Tag Archives: Tara

– Hysj! Nå må menn lytte!

– Min feministiske vrede har våknet igjen, sa en fly forbanna Anne Lindmo da jeg og fotograf Agnete Brun møtte henne på Marienlyst. Nå ber hun norske menn holde kjeft og lytte på et historisk Tara-cover som er ute hos abonnenter i dag og i salg fra fredag.

thumbnail_TAR_NO_000000_cover_18_2017_CIntervjuet med Lindmo er første sak ut i en serie som skal gå hvert nummer hele 2018. Til neste år blir nemlig likestillingsloven 40 år. Jubileet starter med en krise. Derfor har vi kalt denne serien for «Førtiårskrisa».

23804364_10155626260110781_489566505_nMed MeToo opplevde verden en sosial tsunami som forandret måten vi kvinner lar oss bli sett og forstått på for alltid. Det blåste stiv mediastorm med #MeToo i kastene da vi entret Nrk`s bastion på Marienlyst og siden har vinden bare tiltatt. Anne Lindmo er overbevist om at historien vil snakke om tiden før og etter 2017.

23782394_10155626239590781_1875071021_nMen hvordan vil dette påvirke livene våre, valgene våre og fremtiden vår? Det er dette jeg og fotograf Agnete Brun diskuterer med kjente, norske kvinner i denne Tara-serien. Vi snakker om ting de nesten aldri blir spurt om, men mener det nå er på høy tid å snakke om.

23804596_10155626255900781_1266340416_nLindmo er ikke nådig i sine krav til hva som nå må skje skal vi komme oss opp på et akseptabelt nivå av reell likestilling her i landet. Det første hun krever er at menn må være stille og lytte i stedet for å snakke hele tiden. Vil de ikke det, har hun videreutviklet brannøvelsene på Nrk til å omfatte ny bruk av brannslangen.

23805342_10155626259495781_7030527_nHun tar heller ikke fem øre for å oute notoriske #MeToo-menn i sine egne sirkler. Det mener hun både er høyst fortjent og helt nødvendig skal vi få bukt med dette problemet en gang for alle.

Så er du ikke abonnent; bli det, eller løp og kjøp siste Tara nå på fredag. I år kommer nemlig julaften tidlig! God jul og et nytt år vi ikke har sett maken til på generasjoner fra meg, Agnete og Anne! 2017 ble året da patriarkatet brakk, men 2018 blir året vi lager helt nye regler!

23804296_10155626276020781_1918059757_n

Leave a Comment

Gratulerer, du er årets person!

Er du som meg en av mange milioner kvinner som har delt historien din under #MeToo? Gratulerer, i dag ble du kåret til årets person i et av verdens mest innflytelsesrike tidsskrift; Time Magazine.

DS7_4109 (2)Time sier at vi «kommer fra alle samfunnsklasser, yrker, raser, aldre og land» og at vårt «kollektive sinne har gitt umiddelbare og sjokkerende resultater». For den innvirkningen vi har hatt på 2017, kåres vi til Årets person, skriver magasinet.

171206075137-time-person-of-the-year-2017-780x439Men 2017 er straks en saga blott. Nå er det 2018 som gjelder. Som jeg har skrevet flere ganger før, er #MeToo bare begynnelsen på noe som har vært i gjære så lenge at vi må gå generasjoner tilbake for å huske. Jeg tror historien vil snakke om 2017 som det året da patriarkatet endelig brakk.

DS7_4314Sant og si trodde jeg aldri dette var noe jeg skulle få oppleve i min levetid. Vi har levd med «godt nok» og frykten for å ødelegge den gode stemninga så altfor, altfor lenge. Men nå er vi der altså. 2018 blir året da vi norske kvinner har opparbeidet oss makt nok til endelig å bli hørt, men fortsatt har for lite makt til å få gjennomslag.

Vår kamp er ikke kun en «kvinnekamp», våre rettigheter handler ikke bare om «kvinners rettigheter» – det handler om kampen for menneskerettigheter. For vi er ikke bare kvinner, vi er først og fremst mennesker og gir oss ikke før vi fullt ut blir behandlet som det. Men 2018 er også et stort jubileumsår for Norge.

DS7_4622I 2018 blir nemlig likestillingsloven 40 år. Personlig hadde jeg altså rukket å bli nesten ti år gammel da vi fikk lovfestet likestilling mellom kjønnene her i «verdens mest likestilte land». I et sånt perspektiv er det jo nærmest rørende naivt at vi har trodd vi var i mål etter bare 40 år.

