Tag Archives: Tara

Paris, mon amour

Det er noe helt eget med Paris. Det er gjerne forskjellige ting for forskjellige folk, men det er alltid noe eget. Paris er vel den europeiske byen som er skrevet inn i flest romaner og lyrikk – dampende av emosjoner, livet, Seinen, døden og kjærligheten. Alltid kjærligheten. Og særlig erotikken.

DSC05594Denne gangen bor vi i Marais, det gamle, jødiske kvarteret rett ved Bastillen. I dag er dette strøket noe av det hippeste Paris har å by på, så en formiddag på fortauskafe her, er en studie i stilarter, trender og forsøk på nyskapning som defilerer forbi som hoffet foran tronen på det gamle Varsailles.

DSC05543Men Marais er også et homo-kvarter med klubber, hoteller, butikker og barer rettet mot den skeive delen av befolkningen og det passer jo meg utmerket. Hipstere og homoer går hånd i hånd overalt i verden siden de som ser mot fremtiden, vanskelig kan bry seg med kunstige, sosioseksuelle skiller fra fortiden.

DSC05590Marais er rett og slett ganske så cutting edge, eller avantgarde for å si det på vaskekte fransk. Men det er først om natten at villdyret våkner i både dette området og resten av Paris.

DSC05581Bamseklubbene i Marais er av den virkelig hårete sorten foråsirresånn. Nettene her innbyr til omskaping, jakt, uanstendige mengder vin og leving i lengsler. Det kan virke som om alt er mulig noen nattetimer i Marais.

DSC05589Jeg er her med bestevenninne og fotograf Trude Westby for å lage en legendarisk Tara-sak og jaggu så det ikke ut til at den tok helt av i natt også. Men resultatet får dere først se i Tara i september.

DSC05619DSC05596Det er noe med den rufsete, skeive, noen ganger pompøse, men alltid overraskende skjønnheten i Paris som griper deg. Jeg var jo nylig i en annen av Europas praktbyer; Wien. Men der Wien slår deg hardt i hodet med gispende, imperialistisk skjønnhet, hvisker Paris deg stille i øret fra smug og bakgater som en aldrende, men insisterende forførerinne, fast bestemt på å lokke deg ut på veier du aldri har vært før.

DSC05638 Og vi lar oss lokke.

Leave a Comment

Lønn som fortjent

Nå er jeg ikke helt sikker på om jeg fortjener det, men da jeg var innom Tara-redaksjonen for et planleggingsmøte forleden, lå det en fantastisk fin pakke og ventet på meg.

DSC05512Avsender var avdelingsleder Eli Svardal i Kirkens Bymisjon sitt prosjekt Lønn som fortjent. Lønn som fortjent er et arbeidstilbud som startet opp i 2004 og er et alternativ til rus, prostitusjon og kriminalitet. En arena der mennesker får oppleve verdien av lønnet arbeid. Også så fine ting som de lager!

DSC05513Eli som også er ivrig Tarapi-leser, fortalte nemlig i et kort som fulgte med pakken, at de hadde fått inn noen nye tapeter i dyreprint (!) til notisbøkene de selger. Og da hadde hun seff tenkt på meg. Det er jo en kjennsgjerning at noen av oss førti-plussere går bananas på dyreprint-fronten og jeg har jo som kjent forlengst sluttet å skamme meg over det.

DSC05532Så denne lekre slangeskinnsprinten med struktur, falt jeg simpelthen pladask for! Du kan kjøpe din egen i mange forskjellige design og støtte det gode formålet til Lønn som fortjent på nettsiden deres her. Min slangeskinns-notisbok blir i hvert fall med meg til Paris nå på fredag.

DSC05508Da skal nemlig både jeg, redaktør Torunn Pettersen, fotograf Trude Westby og hele fem av Norges desidert kuleste damer, avgårde på det som nok vil gå inn i historiebøkene som tidenes jentetur. Det er lagt opp til både covershoot ved Seinen og en halsbrekkende hinderløype gjennom noen av Paris sine bedre restauranter, kulturopplevelser og rariteter. Så her er det bare å skaffe seg et abo på Tara skal du få med deg hele herligheten på trykk litt senere i år.

DSC05518Jeg har ligget i knallhard trening i Tøyenbadet som vanlig for å holde ut en så ellevill langhelg. Og selv om jeg søndag ble litt irritert over alle hipsterungene som blokkerte inngangen til Tøyenbadet på grunn av Mini-Øya, sånn at jeg måtte åle meg rundt hele Tøyenparken, klatre opp en bratt skrent og skli litt rundt i gjørme for å komme meg inn i bassenget, skal jeg i hvert fall gi hipster-foreldrene deres ett kompliment:

DSC05529De har klart å få innført original, Jamaicansk Red Stripe-øl i allminnelig salg i Norge! Bottled and brewed in Kingston Jamaica på ordentlige tjukkasflasker slik seg hør og bør. Det er jo bare kjøpesterke hipstere som kan stå bak sånt, mener jeg.

Og som kvart Jamaicaner visste jeg jo seff å verdsette denslags over gårsdagens utepils som måtte foretas innendørs her på Grønland, grunnet de apokalyptiske mengdene regn denne sommeren så langt har bydd på. Men i Paris er det meldt sol! Sees ved Seinen.

Leave a Comment

Å rusle for gull

Med en liste av bivirkninger, senskader, komplikasjoner og fandens oldemor etter et års brystkreftbehandling, har jeg ligget i hardtrening i Tøyenbadet de siste månedene for å få fysikken opp på et minimumsnivå igjen.

DSC01327Jeg vet jo at det er populært å trene med et mål for øyet, det så vi jo et massivt eksempel på her i hovedstaden i helgen da det som fortonte seg som en halv million svette nordmenn, løp Holmenkoll-stafetten alle andre steder enn i Holmenkollen.

Men å trene til maraton og Holmenkollstafetter er ikke motivasjon god nok for meg. Guleroten jeg har hatt hengende foran svømmebrillene i Tøyenbadet, er nemlig at jeg skal klare ti intensive dager med Gran Prix-sirkus i Wien nå fra fredag.

IMG_7623Det er nemlig ikke en selvsagthet når du har bein stive som tømmerstokker og halvert lungekapasitet på grunn av cellegift, stråling og antiøstrogener, med en saftig  prolaps i korsryggen attåt. Jeg følte meg lenge som en olympisk mester bare jeg klarte å kreke meg på butikken og hjem igjen med varene uten å måtte sette meg ned på gata altfor mange ganger underveis.

I tillegg til massasje og fysio er det bare trening og atter trening som hjelper. Med Wien-avreise nært forestående, var det derfor med høylytt frustrasjon jeg leste at Tøyenbadet var stengt på grunn av svømmestevne i helgen. Men ukrutt forgår ikke så lett, så jeg bestemte meg for å teste ut pedalenes makskapasitet og la ut på en omfattende spasertur i Gamlebyen og på Grønland der jeg har min ringe bopel for tiden.

Grønland er Norges kuleste bydel å bo i. Det er nemlig bare her man på slutten av en spasertur kan ramle over gode venner som feirer at venninne Ida Elise Broch akkurat har vunnet Gullruten for beste kvinnelige skuespiller for sin innsats i Lillyhammer.

DSC04679Mens resten av vinnerne sikkert feiret på de mest glamorøse steder, valgte hun heller å feire på en av Grønlands desidert bruneste buler; Bobs Pub.

11219074_10152683503106652_5810814444042604557_nSå da avsluttet jeg seff spaserturen med å sole meg litt i gullglansen ved utebordet på Bobs.

DSC04675Jeg følte vel at det også var god opptrening til ti dager med Grand Prix. Det er jo en begivenhet som heller ikke sparerer på glitteret. Jeg skal lage Grand Prix-saker for blant annet Blikk og seff blogge massivt her på Tarapi.

Med resten av uka i Tøyenbadet, føler jeg meg sikker på å ha samlet nok krefter til å levere tidenes dekning av Europas desidert største sirkus på en måte du aldri har sett før. Mottoet for årets Eurovision er «Building Bridges» og det akter jeg å ta på ramme alvor. Jeg har jo allerede gjennomført skjeggtesten til fjorårets fabelaktige vinner Conchita Wurst.

Conchita_Wurst,_ESC2014_Meet_&_Greet_08_(crop)beardalized-kS0uyRHAKUMen jeg skal ikke stresse altså. Her rusler vi for gull! Snakkes i Wien.

Leave a Comment

Alt under Ctrl

Ting trenger ikke vare så lenge for å gi langvarig effekt. Ikke en gang livet. Det gjelder bare å være til stede mens det står på.

Denne uka kombinerte for eksempel jeg og fotograf Xenia et intervju på Gran Canaria med et døgns ekspressferie og 40-års feiring på egen regning.

DSC04460Kort tid kan jo ikke være noe hinder for å feire at en god kollega og venninne trer inn i førti-folden, mener jeg. Og jaggu fikk vi det til også. Vi har fått spist lokale gourmetretter servert fra havet til bordet på brygga med et splætt.

DSC04488DSC04490Vi har seff fått bada og nytt strandlivet i noen timers fulle drag.

DSC04509DSC04505Ikke var det feil at vi havna midt oppi treningsprogrammet til den lokale livvaktskolen heller.

DSC04498Det er alltid fint å ha flott, lokal natur å hvile øynene på når man ligger sånn tiltaksløs på stranda. Multitasking er viktig for å få fullt utbytte av kort fritid.

Og mens vi snakker om lokalkoloritt er det seff også viktig å oppleve den lokale kulturen på nært hold når man er på tur. Noe av det viktigste med å reise for min del, er i hvert fall å sanke inspirasjon i andre folks måter å tenke på.

DSC04451DSC04471Du tror det jo faen ikke før du får se det. Jeg har aldri vært i de nye, norske kolonier i Spania før, men det første som slo meg, er at hadde mine lokale innvandrere her på Grønland i Oslo inntatt byen like breialt som nordmenn på Grancan, hadde vi nok hatt en borgerkrig å stri med for lenge siden. Jaggu er det forskjell på folk!

DSC04483Ironisk nok er det jo ofte fra den harde kjerne i disse koloniene der de fleste lever på norsk trygd, at vi hører de mest rabiate anskrikene mot at folk på flukt i Norge skal få penger av staten.

Og det samtidig med at samme type flyktninger drukner i hundretalls der ute i badevannet til disse norske kolonistene. Det krever sin kvinne å diskutere med den gjengen der, tro dere meg.

DSC04448Men heldigvis gjelder dette bare den harde kjerne. Blant bløtdelene i de nye, norske koloniene, finnes det mye bra folk som blant annet denne geniale smykkekunstneren vi kjøpte øreringer fra og som dere kan lese om i Tara senere.

DSC04431DSC04427I det hele tatt har vi hatt absolutt alt under ctrl. Det blir nemlig sånn når du satser for fullt med åpent sinn, trosser prolapsen og andre vondter og vralter avgårde ut i livet så fort du bare kan. Etter et par døgn på Grancan har i hvert fall jeg fanget nok solnedgang i et glass til å vare lenge!

IMG_9307Riktig god helg der ute og husk at du må yte maks for å nyte maks 😉

Leave a Comment

Hjemme, borte, uoppgjort

Telefonen min virket ikke i Addis så da jeg landa på Gardermoen raste det inn et aldri så lite snøskred med sms og mms. Det viste seg at Bonnier Media som gir ut Tara, hadde hatt et aldri så lite seminar om sosiale medier der jeg fikk æren av å illustrere noe av det viktigste når man satser på nett, nemlig å skille seg ut:

imageTara-redaktør Torunn snappet dette bildet av storskjermen på seminar og sendte meg på mms. Det er godt man kan være til nytte sier bare jeg. Kvinnepressen er generelt altfor strømlinjeformet så vi trenger helt klart flere som bryter med normen både på nett og på trykk.

Desverre viste det seg imidlertid at Bonnier ikke var ferdig med meg i denne runden enda. Forleden arrangerte nemlig Tara bokbad på Gyldendal med krimforfatter Camilla Läckberg.

bokbad-518a-3MIHjpSJqLWmXG6EIiBRMwDa de gjorde det samme for et par år siden, kuppet jeg og Unni Askeland scenen. Det var Unnis femtiårsdag så unødvendig å si så hadde vi allerede fått i oss litt sjampis.

gyldendal-019Men hva langt verre var så kidnappet vi sjølveste Läckberg til nachspiel på Bristol hotell etterpå – vel vitende om at hun skulle til Finland eller noe og bokbade tidlig neste dag også.

gyldendal-034Redaktør Torunn mente derfor jeg hadde noe uoppgjort og innkalte meg på det røde løper-teppet til Gyldendal i forigårs for å be om unnskyldning.

DSC04114DSC04129Heldigvis var det så stinn brakke at det hele bare kokte bort i champagneskålen.

DSC04139Men ikke uten at jeg først fikk tatt tak i kveldens konfransier Mona B. Riise og overtalt henne til å bli med til Paris sammen med noen andre fantastiske damer på reportasjetur for Tara i juni. Jeg syns ærlig talt sånn uformell kidnapping av bra damer funker veldig fint jeg nemlig.

DSC04151Ellers får dere tune inn på P2`s program Salongen på mandag der jeg skal snakke helt usensurert en time til ende. Jeg tipper det kommer en sms som kaller meg inn på teppet til Bonnier Media etter det også. Riktig god helg så lenge. Kidnapp en bra dame til nachspiel du også!

Leave a Comment

Throwback Thursday

Hashtaggen #throwbackthursday har jo blitt et fenomen på sosiale medier der både vanlige folk og kjendiser poster gamle bilder av seg selv og mimrer om svunne tider. I går hadde jeg litt av en throwback thursday selv under møte med Tara-redaktør Torunn Pettersen og fotograf Trude Westby.

DSC03858Jeg og Trude er gamle venner og kolleger og jobbet blant annet sammen i kvinnepressen i overgangen til totusentallet og deromkring. Nå er hun fast ansatt fotograf i Varner-gruppen, men har fått litt permisjon for å bli med meg og Tara på en aldri så liten svipptur jorda rundt.

Vi leker ikke magasin i Tara så i år klinker vi til med en både nyskapende, arbeidskrevende og kostbar reportasjeserie fordi våre lesere fortjener det. Til uka kommer også Tara`s 10 års jubileumsnummer i splitter nytt design så det er bare å glede seg.

Tara`s makeover ble feiret med kake på forlagshuset i dag og det må jeg bare si altså: Tara er nok det eneste kvinnebladet i verden der du kan gå ned i vekt med marsipankake. Er det rart jeg elsker dem?

10437618_10155203288205459_4306315420864069674_nEn ting har i hvert fall et langt liv som dvergflodhest lært meg og det er at skal du oppnå varig vektnedgang, må du ikke bare trene og spise sunt, men også unne deg litt kos en gang i blant!

Men tilbake til Trude og throwback thursday. Det er ikke bare på grunn av hennes talenter som fotograf at vi har hyra henne inn til denne jobben. Jeg og Trude har nemlig alltid hatt usedvanlig flaks når vi har reist på reportasjetur sammen.

Blant annet er vi noen av svært få journalister i hele verden som har hatt Abu Simbel-tempelet i Egypt helt for oss selv. Og det til alt overmål på en av to dager i året da solen slår inn tempeldøren og treffer statuen av Ramses innerst inne.

718128583_abu_simbelVanligvis er tempelet så oversvømt av turister at du ikke kommer deg inn døren en gang, men siden dette var noen dager etter ellevte september 2001, en av hovedmennene bak terrorangrepet viste seg å være fra Egypt og hele den vestlige verden var grepet av total muslimpanikk, var landet praktisk talt ryddet for turister.

Jeg og Trude var derfor de eneste utenlandske passasjerene ombord på Flash Airlines ( jupp, mindre passende navn situasjonen tatt i betraktning, skulle vi nok lett lenge etter) fra Luxor til Aswan der Abu Simbel ligger. Litt flaks skal man ha.

DSC03864Forrige gang vi var i Afrika fikk vi altså et av kontinentets største turistattraksjoner helt for oss selv. Om en drøy uke går turen til nabolandet Etiopia og hovedstaden Addis Abeba. Det blir spennende å se hva slags flaks vi får der.

Det sies jo at man ikke skal dvele ved fortiden eller tro ting kan bli som de var. Det er nå en sannhet med modifikasjoner mener jeg. At enkelte ting gjør seg best begravet i fortiden ble jeg likevel minnet om i dag da jeg lunsjet med Dagbladet Magasinet`s Eirik Alver på Østbanehallen.

DSC03872Det var han som portrettintervjuet meg for Magasinet midt under kreftbehandlingen i 2013. Anledningen for lunsjen var at jeg skulle få Finn Graffs originaltegning av meg ved vinduet på gravlunden der jeg bodde da.

graff 004DSC03874Jeg har overhode ikke noe behov for å gjennoppleve det kreft-helvete eller den cellegiftkuren på noe vis, men samtidig syns jeg jo Graff begikk en fantastisk tegning og ville aldri vært foruten den på veggen i dag. Jeg ser jo så godt at det er meg der inne bak blikket med døden og gravlunden spøkende i bakgrunnen.

DSC03879Så kanskje er det heller slik at fortiden har skapt den vi fortsatt er og at vi ikke bør glemme å ære den for det ved å hente den frem igjen av og til, plukke ut det beste, kaste det som ikke funka og bygge litt fremtid på fortidens bragder.

Det blir ikke Flash, men Turkish Airlines til Addis, men jeg og Trude går likevel all in med en ny og forbedret utgave av 2001 sitt dreamteam og med fortidens flaks friskt i minne.

Leave a Comment

Årskavalkade Tarapi style

Siden den der årskavalkaden Facebook operer med for tiden virker rimelig lemfeldig på meg, har jeg like godt laget min egen billedkavalkade. Det begynte bratt med knekte ribbein i Thailand etter endt cellegift, noe som førte til at jeg måtte bære rundt på en liten, blå plastkrakk så jeg kunne sette meg ned hvert femte minutt.

IMG_7084-440x277Så økte det på med starten på en ti år lang anti-østrogenkur som smokka meg rett inn i overgangsalderen før jeg måtte stråles noen uker. Avslutningen av strålebehandlingen feiret jeg med levende musikk på Ullevål.

IMG_7198-440x330IMG_7329-440x330Før jeg seff fikk konstatert stråleskader og ødem i puppen.

IMG_7224-440x330Men man kan jo ikke la denslags være til hinder for å stille opp naken i VG Helg i et forsøk på å vise at kropp er mer enn glansbilder.

IMG_7424-440x586I det hele tatt har jeg vært frempå i media dette året. Jeg har oppfordret folk til å gi mer faen både i VG og på TV2, samt ristet litt løs på Trygdekontoret.

10264939_10202723944994204_1433663751_n-440x24710012977_10152046668156087_8686458503029795810_n-440x330 IMG_7619-440x330Sistnevnte førte for øvrig til følgende fantastiske oppslag på forsiden av Agderposten på sensommeren.

10654873_686039201450163_718031251_n-440x440Men det var først etter at jeg hadde fått servert tidenes sørlandsommer halvannen måned i strekk.

DSC00672-440x293DSC01075-440x293DSC00783-440x293Småplukk som stråleskader, hetetokter, senvirkninger av cellegift og prolaps har selvfølgelig heller ikke hindret meg fra å protestere litt på Nyhetskanalen mot Russlands behandling av homofile under OL, eller mot reservasjonsretten den nye regjeringa prøvde å innføre.

IMG_7271-440x330IMG_7475-440x330Håret har vokst ut igjen og jeg har fått ny sveis. DSC018913-440x660Jeg har bamset meg på scenen med Anders Rogg og resten av Bamseklubben.

10436153_284022558447248_985778801729120674_n-440x292DSC00220-440x660Jeg møtte nesten Patti Smith og festet i statsministerboligen under Europride.

DSC00573-440x66010464326_10204262473788439_293962679499638335_n-440x444DSC001581-440x660Og jaggu rakk jeg ikke litt sivil ulydighet som geriljagartner til humlas fremme på Dagsrevyen også.

IMG_8170-440x330Jeg har også prøvd meg som tekstforfatter til scenekunsten for første gang og planlagt «Fuck tante Augusta» med nytt forlag og redaktør.

DSC02013-440x293DSC01292-440x293Tante Augusta ble utgitt i oktober med både champagne, foredrag og verdens deiligste mennesker på Eldorado i Oslo.

IMG_8414-2-440x330IMG_8435-440x330Noe som igjen førte til at jeg møtte fantastiske Rikke som mistet moren sin til brystkreft da jeg holdt foredrag om boka i Kristiansund på tampen av året.

DSC01937Til slutt vanket det både Tara-blomster og julefester så alt i alt syns jeg det har vært et riktig så innholdsrikt år. Kjedelig har det i hvert fall ikke vært!

DSC02129-440x293DSC02041-440x293Likevel føler jeg nok at det er dette bildet fra utflyttinga fra Gravlunden som oppsummerer året best. En monstertang sier mer enn tusen ord. Jeg fikk i hvert fall brutt opp døra til enda et år. Sees i 2015!

20140620_173107

 

Leave a Comment

Så går vi rundt om en julebusk…

Siden jeg ble velsignet med årets andre heftige forkjølelse i løpet av en og samme måned forrige lørdag, har hjemmetilværelsen innimellom deadlines stort sett bestått av å ligge på Lit de parade mens jeg har latt hybelkanine defilere forbi meg.

Det har med andre ord ikke blitt overskudd til særlig med verken julevask eller julepynting enda. Det eneste jeg har fått opp er en liten julebusk på verandaen.

DSC01990Den ble imidlertid raskt overgått av naboen i toppetasjen som kjører full flombelysning døgnet rundt.

DSC01989Ulempen med «bare» å være snylte forkjøla i stedet for fullstendig komatøs av influensa, er jo først og fremst at man liksom ikke kan la vær å dra ut på jobb, bokpromotering eller julefestligheter man har takket ja til da nesa fortsatt produserte normale mengder med snørr.

Så selv om jeg fortsatt hoster og peser som en lungesyk spekkhogger, startet jeg for eksempel dagen i dag på NRK P2`s Ekko med å diskutere positivitetstyranniet og krigsteretorikken vi så altfor lett tyr til i møte med kreft og annen alvorlig sykdom.

Det var en sann fryd å høre redaktøren i Tidsskrift for Den norske legeforening svare et kontant «nei» da programlederen spurte: Men hjelper det ikke mot sykdom å tenke positivt og være kampklar?

10169224_977352285613363_2572726764710194368_nHoldningen din har ingen innvirkning på kreftsykdom, enten du er krampaktig positiv eller krampaktig negativ. Sistnevnte er jo for eksempel min gamle grandtante Augusta som boken min «Fuck tante Augusta» er oppkalt etter, et lysende eksempel på.

Hun var ikke syk, men lei av livet og «la seg til» som de kalte det den gangen. Det vil si at hun la seg i sengen for å bli pleiet av sine nærmeste mens hun ventet på å dø. Der ble hun liggende i 23 år. En svært givende og interessant radiosamtale om hvorfor folk ber alvorlig syke om å «stå på» og «være sterke» som du kan høre på podcast her hvis du vil.

Ellers har jeg rukket over en rekke juleselskaper med nesa i klut også.

DSC02041Både pinnekjøtt med gode venner samt Tara`s tradisjonsrike julefest for tiende år på rad, er tilbakelagt.

DSC02099Hos Tara ble både jeg og redaksjonssjef Kathrine Gram Ellingsen tildelt blomster for hederlig innsats i året som har gått.

DSC02122Redaktør Torunn Pettersen joinet oss også etter hvert.

DSC02129Men den eneste gangen jeg har følt meg virkelig vel og komfortabel midt i snørr-tsunamien denne uka, var da jeg dumpet ned ved siden av Tara`s filmanmelder Ellen Christensen for å avlaste prolapsen litt under julefesten.

DSC02133Ellen lå et halvt år foran meg med brystkreftbehandlingen da jeg fikk diagnosen. Det var hun jeg fikk bomme orale kvalmepiller av under cellegiften da de anale mildt sagt gikk meg på nervene.

Man blir litt sånn når man har vært gjennom en kreftbehandling; et blikk, et flir, en kort kommentar er nok. Vi vet hvordan andre i samme situasjon har det og vi vet hvordan det føles å være på fest der alle skryter av hvor godt du ser ut når du står der og svaier med fjarten senvirkninger, cellegift-demens, prolaps og nå også forkjølelse på toppen av det hele.

Og til uka er det ny kreftkontroll på Ullevål igjen. Juhu, liksom. Men en ting er jeg i hvert fall sikker på og det er at resultatet av den kontrollen overhode ikke vil påvirkes av hvor positiv eller negativ jeg selv skulle være. God helg!

Leave a Comment

Ved godt mot

Da begynner jeg endelig å komme meg etter gårsdagens fabelaktige kåring av årets modigste kvinne på Edderkoppen teater i Oslo. Det er fjerde året på rad at Tara gjennomfører denne kåringen og i år var jeg ekstra fornøyd med at fantastiske Lindis Hurum, nødhjelpskoordinator for Leger uten grenser, stakk av med den gjeveste prisen.

10646631_877142505663108_831096335245203314_nKonfransier Solveig Kloppen og Tara-redaktør Torunn Pettersen loset oss gjennom en heidundranes helaften med både glam, glitter, humor og dypt alvor. Ja takk alle deler.

1546328_877162278994464_4624124781736909399_nSelv var jeg tildelt min egen bokstand der jeg under mingling i pausene med champagne og fingermat, solgte og signerte bøker så blekket spruta.

DSC01648Fuck tante Augusta går unna som varmt hvetebrød både in real life her ute i samfunnet og i forlagets nettbutikk. Så har du ikke sikra deg et eksemplar enda er det bare å gjøre som Unni Lindell gjorde i går; løp og kjøp.

Tara Lene_LindellJeg blir både rørt og overveldet av alle tilbakemeldingene jeg får fra folk som allerede har lest den og særlig sterkt er det å snakke med andre som har gjennomgått det samme sånn som flere av bokkjøperene i går.

Men litt fjasing og flørt fikk vi seff også tid til da jeg snublet over smykkedesigner og kunstner Bjørg Thorhallsdottir på utsiden av teateret. Hun holdt både en gripende tale på scenen og var giveren av 3. prisen som gikk til Hanne Kristin Rohde for sin uredde stil som leder for seksjon for volds- og seksualforbrytelser.

Tara Ute_Lene_Bjørg3Tara Ute_Lene_Bjørg2Men kveldens lekreste tospann var nok Tara-redaktør Torunn Pettersen og jurymedlem Astrid Gunnestad. Dessuten var det Astrid som innledet hele showet med de sannhetens ord om at hverdagsmotet noen ganger kan være det tøffeste motet og at av og til er bare det å stå opp av senga noe av det modigste man gjør.

Tara Torunn_Astrid1Så nå som jeg har klart å komme meg ut av senga etter gårsdagens champagnegallopp, høyner jeg mitt eget hverdagsmot med å ta en tur på trening i tillegg. Godt mot der ute!

Leave a Comment

Lanseringslykke og litt tårer…

Da er endelig «Fuck tante Augusta» lansert med brask og bram på Nordens største bokhandel Eldorado i Oslo. Det ble en helaften av de sjeldne og selv om jeg begynte å grine litt på slutten av foredraget mitt, følte jeg meg som en rimelig proff forfatter da jeg endelig kunne kræsjlande både prolapsen og senebetennelsen i en stol og begynne å signere bøker.

IMG_8414 2Det var stinn brakke og det var så stas! Jeg trodde et øyeblikk jeg skulle pådra meg senebetennelse i armen også så mange bøker som jeg måtte signere, men et par glass cava tok heldigvis støyten for det.

IMG_8425Kreftsykepleier ved Ullevål; Kari Heitman Kraglund, som har hjulpet meg med fakta-delene av boka, var selvsagt også behørig til stede.

IMG_8446Det var seff også Kari Halvorsen som har tegnet de fantastiske illustrasjonene til boka. Som brystkreftpasient selv, har hun tilført disse tegningene en helt unik nerve som jeg er veldig stolt av å få lov til å ha med i en bok som denne.

IMG_8441«Fuck tante Augusta» er jo blitt en kreftbok som ikke er helt som andre kreftbøker. En bok som viser fingeren til positivitetstyrranniet, prøver å si noe om hvordan det egentlig er og hjelpe å holde et litt realistisk-humoristisk fokus på hva som egentlig er viktig i livet – kreft eller ei.

10426689_977350628946862_2115504257496327898_nOg da var det jo ekstra gøy at så mange hadde funnet veien til Eldorado denne lanseringskvelden. Ikke rart jeg måtte grine en skvett, folk kan jo være så utrolig fine.

IMG_8427Sjefredaktør i Tara; Torunn Pettersen, holdt en fantastisk fin tale og fotograf Xenia Villafranca hadde satt sammen en film fra Puppedagbøkene som vi har videoblogget gjennom et helt år med brystkreftbehandling.

Den filmen ble både så morsom og sterk at jeg skal ta den med meg ut på en liten foredragsturne, men det kommer jeg tilbake til i neste blogginnlegg. Akkurat nå er jeg fortsatt i lanseringsrus.

IMG_8435Noe av det aller beste med en sånn lansering er jo at det også kommer så mye gode venner, kjente og kjære –  både gamle og nye. Etterpå samlet den harde kjerne seg på Aye Aye Club nede i gata og fortsatte festen der.

IMG_8451Så etter å ha hvilt litt ut med beina høyt mellom blomsterbuketter og champagneflasker med sløyfe på her på Grønland, tror jeg sannelig jeg skal fortsette feiringen litt uti helgen også. Særlig nå som rapportene tikker inn om at boka selger som varmt hvetebrød og at flere bokhandlere har måttet foreta nybestillinger allerede.

10169224_977352285613363_2572726764710194368_nJeg håper virkelig denne boka når frem til de som trenger den mest og ikke minst deres pårørende og venner. For som jeg sa innimellom tårene på slutten av lanseringsforedraget mitt, vet jeg i hvert fall at hvis jeg kunne gitt denne boka til meg selv der jeg sto på trappa til kreftklinikken og grein etter først å ha fått diagnosen, ville jeg fått en bedre reise med romskipet. For en moderne brystkreftbehandling er virkelig som å bli bortført av aliens.

Så riktig god helg til alle dere deilige blogglesere der ute. Uten dere og deres kommentarer og innspill hadde det jo aldri blitt noen bok i det hele tatt. Kos dere ordentlig denne helgen. Det skal i hvert fall jeg. Blant annet med disse skjønne gutta her:

IMG_8438Livet er ikke for pyser, men jaggu kan det være riktig så fint lell!

Boka kan også bestilles direkte fra forlagets nettbutikk her hvis du vil ha den rett hjem i posten. Se flere bilder fra lanseringsfesten på Tarapi sin Facebook-side her.

Leave a Comment