Jeg har kjøpt meg herskapshus!

I hvert fall deler av et herskapshus! Jeg starter nemlig 2026 med siste nedbetaling av mitt aksjekjøp i herskapshotellet Emerson Spice her i Stone Town på Zanzibar der jeg bor.

Så nå er jeg mer blakk enn jeg var i studietiden, men jeg har trua på at når man investerer med hjertet så vil det gå bra.

Emerson Spice er mitt favoritthotell i hele verden og har vært det siden jeg først så det bli restaurert av Emerson Skeens for mer enn femten år siden.

Dette gamle swahili herskapshuset fra 1700-tallet sto i sin tid på sultanens liste over eiendommer i Stone Town, men hadde forfalt betydelig da Emerson kjøpte det og startet sin overdådige renovering.

Hver suite er unik og fylt med antikviteter med innslag av både indisk, persisk og arabisk estetikk som er så unikt for Swahilikulturen.

Emerson restaurerte dette vakre huset til sin fordums glans og gjorde det til det mest kjente og prisbelønte hotellet på Zanzibar.

Da han døde i mai 2014 etterlot han en umistelig arv som i dag ivaretas av noen få aksjonærer og nå er jeg altså blitt en av dem.

For Emerson Spice er så mye mer enn et hotell og et herskapshus. Det er et tidløst rom i elven av århundrer som vi kaller historien. Et sted der drømmer får fem meters takhøyde og levde liv gjennom tre hundre år, hvisker langs mezzaniner og bueganger.

For Emerson Spice er ikke noe museum, det er et levende sted som puster, synger, danser og skaper Swahilikulturen slik den var, er og kommer til å bli.

Emerson Spice er ikke et hotell, det er en opplevelse. Å flytte inn her for noen dager er som å flytte inn der fortid og samtid møtes og historiens sus kan høres, føles og smakes på en måte som får deg til å reflektere på andre vis og ikke minst drømme litt større enn du gjorde før.

Menneskene som jobber her, arkitekturen, himmelsengene, atriumet med sine utskårne balkonger…

Restauranten Secret Garden med sine frodige planter voksende bokstavelig talt i ruinene av det som en gang var…

Tehuset på taket med sin fantastiske meny der du smaker deg gjennom lag på lag av krydderøyas historie med utsikt til solnedgangen over denne unike byen i verden…

Hele Stone Town står på UNESCO sin verdensarvliste og Emerson Spice er selve juvelen.

Det føles fint å få være med å ta vare på og videreutvikle verdensarv. Det føles meningsfullt, morsomt og givende.

Dette er den største og tyngste investeringen jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg har aldri eid en leilighet, hytte, hus eller bil, men nå eier jeg altså en del av et helt hotell og historien som følger med.

Planen er selvsagt at denne investeringen på sikt skal gi meg en liten pensjon å leve av når den tid kommer, men først skal hotellet investere alt det har i en omfattende renovering de neste årene.

Et slikt gammelt herskapshus må pleies og gis en omfattende ansiktsløfting nå etter femten år. Det skal selvfølgelig gjøres i både Emersons og Swahili-historiens ånd.

Så blir det ikke noe pensjon ut av dette på meg, vil det likevel være verdt hver hardt inntjente krone å få være en del av dette unike hotellets historie og fremtid.

Om litt under to uker, lander den første jentegjengen fra Norge her på Zanzibar som jeg nå skal huse på Emerson Spice som eier. Gjett om det skal feires med dem!

Og vil dere besøke meg og Emerson Spice dere andre også, har jeg fortsatt plass på min Zanzibar Gourmet jentetur til høsten da vi selvfølgelig også skal starte og avslutte reisen på Emerson Spice. Program med all info finner dere HER.

Så da håper jeg dere ønsker meg lykke til og vil fortsette å følge meg på veien med dette enorme prosjektet de neste årene. Og skulle det mot formodning gå til helvete så sier jeg som det gamle Swahili-diktet: «Mimi kama khanga; nafa na uzuri wangu». Jeg er som perlehøna, jeg dør i all min prakt.

For hva er vel vitsen med livet hvis du ikke lever det i skjønnhet og full glans mens du aksepterer at alt har sin slutt?