Men når likestillingsloven endelig blir førtis her i Norge, slår jeg og Tara – Norges største kvinnemagasin til med en helt ny serie som skal gå i hvert eneste nummer hele 2018. Vi har kalt den «Førtiårskrisa». For som alle vi førti-plussere vet, kan kriser ofte være konstruktive. Endelig begynner livet som voksen.

23804364_10155626260110781_489566505_nVi tjuvstarter 2018 med en fly forbanna Anne Lindmo som i siste nummer av Tara 2017 kickstarter serien med klar melding ut. Dette er Lindmo helt uten TV-sminke og lørdagskosefaktor som du aldri har hørt henne før.

Så følger kjente, norske kvinner på løpende bånd resten av året. De snakker rett fra levra om ting de vanligvis aldri blir spurt om, men mener det er på høy tid å snakke om. Jeg kan love pressehistoriske kvinneblad-cover og intervjuer som gir deg trua på det umulige tilbake. For nu kjør vi! Det er i 2018 det virkelig begynner!

Leave a Comment

Når trollene får en telefon…

– Hei, det er Trine Skei Grande som ringer. Jeg ser du kaller meg «fittetryne» på Facebook…

DS7_1614Er du en av dem som tyr til sexistisk sjikane, trusler og grove personangrep i kommentarfeltene på sosiale medier, kan du nemlig forvente deg en sånn telefon fra Venstres partileder.

Da fotograf Xenia Villafranca og jeg besøkte henne på Stortinget for å intervjue henne til neste utgave av Tara som er i salg fra fredag, fortalte hun meg nemlig at hun med  jevne mellomrom setter seg ned, ringer de drøyeste netthaterne og konfronterer dem med egne utsagn.

DS7_1618Jeg syns rett og slett dette er det mest geniale siden slica brød og innførte praksisen sporenstreks med mine egne netthatere. Sånn som når folk skriver at jeg er en pervers Cupido-skribent som fortjener å bli gjengvoldtatt på Grønland siden jeg sikkert vil like det jeg som er polyamorøs og sånn.

Kvinner som ytrer seg offentlig blir utsatt for mye mer seksualisert netthets og voldstrusler enn menn. Jeg er så drittlei av at vi forholder oss som passive, politianmeldene ofre til dette og anbefaler derfor alle å ta en Grande. Ding, dong, jeg ser du mener jeg bør gjengvoldtas på Facebook, kan du utdype dette så jeg kan sitere deg med fullt navn på radio neste gang?

DS7_1620Bare sjekk hvordan det går når Grande gjør det i neste nummer av Tara! Trollene tåler verken dagslys eller å se seg selv i speilet, så her er det ingen grunn til å fortsette å stå med lua i hånda og motta dritt fra ynkelige netthatere.

Det samfunnsdebatten trenger nå, er at flere voksne damer av Grandes kaliber slår neven i bordet, fisker frem mobilen og svarer på tiltale. Det er nok dritt nå, nok trusler, usakligheter og reaksjonær kjønnstereotyping. Vi gidder ikke mer! Piss off!

Leave a Comment

Costa del Berlin

Da coverbildet til siste nummer av Tara ble tatt, spradet jeg rundt på foto-location i pysjamas.

taracover 011DSC09226Eller det vil si; jeg hadde akkurat inntatt frokosten i hotellets lobby der fotograferingen fant sted, iført pysj og sengesveis grunnet knallhard prioritering av en liten ekstra times søvn.

DSC09217En langhelg i Berlin med Lene Kongsvik Johansen og Hilde Louise Asbjørnsen, er nemlig ikke noe for pyser.

DSC09201Jeg husker da jeg først begynte å jobbe i kvinnepressen for rundt regna 25 års tid siden. Det var i ungdomsbladet Det Nye og man var veldig opptatt av at vi journalister representerte bladet når vi var ute på jobb og derfor måtte kle oss deretter.

I 40+ kvinnepressen er vi heldigvis ikke så opptatt av det. Her er det viktigere hva du faktisk opplever og snakker om sammen med intervjuobjektene, enn hva du har på deg mens du gjør det. Et Tara-peutisk eksempel til etterfølgelse i livet generelt der altså.

