Jeg bodde flere år på Jamiaca, nærmere bestemt i Port Antonio nord-øst på øya. Dette var første halvdel av 2000-tallet og endte med at jeg ga ut romanen SALT på Aschehough forlag hjemme i Norge i 2006.
Over er jeg fotografert med første utgave foran klippene og lilleputt-øya i Snow Hill District i Port Antonio som spiller en stor rolle i boka. Som man kan se var jeg kafatanøse allerede den gangen, lol.
Romanen er en oppsummering av Jamaicas historie sett gjennom en person og hans familie, så det bør være unødvendig å si at jeg har stor forkjærlighet for Jamaicansk kultur, historie og ikke minst mat!
Her på Zanzibar leter jeg jo hele tiden etter nye perler jeg kan ta med gjestene mine til, så da jeg kom over denne restauranten med Jamaicansk eier og ikke minst chef, ble forventningene skrudd i taket for å si det mildt.
Restauranten ligger midt i bushen på en klippe med egen strandlinje helt sør på Zanzibar der man ser solnedgangen over havet og fastlandet liggende å duppe ute i horisonten.
Første gang jeg kom hit, var restuaranten stengt for lavsesongen, men vakten slapp meg inn så jeg fikk se eiendommen og jeg falt pladask.
Men denne uka har jeg vært på østkysten hele uka for diverse «site inspections» som vi kaller det i bransjen. Jeg har testa ut det splitter nye luksushotellety Ma`a Salama som skal finansiere gratis hotellfag-utdanning for lokal ungdom, drevet av GM for Emerson Spice sitt tidligere søster-hotell i Stone Town…
Og jeg har seff vært tilbake på favoritten Blue Oyster Hotel der vi også skal bo på vinterens jenteturer til Zanzibar.
Og seff vandret opp og ned Zanzibars lengste sandstrand i Jambiani der Blue Oystet ligger for å få med meg nye restauranter, butikker og steder som har poppet opp siden sist.
Men rosinen i pølsa sparte jeg til slutt med å booke bord på denne Jamaicanske restauranten nå når de endelig var åpen igjen! Før middag hadde jeg frest rundt hele dagen og testet nye havskilpadde-grotter som damene som reiser med meg til Zanzibar i vinter skal få være med å besøke.
Mange tror jo at Jamaica bare er rastafari, ganja, reggae og jerk chicken, men sånn er det selvfølgelig ikke. Øya har et fantastisk kjøkken og folk flest har ingenting med rastafari å gjøre. Så da jeg kikket gjennom menyen var det nesten så jeg fikk tårer i øynene. For dette var nemlig nydelig fusion-kokkelering mellom Jamaicanske og Zanzibarsk klassikere.
Så jeg valgte escovitch fish taco og curry goat. Begge tilsynelatende klassiske Jamaicanske retter. Escovitch er en måte å tilberede fisk med eddik. Curry goat er som navnet tilsier, nydelig, mør geitekilling i karri. Men her var fisken deilig, Zanzibarsk calamari med mangosaus og geita paret med sprøstekte, søte bananer og en nydelig ananas-chutney. Bare såååå godt!
Men det var ved desserten at snørr, tårer og latter virkelig kom for fullt. Etter å kakla meg hes og ledd meg skvett forderva sammen med den Jamaicanske kokken gjennom hele kvelden, kom han nemlig med en shot hjemmelaget rum cream laget på vaskekte Jamaicansk Appleton Rum!
Du vet hvordan lukter og smaker kan ta deg tilbake til minner du trodde du forlengst hadde glemt? En slurk og jeg ble lattermildt transportert tilbake i tid til Jamaicas mange rom-barer; små, enkle skur med blikktak langs landeveien der man får kjøpt Red Stripe øl, Appleton rom, blandevann og enkel snacks før man benker seg til domino-bordet, spiller, skrøner og ler.
Det ble en helt uforglemmelig kveld. Nydelig mat, minner, skravling på patois, vitser fra back a yard og minst to ekstra glass Appleton sammen med kokken og eieren etter at alle andre gjester hadde dratt hjem.
Og når de kunne fortelle meg at beach-byen Negril på Jamaica og myndighetene på Zanzibar nå jobber for at de skal bli vennskaps-øyer med utstrakt samarbeid, ja, da føles det jo som disse magiske tilfeldighetene som bare dukker opp i livet av og til og sveiper deg avgårde på en reise du aldri hadde tenkt deg ut på.
Sånne kvelder er bare bare selve livet. Nydelig mat, drikke, spektakulære landskap og selskap som får deg til å smile av fryd og skape minner lagret så dypt at de trigges igjen mange år senere når en plutselig duft av hibiscus streifer nesen eller en ekstra moden mango kuttes.
Så det er sånne opplevelser og minner jeg jobber for at dere skal samle når dere besøker meg her på Zanzibar. Vil dere være med i vinter, finner dere program med all info og påmelding HER. Snakkes neste søndag. Da står jeg på farten til Norge!
Legg igjen en kommentar