Tag Archives: trening

Mammografi og andre grafiske uttrykk

Fy faen i innerste satans helvete som jeg hater kreft og kreftkontroller! Sånn, det var godt å få det ut. Ikke før hadde jeg landet etter ti fantastiske dager med Eurovision i Wien, bar det rett til Aleris for toårs kreftkontroll og mammografi.

Ullevål har flagget ut denslags til private aktører for tiden så da ble det et kvalmende gjensyn med kreftklinikken der jeg først fikk diagnosen.

DSC05500Bare synet av den korridoren fikk magen til å vrenge seg og alt kom tilbake som et slag midt i trynet. Hvordan bestis Turi satt på den stolen og ventet mens jeg gikk inn. Hvordan hun sa «slapp av, det er sikkert bare en godartet cyste». Hvordan ansiktet hennes så ut da jeg kom ut igjen og ristet på hodet mens tårene rant. Hvordan jeg var helt sikker på at jeg snart skulle dø.

aleris2 014Men så skulle jeg altså ikke dø. Ikke da. Ikke enda. Om en ukes tid får jeg svar på mammografien og om de trenger å ta eventuelt ytterligere prøver, men det kjennes bra, jeg har ikke merket noen endringer og jeg er vant til å leve med døden innabords nå.

berlin3 008Dø skal vi alle, men for noen føles det kanskje mer akutt enn for andre. For oss med en kreftdiagnose og påminnelsen om den gjennom årlige kontroller, er det nok slik. Men jeg kan ikke dvele ved døden, da blir jo livet helt uutholdelig. Jeg velger derfor heller å bruke døden som en påminnelse om å leve.

DSC05504Også teller jeg fremskritt. Fra da jeg for et år siden på denne tiden var så stiv i kroppen av Tamoxifen-behandling at jeg ikke kom meg opp fra gulvet igjen etter å ha bøyd meg ned på knærne og måtte ringe en venn for å få hjelp.

Fra jeg i fjor ikke klarte å gå til butikken og hjem igjen uten å sette meg ned og hvile. Fra jeg var så blåst i skallen av cellegift at jeg knapt klarte å tenke en sammenhengende tanke, til jeg i dag bare glemmer enkelte vanlige ord. Fra å være livredd for kreften til å kjenne den godt og vite hva som kommer hvis det verst tenkelige skulle skje.

cellegift 028Jeg har trent og jobbet meg opp sakte, men sikkert gjennom beinharde økter i Tøyenbadet med ett mål for øyet og det var å klare ti sinnsyke dager med Grand Prix i Wien uten å kollapse fullstendig. For mange virker Grand Prix kanskje som et tullete mål, men for meg var det som å løpe New York Maraton. Og jeg klarte det!

DSC05458Alle får sette sine egne mål, men jeg vil at dere som står midt oppi det nå, skal vite at det blir bedre. Ingenting blir helt det samme igjen, men du lærer deg å takle det, leve med det, smile, le og bare tenke på tull og moro igjen.

Sakte, men sikkert klarer de fleste av oss å jobbe kroppen på plass igjen også. Jeg er langt i fra i mål enda, men det går veien og det er det viktigste. En kontroll av gangen. Livet med døden innabords er faktisk slett ikke det verste man har.

Leave a Comment

Fitnessbloggen Feit & Fit

Jeg er enda ikke helt ferdig med å irritere meg over den sexy-trim-videoen til Aktiv mot kreft der kreftrammede kvinner bukter seg rundt i turndrakt som om ingenting skulle hendt og det viktigste for kvinners selvfølelse er å se sexy ut i andres øyne. Og i går fikk jeg enda en påminnelse da Oslo Maraton drønnet gjennom byen. Aktiv mot kreft ble jo også i sin tid etablert av Grete Waitz.

Ikke et vondt ord om Grete Waitz, noe sier meg nemlig at hun neppe ville stilt jukkende i rosa turndrakt og gullfarga leggings for saka hun heller. Vi kreftkvinner trenger mer realistiske forbilder og info om fordelene ved å være fysisk aktiv i møte med kreftbehandling. Jeg lanserer derfor en underblogg av Tarapi ved siden av Gammelrosabloggen og Dagens antrekk: Fitnessbloggen Feit & Fit.

IMG_7623Selv svømmer jeg nemlig et par tusen meter i Tøyenbadet to til tre ganger i uka. Grunnen til at jeg kan svømme såpass langt er en fortid som konkurransesvømmer som gjør at jeg har teknikken inne, samt det faktum at tjukke mennesker med slitne dvergflodhestkropper som meg, får oppdrift i vann og dermed har mye lettere for å bevege seg der.

hippo-buttsSå selv om dette også innebærer at jeg må iføre meg en slags trikot i form av badedrakt, er det altså ikke først og fremst et tradisjonelt sexy syn å se meg trene.

10409115_10152662197476255_2180091477084811586_nMen HVORFOR I ALL VERDEN skal det være det? Hvorfor skal kvinners selvtillit alltid være synonymt med sexy? Selv får jeg selvtillit av at jeg nå har klart å komme meg såpass i form at jeg klarer å gå helt til butikken og handle og hjem igjen uten å måtte sette meg ned og hvile.

Med bein som tømmerstokker fordi antiøstrogenene får kroppen til å samle vann som en kamel i Kalahari, tungpustetheten og smertene i ledd og muskler som denne behandlingen også medfører, har jeg heller ikke noe mål om å løpe verken halv eller hel-maraton, men ser frem til den dagen jeg kanskje klarer å stå gjennom en hel konsert igjen eller danse på byen.

DSC01327Men det blir som kjent ikke noen vei i vellinga nå for tiden uten tunge investorer. Og skal vi klare å få bukt med det hinsides åndssvake kvinnesynet som fortsatt preger et samfunn som vårt når så altfor mange ikke en gang skjønner «hva som er så galt med å føle seg litt sexy», må vi nok skaffe til veie milliarder.

Det er ikke noe galt i å føle seg sexy, men det er noe galt med at det bare er det alternativet du får når du ønsker å bli sett på som vellykket kvinne. Valgmuligheter, jenter, det er det jeg etterlyser! Don`t drink the Kool-Aid! Men når vi lever under åket av en skjønnhets- og reklameindustri med billioner av kroner i ryggen, er det jo ikke så rart at den faktisk virker.

Kjøper du vårt produkt blir du deilig og alle vet jo at det å være deilig er det viktigste skussmål en kvinne kan få. Også når hun prøver å holde liv i skrotten under eller etter en kreftbehandling. Jeg mener WTF?! Så da jeg intervjuet Christian Ringnes for Tara på Ekebergrestauranten forleden, ba jeg ham seriøst vurdere å investere litt i kvinnesaken.

DSC01408Gudene skal vite at vi trenger alle de milliardene vi kan få!

Leave a Comment