Tag Archives: tørre slimhinner

Kreftlivet derpå

Du har ikke vært til skikkelig korsryggbehandling før du holder på å både spy og drite på deg på vei hjem med sniffesvikt i begge knær mens du græbber tak i tilfeldig forbipasserende for å støtte deg selv inn på trikken.

Hva har ryggbehandling med kreft å gjøre, lurer du kanskje, men det skal jeg bare si deg: Det er jævlig mye som har med kreft å gjøre som ingen noen gang snakker om.

Bilde2I mitt tilfelle har prolapser i ryggen blitt sjukt forverra av antiøstrogener jeg må gå på for å minke sjansen for tilbakefall av brystkreft. Antiøstrogener gjør deg stiv og får stram muskulatur til å bli enda strammere.

Men klart; det er jo ikke dødelig, bare veldig vondt og sykt upraktisk siden jeg ikke kan gå eller stå mer enn kort tid av gangen. Men så lenge det ikke er potensielt akutt dødelig, er kreftpasienter og overlevere i Norge opplært til å holde kjeft.

Så derfor hører vi ikke noe om damer som er stive som stokker og åtti år i skrotten etter full pakke med brystkreftbehandling. Vi hører ikke om folk som er kronisk utslitt med fatigue, får eksem, blir glemske og mye fortere utslitt enn før.

DS7_2385Vi hører heller ikke om tørre slimhinner, manglende sexlyst, vektoppgang, lydfølsomhet, tenner som detter ut, nevropati og depresjon. Vi hører ikke noe om at livet etter kreftbehandling aldri blir det samme igjen.

Det er rett og slett ikke sexy nok. Folk vil bare ha skikkelig drama med levende kreftceller som drepes. Når man er ferdig med det, vil alle bare snakke om hvor frisk du er.

bilde 5Og vi kan godt gjøre det, men da må vi redefinere begrepet frisk. Og vi må få realistisk informasjon på bordet til folk flest.

Norsk kreftbehandling er blant de mest effektive i verden, men helvete er langt i fra over for de fleste etter at de er ferdig med cellegift og stråling. Det er ofte da det virkelig begynner.

For etter å ha vralta over Grønland i dag med svikt i knærne, innlagte sittestopp på fortauet og ufrivillig smertegauling som fra en drektig blåhval, gidder i hvert fall ikke jeg å juble over hvor «frisk» jeg er neste gang noen så forventningsfullt og logrende spør.

Leave a Comment

Dåsemikler med puppesleng

I går kom endelig telefonen fra Radiumhospitalet: Det er ikke tegn til kreft, kun forstadier. Jeg måtte øyeblikkelig på do og drite. Lettelsen jeg følte var altså meget fysisk. Jeg må likevel inn til en omfattende operasjon der dåsa skal sløyes og bløgges etter alle kunstens regler, men den tid, den sorg.

Forstadie til underlivskreft er visstnok ikke noe for pyser, men i følge legen kan jeg trøste meg med at når alt er gjort og grodd så kan jeg skilte med en splitter ny designerdåse som Hollywoodfruer og Frognerfitter (!) betaler topp dollar for. Dette måtte jeg seff øyeblikkelig feire med favoritt-bamseparet mitt Robert og Jørgen.

DSC07909Vi bestemte oss for å dra på dragshow. For hva er vel mer passende enn løspupper, parykker og oppteipa peniser i en sådan stund, hæ? Stavanger-gruppa Stay-Ups er nemlig i Oslo og holder show på Elsker også i kveld. Dere burde gå mann av huse alle som en. Jeg regelrett skrek av latter.

DSC07910Få kan ta det absurde ved kvinnerollen på kornet som dyktige drag-artister og Stay-Ups viste seg å være noe såpass sjelden som et moderne, krasst og saftig dragshow av en type jeg kun har sett på deilig rufsete buler i New York.

DSC08001Med flere dagers sykehusinnleggelse og dåseoperasjon hvilende tungt på mine skuldre, visste jeg også å verdsette både små og større hint til hvor latterlig mye vekt vi legger på kvinnelige attributter og hvordan vi fremstiller dem i det offentlige rom. Da jeg b0dde på Jamaica levde jeg blant annet av å oversette husmorporno fra engelsk til norsk. Min mest brukte setning var: «Hans manndoms bankende spyd presset mot hennes delikate blomst.»

DSC08002DSC08008På kirurgen forstår jeg det som at operasjonen jeg skal gjennom er på linje med en fødsel hva oppklipping, blødninger, sting og sitting på hemorrideputer angår, men uten bonusen med en skrikerunge i andre enden og 18 års intens oppfølging da seff. Jeg sier meg i grunnen ganske fornøyd med det.

Den lovte designerdåsa er jeg imidlertid litt mer skeptisk til da jeg minnes kirurgene sa noe lignene om puppen min da de la meg på slakterbenken for å operere ut kreftsvulsten der. «Det blir sååå fint, vi bruker plastisk kirurg så det vil nesten ikke synes i det hele tatt.» Mhm.

DSC08029Resultatet har jeg jo tidligere beskrevet som en saccosekk angrepet av ville hunder og den beskrivelsen står jeg ved. Med tiden har det også vist seg at det opererte brystet har krympet mens det friske brystet på mystisk vis ser ut til å trekkes mot bakken med en voldsom kraft. Så mine kvinnelige attributter kan nok vanskelig beskrives av husmorpornoen i dag, skjønt jeg vurderer å prøve når dette er over.

DSC08024Slik jeg kjenner seksuallivets gleder etter antiøstrogen-behandling med tørre slimhinner og snart nyoperert blomst, måtte det vel blitt noe i retning av: «Hans middels sosiss presset seg mot hennes ømme korsstingsbroderier mens hun skrek; husk glidemiddel!»

Stay tuned for neste episode av denne føljetongen. It ain`t over till the fat lady sings. I mellomtiden kan dere jo kose dere med et eksemplar av boka mi Fuck tante Augusta som nå kan kjøpes til kun 199 i forlagets nettbutikk her.

 

Leave a Comment