DSC09174Dessuten hater Lene Kongsvik Johansen å bli fotografert og måtte se pen ut på bilder enda mer enn jeg og fotograf Trude Westby gjør det selv. «Jeg er vanvittig lite glamorøs», som hun sier i Berlin-reportasjen dere kan lese i Tara som er i salg fra denne helgen.

DSC09195Heldigvis var Hilde Louise Asbjørnsen mer enn glamorøs nok for oss alle. Har dere sjansen bør dere få med dere hennes fabelaktige The Lulu Show som spiller både i Oslo og andre steder i landet ut året.

Og er du ute etter den optimale Berlin-opplevelse, anbefaler jeg herved følgende oppskrift:

Besøk et par vinbarer før du går på konsert med Hilde Louise Orchestra på en jazzbule i Mitte.

Der drikker du et par karafler hvitvin mens Lene Kongsvik Johansen griner så snørr og tårer skvetter. Så raver du gatelangs fra side til side på fortauet og kaster deg inn på første og beste Berlin-tyrkiske Döner kebab-sjappe og trøkker innpå. Da blir du nemlig like fornøyd som vi er på kebabsjappa her:

IMG_0033Eller du kan lese mer om det i siste Tara 😉 God søndag!

Leave a Comment

Lesbisk Laika løs i Stockholm!

I kveld gjelder det folkens! Alle med et snev av Grand Prix-interesse MÅ stemme på Hungry Hearts og låta «Laika». Bare sånn kan Norge sette Europa på hodet i mai.

DSC09485I går var jeg på vorspiel i regi av Grand Prix-klubben med alle kveldens artister på Hard Rock Cafe i Oslo. Leder i Grand Prix-klubben Morten Thomassen og Jan Fredrik Karlsen presenterte dem alle.

DSC09462

DSC09478Men jeg hadde bare øyne for The Hungry Hearts. Det var jeg ikke alene om. Den siste uka har de seilet opp som favoritter både hjemme og ute. Til og med i Russland ligger de på topp!

12516279_10153971374656255_732785515_nOg her kommer jeg til sakens kjerne. Den feministiske performance-gruppa The Hungry Hearts med sin sorgmuntre discolåt om den lesbiske rom-hunden Laika, som møtte sin tragiske skjebne i romsonden Sputnik, vil bli tidenes snakkis på kontinentet hvis det er den vi tar med oss til Stockholm.

12788259_10153971422301255_672284609_nJeg mener, bare se for dere trynet på Putin når han finner ut at ikke bare er alle gruppas medlemmer stolte lesbiske, feminister, de har også gjort lesbe av romhunden Laika. Og folket hans elsker det! Putin har jo som kjent fremmet et lovverk som forbyr å snakke positivt om homofili.

DSC09482Jeg derimot, lar meg lett betafse på det jeg har igjen av pupper når det er så supre damer som bjuder på. Som en gammel ringrev i pressen vet jeg også at disse damene raskt vil bli journalistenes yndlinger i Stockholm.

Allerede i neste utgave av Tara kan dere lese mer om jentene i The Hungry Hearts i min nye serie «Kunsten å være en personlighet», for denne gjengen kan mye mer enn å synge.

The Hungry Hearts var helt klart det mest populære selfieobjektet blant Grand Prix-fansen på festen i går. Stemninga sto i taket, for ikke å si verdensrommet.

DSC09495DSC09511Så her er det bare å finne frem sjampisen, fiske opp mobilen, benke seg til foran NRK i kveld og stemme dem rett til Sverige. Med en lesbisk Laika løs i Stockholm i mai, setter vi Norge på Europa-kartet med et solid, rosa utropstegn bak! Sjekk ut Laika-låta her:

Leave a Comment

Tbt – Hei, hå og en flaske med…

Throwback Thursday #tbt er jo så poppis på nett for tiden så jeg tenkte jeg skulle begynne å yte min skjerv her på bloggen fremover. Jeg har jo tross alt en «utagerende fortid» som ville fått Mette-Marit til å fremstå som det dydsmønsteret hun alltid har vært.

nett_12mai_10-390x292 nett_12mai_9-390x292Som dere ser har jeg heller ikke tenkt å bare vektlegge vakre, flatterende og instagram-vennlige bilder slik de fleste gjør. Her skal den virkelige fortiden på bordet med mellomfornøyd snerpemunn, dobbelthaker og det hele!

Jeg har jo også brukt store deler av livet til å reise jorda rundt både på jobb og fritid, og vært på steder og i situasjoner man nesten må se for å tro på.

I disse dager er vi et Tara-team som jobber med å relansere bloggen i ny og spennende drakt. De blir masse nytt å glede seg til så her er det bare å henge med. En ting jeg skal skrive litt mer om er nettopp reising. Så i dag slår jeg like godt det sammen med litt #tbt.

DSC09282Forleden var jeg nemlig invitert på eksklusiv romsmaking hos kollega og blogger Espen Skogen som står bak bloggen omrom. Denne gangen skulle det smakes på lekkerbiskener fra Ron Zacapa.

DSC09284Favoritten i vår lille test kan du lese mer om her hvis du vil, jeg tenkte jeg skulle snakke litt om selve drikkingen av rom. Til syvende og sist er jo det den viktigste biten spør du meg.

DSC09286Jeg har jo bodd mange år på Jamaica i Karibia som er området som oppfant romen i sin tid. Historien om romens betydning for utviklingen i regionen på godt og vondt, kan fylle bindsterke verk, så jeg skal nøye meg med et par småting rundt selve drikkeritualet.

206911_5404900780_9062_nDer Ron Zacapa har et fyldig smaksbilde med sjokolader, vaniljer, røyk og karamell, kjører Jamaicas stolthet; Appleton Estate,  mer på en klangbunn av lett karamellisert ananas og sudeliduttandei. Mye sudeliduttandei. Men vi har også Wray & Nephew White Overproof Rum som bartender Johnny serverer på bildet over.

Dette er en svært alkoholsterk, blank væske som smaker en blanding av tannkrem og flybensin. Det er også den billigste og mest solgte drikken i klassiske Jamaicanske rumshops som Johnnys. Der serveres den etter desiliterpris iblanda kokosvann eller Pepsi.

jamtara 168Jamaicas offisielle språk er engelsk, men alle snakker bare patois som er en miks av engelsk, vestafrikanske språk, spansk og helt nye ord. Siden patois er et muntlig gatespråk, er det et ekstremt levende språk der nye ord og slang kommer til absolutt hele tiden.

Så da agrepene i USA 11. september 2001 var et faktum, ble den jevne Jamaicaner kjent med terrorgruppa Taliban for første gang. Allerede 12. september var Wray & Nephew-shoten omdøpt til «en taliban, takk» over det ganske land. Effekten er nemlig på linje med noen flykræsj, bensinen er jo allerede ombord.

216898_5405030780_9317_nMen en ting Jamaicanerne aldri forandrer på når de drikker sin rom – uansett hvor tørste og blakke de måtte være – er at de alltid heller den første slurken av glasset på bakken. Rom har nemlig også en utstrakt funksjon i praktiseringen av folkereligionen Obeah som man i vesten kjenner bedre som Voodoo.

Slurken på bakken er derfor en ofring til forfedrene, de som har gått foran, banet vei og skapt liv. Og litt til såkalte «duppies» som er villfarne forfedreånder som enda ikke har funnet helt ro. Bare sånn for sikkerhets skyld altså, man vet jo aldri hva duppies kan finne på av faenskap.

Så den skikken har jeg tatt med meg til Norge, men på grunn av kaldt klima og en hang til plettfri parkett her i landet, praktiserer jeg den som oftest bare om sommeren. Eller på nyttårsaften når vi står ute og ser på raketter og jeg kan helle den i snøen.

Som på dette nyttårsbildet tatt av meg og min nylig avdøde far. Vi var begge enige om at vi nok skulle ha helt ut litt mer…

164779_10150110845340781_5236830_nGod helg folkens, ikke glem å gi en slurk til de som gikk foran! #tbt

Leave a Comment

Et hundeliv

Vi har noen ikoniske pelsdyr i våre liv vi førtiser. Gjeterhunden Lassie for eksempel. Vi fikk jo store deler av barndommen definert av dette gladkristne dydsmønsteret på fire bein. Lassie lærte oss mye om å ta dressur og oppføre oss som pene piker.

Lassie var liksom den peneste jenta i klassen med sin lange, bølgende pels i sakte kino over TV-skjermen. Den mest populære jenta i skolegården. Rosabloggeren alle så opp til. Fuck Lassie.

Vår egentlige hundehelt burde jo være Laika: Den første jordboeren i verdensrommet. Her snakker vi hundeliv det går an å identifisere seg med.

2678885-4063_o_laikaLaika døde etter bare noen timer ombord i Sputnik 2 i 1957 da hun ble overopphetet og fikk panikk. Laikas kiste av metall og måleinstrumenter sirklet 2570 ganger rundt Jorden før den brant opp i atmosfæren i april 1958. Snakk om å bli fanga i storsamfunnets marsvinhjul for real lizzm!

Før romferden hadde nemlig Laika levd det glade liv som gate-tispe i Moskva. Hun var sin egen herre og romsterte kortpelset og fritt rundt i søppelkasser og parker der hun sov i skyggen av Kreml sine gullkupler.

Paws-for-the-News-laika-space-tourist-first-dog-in-space-soviet-union-Paws-for-the-News-www.pawsforthenews.tv_Men så: Bæm! Kom her, flink bisk, voff, voff. Laika lot seg lokke av hundefangernes indrefilet, søte ord og krav om å gjøre sin plikt for storsamfunnet. Det angret hun nok bittert på der hun svevde i en blikkboks rundt jorden noen dager senere. Men nå får hun endelig sin oppreising.

25NYHTheHungryHeartsDet er nemlig Laikas historie det synges om i det desidert kuleste bidraget til den norske finalen i Melodi Grand Prix i år. Performance-bandet The Hungry Hearts med ekteparet Tonje og Edith Gjevjon i spissen, synger om tispa Laika som likte disco og dansa i Moskvas gater med de andre jentene før hun ble lurt opp i stry.

DSC07345Jeg og fotograf Xenia Villafranca fotograferte Tonje og Edith uti en kornåker før snøen falt fordi vi har intervjuet dem til vår nye Tara-serie «Kunsten å være en personlighet» som har begynt å kjøre i bladet nå.

Da fikk vi også høre Laika-låta for første gang. Nå kan dere alle høre den på NRK`s Grand Prix-sider her. Laikas historie fortjener å bli fortalt og låta om hennes liv bør få sykt mye stemmer og ikke minst laiks under finalen i Oslo Spektrum 27. februar.

Laika blir i hvert fall min temasang for 2016: Aldri mer flink bisk!

Leave a Comment

Berlin på gammelrosamåten

Denne uka er jeg så heldig å få gjøre Berlin sammen med komedienne ekstraordinær Lene Kongsvik Johansen, jazzsangerinne og multitalent Hilde Louise Asbjørnsen og fotograf Trude Westby.

IMG_0033I natt spilte Hilde Louise Orchestra bevrende jazz på den anerkjente klubben b-flat her i Mitte.

DSC09152Vi gråt. Det var vakkert, bevegende, sårt og romperistende deilig. Det er noe av det som er så greit med å bli førtis og ha vært ute en høstkveld på sokkelesten før: Man er ikke så redd for å vise følelser.

DSC09160Hilde Louise sitt kritikerroste The Lulu Show fortsetter med ekstraforestillinger hjemme i Oslo ut januar og februar så har du sjansen må du bare få det med deg! I mellomtiden skal vi drikke vin og prøve å selge inn en ny karakter til Costa del Kongsvik.

DSC09155Det er tross alt noen som fortjener et opphold på Grancan mer enn andre og i går ble vi veldig inspirert av en introvert sommelier på vinbar, men det kan dere lese mer om i Tara nummer 4.

I dag starter Berlin Fashion Week her i byen, men det driter vi totalt i. Den beste måten å gjøre Berlin på er på gammelrosamåten: Rolig rusletempo, shopping, lunsj og vinbarer etter infallsmetoden – and all that jazz 😉

Leave a Comment

Paris, mon amour

Det er noe helt eget med Paris. Det er gjerne forskjellige ting for forskjellige folk, men det er alltid noe eget. Paris er vel den europeiske byen som er skrevet inn i flest romaner og lyrikk – dampende av emosjoner, livet, Seinen, døden og kjærligheten. Alltid kjærligheten. Og særlig erotikken.

DSC05594Denne gangen bor vi i Marais, det gamle, jødiske kvarteret rett ved Bastillen. I dag er dette strøket noe av det hippeste Paris har å by på, så en formiddag på fortauskafe her, er en studie i stilarter, trender og forsøk på nyskapning som defilerer forbi som hoffet foran tronen på det gamle Varsailles.

DSC05543Men Marais er også et homo-kvarter med klubber, hoteller, butikker og barer rettet mot den skeive delen av befolkningen og det passer jo meg utmerket. Hipstere og homoer går hånd i hånd overalt i verden siden de som ser mot fremtiden, vanskelig kan bry seg med kunstige, sosioseksuelle skiller fra fortiden.

DSC05590Marais er rett og slett ganske så cutting edge, eller avantgarde for å si det på vaskekte fransk. Men det er først om natten at villdyret våkner i både dette området og resten av Paris.

DSC05581Bamseklubbene i Marais er av den virkelig hårete sorten foråsirresånn. Nettene her innbyr til omskaping, jakt, uanstendige mengder vin og leving i lengsler. Det kan virke som om alt er mulig noen nattetimer i Marais.

DSC05589Jeg er her med bestevenninne og fotograf Trude Westby for å lage en legendarisk Tara-sak og jaggu så det ikke ut til at den tok helt av i natt også. Men resultatet får dere først se i Tara i september.

DSC05619DSC05596Det er noe med den rufsete, skeive, noen ganger pompøse, men alltid overraskende skjønnheten i Paris som griper deg. Jeg var jo nylig i en annen av Europas praktbyer; Wien. Men der Wien slår deg hardt i hodet med gispende, imperialistisk skjønnhet, hvisker Paris deg stille i øret fra smug og bakgater som en aldrende, men insisterende forførerinne, fast bestemt på å lokke deg ut på veier du aldri har vært før.

DSC05638 Og vi lar oss lokke.

Leave a Comment

Lønn som fortjent

Nå er jeg ikke helt sikker på om jeg fortjener det, men da jeg var innom Tara-redaksjonen for et planleggingsmøte forleden, lå det en fantastisk fin pakke og ventet på meg.

DSC05512Avsender var avdelingsleder Eli Svardal i Kirkens Bymisjon sitt prosjekt Lønn som fortjent. Lønn som fortjent er et arbeidstilbud som startet opp i 2004 og er et alternativ til rus, prostitusjon og kriminalitet. En arena der mennesker får oppleve verdien av lønnet arbeid. Også så fine ting som de lager!

DSC05513Eli som også er ivrig Tarapi-leser, fortalte nemlig i et kort som fulgte med pakken, at de hadde fått inn noen nye tapeter i dyreprint (!) til notisbøkene de selger. Og da hadde hun seff tenkt på meg. Det er jo en kjennsgjerning at noen av oss førti-plussere går bananas på dyreprint-fronten og jeg har jo som kjent forlengst sluttet å skamme meg over det.

DSC05532Så denne lekre slangeskinnsprinten med struktur, falt jeg simpelthen pladask for! Du kan kjøpe din egen i mange forskjellige design og støtte det gode formålet til Lønn som fortjent på nettsiden deres her. Min slangeskinns-notisbok blir i hvert fall med meg til Paris nå på fredag.

DSC05508Da skal nemlig både jeg, redaktør Torunn Pettersen, fotograf Trude Westby og hele fem av Norges desidert kuleste damer, avgårde på det som nok vil gå inn i historiebøkene som tidenes jentetur. Det er lagt opp til både covershoot ved Seinen og en halsbrekkende hinderløype gjennom noen av Paris sine bedre restauranter, kulturopplevelser og rariteter. Så her er det bare å skaffe seg et abo på Tara skal du få med deg hele herligheten på trykk litt senere i år.

DSC05518Jeg har ligget i knallhard trening i Tøyenbadet som vanlig for å holde ut en så ellevill langhelg. Og selv om jeg søndag ble litt irritert over alle hipsterungene som blokkerte inngangen til Tøyenbadet på grunn av Mini-Øya, sånn at jeg måtte åle meg rundt hele Tøyenparken, klatre opp en bratt skrent og skli litt rundt i gjørme for å komme meg inn i bassenget, skal jeg i hvert fall gi hipster-foreldrene deres ett kompliment:

DSC05529De har klart å få innført original, Jamaicansk Red Stripe-øl i allminnelig salg i Norge! Bottled and brewed in Kingston Jamaica på ordentlige tjukkasflasker slik seg hør og bør. Det er jo bare kjøpesterke hipstere som kan stå bak sånt, mener jeg.

Og som kvart Jamaicaner visste jeg jo seff å verdsette denslags over gårsdagens utepils som måtte foretas innendørs her på Grønland, grunnet de apokalyptiske mengdene regn denne sommeren så langt har bydd på. Men i Paris er det meldt sol! Sees ved Seinen.

Leave a Comment