Tag Archives: Torunn Pettersen

Lønn som fortjent

Nå er jeg ikke helt sikker på om jeg fortjener det, men da jeg var innom Tara-redaksjonen for et planleggingsmøte forleden, lå det en fantastisk fin pakke og ventet på meg.

DSC05512Avsender var avdelingsleder Eli Svardal i Kirkens Bymisjon sitt prosjekt Lønn som fortjent. Lønn som fortjent er et arbeidstilbud som startet opp i 2004 og er et alternativ til rus, prostitusjon og kriminalitet. En arena der mennesker får oppleve verdien av lønnet arbeid. Også så fine ting som de lager!

DSC05513Eli som også er ivrig Tarapi-leser, fortalte nemlig i et kort som fulgte med pakken, at de hadde fått inn noen nye tapeter i dyreprint (!) til notisbøkene de selger. Og da hadde hun seff tenkt på meg. Det er jo en kjennsgjerning at noen av oss førti-plussere går bananas på dyreprint-fronten og jeg har jo som kjent forlengst sluttet å skamme meg over det.

DSC05532Så denne lekre slangeskinnsprinten med struktur, falt jeg simpelthen pladask for! Du kan kjøpe din egen i mange forskjellige design og støtte det gode formålet til Lønn som fortjent på nettsiden deres her. Min slangeskinns-notisbok blir i hvert fall med meg til Paris nå på fredag.

DSC05508Da skal nemlig både jeg, redaktør Torunn Pettersen, fotograf Trude Westby og hele fem av Norges desidert kuleste damer, avgårde på det som nok vil gå inn i historiebøkene som tidenes jentetur. Det er lagt opp til både covershoot ved Seinen og en halsbrekkende hinderløype gjennom noen av Paris sine bedre restauranter, kulturopplevelser og rariteter. Så her er det bare å skaffe seg et abo på Tara skal du få med deg hele herligheten på trykk litt senere i år.

DSC05518Jeg har ligget i knallhard trening i Tøyenbadet som vanlig for å holde ut en så ellevill langhelg. Og selv om jeg søndag ble litt irritert over alle hipsterungene som blokkerte inngangen til Tøyenbadet på grunn av Mini-Øya, sånn at jeg måtte åle meg rundt hele Tøyenparken, klatre opp en bratt skrent og skli litt rundt i gjørme for å komme meg inn i bassenget, skal jeg i hvert fall gi hipster-foreldrene deres ett kompliment:

DSC05529De har klart å få innført original, Jamaicansk Red Stripe-øl i allminnelig salg i Norge! Bottled and brewed in Kingston Jamaica på ordentlige tjukkasflasker slik seg hør og bør. Det er jo bare kjøpesterke hipstere som kan stå bak sånt, mener jeg.

Og som kvart Jamaicaner visste jeg jo seff å verdsette denslags over gårsdagens utepils som måtte foretas innendørs her på Grønland, grunnet de apokalyptiske mengdene regn denne sommeren så langt har bydd på. Men i Paris er det meldt sol! Sees ved Seinen.

Leave a Comment

Ved godt mot

Da begynner jeg endelig å komme meg etter gårsdagens fabelaktige kåring av årets modigste kvinne på Edderkoppen teater i Oslo. Det er fjerde året på rad at Tara gjennomfører denne kåringen og i år var jeg ekstra fornøyd med at fantastiske Lindis Hurum, nødhjelpskoordinator for Leger uten grenser, stakk av med den gjeveste prisen.

10646631_877142505663108_831096335245203314_nKonfransier Solveig Kloppen og Tara-redaktør Torunn Pettersen loset oss gjennom en heidundranes helaften med både glam, glitter, humor og dypt alvor. Ja takk alle deler.

1546328_877162278994464_4624124781736909399_nSelv var jeg tildelt min egen bokstand der jeg under mingling i pausene med champagne og fingermat, solgte og signerte bøker så blekket spruta.

DSC01648Fuck tante Augusta går unna som varmt hvetebrød både in real life her ute i samfunnet og i forlagets nettbutikk. Så har du ikke sikra deg et eksemplar enda er det bare å gjøre som Unni Lindell gjorde i går; løp og kjøp.

Tara Lene_LindellJeg blir både rørt og overveldet av alle tilbakemeldingene jeg får fra folk som allerede har lest den og særlig sterkt er det å snakke med andre som har gjennomgått det samme sånn som flere av bokkjøperene i går.

Men litt fjasing og flørt fikk vi seff også tid til da jeg snublet over smykkedesigner og kunstner Bjørg Thorhallsdottir på utsiden av teateret. Hun holdt både en gripende tale på scenen og var giveren av 3. prisen som gikk til Hanne Kristin Rohde for sin uredde stil som leder for seksjon for volds- og seksualforbrytelser.

Tara Ute_Lene_Bjørg3Tara Ute_Lene_Bjørg2Men kveldens lekreste tospann var nok Tara-redaktør Torunn Pettersen og jurymedlem Astrid Gunnestad. Dessuten var det Astrid som innledet hele showet med de sannhetens ord om at hverdagsmotet noen ganger kan være det tøffeste motet og at av og til er bare det å stå opp av senga noe av det modigste man gjør.

Tara Torunn_Astrid1Så nå som jeg har klart å komme meg ut av senga etter gårsdagens champagnegallopp, høyner jeg mitt eget hverdagsmot med å ta en tur på trening i tillegg. Godt mot der ute!

Leave a Comment

Pilot-episode av årets vår

Ah, nå er det deilige dager her i Oslo altså og denne helga varte jaggu helt til tirsdag også. Våren er omsider kommet og jeg kjørte hardt ut med hårklipp og dans natt til lørdag og fortsatte pilot-solbrille-prosjektet på en av Karl Johan sine uteserveringer på lørdag.

IMG_7564Selv om våren kommer hvert år, kommer den likevel litt som julekvelden på denne kjerringa hver gang. Jeg er litt sånn elgokse fanget i frontlys og myser skeptisk mot sola før jeg endevender alle skuffer og skap etter solbrillene jeg ikke aner hvor ble av etter siste sommerdag.

Men jeg liker overraskelser og våren er full av dem. Som da jeg tuslet videre fra Karl Johan på lørdag og ble sjanghaiet av sjølveste kusine-Kristine fra Grimstad som var på besøk i Oslo sammen med tante Solfrid og fetter Alfred for å gå i teater.

IMG_7568Siden jeg stort sett bare leker med Kristine i Grimstad, ble et overraskelsesmøte med henne en forsmak på sommeren også. For den tilbringer jeg alltid hos familien der. Det har likevel ikke vært skikkelig vårhelg før man har blitt tilsnakket av politiet.

IMG_7572Etterpå benyttet jeg derfor sjansen til å slå av en prat med de to konstablene som patruljerte homsestedet London Pub der jeg ofte frekventerer når sola går ned. Sammen med Næringsetaten i Oslo Kommune, har nemlig politiet satt et hardere trøkk på en rekke utesteder i Oslo sentrum med det formål å gi oss alle et tryggere uteliv.

IMG_7596Prosjekt Salutt har som formål å forebygge oversjenking, vold og ordensforstyrrelser. At akkurat London Pub er med på prosjektet forundrer meg ikke da et par uniformerte, kjekke politimenn på en homsepub som forventet skapte vill begeistring. Noe som i seg selv begrenset alkoholkonsumet da munnen heller ble brukt til å gape beundrende fremfor å drikke.

IMG_7582Og jaggu fikk jeg ikke klemt inn en bedre møtemiddag på Festningen Restaurant også når helgen sånn egentlig skulle vært over. Sammen med Tara-redaktør Torunn og redaksjonsjef Kathrine inne på Akershus Festning, har vi nå klekket ut planer, strategier og saker som vi er helt sikre på vil feie alle konkurrenter av banen med militær presisjon.

IMG_7585Men selv om både maten og servicen var upåklagelig, var de likevel litt for raske med å rydde inn halvfulle vinglass. Så da vi måtte ut og ta oss en filtersigarett på taket av Oslo, var vi veldig nøye med å gi klar beskjed: Ikke rør!

IMG_7591Og den lappen har jeg herved festet til årets vår også. For hvis denne helgen var pilot-episoden, lover resten av serien godt. I fjor var jo våren begynnelsen på det som fortonte seg som slutten da jeg fikk kreftdiagnosen i april. Men et år senere går det igjen mot lysere tider og denne gangen akter jeg å nyte dem i fulle drag. Ikke rør!

IMG_7574

 

Leave a Comment

Min stemme går til et fruktbart fellesskap

Etter å ha blitt Krf-er to ganger på rad i to forskjellige valgomater, har jeg nå endelig funnet ut hva jeg skal stemme, men det blir nok ikke Krf.

Men først vil jeg bare komme med et tips hvis du skulle være skalla kreftpasient eller bare føle deg som en dass en dag: Sett litt frukt og grønt på hodet og gå på fest! Jeg kan garantere at det vil få både deg og festens gjester i godt humør.

hagefest13 001

I går var jeg jo på Aschehougs årlige hagefest med medbrakt hage på hodet og det skulle vise seg å bli meget fruktbart. Jeg kom tidlig så jeg for en gangs skyld skulle rekke å spise og delte deilig spekemat og ost med skjønne Tine Skolmen, Amal Aden og norsk utenriks-journalistikk sin Grand Lady Marit Christensen som jeg jo ble kjent med i St. Petersburg i fjor. Hagen formelig bugnet av praktfulle damer.

hagefest13 002

For da jeg etter maten stilte meg opp under ei furu fordi Tara-redaktør Torunn tekstet at hun skulle møte meg under eika, ble naturlig nok ventetiden lang grunnet mine manglende botaniske innsikter. Man skal altså ikke skue hunnen på hodehagen!

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, det førte i hvert fall til en herlig stund med noen av Norges desidert kuleste kulturkjerringer: Asta Busingye Lydersen, Blikk-kollega Kjersti Eidem Dyrhaug, Helle Vaagland, Anne Lindmo og Cecilie Rego.

hagefest13 008

Og da jeg omsider fikk lokalisert eika og Tara-redaksjonen ved Astrid Gunnestad og redaktør Torunn, slo vi like godt på stortromma og fikk sjølveste Morten Krogvold til å ta bilde av oss. Men det var etter det at valgets kval var over for meg. En runde med noen av de kuleste og mest fremtidsvennlige nåværende og tidligere ministerene vi har hatt her i landet, ble druen på vektskålen.

hagefest13 006

Hadia Tadjik som etter min mening er den sprekeste kulturministeren vi noen gang har hatt. Jeg tenker med gru på hva som ville skjedd med norsk kulturliv dersom for eksempel Siv Jensen eller noen av hennes partikolleger skulle prøvd å fylle hennes høyhælte sko og korte kjoler.

hagefest13 007

Tidligere Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem som var med på å gi oss den nye ekteskapsloven, den mest fremtidsrettede loven Norge har vedtatt i dette årtusenet.

hagefest13 004

Utenriksminister Espen Barth Eide som jeg de siste par ukene virkelig har beundret for sin saklige og stødige håndtering av gutta boys i Kongo og krisen i Syria.

hagefest13 009

Og ikke minst den kanskje offentlig litt keitete, men indre tungt tenkende Torbjørn Jagland, som jeg bare måtte ta et fruktelig fint bilde med to år etter at han gikk på fruktslang med meg i selvsamme hage sist.

hamsun7

Grønn som jeg er har jeg i grunnen lenge sett på meg selv som en Venstre-mann, men det blir for smått, for trått og for Krf-vennlig selv for meg som tester Krf på valgomater. La meg si det sånn: Det er valgomatenes feil og ikke min!Valgomatene fokuserer for mye på det små, jeg er opptatt av det store.

Norge trenger ingen ny kurs, vi trenger å fortsette som vi stevner. Og Norge trenger i hvert fall ikke skifte regjering bare fordi at vi er så inn i helvete rike at vi kjeder oss og vil ha forandring. Og det siste både vi og resten av verden trenger, er et Frp med mer makt enn de har i dag.

Så i år går min stemme til Arbeiderpartiet, et fruktbart fellesskap og en videre styrking av sosialdemokratiet for folk flest. Som hardt arbeidende kvinne, liker jeg også navnet selv om jeg hører mange mener det er gammeldags. Men så har jeg aldri brydd meg om å være så veldig trendy. For meg er verdiene viktigst og de holder gjerne koken en stund.

Leave a Comment

Hals over hode

Her er det så grå hverdag for tiden at mitt eneste lyspunkt er at NRK sender Agatha Christies Poirot hver mandag og tirsdag sånn rett før klokka seks når jeg tar meg en pause i jobbinga og spiser litt middag. Resten av uka blir vi jo teppebomba med skisport så da har jeg TV`n slått av.

Skrivebordet er nedlessa med deadlines som må unna før jeg igjen setter kursen ut i verden for Tara. Denne gangen blir det et lite gjensyn med Mitt Afrika før vi drar til Svalbard og så Kreta.

Men akkurat da jeg tenkte at denne uka har jeg virkelig ikke noe å melde og dro ned til  Tara-redaksjonen for å levere enda to saker, fikk jeg et deilig bevis på at verden der ute ikke har glemt meg selv om jeg sitter nedgravd i jobb her på gravlunden.

hals 004

I posthylla til redaktør Torunn Pettersen lå nemlig en deilig pakke fra Tarapi-leser Grete med en brosje og en strikke-hals som var så varm at jeg begynte å svette selv om det er ti minus her i Oslo i dag.

Jeg har grudd meg som en hund til å dra opp i isødet på Svalbard. Jeg hater å fryse. Men med denne blir jeg i hvert fall varm rundt halsen. Takk Grete! La gjerne dette være en oppfordring til andre lesere. Jeg elsker å få presanger!

hals 008

Og hjemme igjen ser jeg nå på mail at linselus-Lene gjør det stort der ute i verden helt uten min vitende. Det viser seg nemlig at fabelaktige fotograf og mangeårige reportasjereise-kollega; Stian Andersen, skal stille ut sine bilder av A-ha på ærverdige Strand Gallery i London. Og er du i London mellom 28 februar og 17 mars, må du bare ta turen hit.

width_650.height_300.mode_FillAreaWithCrop.pos_Default.color_White

Jeg og Stian har reist verden rundt for diverse magasiner siden krigen i Bosnia dit vår første reportasjetur gikk, og går bare under kallenavnet «dream-team» blant de redaksjonene som har hatt med oss å gjøre. I hvert fall er det sånn vi alltid har presentert oss selv for dem. Ubeskjedenhet er en dyd!

IMG_9611

Så i fjor stilte derfor både Tara-redaksjonen og jeg mannsterke på lanseringen av Stian Andersens fantastiske fotobok om A-ha med utstilling på Stolper and friends her i Oslo. Som jeg blogget om da, kom vi riktignok rett fra Aschehoug forlags store hagefest til enda mer gratis champagne på Stolper and friends.

Derfor hadde seff de fleste vett til å holde seg unna kameraene som filmet A-ha-dokumentaren som nå lanseres i forbindelse med Stians London-utstilling. Bortsett fra meg. Det er derfor verden nå får se et klipp av Magne Furuholmen som intervjues med en mildt sagt lobotomert utseende Lene Wikander i bildet.

Min eneste trøst er at mine gode venner og absolutte favoritthomsepar, Jørgen og Robert, som også var der, viser seg å opptre som linselus ca. tjue ganger oftere enn meg i denne dokumentaren. Jeg tror jeg er nødt til å ha dem med som faste lynavledere på fest fremover.

565415_10151462279855781_2099090347_n

Men folk får nå si hva de vil. Jeg sier som det står på brosjen fra Tarapi-leser Grete:

hals 010

 

Leave a Comment

Fruktbar hverdags-jubel

Hoho, noen ganger bare elsker jeg livet mitt! Ikke før har jeg landet fra kamelryggen i Jordan så braket det løs med Taras fantastiske kåring av årets modigste kvinne på losjen i Oslo i går. Jeg var seff fra meg av begeistring over at redaktør Torunn Pettersen hadde bedt meg om å stille på scenen og gi litt Tarapi til de over fire hundre deilige leserne i salen. Jeg gledet meg helt hemningsløst til å møte så mange lesere ansikt til ansikt og sammen med frisør Tommy Kummervold på Scirocco frisørsalong på CC Vest la jeg en slagplan om virkelig å gi dem noe å bite i!

Selv om det tok sine timer med tupering, lakking, festing av batterier og hårnåler, ble fruktfatet i regi av Tommy denne gangen aldeles fruktelig fint og såpass opsiktsvekkende at da jeg gikk inn på McDonalds på CC Vest for å tisse, jublet alle barna og trodde nok jeg var kusina til Ronald McDonald og kom som vedlegg til kids-menyen.

Men litt jubel i hverdagen hører med. Jeg støtter fullt og helt kveldens konfransier Kristine Koht i at vi alle bør poppe frem fra en gardin og motta stående applaus en gang i blant. Hva med å innføre en ny rutine i heimen? Hver fredag titter du frem bak stuegardinene mens hele familien samlet gir deg trampeklapp. Tro meg, det er virkelig god hverdags-Tarapi i litt applaus.

Dessuten: Hvem har bestemt at vi må være så forbasket diskret hele tiden? Med elektrisk belysning og fruktfat på hodet er det i hvert fall umulig å snike seg uberket rundt i samfunnet. Jeg syns alle bør prøve å synes litt en gang i blant. Vise hvem de er og gi en lang banan i sosial kontroll og restriksjoner for hva som sømmer seg en dame , eller mann for den saks skyld.

Dypest sett er det nettopp det ekte mot handler om blant oss tross alt svært priviligerte her i Norge: Å tørre å by på seg selv, være seg selv, mene det man mener og stå for det man gjør – selv om man er redd for å ikke bli elsket eller rent ut gjort narr av. Ikke glem at narren alltid har hatt en viktig funksjon ved hoffet.

Så gikk da også prisen for årets modigste kvinne til fabelaktige Alexandra Bech Gjørv. Som leder for 22. juli-kommisjonen har hun turt å stå i det når det blåste som mest fra en aggressiv, pågående og kritisk presse, politikere, politi og folk flest. Skikkelig modige kvinner står i det uansett hvor vinden blåser og lar seg ikke vippe av vaglet uansett!

Se flere bilder fra før, under og ikke minst etter kåringen av årets modigste kvinne på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment

Tarapi med Tara

Jeg må bare slå et lite slag for Tara, det fantastiske bladet jeg jobber for. Da husmorporno-kontrakten jeg hadde gikk ut og jeg satte kursen mot Norges jobbmarker igjen fra Jamaica for noen år siden, var det bare en ting jeg var sikker på: Jeg skulle ALDRI jobbe for et dameblad igjen. Jeg har nemlig lang fartstid i bransjen med mange og lange år både i Det Nye og KK.

Visst var det mye moro, men den grunnelggende fordummende og tradisjonelle dameblad-journalistikken hadde jeg fått langt opp i halsen. Fem år med oversettelse av husmorporno på Jamaica føltes som åndsarbeid i forhold til å skrive en eneste artikkel til om «slik levar dei der» eller enda et portrett-intervju med en av samtidens Tone Damli-er. Nok var nok. Livet er for kort til å kastes bort på bullshit.

Men så traff jeg altså Torunn Pettersen og redaksjonsjef Kathrine på en høstfest hos forlaget Gyldendal der jeg ga ut boken «Bare en datter» sammen med steintøffe Sarita Skagnes. Da var det gjort. Ikke bare var Torunn den tøffeste dameblad-redaktøren i klassen, Kathrine adiministrerte også et blad som var et helt annerledes dameblad.

Jeg tror jeg sa det fra mikrofonen på julefesten i fjor: Jeg er så glad for å skrive for de voksne damene som leser Tara. Det er fordi jeg kan jeg forutsette at leserene kan tenke selv og ikke bare vil serveres lettspydde ukeblad-sannheter om kvinnelivet slik noen tror det bør leves. At Tara tar kvinner på alvor har de bevist igjen og igjen.

