Stolthet og fordom

Åh men i himmelens navn for en fantastisk uke det har vært! Jeg har grått, jeg har ledd, jeg har danset, gått i tog og bamset meg på det aller groveste. Pride er bare best!!!

DSC06194Jeg har seff feiret med favoritt-bamseparet mitt, så da sola brøyt gjennom for fullt i Pride Park i Spikersuppa i går, var lykken rett og slett fullkommen.

DSC06230Pride er den uka i året da alle vi som faller litt uttafor flertallsboksen, plutselig er i flertall. 25 000 mennesker gikk i Paraden og mange, mange fler sto langs gatene og så på. Det har både Oslo og Norge såååå godt av.

DSC06190Spikersuppa bugnet av freaks, raringer, homser, bier, lesber, transfolk og en hel haug med helt vanlige streitinger. Det er sånn det skal være: Alle de herlige, fargesprakende menneskelige variasjonene samlet til samme fest.

DSC06235Personlig falt jeg imidlertid litt ekstra for denne nydelige humla på bildet over. Jeg mener; FOR noen snasne følehorn! Og som noen av dere vet, har jeg jo alltid vært svak for humler helt siden jeg prøvde å dressere dem til å fly i bånd da jeg var liten så jeg kunne ha en humle som kjæledyr. Humla er insektenes versjon av oss binner og bamser.

DSC06171Så gjenspeilet også bamseballetten i Paraden årets Pride-tema «kjønn» på en fortreffelig måte. Kjønn er jo nemlig så utrolig mye mer enn det du har mellom beina. Selv presenterer jeg meg for eksempel i vignetten til min faste spalte «Kåthet & Vrede» i Cupido, som «en bifil mann innestengt i en kvinnekropp og veldig tilfreds med det».

11652185_10153209076170817_1555964363_n At det i Norge i dag fortsatt er slik at mennesker som ønsker å endre juridisk kjønn må få en psykiatrisk diagnose og kastreres først, strider med menneskerettighetene og den norske diskrimineringsloven. Eller som fabelaktige Lourdes Hunter sa det i sin flammende appell etter Paraden: It is an act of violence! Heldigvis er det nå fremlagt et lovforslag om å endre dette.

DSC06198For Pride er ikke bare fest og fjas. Pride er politisk. Hele markeringen har sitt opphav i at transkvinner, queens og gays på Stonewall Inn i New York en dag i 1969 ble drittlei av å bli trakassert av politiet og bestemte seg for å slåss tilbake med med bare nevene. Og selv om veldig mye er blitt bedre i verden siden den gang, kjempes kampen fortsatt både her hjemme og internasjonalt. Vi gir oss aldri!

11655387_10153209076345817_989983837_nMitt internasjonale bidrag i år var imidlertid av den litt mykere sorten der jeg fremførte mitt bamsemanifest på scenen i Pride Park. Seff på engelsk i anledning av at USA`s høyesterett endelig har fastslått at det er grunnlovsstridig å nekte homofile å gifte seg.

Og etterpå fikk jeg gnure rundt med hundrevis av bamser på MegaBear Party på Ballroom så her er det en sliten, men lykkelig binne som tar søndag. Bear Power too ya`ll! Se flere bilder fra Priden på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment

That awkward moment…

…Når du står foran speilet og skal kle deg til åpningen av Pride Park i dag og tenker at du kanskje burde få deg noen flere og mer fargerike tatoveringer siden du er så sykt inspirert av smellsexy og gender fluid Ruby Rose i den siste sesongen av Orange Is The New Black på Netflix.

ruby-rosemaxresdefaultruby_rose-topless-oitnb-S03E09-09-1038x576Og du innser at ikke bare har hun tjue år yngre hud enn deg, men du har også akkurat vært på Pride i Edinburgh der du ble overfalt av flere damer som helt uavhengig av hverandre hvinte i begeistring: OMG! You look JUST like that woman on Orange Is The New Black; Boo! Yes! You are the blonde Boo!

1415127134897_wps_26_lea_delaria_on_orange_is_boooobigboo2-600x450Så jeg beholder nok min ene, svarte tatovering av Lalibela-korset en stund til.

DSC_0210Man får værra som man er når man itte vørti som en sku! Og dessuten:

orangeleaMen har dere ikke fått med dere Ruby Rose og den siste sesongen i Orange Is The New Black som samtlige kjønn i hele verden sikler på for tiden, så gjør nå for guds skyld det! Det er en befriende opptur å se et så variert og realistisk kvinnegalleri portrettert på TV, det gjør noe med deg. Det gjør deg glad, flirfull og i mitt tilfelle; et øyeblikks overoptimistisk.

orange-is-the-new-blackDessuten er Ruby Rose enda kulere i virkeligheten enn hun er på film. Check her out om hennes kjønnsidentitet som gender fluid her for eksempel.

Ruby Rose er fremtiden. I fortiden, da jeg var på hennes alder, kunne man ikke være flytende kjønn i det hele tatt. Enten var du femme eller butch, gutt eller jente, maskulin eller feminin. I dag har Ruby Rose fått «alle» til å snakke om fargene mellom svart og hvitt. Det er i grunnen verdt en ny og fargerik tatovering likevel når jeg tenker meg om! Happy Pride!

Leave a Comment

Kilt og kampsang

Helgens tur til fabelaktige Edinburgh ble virkelig et veritabelt kinderegg. Selv om det som vanlig var mye jobb, så jobbet vi altså med menn i kilt! Sikle, sleve, slafse.

DSC05948Det er altså noe med menn i skotteskjørt som får meg til å begynne å kvitre som en lallende rugekasse, klar for både tosomheten, småbarn og heterohelvete. God damn, for å si det med skottene. Det er bare hot!

11651129_10155754512510607_1162148866_nKvitringen min gir seg imidlertid hver gang jeg blir minnet om de åndsforlatte kjønnsrollene heterohelvetes rugekasse-rekkehus egentlig byr på.

DSC05876Ikke et vondt ord om heterolivet generelt, men når kjerneverdiene hva kjønnsroller angår, er så fastlåst at de blir til «humor» av typen på skiltet ved denne puben, velger jeg altså å kalle det heterohelvete. Far drikker øl mens mor shopper. Mor vasker opp mens far hviler middag. Over mitt råtnende lik!

DSC05857Jeg satte meg derfor resolutt ned og nøt en velsmakende og mikrobrygget IPA mens jeg stirret olmt på alle gutta som kom alene.

DSC05881Sorry, men sånn derre konemor og far-jokes fra den fulleste og mest irriterende idiot-onkelen i konfirmasjonen, syns jeg bare er helt på trynet. Tenk alt man går glipp av med så fastlåste tanker om hva kjønn er og skal være?

For eksempel det å bare være seg selv uten å måtte innrette seg etter at det du har mellom beina skal bestemme adferden din slik andre ser det. Det er desverre altfor langt igjen før vi kommer dit, men det driter jeg i. Jeg løper i forveien og ler av sånne høner og haner i bur, hele veien til friheten.

DSC05898Særlig siden det viste seg at Edinburgh også arrangerte Pride denne helgen og hele paraden dundret rett forbi hotellet der vi bodde med trommer og deilige kampsanger om full frihet for alle – uavhengig av kjønn og legning.

DSC05976DSC06013Så da er det jo ekstra deilig å komme hjem til Pride-uka her i Oslo. Jeg skal både gå i tog på lørdag og fremføre mitt binne-manifest på bamsescenen i Pride Park på fredag. Tema for årets pride er «kjønn», noe som passer meg utmerket. Save the Planet, drep en heteronormativ kjønnsvits du også!

DSC06061Se flere bilder fra Edinburgh på Tarapi`s Facebookside her.

 

Leave a Comment

Dåsefikler og andre vaginamonologer

La meg først unnskylde for at det ikke kom noen bloggrapport fra Ålesund, men det skyldes altså at jeg hadde mer enn nok med å gjøre jobben jeg skulle der, samtidig som jeg ble torturert av en kinesisk kjevekirurg jeg bare kan anta fikk sin opplæring i Abu Ghraib.

DSC05818Det begynte med en smerte i kjeven som fikk det til å svartne fullstendig for meg rett etter intervjuet var gjennomført og vi skulle i gang med fotografering. Heldigvis var intervjuobjektet fabelaktige Astrid Overaa, primus motor bak Teaterfabrikken i Ålesund og som dere kan lese mer om i Tara senere.

DSC05805Men selv en helaften med henne, visesang, sprit, øl og et aresenal piller samlet inn fra hennes vennekrets og som ingen riktig visste hva inneholdt, annet enn at de var «jævlig sterke», hjalp. Neste morgen våknet jeg med navnløse smerter uten talens bruk. Det var her kineseren fra Abu Ghraib kom inn i bildet.

DSC05822Fotograf Xenia kastet seg over telefonen og fikk lokalisert den eneste tannklinikken som kunne ta imot akutt-pasienter. Der ble tannkjøttet mitt skåret opp, visdomstannen boret opp i biter og dratt ut rot for rot.

Alt mens Abu Ghraib utbrøt ting som «ja jeg må skjære litt her nå» og «nei nå skal bedøvelsen virke», mens jeg skrek i skrekk og smerte, akkopagnert av knaselydene han laget i kjeven min. Tannhelsen får seg nemlig en solid knekk med så store doser cellegift som jeg har gått på.

11412320_10155718084590607_4131461695776246260_nXenia på sin side bare lo og tok selfies med meg på flyturen hjem siden jeg da var så animert av morfin at jeg visstnok var veeeldig morsom. Hrpmf. Jeg har høy toleranse, bedøvelse og sånn virker ikke på meg før etter en stund. I dette tilfellet en god stund etter at kjevekirurgen var ferdig.

Og hvis noen skulle tro at dette burde holde med smerte og legetortur for en uke, tar de grundig feil! I dag hadde jeg nemlig time hos gynekologen for å ta «en liten biopsi» som viste seg å innebære nok en sent virkende bedøvelse så blodspruten sto og jeg måtte bruke bind igjen for første gang siden brystkreftbehandlingens anti-østrogener smokka meg rett inn i overgangsalderen.

Gynecology-Chair-Electric-Motor-Gynekologstolen og tannlegestolen har sånn sett svært mye felles, spør du meg. Foranledningen for biopsien var at med antiøstrogener er jeg blitt like tørr i dåsa som sanden i Sahara. Det gnisser og svir og bare tanken på å føre fremmedlegemer inn der får meg til å reagere med hypervoldelige drapstanker.

DSC05827Heldigvis finnes det hjelp å få for oss som går på anti-østrogenene Tamoxifen, og det er lokal østrogenbehandling med vagitorier. Nå er det jo ikke akkurat sånn at det er kø utenfor soveromsdøra mi og at jeg har beilere og sommerflørter lina opp for en runde i sengehalmen.

Men siden det tar flere uker før disse vagitoriene begynner å virke, jeg må fikle meg i dåsa med dem hver dag de to første ukene og kjeven fortsatt er av ledd, kan det kanskje være like greit. Det er jo ikke akkurat som om jeg har noe særlig å by på i det departementet når både kjeften og glufsa er indisponert.

57Men det hadde jo vært litt greit om ikke begge deler streika samtidig, da. Sånn i tilfelle sommerlivet skulle ha noe å by på, mener jeg. Men den gang ei. Sa brura. Jeg kommer uansett til å blogge mye mer om overgangsalderen fremover.

Det jeg har lest om tema så langt er jo så kvalmende yndig, forsiktig og vagt formulert. «Opplever du ubehag nedentil?» og sånn. Ubehag?!? Nedentil?!? Jeg skal vel faen drøske meg få forklart hva det betyr å bli drylt rett inn i overgangsalderen på vanlig norsk! Brystkreftbehandling – the gift that keeps on giving. God sommer så lenge.

Leave a Comment

Taktanker i Paris

Det måtte jo skje. Etter å ha vært omgitt av ultra-chice parisere i fire dager, gikk både jeg og fotograf Trude på en hipstersmell og kjøpte oss nye, ultramoderne solbriller fra Cèline.

DSC05727Mitt eneste forsvar er at brillene koster betydelig mindre i Paris enn i Oslo og at det må være minst tjue år siden sist jeg gikk i merke-fella da jeg «refinansierte» etter en meget kostbar kredittkort-tur i bil tvers gjennom USA. Da var det ultraglorete Versacebriller som var greia.

DSC05767Javisst er det både kvalitet og design, men let`s face it; det man betaler mest for er altså merkenavnet slik at man for eksempel kan briske seg litt sammen med de andre turistene på fortauet til legendariske Cafè Les Deux Magots.

Avantagardist-klientellet med Hemingway, Simone de Beauvoir og Bertolt Brecht i spissen, er forlengst borte. Nå er det bare saueflokken igjen. Og saueflokken følger moten, de skaper den ikke. Men vi sauer kan som kjent være ålreite dyr vi også. Det er i hvert fall slike tanker jeg gjør meg på en takterrasse i Paris.

DSC05743DSC05748DSC05759DSC05756Det gjelder bare å ikke gå så opp i sauerollen at man fullstendig glemmer ulven som gjemmer seg bak ullen og lar seg lede frivillig helt frem til slakteribilen. Heller en ulv som stiller i moteriktige fåreklær en gang i blant, enn en sau i utrydningstruet ulvepels lizzm.

DSC05686For let`s face det også; det var mye gøyere å se Paris gjennom de nye Cèline-brillene mine enn gjennom de gamle lesbrillene jeg hadde med i kofferten. Det viktigste er å variere blikket og vinklene man ser på verden med og fra. Så nå sier jeg takk til Paris og setter kursen mot Ålesund. Jeg håper seff på solbrillevær der også.

DSC05642Se flere bilder fra Paris-turen på Tarapi sin Facebookside her.

 

Leave a Comment

Paris, mon amour

Det er noe helt eget med Paris. Det er gjerne forskjellige ting for forskjellige folk, men det er alltid noe eget. Paris er vel den europeiske byen som er skrevet inn i flest romaner og lyrikk – dampende av emosjoner, livet, Seinen, døden og kjærligheten. Alltid kjærligheten. Og særlig erotikken.

DSC05594Denne gangen bor vi i Marais, det gamle, jødiske kvarteret rett ved Bastillen. I dag er dette strøket noe av det hippeste Paris har å by på, så en formiddag på fortauskafe her, er en studie i stilarter, trender og forsøk på nyskapning som defilerer forbi som hoffet foran tronen på det gamle Varsailles.

DSC05543Men Marais er også et homo-kvarter med klubber, hoteller, butikker og barer rettet mot den skeive delen av befolkningen og det passer jo meg utmerket. Hipstere og homoer går hånd i hånd overalt i verden siden de som ser mot fremtiden, vanskelig kan bry seg med kunstige, sosioseksuelle skiller fra fortiden.

DSC05590Marais er rett og slett ganske så cutting edge, eller avantgarde for å si det på vaskekte fransk. Men det er først om natten at villdyret våkner i både dette området og resten av Paris.

DSC05581Bamseklubbene i Marais er av den virkelig hårete sorten foråsirresånn. Nettene her innbyr til omskaping, jakt, uanstendige mengder vin og leving i lengsler. Det kan virke som om alt er mulig noen nattetimer i Marais.

DSC05589Jeg er her med bestevenninne og fotograf Trude Westby for å lage en legendarisk Tara-sak og jaggu så det ikke ut til at den tok helt av i natt også. Men resultatet får dere først se i Tara i september.

DSC05619DSC05596Det er noe med den rufsete, skeive, noen ganger pompøse, men alltid overraskende skjønnheten i Paris som griper deg. Jeg var jo nylig i en annen av Europas praktbyer; Wien. Men der Wien slår deg hardt i hodet med gispende, imperialistisk skjønnhet, hvisker Paris deg stille i øret fra smug og bakgater som en aldrende, men insisterende forførerinne, fast bestemt på å lokke deg ut på veier du aldri har vært før.

DSC05638 Og vi lar oss lokke.

Leave a Comment

Lønn som fortjent

Nå er jeg ikke helt sikker på om jeg fortjener det, men da jeg var innom Tara-redaksjonen for et planleggingsmøte forleden, lå det en fantastisk fin pakke og ventet på meg.

DSC05512Avsender var avdelingsleder Eli Svardal i Kirkens Bymisjon sitt prosjekt Lønn som fortjent. Lønn som fortjent er et arbeidstilbud som startet opp i 2004 og er et alternativ til rus, prostitusjon og kriminalitet. En arena der mennesker får oppleve verdien av lønnet arbeid. Også så fine ting som de lager!

DSC05513Eli som også er ivrig Tarapi-leser, fortalte nemlig i et kort som fulgte med pakken, at de hadde fått inn noen nye tapeter i dyreprint (!) til notisbøkene de selger. Og da hadde hun seff tenkt på meg. Det er jo en kjennsgjerning at noen av oss førti-plussere går bananas på dyreprint-fronten og jeg har jo som kjent forlengst sluttet å skamme meg over det.

DSC05532Så denne lekre slangeskinnsprinten med struktur, falt jeg simpelthen pladask for! Du kan kjøpe din egen i mange forskjellige design og støtte det gode formålet til Lønn som fortjent på nettsiden deres her. Min slangeskinns-notisbok blir i hvert fall med meg til Paris nå på fredag.

DSC05508Da skal nemlig både jeg, redaktør Torunn Pettersen, fotograf Trude Westby og hele fem av Norges desidert kuleste damer, avgårde på det som nok vil gå inn i historiebøkene som tidenes jentetur. Det er lagt opp til både covershoot ved Seinen og en halsbrekkende hinderløype gjennom noen av Paris sine bedre restauranter, kulturopplevelser og rariteter. Så her er det bare å skaffe seg et abo på Tara skal du få med deg hele herligheten på trykk litt senere i år.

DSC05518Jeg har ligget i knallhard trening i Tøyenbadet som vanlig for å holde ut en så ellevill langhelg. Og selv om jeg søndag ble litt irritert over alle hipsterungene som blokkerte inngangen til Tøyenbadet på grunn av Mini-Øya, sånn at jeg måtte åle meg rundt hele Tøyenparken, klatre opp en bratt skrent og skli litt rundt i gjørme for å komme meg inn i bassenget, skal jeg i hvert fall gi hipster-foreldrene deres ett kompliment:

DSC05529De har klart å få innført original, Jamaicansk Red Stripe-øl i allminnelig salg i Norge! Bottled and brewed in Kingston Jamaica på ordentlige tjukkasflasker slik seg hør og bør. Det er jo bare kjøpesterke hipstere som kan stå bak sånt, mener jeg.

Og som kvart Jamaicaner visste jeg jo seff å verdsette denslags over gårsdagens utepils som måtte foretas innendørs her på Grønland, grunnet de apokalyptiske mengdene regn denne sommeren så langt har bydd på. Men i Paris er det meldt sol! Sees ved Seinen.

Leave a Comment

Mammografi og andre grafiske uttrykk

Fy faen i innerste satans helvete som jeg hater kreft og kreftkontroller! Sånn, det var godt å få det ut. Ikke før hadde jeg landet etter ti fantastiske dager med Eurovision i Wien, bar det rett til Aleris for toårs kreftkontroll og mammografi.

Ullevål har flagget ut denslags til private aktører for tiden så da ble det et kvalmende gjensyn med kreftklinikken der jeg først fikk diagnosen.

DSC05500Bare synet av den korridoren fikk magen til å vrenge seg og alt kom tilbake som et slag midt i trynet. Hvordan bestis Turi satt på den stolen og ventet mens jeg gikk inn. Hvordan hun sa «slapp av, det er sikkert bare en godartet cyste». Hvordan ansiktet hennes så ut da jeg kom ut igjen og ristet på hodet mens tårene rant. Hvordan jeg var helt sikker på at jeg snart skulle dø.

aleris2 014Men så skulle jeg altså ikke dø. Ikke da. Ikke enda. Om en ukes tid får jeg svar på mammografien og om de trenger å ta eventuelt ytterligere prøver, men det kjennes bra, jeg har ikke merket noen endringer og jeg er vant til å leve med døden innabords nå.

berlin3 008Dø skal vi alle, men for noen føles det kanskje mer akutt enn for andre. For oss med en kreftdiagnose og påminnelsen om den gjennom årlige kontroller, er det nok slik. Men jeg kan ikke dvele ved døden, da blir jo livet helt uutholdelig. Jeg velger derfor heller å bruke døden som en påminnelse om å leve.

DSC05504Også teller jeg fremskritt. Fra da jeg for et år siden på denne tiden var så stiv i kroppen av Tamoxifen-behandling at jeg ikke kom meg opp fra gulvet igjen etter å ha bøyd meg ned på knærne og måtte ringe en venn for å få hjelp.

Fra jeg i fjor ikke klarte å gå til butikken og hjem igjen uten å sette meg ned og hvile. Fra jeg var så blåst i skallen av cellegift at jeg knapt klarte å tenke en sammenhengende tanke, til jeg i dag bare glemmer enkelte vanlige ord. Fra å være livredd for kreften til å kjenne den godt og vite hva som kommer hvis det verst tenkelige skulle skje.

cellegift 028Jeg har trent og jobbet meg opp sakte, men sikkert gjennom beinharde økter i Tøyenbadet med ett mål for øyet og det var å klare ti sinnsyke dager med Grand Prix i Wien uten å kollapse fullstendig. For mange virker Grand Prix kanskje som et tullete mål, men for meg var det som å løpe New York Maraton. Og jeg klarte det!

DSC05458Alle får sette sine egne mål, men jeg vil at dere som står midt oppi det nå, skal vite at det blir bedre. Ingenting blir helt det samme igjen, men du lærer deg å takle det, leve med det, smile, le og bare tenke på tull og moro igjen.

Sakte, men sikkert klarer de fleste av oss å jobbe kroppen på plass igjen også. Jeg er langt i fra i mål enda, men det går veien og det er det viktigste. En kontroll av gangen. Livet med døden innabords er faktisk slett ikke det verste man har.

Leave a Comment

La Grande Finale

Goooood evening Europe! I kveld braker det løs her fra Wien og vi er klare som egg. Welcome, Bienvenue, Willkommen!

DSC05458Det koker her i Wiener Stadthalle nå og press rehersal av finalen som vi så i salen i går, lover et forrykende show på skjermen i kveld. Det blir mye Conchita i pauseinnslaget for å si det sånn.

DSC05452DSC05203Her i pressesenteret er det nesten ikke ledige plasser å finne, men vi har heldigvis klart å skvise oss ned ved siden av NRK.

DSC05472Den uformelle pressepollen for kvelden har Italia på topp slik den har hatt det nesten alle de andre dagene. Så se opp for Italias Grande Finale som siste låt ut i sendingen. Det er i hvert fall et nummer en operette verdig.

DSC05466Samtidig har Norge sunket litt på pollen, men det bekymrer oss bare litt siden de fleste pressefolk med noenlunde god smak er altfor travle til å stemme uansett.

DSC05366DSC05389Men hvem som enn vinner, har det vært en helt fantastisk finaleuke her i Wien. Dette skal jeg helt klart gjøre igjen! Et fargerikt og glitrende fellesskap har satt sitt preg på denne ærverdige, europeiske kulturbyen, med alt fra originale trafikklys til et regnbueflagg-pyntet rådhus.

DSC04909DSC04911DSC05419Men det er alle de hysteriske arrangementene rundt de to delfinalene og finalen som virkelig er hemmeligheten bak en skikkelig Grand Prix-opplevelse. Dragshow, dansere i bar overkropp, menn og kvinner med blomster i håret, gamle og nye stjerner på scenen til både Euro Club og Euro Fan Cafe.

DSC05398DSC05409Takk Wien og heia Norge!

Leave a Comment

New divas in town

Ok greit, jeg elsker Conchita på alle tenkelige måter og i dag har vi intervjuet henne for andre gang under oppholdet vårt her i Wien.

DSC05204DSC05190Hun har et tydelig budskap om mangfold og frihet for alle til å være seg selv og ikke slik andre måtte mene man burde og skulle være.

image4I dag fortalte hun oss i det norske dreamteamet med flaggbånd rundt halsen og det hele, at siden hun nå har fått muligheten til å møte innflytelsesrike personer på mange samfunnsplattformer, bruker hun enhver anledning til å fremme dette budskapet. Det er hennes misjon og der melder jeg meg jaggu inn som misjonær any time. Conchita for president!

DSC05218MEN det er noen andre Grand Old Divas som har inntatt Wien jeg også beundrer nesegrus. I går snublet jeg nemlig over Getty Kaspers  fra gruppa Teach-in som vant for Nederland i 1975 med det som vel må være den optimale Grand Prix-låta for min del: «Ding-A-Dong».

DSC05012Jeg mener serr, for å si det som kidsa. Hvis ikke refrenget og tittelen dinga-a-dong er den optimale Grand Prix-strofen, vet ikke jeg. Den trumfer all verdens moduleringer, vindmaskiner og oh-a-er til sammen! Ding, dong, lizzm, den sitter rett i fletta på første lytt.

DSC04970 (2)MEN igjen. Det er ikke bare lettbeint sudeliduttandei med grand Prix heller. Min nye diva-favoritt av året er fabelaktige Bojana Stamenov fra Serbia med låta «Beauty never lies». Bare sjekk hårblomstene liksom!

DSC04985Også er hun bare så fierce! Hun nøler ikke med å si fra til journalistene når de stiller åndsforlatte spørsmål og har skikkelig, herlig, deilig og saftig attitude. Men enda bedre så er budskapet i låta hennes med tekstlinjen «Finally I can say; Yes I`m different and it`s OK», et glimrende bidrag til Conchita-misjonen det også.

DSC04919Det hersker nemlig ingen tvil her på ressesenteret om at årets serbiske bidrag ikke bare er en hyllest til alle oss raringer som kanskje ikke alltid passer helt inn der ute, men også en dårlig kamuflert støtte til homofile i hele verden, men kanskje særlig i Serbia der åpenlys vold og trakkassering av homofile dessverre er hverdagskost.

DSC05046Så i år går mine twelve points til Conchita, Bojana og seff Norge som skal kvalifisere seg i delfinale 2 i kveld. Husk å stemme! Heia Norge!

Leave a Comment