scene. Og som jeg akkurat skrev i en mail til bamsesjef John Earhart i dag:

«Please note: Wikander will be wearing insane teddybear-outfit designed by Norwegian designer Baron Von Bulldog. X-rated. Keep cubs at home!»

10259973_10153118279140663_921632263383629723_nSå er du i Oslo vet du hvor du har å innfinne deg. Ellers blir det fort sånn; hvor var du da Lene brakk bamsene? Men først er det mottakelse hos statsministeren på onsdag.

Jeg lover å bloggrapportere fortløpende. Hurra for Europride! Dette blir bedre enn 17. mai og julaften på èn gang!

Leave a Comment

Foreløpig kreftfri

Det er en enorm påkjenning å gå og grue seg til brystkreftkontroll. I hvert fall den første kontrollen etter endt behandling sånn som jeg har hatt de siste dagene.

De første årene er slike kontroller halvårlige så jeg håper virkelig jeg får litt rutine på dette også etter hvert, sånn som jeg fikk det med både cellegift og ståling.

IMG_0156Angsten for tilbakefall blir nok aldri borte, men jeg håper jeg lærer meg å leve litt bedre med den enn jeg gjør nå. Denne gangen var jeg nemlig et emosjonelt vrak.

Jeg merket vel egentlig ikke hvor på tuppa jeg hadde vært før det var over og den etterlengtede beskjeden kom: Foreløpig kreftfri, ingen tegn til nye svulster.

Da jeg satt i cellegiftstolen for noen måneder siden og drømte om denne dagen, så jeg for meg vill jubel og gledestårer. Sånn ble det ikke. Jeg kjente meg bare utrolig sliten og veldig, veldig lettet over at det nå er seks måneder til neste gang.

IMG_8027Jeg kaller det livet med døden innabords. Det er det jeg må lære meg å leve med. Men det må vi jo egentlig alle. Selv om egen dødelighet kanskje kjennes litt mer akutt med en kreftdiagnose innabords, så skal vi alle dø og de aller færreste av oss vet når.

Den beste medisinen mot dødsangst er folk du er glad i. Så i går feiret jeg med en stille øl og noen av de jeg elsker aller mest. Da trenger man ikke si så mye, men klarer seg lenge med å bare være. Sammen.

Vi snakket om en kamerat av oss som døde i pinsen. En uke etter sitt eget bryllup. Plutselig. Bare 32 år gammel. Vi gråt for ham og vi gråt for ektemannen hans som sitter igjen alene.

Og da jeg lett sjanglende og stuptrøtt gikk hjem i natten over gravlunden her jeg bor, tenkte jeg at livet med døden innabords faktisk er veldig fint. Det er jo det eneste livet vi har. Og tar man det på alvor, blir man mer uredd også.

For hva har man egentlig å tape når døden er det som venter til slutt? Bare en eneste ting: Livet. Lev det!

 

 

Leave a Comment

Mamma Mia for en mammografi

Hva skal vi egentlig med bryster? Urgh. Jeg er så lei! Og med «vi» mener jeg i hvert fall oss frivillig barnløse som ikke trenger dem til å ale opp avkom i spedbarnsfasen.

Hadde det vært opp til meg kunne de fjerna begge disse fettposene foran på kroppen min for godt. De skaper bare problemer! Nå er jeg i gang med første kreftkontroll etter endt behandling og begynte med mammografi i går.

IMG_0156Til uka er det blodprøver, time hos kreftlegen og opplesing av den endelige dommen: Er jeg blitt kreftfri eller har faenskapet overlevd operasjon, cellegift og radioaktiv stråling?

I mellomtiden kan jeg kose meg med konsekvensene av sistnevnte. Puppen min har nemlig fått massive stråleskader, noe som medfører vond, kløende, hoven og hard hud.

Siden nesten alle som har med brystkreft å gjøre på kreftsenteret til Ullevål var på seminar i går, endte jeg derfor opp hos en onkolog som var ekspert på tarmkreft.

Men selv om den møllspiste puppen min til forveksling kanskje kan ligne på en tarmtott akkurat nå, velger jeg nok å avvente ekspertrådene fra brystkreft-folka når de er tilbake neste uke.

IMG_0152Noe sier meg nemlig at fuktighetskremen og saltvannsoppløsningen tarmeksperten anbefalte, ikke vil bidra til særlig forbedring av brystet. Jeg trøster meg likevel med at hun sa at huden vil bli bedre med tiden siden det fortsatt er såpass kort tid siden jeg ble strålet sist.

De fleste tilbakefall av brystkreft skjer de to første årene etter endt behandling så jeg går med hjertet i halsen og veska full av sykehuspapirer for tiden.

Det føles litt som å henge i løse luften mens du slår hjul. Jeg unner ikke min verste fiende å måtte gjennomgå det helvete en kreftbehandling er, selv om jeg jo nå vet at det er til å leve med. For leve må du og leve vil du.

IMG_0148Det er det jeg tenker mest på nå når jeg igjen vandrer hvileløst rundt og venter på prøver i Ullevåls korridorer: Livet. Ikke ta det fra meg!

Så kom dere til mammografi alle som èn der ute. Og unnskylder du deg med at det er så vondt og ubehagelig og ekkelt, kan jeg love deg at det er peanuts i forhold til livet med stråleskader og kreftdøden innabords!

En moderne mammografi er over på et par minutter som dere kan se her i filmen Xenia Villafranca har laget fra min siste runde på Ullevål. Kryss fingrene for meg til den neste!

 

Leave a Comment

Sivil ulydighet på Dagsrevyen

Dere får tune in på Lørdagsrevyen i kveld for der kjører de et innslag om gerilja-beplanting av det offentlige by-rom. Forleden deltok jeg nemlig i en aksjon til humlas fremme på Manglerud i Oslo.

IMG_8170Det er godt mulig at mitt og Bjørg sitt zzzummende engasjement ble for sterk kost for rikskringkastingen og er klippet bort i innslaget, men vi var der!

IMG_8153Og det var vi fordi vi hadde fått ansvar for vårt eget humle-bed. Pollinerende insekter som humler og bier dør ut over hele verden. Det er en stille katastrofe som til slutt vil ramme oss hardt hvis ikke noe gjøres. Uten pollinering, ingen frukt, blomster eller sjokolade!

IMG_8152Initiativtaker og geriljagartner i Oslo Senterparti; Daniel Stephanek, bedriver derfor utstrakt beplantning av offentlige grøntarealer for å gi mat til både pollinerende insekter og mennesker. Men også for å skape trivsel og sette fokus på miljøproblemene det urbane samfunnet står ovenfor.

IMG_8131Husker du barndommens hage som alltid summet sånn stille i bakgrunnen et sted? Legg deg ned i gresset og lytt i dag og du vil høre at summingen er i ferd med å stillne.

Facebooksiden Summende Hager kan du få mange gode tips til å gjøre noe med det så vi kan la humla få fortsette å suse også for fremtidige generasjoner.

IMG_8141Jeg har alltid vært tihenger av sivil ulydighet som virkemiddel når forholdene tilsier det, men ønsker du å holde deg innenfor lovens rammer er det mye du kan få til på både balkongen og i hagen. Slå et slag for en zummende fremtid og lag ditt eget humle-bed du også. La humla suse!

IMG_8157Se flere bilder fra geriljagartner-aksjonen på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment