Tag Archives: tara-redaksjonen

Sånn sikrer du deg skuddsikker CV

VIDEO: Vil du vite hva arbeidsgiveren din offisielt mener om deg? Gammelrosabloggen har oppskriften. Du trenger: Et stk. fotograf og journalist fra noenlunde seriöst magasin, et videokamera og voila; instant star!

IMG_7234Som de av dere som henger på Tarapi sin Facebookside allerede har sett, hadde jeg nemlig med meg en journalist og en fotograf både på Tara-redaksjonen og på Ullevål i forrige uke, og i går forelå resultatet på universitas.no under headingen «Vredespiken».

04_MAG_LENEWIKANDER_5_BM.jpg$C-1$W782$H900$pan1$QDet ungdommen fra Universitas ikke visste, var imidlertid at jeg benyttet anledningen til å sikre meg en skuddsikker CV i videoformat ved å filme hele greia. Da får det ikke hjelpe at en nå slettet kommentar under Universitas-saken mente at jeg ser ut som en bitch i tillegg til at jeg er et elendig forbilde for kvinner.

IMG_7235Tara-redaksjonen says no! For trökker du en fotograf og en journalist i trynet på sjefen, er jo vedkommende nödt til å fremstille bedriften i godt leselys, noe du selv dermed automatisk nyter godt av. Så skal jeg noen gang söke på en jobb igjen, blir denne filmen vedlagt som CV:

 

Leave a Comment

Kjør meg til gravlunden

Hvem glemmer vel sosialrealismens klamme grep om norsk litteratur da vi førtiser var unge lesehester? Klassikere som «Senere Lena», «Hard asfalt» og ikke minst «Kjør meg til Slottsparken», lærte oss jo tidlig at livet ikke var for pyser i en tigerstad med klør.

Jeg føler i grunnen at jeg er i ferd med å hente opp igjen denne tradisjonen. Etter siste cellegift på Ullevål nå på mandag, har jeg altså vært så sliten at jeg stort sett har ligget rett ut på sofaen.

Men de gangene jeg har måttet driste meg ut i samfunnet, har det alltid endt med samme setning til drosjesjåføren: «Kjør meg til gravlunden».

cellegift3 009

Jeg leier jo for tiden et lite krypinn her mellom gravsteinene på Gamlebyen gravlund og det passer meg utmerket. Her er det fredelig, vakkert og stille, men likevel ikke fullt så stille som jeg har blitt i taxiene nå for tiden.

Før var jeg av den typen som skravlet i vei med sjåførene, nå sitter jeg bare der som en zombie. For når du blir sliten på cellegift så blir du sliten helt sånn akutt og må hjem og det nå med en eneste gang, ikke fem minutter senere liksom.

Jeg får nå likevel gjort en hel del her fra stabilt sideleie på sofaen og er veldig fornøyd med at første utgave av min nye, faste spalte «Weekend med Wikander» for magasinet Blikk nå ligger nyfersk i bladhyllene.

nakentara 006

Jeg er også veldig fornøyd med at de har brukt et babybilde av meg som byline-bilde. Nyskalla som jeg er, ser jeg jo tydelig den slående likheten mellom meg som tre måneder gammel og meg som 45-åring.

Jeg ser jo rosabloggere med strenge diettplaner som prøver å slanke seg ned i fødselsvekten hele tiden, men det virker fryktelig slitsomt. Jeg anbefaler heller at de skalperer av seg håret, finner frem et babybilde og voila: Instant foryngelse!

nakentara 005

baby 005

cellegift3 001

Ellers kan jeg opplyse at selv noen millimeter langt hår kan bli bustete ved turbanbruk! Det fant jeg ut etter et redaksjonsmøte med Tara og påfølgende middag med turban på hodet på min nye favoritt-restaurant i Brugata i går.

nakentara 008

Etter å ha bedt drosjesjåføren om å kjøre meg til gravlunden som vanlig, tatt av meg turbanen og iført meg pysjen, viste skallen seg både bustete og bunglete nå som håret har begynt å løsne sånn skikkelig. Fordelen er jo at det bare vil gi meg enda mer baby-face!

nakentara 019

Riktig god helg til alle fra gravlunden!

Leave a Comment

Hals over hode

Her er det så grå hverdag for tiden at mitt eneste lyspunkt er at NRK sender Agatha Christies Poirot hver mandag og tirsdag sånn rett før klokka seks når jeg tar meg en pause i jobbinga og spiser litt middag. Resten av uka blir vi jo teppebomba med skisport så da har jeg TV`n slått av.

Skrivebordet er nedlessa med deadlines som må unna før jeg igjen setter kursen ut i verden for Tara. Denne gangen blir det et lite gjensyn med Mitt Afrika før vi drar til Svalbard og så Kreta.

Men akkurat da jeg tenkte at denne uka har jeg virkelig ikke noe å melde og dro ned til  Tara-redaksjonen for å levere enda to saker, fikk jeg et deilig bevis på at verden der ute ikke har glemt meg selv om jeg sitter nedgravd i jobb her på gravlunden.

hals 004

I posthylla til redaktør Torunn Pettersen lå nemlig en deilig pakke fra Tarapi-leser Grete med en brosje og en strikke-hals som var så varm at jeg begynte å svette selv om det er ti minus her i Oslo i dag.

Jeg har grudd meg som en hund til å dra opp i isødet på Svalbard. Jeg hater å fryse. Men med denne blir jeg i hvert fall varm rundt halsen. Takk Grete! La gjerne dette være en oppfordring til andre lesere. Jeg elsker å få presanger!

hals 008

Og hjemme igjen ser jeg nå på mail at linselus-Lene gjør det stort der ute i verden helt uten min vitende. Det viser seg nemlig at fabelaktige fotograf og mangeårige reportasjereise-kollega; Stian Andersen, skal stille ut sine bilder av A-ha på ærverdige Strand Gallery i London. Og er du i London mellom 28 februar og 17 mars, må du bare ta turen hit.

width_650.height_300.mode_FillAreaWithCrop.pos_Default.color_White

Jeg og Stian har reist verden rundt for diverse magasiner siden krigen i Bosnia dit vår første reportasjetur gikk, og går bare under kallenavnet «dream-team» blant de redaksjonene som har hatt med oss å gjøre. I hvert fall er det sånn vi alltid har presentert oss selv for dem. Ubeskjedenhet er en dyd!

IMG_9611

Så i fjor stilte derfor både Tara-redaksjonen og jeg mannsterke på lanseringen av Stian Andersens fantastiske fotobok om A-ha med utstilling på Stolper and friends her i Oslo. Som jeg blogget om da, kom vi riktignok rett fra Aschehoug forlags store hagefest til enda mer gratis champagne på Stolper and friends.

Derfor hadde seff de fleste vett til å holde seg unna kameraene som filmet A-ha-dokumentaren som nå lanseres i forbindelse med Stians London-utstilling. Bortsett fra meg. Det er derfor verden nå får se et klipp av Magne Furuholmen som intervjues med en mildt sagt lobotomert utseende Lene Wikander i bildet.

Min eneste trøst er at mine gode venner og absolutte favoritthomsepar, Jørgen og Robert, som også var der, viser seg å opptre som linselus ca. tjue ganger oftere enn meg i denne dokumentaren. Jeg tror jeg er nødt til å ha dem med som faste lynavledere på fest fremover.

565415_10151462279855781_2099090347_n

Men folk får nå si hva de vil. Jeg sier som det står på brosjen fra Tarapi-leser Grete:

hals 010

 

Leave a Comment

A-hagefest

Gode gud, det er såvidt jeg lever. Fjarten timer på Aschehougs årlige hagefest etterfulgt av vernissage for min gode venn og kollega, fotograf Stian Andersen sin A-ha-utstilling, krever sin kvinne. Det er som kjent høy stettglassføring i Aschehougs ærverdig representasjonsvilla i Drammensveien 99 i Oslo hvert år på denne tiden. Det er et mediebonanza av en annen verden, men at ingen journalister har tatt tak i det faktum at et av Norges største forlag hilser sine gjester med orddelingsfeil hugget i stein, fatter jeg altså ikke.

