Tag Archives: turbaner

Kjør meg til gravlunden

Hvem glemmer vel sosialrealismens klamme grep om norsk litteratur da vi førtiser var unge lesehester? Klassikere som «Senere Lena», «Hard asfalt» og ikke minst «Kjør meg til Slottsparken», lærte oss jo tidlig at livet ikke var for pyser i en tigerstad med klør.

Jeg føler i grunnen at jeg er i ferd med å hente opp igjen denne tradisjonen. Etter siste cellegift på Ullevål nå på mandag, har jeg altså vært så sliten at jeg stort sett har ligget rett ut på sofaen.

Men de gangene jeg har måttet driste meg ut i samfunnet, har det alltid endt med samme setning til drosjesjåføren: «Kjør meg til gravlunden».

cellegift3 009

Jeg leier jo for tiden et lite krypinn her mellom gravsteinene på Gamlebyen gravlund og det passer meg utmerket. Her er det fredelig, vakkert og stille, men likevel ikke fullt så stille som jeg har blitt i taxiene nå for tiden.

Før var jeg av den typen som skravlet i vei med sjåførene, nå sitter jeg bare der som en zombie. For når du blir sliten på cellegift så blir du sliten helt sånn akutt og må hjem og det nå med en eneste gang, ikke fem minutter senere liksom.

Jeg får nå likevel gjort en hel del her fra stabilt sideleie på sofaen og er veldig fornøyd med at første utgave av min nye, faste spalte «Weekend med Wikander» for magasinet Blikk nå ligger nyfersk i bladhyllene.

nakentara 006

Jeg er også veldig fornøyd med at de har brukt et babybilde av meg som byline-bilde. Nyskalla som jeg er, ser jeg jo tydelig den slående likheten mellom meg som tre måneder gammel og meg som 45-åring.

Jeg ser jo rosabloggere med strenge diettplaner som prøver å slanke seg ned i fødselsvekten hele tiden, men det virker fryktelig slitsomt. Jeg anbefaler heller at de skalperer av seg håret, finner frem et babybilde og voila: Instant foryngelse!

nakentara 005

baby 005

cellegift3 001

Ellers kan jeg opplyse at selv noen millimeter langt hår kan bli bustete ved turbanbruk! Det fant jeg ut etter et redaksjonsmøte med Tara og påfølgende middag med turban på hodet på min nye favoritt-restaurant i Brugata i går.

nakentara 008

Etter å ha bedt drosjesjåføren om å kjøre meg til gravlunden som vanlig, tatt av meg turbanen og iført meg pysjen, viste skallen seg både bustete og bunglete nå som håret har begynt å løsne sånn skikkelig. Fordelen er jo at det bare vil gi meg enda mer baby-face!

nakentara 019

Riktig god helg til alle fra gravlunden!

Leave a Comment

På hengende håret

Da har jeg skalpert meg. Cellegift-programmet fra Ullevål var ubønnhørlig: Både hår, øyebryn og vipper vil falle av. Håret først, vipper og bryn litt senere. Så i stedet for å stå og dra av meg håret i klumper og laser som et levende lik om et par uker, gikk jeg og frisør Haakon på The Suite proaktivt til verks med barbermaskinen.

skalpering 092

For meg føltes det deilig. Det er noe med å gripe den lille kontrollen du kan i en ukontrollerbar situasjon. NOE kan i hvert fall jeg bestemme i denne bedritne kreftprosessen liksom. Xenia var seff behørig til stede og filmet hele greia til gammelrosa-videobloggen som vi legger ut senere i uka. Den når nok ikke opp til samme antall klikk som andre rosabloggeres hårstylings-videoer, men vi sparer i hvert fall ikke på noe!

skalpering 095

Jeg har heldigvis vært skalla før, riktignok i et anfall av ungdommelig fashion-overmot som 16-åring for ca. femti kilo siden, men sjokket var derfor ikke like stort som det kanskje ville vært for andre som aldri har sett sin egen skalle. Xenia begynte riktignok nesten  å grine og kjempegøy kan ikke jeg heller si at det var, men let`s face it: Det er bare hår! Å ikke gå på cellegift og bli skalla er jo liksom ikke noe alternativ. Hva er vel noen never hår mot selve livet?!

skalpering 107

Etterpå feiret derfor både jeg, Haakon, bestevenn Roy og Xenia, livet med en flaske Moet champagne på trappa til salongen. Sommerkvelden var varm, noen glante, men selv var jeg mest fascinert av hvor deilig det var å kjenne sommerbrisen kile meg i skallen.

skalpering 110

Etterpå bar det ned til Teddy`s Softbar og Maiken Berg, kunstneren som skal lage hodepynt og kreft-turbaner for meg, til bruk de dagene jeg trenger litt varme på hodet eller bare vil pynte meg. Hun har klekket ut en helt sinnsykt genial turban-patent som selv jeg klarer å knyte på meg. Det er basically en slags harness for hodet. Kinky!

skalpering 004

Ved første øyekast kan de basene hun har laget til meg så langt, minne om sånne kyser Amish-damer går med, men med noen knuter, et sjal og alle de humlene, blomstene, biene, fuglene, sommerfuglene og drueklasene Maiken er i gang med å lage som tilbehør til dem nå, blir kysa raskt transformert til en kick-ass liten hode-statement som vil minne både meg – og kanskje også de som ser meg – om at livet kan være så gøy at hår ikke en gang teller som noe i nærheten av vesentlig i miksen.

skalpering 019

skalpering 051skalpering 030

For når alt kommer til alt var det på hengende håret at ikke kreften vant over livet i denne runden her. Jeg har bare flaks som slapp unna uten spredning og nå bare skal cellegift-behandles for å ta kverken på eventuelle kreftceller som har sneket seg unna kniven. Kreft rammer blindt og urettferdig, akkurat som livet selv. Noen dør mens andre får leve, men alle må vi huske å leve før vi dør. Jeg har aldri forstått hvorfor så mange ser ut til å glemme det.

skalpering 062

Leave a Comment