Tag Archives: vold

Udyret i debatten

Jeg har vært travelt opptatt på andre kanter enn internett den siste tida, men tro meg – jeg har fulgt dere fra sidelinja. Både på twitter, Facebook og i nettavisene! Det er nesten så jeg ikke tror mine egne øyne! Etter at det norske samfunnet har debattert voldtekt i et par uker og foreslått alt fra internering av asylsøkere til mer lys og politi i gatene, har jeg først og fremst lært to ting: Kvinnesyn er noe man har i andre kulturer, og mannens seksualitet og aggresjon er naturlig dyrisk slik vi får opplyst i en kronikk i Dagbladet onsdag.

I tillegg har jeg fått presentert situasjonen med de siste ukers overfallsvoldtekter i Oslo som akutt. Jeg tar meg i å undre over hva panikken egentlig skyldes? For vi som vet at voldtekt er et vedvarende problem som trenger vedvarende løsninger, vet jo at tilstanden er kronisk snarere enn akutt. At forsker Marianne Sætre ser det nødvendig å måtte rykke ut og fortelle folket at økningen i antall anmeldte overfallsvoldtekter kan være som forventet ser ikke ut til å ha hatt noen som helst effekt på panikken.

Av ca 16 000 årlige voldtekter i Norge, begås de fleste i såkalte nære relasjoner, noen få prosent er overfallsvoldtekter som det snakkes mest om. Hvorfor dette fokuset på overfallsbegrepet? Er ikke enhver voldtekt et overfall? Hvorfor får bare kvinner som overfalles av fremmede menn på gata fakkeltog og natteravner som skal hjelpe dem trygt i havn?

Hvorfor spør så få om hvorfor? Hvorfor tillater vi at voldtektsdebatten i Norge kuppes av sensasjonpreget media og folk som ønsker å tilsløre de faktiske forhold med vikarierende motivasjon som for eksempel å begrense innvandringen til Norge ytterligere? Hvorfor fremstilles det implisitt som mye verre å bli overfalt og voldtatt på åpen gate enn hjemme i sin egen seng? Er ikke begge deler helt forjævlig?

En av fire norske kvinner blir i løpet av livet utsatt for vold av etnisk norske menn, en av ti blir utsatt for livstruende vold. En av ti norske kvinner blir også utsatt for voldtekt, ifølge tall fra NIBR. Hvorfor går ingen i fakkeltog for dem?

Kan det være fordi det holdningsundersøkelsen Amnesty presenterte sammen med Reform – Ressurssenter for menn – i april 2006 er riktig? Der kom det nemlig frem at halvparten av norske menn mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun flørter åpenlyst. Undersøkelsen bekreftet også at unge, norske menn preges av gammeldags holdninger til seksuelle overgrep.

Men nei, det kan jo ikke være riktig likevel. Kvinnesyn er jo noe man bare har i andre kulturer. Bare vi får sendt apekattene tilbake til Afrika slik Frp-politker Odd Bestum foreslår på Facebook så må jo alt bli bra?

Men hva da med våre egne, norske apekatter? Er de bare innerst inne dyr som må læres å kontrollere sin adferd slik Tommy Sørbø synes å antyde i sin kronikk i Dagbladet nå på onsdag? Hvorfor snakker ingen om mannen? Hvorfor snakker ingen om den maskuline seksualiteten? Hvorfor snakker ingen om kjønn og kjønnsroller i Norge, men gjerne om det samme i Afrika eller midtøsten?

Når en situasjonen ikke er akutt, hjelper heller ikke akutte tiltak. Før vi innser at vi ikke bare har et kvinnesyn her i landet, men også et mannssyn, vil vold mot kvinner være et vedvarende problem.

Det eneste som er typisk for maskulin seksualitet her i landet er at den aldri diskuteres eller problematiseres. Den er implisitt. Den norske mannen vokser opp med en fiks ferdig seksualtet han skal passe inn i, mens kvinner oppfordres til å problematisere sin egen, til å finne og sette sine egne grenser. Mannen skal være subjektet, kvinnen objektet.

Hvor mange artikler og reportasjer om samliv og relasjoner leser man ikke i kvinneblader som Tara? Hvor mang artikler om det samme ser vi i manneblader? Ingen. Hvor mange timer i matematikk og norsk har skoleelever i dag? Hvor mange timer lærer de om relasjoner, følelser, sex og seksualitet?

Det begås store unnlatelsessynder mot gutter og menn av det norske samfunnet og den norske kulturen – straffen er maktesløshet og maktmisbruk. Jeg tror aldri vi kan få noen tilbakegang av seksuell vold av noe slag før vi tar maskulin seksualitet på alvor i stedet for å bygge opp under den som dyrisk og dermed segmentere maskulin seksualitet ytterligere. Hvorfor snakker vi bare om makten og maktmisbruket bak voldtekt, men aldri om avmakten?

Jeg gidder faen ikke å være redd i Oslos gater! Det er på den offentlige debattarenaen at jeg blir vettskremt.

Leave a Comment

Fremtiden begynner nå

Som de fleste av dere har jeg vært i sjokk siden den ekstreme volden i Oslo og på Utøya fredag. Jeg er som dere vet i Grimstad på ferie og tirsdag arrangerte man en solidartitets- og minnemarkering her. 3000 sørlendinger samlet seg på torget og gikk stille til toppen av Kirkeheia for å legge ned blomster og høre apeller. Det var da mitt eget sjokk transformerte seg til å bli en fast beslutning om å være politisk aktivist i det små resten av mitt liv.

Jeg sier «i det små» fordi det er i det små det store begynner. Da bomben smalt i regjeringskvartalet var både internasjonal media og helt vanlige nordmenn raskt ute med å konkludere at dette var islamistisk terror. Både på Facebook og debattformet på Gaysir der jeg diskuterer mye, var altfor mange opptatt av å uttrykke sitt hat mot en verdensreligion og dens troende.

Ute i Norges gater ble innvandrere sjikanert som Dagsavisen beskrev den 25. Juli: «På Facebook og Twitter kryr det av meldinger om spytting, skjellsord og annen vilkårlig hets av mennesker som ikke har rotnorsk utseende: «En pakistaner går gjennom Sofienbergparken. Folk på hjørnepuben presterer å gi ham en Hitler-hilsen og rope skjellsord», skriver en twitterbruker.»

Flere høyre-ekstreme ledere i Europa har uttalt at de er enig i mye av det tankegodset gjerningsmannen presenterer i sitt manifest om at Europa og europeisk kultur er under angrep fra islam og at det «multikulturelle samfunnet» er begynnelsen på Europas undergang som sivilisert samfunn. Samtidig forsikrer de oss selvfølgelig om at de tar avstand fra gjerningsmannens ekstreme vold. Ja, de understreker til og med at gjerningsmannen må være sinnssyk.

Etter å ha sittet oppe to netter på rad og lest hele gjerningsmannens manifest fra begynnelse til slutt, er det bare en ting som slår meg: Dette har jeg hørt før. Jeg har hørt det på puben, på butikken, blant bekjente, i den offentlige samfunnsdebatten og ikke minst i debatter på internett. Og jeg har hørt det ofte. Her i Grimstad vokste jeg også opp under Arne Myrdal og Folkebevegelsen mot innvandring sin oppblomstring på slutten av 80-tallet og begynnelsen av nittitallet.

Det er verdt å lese alle kommentarene under denne Youtube-videoen fra det såkalte «Fevikslaget» til Arne Myrdal og FMI, noen av dem bare dager gamle. Jeg siterer likevel ett som ble skrevet av «villmannen91″ og lagt inn to måneder før massakren i Oslo og på ¨Utøya: «Og du er? En innvandrer-elskende dritt? Uoffisielt ansvarlig for voldtekten av norske kvinner, angrep på norske barn, jødehatet i norske skoler, og ødeleggelsen av vårt samfunn? Din landssvikende dritt!»

Det er lett å avskrive gjerningsmannen som sinnssyk. Like lett håper jeg ikke det vil bli å avskrive de som deler hans holdninger for det samme. Dette er ikke tiden for å ty til lettvintheter. Dette er tiden for å ta folk på alvor. Det er lett å tro at gjerningsmannen handlet i en gal manns vakuum, men det gjorde han altså ikke. At hans uhyrlige handlinger fant sted i det politiske klima som preger Europa og Norge i dag er ikke tilfeldig.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Vi lever i en tid der polariseringen mellom førsteklasses og andreklasses borgere stadig blir sterkere og der mye som tidligere ville blitt betegnet som fascistoid retorikk, får prege debatter og samtaler både blant folk flest og i det offentlige rom, uten at det reageres nevneverdig på det.

Jeg har selv sittet på puben eller i en internettdebatt og trukket på skuldrene når disse teoriene om «oss og de andre» spys ut uimotsagt. Jeg har selv tenkt at disse folka er, om ikke sinnsyke, så i hvert fall helt sprø og derfor ikke noe vi trenger å ta så alvorlig hele tiden. Nå skal jeg ta dem alvorlig hver gang.

Det store begynner i det små og forsvaret av demokratiet starter i hverdagen med ingen andre enn meg – og deg. Dette dreier seg ikke om hat, det handler om frykt. Frykt som avler vold. Jo mer fremmedfrykt vi lar enkelte miljøer spre uimotsagt, jo mer har vi alle skyld i polariseringen som finner sted rett foran øynene på oss. Fremtiden begynner nå, mens fordommene fortsatt lever.

Leave a Comment