Tag Archives: Tarapi

Tarapi redder Norges ære

Ikke nok med at vi jobber som noen helter for homopressa og Blikk, er Snapchat-paparrazi all night long på lenewikander @Snaptchat og holder bloggen oppdatert på alle ESC-tildragelser her i Stockholm…

13140903_10154019896165781_926165789_n

I dag kunne også VG melde at det var Tarapi sitt bamse og binne-team som reddet æren til den norske delegasjonen på den røde løperen under den offisielle åpningen av Eurovision foran Stockholm Slott i går.

13177739_10154005170045236_7785696345043201224_n«Joda: Norge ble representert på rød løper søndag kveld – i form av et flagg», skriver VG på forsiden i dag. Flagget tilhører som dere ser Tarapi og Blikk sine egne Grand Prix-eksperter Robert Ilseth og Jørgen Lorentz Abrahamsen.

13140766_10153793775670817_2120472005_nÅpningen på rød løper er en høytidelig og morsom event under hvert års Eurovision. Fans og presse står laina opp langs løperen der alle artistene med sine respektive delegasjoner paraderer forbi og hilser.

13182962_10153793775635817_844239367_nVår norske artist Agnete Johnsen med «Icebraker» er supertøff som har vært åpen om sine psykiske helseproblemer og valgt å skjerme seg mot pressen frem mot delfinalen på torsdag.

13211137_10153794012345817_988674040_oHun leverer veldig bra på prøvene her i Stockholm så vi heier og støtter seff Agnete med det norske flagget alt vi kan. Så en liten representasjonsjobb på vegne av Norge på den røde løperen når ingen andre kunne stille, bjuder vi seff på! Den skal NRK få gratis. Heia Norge!

Leave a Comment

Årskavalkade Tarapi style

Siden den der årskavalkaden Facebook operer med for tiden virker rimelig lemfeldig på meg, har jeg like godt laget min egen billedkavalkade. Det begynte bratt med knekte ribbein i Thailand etter endt cellegift, noe som førte til at jeg måtte bære rundt på en liten, blå plastkrakk så jeg kunne sette meg ned hvert femte minutt.

IMG_7084-440x277Så økte det på med starten på en ti år lang anti-østrogenkur som smokka meg rett inn i overgangsalderen før jeg måtte stråles noen uker. Avslutningen av strålebehandlingen feiret jeg med levende musikk på Ullevål.

IMG_7198-440x330IMG_7329-440x330Før jeg seff fikk konstatert stråleskader og ødem i puppen.

IMG_7224-440x330Men man kan jo ikke la denslags være til hinder for å stille opp naken i VG Helg i et forsøk på å vise at kropp er mer enn glansbilder.

IMG_7424-440x586I det hele tatt har jeg vært frempå i media dette året. Jeg har oppfordret folk til å gi mer faen både i VG og på TV2, samt ristet litt løs på Trygdekontoret.

10264939_10202723944994204_1433663751_n-440x24710012977_10152046668156087_8686458503029795810_n-440x330 IMG_7619-440x330Sistnevnte førte for øvrig til følgende fantastiske oppslag på forsiden av Agderposten på sensommeren.

10654873_686039201450163_718031251_n-440x440Men det var først etter at jeg hadde fått servert tidenes sørlandsommer halvannen måned i strekk.

DSC00672-440x293DSC01075-440x293DSC00783-440x293Småplukk som stråleskader, hetetokter, senvirkninger av cellegift og prolaps har selvfølgelig heller ikke hindret meg fra å protestere litt på Nyhetskanalen mot Russlands behandling av homofile under OL, eller mot reservasjonsretten den nye regjeringa prøvde å innføre.

IMG_7271-440x330IMG_7475-440x330Håret har vokst ut igjen og jeg har fått ny sveis. DSC018913-440x660Jeg har bamset meg på scenen med Anders Rogg og resten av Bamseklubben.

10436153_284022558447248_985778801729120674_n-440x292DSC00220-440x660Jeg møtte nesten Patti Smith og festet i statsministerboligen under Europride.

DSC00573-440x66010464326_10204262473788439_293962679499638335_n-440x444DSC001581-440x660Og jaggu rakk jeg ikke litt sivil ulydighet som geriljagartner til humlas fremme på Dagsrevyen også.

IMG_8170-440x330Jeg har også prøvd meg som tekstforfatter til scenekunsten for første gang og planlagt «Fuck tante Augusta» med nytt forlag og redaktør.

DSC02013-440x293DSC01292-440x293Tante Augusta ble utgitt i oktober med både champagne, foredrag og verdens deiligste mennesker på Eldorado i Oslo.

IMG_8414-2-440x330IMG_8435-440x330Noe som igjen førte til at jeg møtte fantastiske Rikke som mistet moren sin til brystkreft da jeg holdt foredrag om boka i Kristiansund på tampen av året.

DSC01937Til slutt vanket det både Tara-blomster og julefester så alt i alt syns jeg det har vært et riktig så innholdsrikt år. Kjedelig har det i hvert fall ikke vært!

DSC02129-440x293DSC02041-440x293Likevel føler jeg nok at det er dette bildet fra utflyttinga fra Gravlunden som oppsummerer året best. En monstertang sier mer enn tusen ord. Jeg fikk i hvert fall brutt opp døra til enda et år. Sees i 2015!

20140620_173107

 

Leave a Comment

Trenger du litt tarapi?

Som de fleste har fått med seg er jeg nå bokaktuell med «Fuck tante Augusta – Humoristisk og dønn alvorlig om livet med brystkreft». Enkelte syns kanskje det burde være nok å gi ut bok, men ikke jeg. Jeg har nemlig mer å melde!

10426689_977350628946862_2115504257496327898_nSå nå er jeg også tilgjengelig for å holde foredrag for foreninger og folk der ute som måtte ønske det. Jeg fremfører en liten times multimedia foredrag med livsmot i film, bilder og fri dressur som allerede er behørig testet på mennesker og godkjent for bruk på det norske folk.

bilde3-440x293Testpersoner har blant annet vært Anne Lindmo og Lene Kongsvik Johansen som dere ser reagerer med skrekkinngytende innlevelse på bildet over.

Men jeg har selvfølgelig også prøvd ut deler av materialet på både God Morgen Norge og Trygdekontoret. Det er viktig å teste ut nye tarapiformer på et så bredt publikum som mulig før man går inn i den mer konkrete behandlingsfasen.

10012977_10152046668156087_8686458503029795810_nIMG_7620Det er likevel live at tarapien fungerer best så jeg har selvfølgelig sørget for behørig utprøving der også som for eksempel med Tara-redaktør Torunn Pettersen her.

julebordtara-009-440x330Jeg har også testet ut materialet på høyfjellet med et lengre foredrag på Vestlia resort på Geilo for rundt 200 Tara-lesere for å se om det holdt seg i tynnere luft og det gjorde det.

tarakåserigeilo-0101-440x232Ålesund har også vært utforsket med damenes aften på herlige Teaterfabrikken og materialet tålte det ramsalte klimaet der også meget godt.

IMG_78791-440x330Jeg understreker likevel at tarapi ikke under noen omstendigheter må forveksles med den mer kjente behandlingsformen terapi. Noe grining må påregnes, men latteren sitter løsest. I hvert fall løst nok til at jeg stort sett får champagne av vertskapet etterpå som av Magne Hustavenes og Diakonhjemmet Sykehus her.

IMG_0116Så trenger du og dine litt tarapi i forbindelse med et seminar eller andre arrangementer, er det bare å ta kontakt med meg på lenewikander@hotmail.com eller min atskillig mer velorganiserte manager Roy på roychrbraathen@gmail.com så finner vi en tarapiform som passer nettopp dere.

Her er i hvert fall en liten smakebit-film satt sammen av Tara-fotograf Xenia Villafranca fra den fabelaktige lanseringsfesten av Fuck tante Augusta. Livet er ikke for pyser!

Snakkes!

Leave a Comment

Frukt er aldri feil!

Da har jeg brukt helgen til befruktning. Jepp! Det er aldri for sent. Jeg leste nemlig i en nettdebatt forleden at 40 ikke lenger er det nye 30, men det nye 14. Så i en alder av 43 viser det seg faktisk at jeg er mer fruktbar enn noen gang, rynktete ferskenhud til tross.

Alle dere som henger på Tarapi sin Facebook-side vet jo at inspirasjonen til helgens feiring av mitt indre fruktfat er banandamen jeg møtte på t-banen i forrige uke. En sliten hverdag på vei fra Grønland til Stortinget satt hun der. I hvit bluse, olajakke, blomstrende sommerskjørt og med to digre, forgylte bananer på hodet.

Hun fikk meg til å smile mens to sidepassasjerer hvisket misbilligende om at hun måtte være mentalt forstyrret. Hvorfor i all verden er det så galt å stikke seg litt ut her i landet? Hva i alle dager er det med to gylne bananer som kvalifiserer til diagnose? Hva er feil med frukt? I stedet for å gi mine sidepassasjerer en velfortjent ørefiken, gikk jeg bort til banandamen og spurte om jeg kunne ta bilde av henne siden jeg syns hun hadde så fine bananer. Hun var ikke på vei til noe spesielt, sa hun, hun hadde bare pynta seg.

Bildet av banandamen utløste heftig diskusjon på Tarapi sin Facebookside. Spiren til noe fruktbart ble sådd. Vi planlegger nå å ta over samfunnet i det stille. I skrivende stund sitter små tarapauter rundt i det ganske land og klipper, limer og klistrer sammen de lekreste fruktfat til hårbøylene sine. Plutselig dukker de opp på foreldremøte, i butikken, banken, på postkontoret eller ute med søpla når du minst venter det og bam!

Da er du befruktet du også. Da er det ingen vei tilbake. Da er frøet sådd til en fruktbar fremtid for førti som det nye fjorten og alt det trenger er litt vann, befruktning tar nemlig på, det vet jeg som bedrev det hele lørdag. Gevinsten er imidlertid potensielt formidabel! Her kan vi virkelig høste som vi sår!

Riktignok rakk jeg aldri banken, postkontoret eller butikken. Jeg fikk meg aldri til å gå fra den fantastiske støttekonserten til Tarapi sine venner fra Barnas Prosjekt som jeg også har blogget om før. Under brua i Gamlebyen stilte nemlig både Madcon, Gatas Parlament og mange, mange fler, gratis på scenen til inntekt for en mer fruktbar fremtid for barna i Brasil.

Det var magisk. Deiligst av alt var alle jeg fikk til å smile bare ved å være der. Med frukt på hodet. Barna viste seg seff å være i god nærkontakt med sin indre tarapaut og krevde sporenstreks å få vite hvor jeg hadde kjøpt pynten, voksne ville ta bilde av meg og sammen med meg og noen prøvde å plukke druene mine. Men ingen insinuerte at jeg var mentalt forstyrret.

Man kan jo innvende at jeg tilbragte lørdagen i hjertet av det multikulturelle Norge som får antas å ha et noe mer positivt syn på et fruktig felleskap enn mange andre. Kanskje ville noen reagert annerledes på t-banen, i banken eller på butikken, det skal jeg teste ut neste gang, men en ting er sikkert: Ingen negative kommentarer vil noen gang få meg til å frykte for å hente frem min indre frukt igjen! Frukt er aldri feil!

Jeg planlegger nå en storstilt fruktparade for førtifjortiser i januar som vil få enhver Bieber-parade til å fortone seg som det den er: Fullstendig fruktløs. Jeg vil ha med meg så mange av dere som mulig. Vi stiller under parolene «Fruer og frøkner for en fruktbar fremtid» og «Ja jeg er et lekkert fruktfat».

Se flere bilder fra lørdagens fruktfest på Tarapi sin Facebookside.

Leave a Comment

Fear and loathing in Sweden

Da VG forleden igjen kunne melde at over halvparten av alle nordmenn ønsket å få slutt på all innvandring til landet grunnet deres dårlige evne til integrering, innså jeg at jeg er altfor dårlig integrert selv. Noe måtte gjøres og det straks ellers risikerer jeg å aldri få lov til å flytte hjem fra Jamaica på permanent basis.

«Stadig flere nordmenn er misfornøyde med integreringspolitikken, og 53,7 prosent av de spurte i en ny undersøkelse vil stenge grensene for innvandrere», meldte VG. Innvandrere er altså ikke norske nok for nordmenn. Men hva innebærer det å være en god nordmann egentlig? spurte jeg bekymret min gode og helnorske venninne Turi på telefonen. Svaret hennes kom spontant og uten nøling: Sverige!

Noe av det aller norskeste nordmenn gjør bortsett fra å dra på hytta er nemlig å dra til Sverige for å handle. Bare i påsken i år handlet nordmenn for 210 millioner kroner på den andre siden av svenskegrensa og knuste dermed alle rekorder fra tidligere. Jeg har aldri vært på harrytur til Sverige og sant og si vært grønn av misunnelse på alle venner og bekjente som stadig frekventerer grensa. For meg har det alltid fortonet seg veldig eksotisk.

Utstyrt med tips om hva det lønner seg å kjøpe fra alle de deilige småtøsene som henger på Tarapi sin Facebook-gruppe, kastet jeg og Turi oss i bilen og kjørte mot grensa. Selv om Turi har vært i Sverige før, ble det raskt klart at hun ikke har kryssa grensa tilstrekkelig mange nok ganger til å bli proff nordmann hun heller. Da vi kom ut med kvota fra systembolaget og skulle legge den i bagasjerommet, oppdaget vi nemlig at Turi hadde vært så uheldig å smugle med seg noen flasker deilig, italiensk årgangsvin INN i Sverige! Flaskene var en gave fra en venninne på feriebesøk i Norge fra sin faste bopel i Italia og Turi hadde aldeles glemt å ta dem ut av bilen.

På vei til Nordby-senteret diskuterte vi heftig hva vi skulle gjøre nå: Risikere å bli arrestert for vinsmugling på grensa (mest sannsynlig bare bot, men likevel), drikke opp den overskytende vinen og bli tatt for fyllekjøring (det ville jo i det minste være en morsommere måte å bli arrestert på) eller bare legge den igjen i Sverige? Som de gode nordmenn vi var i ferd med å trene oss til å bli, landet vi likevel på et fjerde alternativ: Smugle med oss hele driten tilbake over grensa og satse på å ikke bli tatt! Det er tross alt det de fleste gode nordmenn gjør.

Oppildnet av min nye status som blivende proffsmugler, ble jeg aldeles fra meg av begeistring da godtebutikken på Nordby-senteret kunne skilte med en hel disk lavkarbogodterier uten sukker! Jeg trodde et øyeblikk jeg var død og hadde havnet i paradis! Jeg innhalerte umiddelbart ca. en halv kilo gummibjørner, det var jo flere år siden sist en lavkarber som meg hadde spist den slags med god samvittighet.

Men etter et par timers kjøtthandling i nabolokalet til godtebutikken fikk vi endelig svaret på det eldgamle spørsmålet: Hvor lenge var Eva i paradis? Faen ikke lenge! Kvalmen begynte å melde seg allerede da jeg lasset mitt tiende kilo kjøtt opp i handlevogna. En sjekk på innholdsfortegnelsen til gummibjørnene opplyste at de var søtet med malitol, et stoff som kan forårsake akutt gassproduksjon og løs mage hos de sensible. Da kassadamen så spørrende på meg når magen ga fra seg noen buldrende høye lyder som hentet fra skrekkfilmen Exorcisten, ble det klart at jeg var en av de sensible.

Lenge før vi var tilbake ved grensa igjen måtte sjåfør Turi utføre en usving inn på en bensinstasjon slik at jeg kom meg på dass. Ute igjen konstaterte vi nedslått at vi også hadde valgt helt feil kjøretøy for en vaskekte harrytur som dere ser da det desverre er Turi som prøver å få tak i kaffen på taket av vår bil til venstre i bildet og ikke i det amerikanske flaket til høyre.

Nedslått innså vi at vi at vi nok aldri blir gode nok nordmenn for svenskehandel i hvert fall, kastet den overskytende vinen i søpla og kjørte slukøret tilbake til Norge. Resten av helgen har jeg løpt i skytteltrafikk mellom sofaen og toalettet med en mage som produserer mer gass enn kraftverket på Mongstad noen gang vil gjøre. Min eneste trøst er at gassproduksjon i det minste er typisk norsk.

Leave a Comment

Bieber-babes og brystholdere

Forrige uke var de store paradenes uke i hovedstaden. Først og fremst den tidligere omtalte Pride paraden, men det nyhetskameraene gikk glipp av var at den fikk skarp konkurranse av Norges første Justin Bieber-parade! Men Tarapi var seff på pletten med kamera for å dekke forfallet blant norsk ungdom.

Jeg trodde regelrett ikke mine egne øyne da jeg rundet hjørnet ved fotball-puben Bohemen til Vålerenga-supporterne midt i Oslo sentrum på lørdag og så rundt sytti unge jenter komme stormende fra Stortinget (!) med både plakater og det man bare kan håpe var bekymrete og grundig overkjørte foreldre som anstand. Riktignok visste jeg at rundt 1300 svenske tenåringsjenter deltok i lignende opptøyer i Stockholm i mai, men det dreide seg jo tross alt om svensker.

Jeg har jo tidligere forklart dere grunnen til at jeg ikke ønsker meg småbarn, men i Bieber-paraden lørdag fikk jeg altså bekreftet at rollen som forelder ikke bedrer seg med årene heller. Etter å ha googlet arrangørene av paraden ble det nemlig klart at jentene planlegger en ny marsj allerede 30. juli i år. Formålet synes delvis være å få Justin Bieber til Norge, dernest å uttrykke sin nesegruse beundring for tidenes markedsføringstrategi i internasjonal platebransje.

Tenåringen Justin Bieber ble transformert fra anonym snørrunge til superstjerne av en pengesulten platebransje i løpet av bare tre år. Han ble såkalt oppdaget på YouTube, noe som er selve nøkkelen til hele marerittet. Biebermanien er et produkt av en nøye orkestrert markedsføringskampanje. Til forveksling kan Biebermanien minne om en moderne versjon av f.eks Beatles-feberen, men her er det helt andre faktorer i spill.

Bieber-fansen, eller «Beliebers» som de kaller seg, er så nesegrust lojale fordi de føler seg sett av sitt idol. Et enormt markedsapparat er satt i sving for å opprettholde alle YouTube-videoer og Twittermeldinger fra alle jenters sussebass. Å opprettholde denne intense følelsen av personlig kontakt mellom Bieber og Belieberne via internett er helt essensielt i Bieber-markedsføringen.

Det tar Bieber-teamet sekunder å kopiere en melding som denne fra fan @GillianLovesJBx til hans Twitter-side: “@justinbieber Do u respond to a simple I Love You? :)”, fulgt opp av svaret hele verden kan lese: “I love u 2…i love all u ladies :).”

En slik minimal innsats kaster likevel enormt av seg. Fans velsignet med en smule oppmerksomhet, vil straks oppfordre andre til å kjøpe hans album, poste meldinger og snakke om hvor mye de vil at Bieber skal komme og holde konsert i nettopp deres hjemby eller land – ja sågar arrangere demonstrasjonstog for det samme.

Før platekontrakten var signert, hadde rundt 600 000 mennesker sett Bieber synge på YouTube. Langt mindre enn en hvilken som helst pianospillende katt på YouTube selvfølgelig, men likevel respektabelt for en guttunge med webkamera. I dag blir hans mest populære videoer sett av mer enn hundre millioner mennesker.

Bieber er uten tvil den mest populære kristne sussebassen i hele verden. I intervjuer snakker han om oppveksten i kirken, om bønnene han ber flere ganger om dagen, om sin tro på engler og motstand mot selvbestemt abort.

Det er makt i internett. Noen ganger kan denne makten brukes til å gjøre revolusjon slik vi har sett det i Midtøsten i det siste. Men selv ikke revolusjonen i Egypt hadde en oppslutning som Justin Bieber. Kanskje burde jeg bare være glad til for at det bare er en liten kosebamse som Bieber som trekker millionveksler på internettmakta i Norge akkurat nå og ikke rabiate kristenfundamentalister som ønsker å reversere abortloven og gi enda mer vind i seilene til nykonservatismen som i dag feier over Norsk ungdom?

Eller kanskje ikke? Justin selv kan nemlig melde at også mødrene slenger sine brystholdere opp på scenen til ham når han synger. «Mor er ikke særlig happy når det skjer», sier Bieber. «Og selv skulle jeg ønske at både mødrene og døtrene kunne nyte musikken i stedet. Noen ganger skriver de telefonnumre i BH`ene. Ikke at jeg samler på dem altså, ler han til VG.»

Selv hadde jeg vel ønsket meg at norske mødre kunne hjelpe sine døtre til å finne andre kanaler der de kan føle at de blir sett. Før øvrig er jeg igjen meg selv evig takknemlig for at jeg ikke har barn. Bare tanken på å havne i det uføret å ha oppdratt krapylet etter beste evne for en dag å bli slept ut som anstand for en Bieber-parade i hovestaden, hadde fått meg til å begå selvbestemt senabort på meg selv!

Leave a Comment

Livet på skeiva

Denne helgen har det vært Skeive Dager i Oslo. Dere som henger på Tarapi sin Facebook-side vet det jo allerede, men nå har altså Tarapi.no blitt utropt til «kjendisblogg» av Norges eldste og mest ærverdige herreklubb for homofile menn; London Pub i Oslo.

Jeg sier som Samantha sa det i en episode av Sex and the City da hun skulle gjøre sitt nye boytoy, skuespilleren Smith til stjerne og han først bare ble kjendis blant homoene: «First comes the Gays, then comes Hollywood!»

Først i Skeive Dagers store homoparade gikk selvsagt Tøyen Gategeriljas trofaste soldat Bård Nylund, mest kjent fra geriljaens kjønnspolitiske aksjon på Øst- og Vest-kanten av hovedstaden etter et utspill i Dagsavisen tidligere i år om at kvinne-genene på vestsiden av byen var bedre enn her i øst.

Bård har for tiden en velfortjent pause som geriljasoldat for å ta seg av det viktige ansvaret som leder for LLH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Ved hans side fremst i paraden gikk derfor også barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken, i anledning helgen utnevnt til homominister.

Jeg syns flere heteroer burde gjøre som Lysbakken og titulere seg som æreshomo iblant. I hvert fall under Skeive Dager. Når alt kommer til alt, hvor «rette» er dere egentlig? Hvem kan med hånden på hjerte si at livet ikke har gått litt på skeiva i blant? For meg er det i hvert fall det Skeive Dager handler om: Å feire mangfoldet, spisse albuene og skape litt større rom i storsamfunnet for det å være annerledes – så vi alle kan puste friere.

Høydepunktet under årets Skeive Dager var uansett selvfølgelig Tarapis tale til våre kjære, homofilerte menn som vist på plakaten over. Jeg var så beæret og så nervøs at det slo knockout på immunforsvaret sånn at jeg nå ligger rett ut i feber og produserer snørr som Vøringsfossen, men det var verdt det! Man må tørre å utfordre seg selv av og til.

Og selv om noen lesber ble sure på meg for det jeg sa om dem i talen, ble jeg senere enig med lesbene i koret Den Norske Homofonien som også opptrådte på Herrenes Aften, at vi er veldig glade i hverandre for det! Jeg har tross alt hatt mine lesbiske perioder selv her i livet så jeg vet hva jeg snakker om!

Taras egen, fabuløse nettjournalist Marit Lien var seff på pletten med filmkamera og foreviget det hele så også dere kan få ta del i feiringen av livet på skeiva:

Leave a Comment