I nummer 7 av Tara som er i salg nå, starter derfor også min nye serie om seks norske kvinner som brenner for å endre måten vi tror vi bør være kvinner på. For som Simone de Beavoir sa det til første kvinne ut i serien; Sidsel Rasmussen (74) da hun rømte til Paris som 17-åring: Man er ikke født kvinne – man blir det.

I neste nummer tar jeg en prat med Charlotte Myrbråten, redaktør i Norges eneste feministiske tidskrift «Fett» og senere i serien diskuterer vi både sinte, hvite menn, ensomme ulvers terror, snakker om å være kvinne utenpå når man er mann inni og slår et slag for hverdagsexen. Bare for å nevne noe! Denne uka kjører Tara en stor abonnements-kampanje. Slå til! Fordi det er fett!

Klikk her for å få det gode tilbudet.

Leave a Comment

Hei, hå, og en flaske eller fem med Ripasso!

Dette blogginnlegget burde egentlig vært sponsa av den fantastiske italienske rødvinen Capitel San Rocco Valpolicella DOC superior Ripasso. På den annen side er det slett ikke sikkert de er tjent med å assosieres med et slikt forbruk av sine edle dråper som jeg, Tara-redaktør Torunn, og redaksjonsjef Kathrine sto for under vår halvårlige, store møtemiddag på en her – av hensyn til staben – ikke nevnt italiensk restaurant i Oslo. Det begynte så bra slik det alltid gjør. Idéene haglet, optimismen var på topp, slagplaner ble hamret ut for nok et halvårs fabelaktige Tara-saker.

Jeg har jo blogget om rødvinens farer før, men Ripassoen stiller i en klasse for seg selv. Den ble en favoritt under en tidligere møtemiddag jeg og Torunn hadde i sommer, og i kombo med at halvårstallene for ukepressen akkurat er publisert og viser at Tara fortsatt troner på toppen av lista som Norges største kvinneblad, ble vi raskt høye som drager på vår egen fortreffelighet.

– Jaaaa, schå tar vi med dronning Sonja på schpaaa i Rondane sammen med dronning Silvia og lager tiiidenes portrettintervju med ville reinschdyr og sånn i bakgrunnen, klart de sier ja til Tara, det blir en knallsak, helt fantastishk! Og Tarapi schkal seff bli den største bloggen i Norge! Gammelrosa is the new black! Hva faen driiiver de egentlig med på internett alle de andre lyserosa kjerringene, de har jo ikke skjønt en dritt! Tarapi ruler!

Det er det med Ripassoen, den bedøver alle frykt-, blygsel- og skam-sentra i hjernen og gjør deg fullstendig udødelig! Ingen oppgave blir for stor, intet menneskelig deg fremmed, og ikke en kjeft rekker deg til anklene! Så lenge det varer… Ripasso-effekten utvikler seg nemlig i stadier. Akkurat når du er på det aller mest fryktløse, begynner nemlig redaktør Torunns notater å se sånn ut:

Og før du vet ordet av det har du viklet håret fast i kjetting-gardinene til den litt sado-interiør-inspirerte baren til Petter Stordalens Restaurant Eik på Continental litt lengre opp i gata og lurer på hvordan du har klart å helle en hel bringebær-martini ned i blusen.

Når du våkner med ny frisyre etter å ha revet deg løs fra kjetting-gardinene med rein Ripasso-indusert styrke og overmot, er du riktignok takknemlig for at rødvinseffekten ikke slår inn for fullt før etter den tredje flaska delt på tre, og at redaksjonsjef Kathrine derfor har sirlige notater fra det som faktisk var geniale og gjennomførbare ideer.

Men du angrer liksom intet likevel. Jeg sier som min gode venn og sjelesørger Olaf på Sørlandet: Hadde jeg ikke kunnet drikke meg rødvinsfull av og til hadde jeg sittet tungt medisinert på asylet for lenge siden! En liten rotbløyte dynket i Ripasso et par ganger i året er små miniferier fra hverdagen og rett og slett medisinsk nødvendig for travle damer på toppen av lista! God helg!

Leave a Comment

Sammen frukter vi intet!

I går innfiltrerte Tarapi og Tøyen Gategerilja kultur og makt-eliten på Aschehougs store hagefest.

Som dere vet startet jeg forrige lørdag en liten aksjon for en felles fruktbar fremtid, inspirert av banandamen fra T-banen som vi diskuterte på Tarapi sin Facebookside. Under mottoet «Frukt er aldri feil» har jeg derfor de siste dagene beveget meg i det offentlige rom med et fruktfat på hodet. Dette i protest mot sosial kontroll og sure landsmenn som i sin frykt for frukt ikke bare dissa banandamen på T-banen, men også generelt undertrykker sin egen og andres fruktbarhet. Med bakkestøtte fra Tara-redaktør Torunn Pettersen på plenen i Aschehoug-hagen, gikk jeg for gull.

For et fruktbart felleskap stilte seff redaktør Kristine Grønhaug i en av Taras argeste konkurrenter; magasinet «Det gode liv» som geriljafotograf for anledningen. Når formålet er et mer fruktbart Norge, legger man selvfølgelig smålige konkurransehensyn til side. Sammen frukter vi intet! Da Kristine fikk vite om den storstilte fruktmarsjen vi planlegger i hovedstaden i januar, mente hun at å gå for gull var altfor beskjedent. Etter to glass vin fikk vi nemlig øye på Torbjørn Jagland og bestemte oss for å gå for fredsprisen i stedet.

Jagland ble som dere ser umiddelbart fristet og lovet å ta forslaget opp til vurdering. Og selv om han ikke kunne sikre oss fredsprisen på stedet, garanterte han i hvert fall at Tarapi har hans fulle støtte i kampen for en fruktbar fremtid. Men ingen gategerilja kan vinne frem uten støtte i pressen så etter to glass druevin til, trev vi tak i Dagbladets Trude Ringheim som ene og alene redder avisens reaksjonære kvinnebilag «God torsdag» fra den totale fordumming. Trude er jo en av Dagbladets skarpeste hoder og penner og lovet selvfølgelig umiddelbart støtte til saken.

Dette førte til et formidabelt fruktfat av støtte fra Norges kulturavis. Dagbladets kommentator og tidligere sjefredaktør John Olav Egeland ilte nemlig umiddelbart til med sin støtte for et fruktbart felleskap.

Marie Simonsen som skrev den fabelaktige kommentaren «De fortapte menn» som jeg lenket til på Facebook onsdag, støttet også umiddelbart saken sammen med Ingunn Yssen da vi gratulerte fantastiske norsk-somaliske Amal Aden med å ha styrke til å løfte frem sitt indre fruktfat og gi alle fordomsfulle fruktfascister en skikkelig banan da hun kom ut av skapet som lesbisk i Aftenposten for et par uker siden. Amal avslørte også at hun er en ivrig leser av Tarapi og ga sin fulle støtte til fruktmarsjen vår i januar.

Skjønt enige om at Aschehougs legendariske hagefest har blitt altfor streit med årene og at fordums skandaler så og si er fraværende nå, minnet Mia Gundersen meg på at vi ikke må glemme befruktningen midt oppi alt. Vi klinte derfor til med litt pikekos i hagen i et generøst forsøk på å redde hagefestens gode navn og rykte.

Det hele utviklet seg til den rene fruktfest. Vi innhentet til og med kongehusets indirekte støtte ved Ari Behn sin mor Marianne Solberg Behn.

Før også selveste rosinen i komiker-Norge; Robert Stoltenberg kastet seg med.

Og det var fler – mange fler! Kampen for et mer fruktbart Norge er i gang! Frøet er sådd. Morellsteinen er spyttet og bananen skrelt. Og vi gir oss ikke før folk syns det er rart å sitte på t-banen uten frukt på hodet!

Se flere bilder fra en fruktbar hagefest på Tarapi sin Facebookside.

Leave a Comment

Kortere friminutt nå!

Beklager at det er en stund siden jeg har blogget, men jeg har hengt med hodet over doskåla og spydd helt siden forrige torsdag. Årsaken er seff Dagbladets nye magasinsatsing: «God Torsdag!«.

«Vi er glade og stolte av at nettopp Dagbladet tør å være ”kjerringa mot strømmen”, og innfører torsdag som ny magasindag», sa kommersiell direktør i Dagbladet, Per Brikt Olsen under lanseringen. Han kan umulig kjenne sin folkediktning for denne kjerringa ble tatt av strømmen for lenge siden!

Målgruppen er selvsagt kvinner siden både Dagbladets kommersielle direktør og alle andre har skjønt at vi er en attraktiv gruppe for alle annonsemillionene som flyter rundt i olje-Norge. I selve magasinet forteller lederen av denne reaksjonære LEFSA; Vigdis Alver, at helga er rett rundt hjørnet og at du derfor fortjener et friminutt slik at du kan tjuvstarte helgefølelsen.

Det viser seg å være et friminutt fra helvete, ispedd noen storefri fra ungdomstiden – inkludert mobberne på røykehjørnet som bare fikk deg til å riste på hodet over at folk kan være så YNKELIGE! Hvordan kan norske jenter selge ræva si på denne måten? For utenom puppetmaster Olsen, består redaksjonen selvfølgelig av damer.

Jeg er fullstendig klar over at jeg sitter i et lekkert glasshus og har gjort det siden tidlig nittitall da jeg begynte å jobbe for den såkalte «kvinnepressen». Symptomer på full fordumming har herjet hele bransjen siden den oppsto, men aldri, jeg gjentar aldri, har jeg sett makan til lobotomerte femtitallsverdier som i «God Torsdag!» Jeg var tross alt ikke en gang født på femtitallet.

«Vi vil gi deg historier med løftende, positiv utgang», fortsetter Alver og følger opp med slanketips og stiller så det grunnleggende spørsmålet alle tenkende kvinner i dag har vridd hjernecellene over: Hva gjør den tidligere værdamen Isabella Martinsen nå som værkartet er lagt bort?

Side opp og side ned presenterer «God Torsdag!» artikler og tips om hvordan norske kvinner bør leve sine liv som hjernedøde høns. Det går i fødselslykke, slankekurer, bikinimote og luksubasseng – alt presentert med en pastellfarget løkkeskrift som fikk meg til å huske en begredelig tenåringstid med nesa begravd i det kjønnsfascistiske bladet «Romantikk» som foret norske jenter med vrangforestillinger om menn og kjærlighet for en hel generasjon.

Hvorfor tar ikke en tidligere kulturinstitusjon som Dagbladet kvinner på alvor? I Tara skriver vi jo også både om kosthold og vekt, bikinier, reiser og livslykke og jeg har selv meldt fra til redaktør Torunn Pettersen når jeg syns man får tilbakefall til gamle dameblad-tradisjoner fra en fordums tid – vi har alle samme virus – men Tara snakker i hvert fall ikke til kvinner som om de var amerikaniserte bimboer ute av stand til å tenke selv! Norske kvinner trenger ikke lengre friminutt, de trenger mer innhold i timen!

Et hederlig unntak i staben til denne dinosauren av et museumsprodukt er journalist og spaltist Trude Ringheim som har en penn og et intellekt det slår gnister av i alt hun gjør, men er dette prisen du må betale for å være med den synkende Dagblad-skuta til bånns, Trude, så syns jeg du skal kaste loss og heller komme til Tara der du kan intervjue kvinner som har noe annet å melde enn værmeldingen! Come on over to the dark side – we got cookies, og ikke bare cupcakes som dere skriver om i «God Torsdag!»

Jeg er pisslei en bransje og annonsører som fortsatt lever i den villfarelse at skal man servere norske kvinner noe så må det være lettspydd. Nok er nok! Når skal dere lære? Når skal utfloden i bind-reklamen på TV slutte å være lyserosa og lyseblå? Når skal værdamer slutte å bli presentert som interessante? Når faen skal dere skjønne at voksne damer her i landet har løpt fra dere forlengst?

Vi orker ikke flere friminutt – vi vil bare være fri!

Leave a Comment