På den annen side var det jo nok av dram og sikkert noen som hadde mensen også. I hvert fall fikk jeg et akutt anfall av PMS da fabelaktige NRK-journalist, Gry Elisabeth Veiby introduserte meg for en dame som altså viste seg å være barnebarnet til mitt livs nemesis: Rektor Hytten på Grimstad gymnas. Hytten er nå død, men rakk å gjøre livet surt for mange før den tid. Det var nemlig han som utviste meg fra gymnaset fordi han mente jeg var «en fare for skolens miljø».

Og selv om Gry foreslo blodhevn, klandrer jeg altså ikke hans svært hyggelige barnebarn for det. Det viste seg nemlig at bakstreversk bitterhet over livet slik gamle rektor Hytten led av, ikke går i arv. Hans barnebarn var nemlig et aldeles framifrå vesen og attpåtil leser av Tarapi! Jeg tenker nok gamle Hytten vrir seg i graven over akkurat det!

Hyttens fabelaktige barnebarn er her flankert av Unni Askeland, meg og det som viste seg å være Tarapi`s to største fans: Tine Skolmen i NRK og hennes ektemann som er akkurat like barnslig som meg som dere kan se på dette bildet. De fortalte meg at de hadde ledd på seg brokk av «Dagens antrekk – Mallorca edition» og mente at jeg må blogge dagens antrekk langt oftere. Og siden Aschehoug først reklamerte med mensen, fikk jeg og Nasjonalgalleriets Helle Vaagland en ide!

Helle er jo en av Tarapis store heltinner etter at hun sto frem i trusa med strømpebuksa rundt knærne på alle landets avisforsider i 2010 som en kommentar til «kjente kvinner som legger ut bilde av seg selv i bikini på Twitter-fenomenet». Forsåvidt også et fruktbart innspill i halvnakendebatten som har rast i Dagbladet dette året med Tone Damli som viktigste bidragsyter der hun har ålet seg rundt med oppkneppet donegrishorts for å selge plater, som jeg jo har blogget om før.

Egentlig er jo Helle selve dronningen av dagens antrekk-konseptet med dette utspillet, men i vårt felles engasjement for hverdagagskvinnens fremme i glansede magasiner og Aschehougs mensen-statement i stein, fant vi altså ut at jeg en dag må ta bladet fra munnen og blogge om fenomenet enhver menstruerende kvinne har opplevd en eller annen gang…

Nemlig det å ikke oppdage at man har fått mensen før alle andre kan se det bak på buksen eller skjørtet som alltid er i lyse farger i anledning hverdagskatastrofen. Redaktør i det litterære tidsskriftet Vinduet, Audun Vinger ga oss som dere ser sin fulle støtte. Det gjorde seff også Mona Halvorsen som jeg ga ut kokebok med i fjor.

Tara-redaksjonen var selvfølgelig like entusiastisk til ideen.

Men siden jeg allerede har kommet i en tidlig overgangsalder blir det nok en stund til jeg får mensen igjen så det lot vi ligge inntil videre og suste ned til Stian Andersens åpning av A-ha-utstillingen på Tjuvholmen. Løp og se, den er helt sinnsykt bra, selv Magne Furuholmen var blown away som dere ser.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig havnet jeg i sentrum for blitzregnet til pressefotografer og skuelystne og måtte et øyeblikk sjekke bak på kjolen om årsaken kunne ligge der, men det gjorde den heldigvis ikke.

Men nå blir det sofa og kosebukse resten av helgen altså! God helg småtøser! Se flere bilder av A-hagefest på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment