Tag Archives: Tanzania

Unger, enker og faderløse

Da min far døde av kreft for to års tid siden i Grimstad, etterlot han et tomrom som aldri kan fylles. Du vet sånne mennesker som liksom er navet i hjulet ting går rundt? Når han ble borte var det som en vegg falt ut. Det eneste vi kan gjøre nå er å omøblere og finne en ny dynamikk blant oss som er igjen. For rundt skal vi!

DSC00385Igjen i den harde kjerne er jeg, Kusine-Kristine, min stemor Liv, lillesøster Ida og Thea på 22 og 20 år og lillebror Lars på 16. Vi er litt av en gjeng i Grimstad Globetrotters som jeg har valgt å kalle oss denne jula.

DSC09652For i år setter hele hurven minus Kusine-Kristine, kursen til Tanzania og Zanzibar for å feire jul! Skjønt hurv og hurv fru Blom; unger, enker og faderløse som min far ville kalt oss. Det var et uttrykk han brukte mye og skulle bety noe sånt som at her var det jaggu mye folk fra kreti og pleti. Min far hadde lun, men ganske så mørk humor. Han hadde for eksempel ledd seg skvett forderva hvis han hadde vært med meg på Margaret Cho i går.

25323116_10155681707240781_1383438289_nMargaret Cho er en av USA`s frekkeste, morsomste og mørkeste stand-upere og tar ikke fem øre for å kødde med rase, seksualitet, overgrep og selvfølgelig #MeToo som hun gjorde i går. Jeg hadde med meg Stine Albæk Christensen og Gro Stenvik på Latter. De var nemlig de to Tarapi-leserne som var heldige å vinne billett og fikk møte Margaret backstage etterpå.

Da hadde hun fyrt av vitser og brutale sannheter med overraskende vri i en drøy time. Salen gispet litt i sjokk innimellom, før den brøt ut i hikstende latter. Mørk, brutal og giftig humor på sitt beste. Min far hadde som sagt elsket det! Men tilbake til oss unger, enker og faderløse.

DSC09817Både Lars, Ida og Thea er veldig glade i dyr selv om de kanskje ikke alltid har verdens beste dyretekke som man kan se av denne snapen fra i vinter. Vi skal derfor selvsagt på safari på fastlandet i Tanzania først. Hele turen er organisert og booka av min gode venninne Karianne Laursen på det fantastiske, lille boutique-hotellet Upepo Garden utenfor Dar es Salaam.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Der driver hun og mannen hennes, safariguide Rashid, både hotell og helt unik safari. Det var dem som organiserte et uforglemmelig møte med Masaaifolket da jeg var der tidligere i år blant annet.

20476097_1337623066306552_625339492320811520_n Så drømmer du om verdens feteste safari og endeløse strender langs Swahilikysten med det eldgamle sultanatet Zanzibar, er det eneste fornuftige å ta kontakt med Karianne på Facebooksiden deres her. Hils fra meg så får dere nok en god pris også 😉

13267788_10154050991135781_5209526150976935255_nEtter at vi har vært på safari og velta oss rundt på Upepo Garden og de fantastiske øyene utenfor der, bærer turen selvfølgelig til Zanzibar for å feire nyttår der jeg blant annet har tenkt å slepe gjengen med ut på denne sandbanken jeg står på over her.

Den dukker frem av havet under fullmåne når det er lavvann og lager sin egen, lille, kritthvite øy ute i Det Indiske Hav. Jeg har med rosa sjørøverflagg og skal plante det her og claime øya som vår egen. Til neste fullmåne i hvert fall. Det er nemlig gjennom å dele sånne opplevelser sammen at man bygger nytt der det som var, har falt ut.  Eller for å si det med min far: Det kunne vært verre!

Vil dere være med er det bare å henge med på Snapchat @lenewikander. Avreise 21. Desember. Jambo!

Leave a Comment

Fem uker, fem land i Afrika

For en tur! Vi begynte i Nairobi, fløy til Mombasa og Zanzibar, tok båten til Dar es Salaam, kjørte bil til Mikumi og tilbake, fløy til Kampala og videre til Windhoek, før vi la ut på den mest sinnssyke roadtripen gjennom Namibia ever.

20527189_10155331696165781_562950532_nVi vurderte faktisk å kontakte Guiness Book of Records. Tre norske damer, en firehjulstrekker og 1534 kilomter på fem dager. Det er det mest slitsomme og fantastiske jeg har gjort noen gang. Så er også denne selfien fra begynnelsen av denne roadtripen gjennom Namibia et av mine favorittbilder fra hele reisen.

20561653_10155331651980781_1481631085_nJeg liker å ta bilder. Floskelen forteller oss at et bilde kan si mer enn tusen ord, men noen ganger kan bilder også være ord og i stedet for ord. Som da vi møtte Masaaiene i Mikumi og ikke hadde noe felles språk, men fikk brutt isen med selfiefunksjonen på kamera.

20526585_10155331690695781_1143025018_nEn sånn kontakt opplevde jeg også med Himba-kvinner i Namibia. Vi ser alle verden i bilder og bilder av oss selv sett utenfra er noe som overrasker og fryder de fleste.

20614089_10155331649180781_1856731665_nFor du gjør noe med virkeligheten når du fotograferer den. Du filtrerer den gjennom ditt blikk, din måte å se på, dine tanker om hva som bør fremheves og utelates.

20526708_10155331641335781_1503695786_nFotografiet er ikke bare et dokument, men også en tolkning av virkeligheten. Virkeligheten slik du selv ser den.

20292508_10155312364965781_1859939809_nJeg er på ingen måte noen fotograf, men jeg har et blikk jeg ser med, en smartphone og et bloggkamera. Jeg liker å se og å dele det jeg ser. Likevel er det jo så mange slags linser vi ser gjennom vi mennesker. Sånn som når vi ser på Afrika fra her i nord for eksempel.

20561972_10155331745380781_718218480_nAfrika er kanskje det kontinentet i verden som vurderes mest homogent av Europeere. I virkeligheten er det et av de aller mest versatile kontinentene vi har. Folk, landskap, mat, kultur, har helt ekstreme variasjoner mellom de mange Afrikanske landene. Sånn sett kan man faktisk innvende at Europeiske land er kjedelig like i forhold.

20527468_10155331773630781_199875499_nMen se selv. Eller se hva jeg har sett. Jeg har lagt ut mine små tolkninger av virkeligheten på Snapchat og Instagram @lenewikander hele veien underveis, men nå har jeg også laget et album fra hele turen på Tarapi sin Facebookside her. Ta en titt og se om du ikke ser noe jeg ikke så 😉

Leave a Comment

Møtet med det fremmede

Når en moderne norsk kvinne, feminist og urbanist fra Oslo møter Masaaier som lever slik de har gjort i hundrevis av år i sin tradisjonelle Boma langt ute i det ville, Afrikanske landskapet, er vi begge som aliens fra det ytre rom for hverandre. Men så skjer det noe rart…

19866623_10155247852350781_1706229816_nVi har med en geit til Masaaiene i Mikumi. Den skal slaktes og tilberedes på tradisjonelt vis – innkludert drikking av det ferske, varme geiteblodet som tappes fra dyrets hals når det dør. Masaaiene lever stort sett bare av kjøtt og blod. De er et nomadefolk som lever av og med sin buskap bestående av geiter og kyr med en inngående forståelse og respekt for økosystemet og naturens sårbarhet.

19848942_10155247891055781_11390991_nKjønnslemlestelse av kvinner er fortsatt utbredt i Masaaikulturen i tillegg til flerkoneri. Slike ting alene er nok til å få en norsk feminist til å propellere enda lengre ut i det ytre rom der man knapt kan se Masaiikulturen med teleskopet sitt en gang, langt mindre forstå den.

19858541_10155247857250781_23228318_nMen som jeg har skrevet om fra møtet vårt med Masaai Cricket Warriors fra tidligere på denne Afrika-rundreisen jeg er på nå, så er det bevegelse i Masaaikulturen for å både stanse kjønnslemlesting og flerkoneri, men det er uansett ikke poenget mitt akkurat nå.

19858765_10155247897080781_1212015194_nPoenget mitt nå er møtet med det som er så fremmed at det virker frastøtende. Så utenomjordisk fra planeten du selv bor på at du nesten automatisk behandler det som et objekt. Så uforståelig annerledes at du tenker dere må være av forskjellig art.

19849118_10155247889110781_1693881513_nDet er Norske Karianne sammen med sin Tanzanianske mann Rashid som driver gjestehuset og Safarifirmaet Upepo Safari som arrangerer bærekraftige og forsvarlige møter mellom turister og Masaaiene i Mikumi, Tanzania. Noe av det viktigste for Karianne og Rashid er at disse møtene finner sted i respekt.

19866374_10155247869045781_1848102472_nFor så er vi er jo ikke aliens likevel. Vi er ikke av forskjellig art. Vi er nøyaktig de samme. Mennesker på planeten jorden. At den menneskelige variasjonen kan være så ekstrem er noe av det sterkeste jeg tok innover meg der jeg måtte slenge ræva nedpå en plastkanne midt i bushen for å avlaste ryggen som er råtten etter kreftbehandling.

19894127_10155247859180781_1822542481_nOg som hos mennesker flest, kan ikke sann endring og bevegelse av tanker, kultur og levesett komme andre steder enn innenfra. Skal Masaaiene slutte med kjønnslemlestelse en gang for alle, er det Masaaiene selv som må ville det. Skal vi lære oss å møte det totalt fremmede med respekt, må vi ønske det og se verdien av det.

19894322_10155247869360781_540171244_nFor verdifullt er det. Vi har bare en jord og en menneskeslekt. Vi kan bare dra dette lasset alene – sammen. Og da må vi tørre å stå litt i det uforståelige av og til. Se oss om, tenke, prøve, nøste i den lille tråden vi finner. Som da mitt reisefølge og Pioniirs-gründer Yvette dro frem kamera med familiebilder og alle ble sjokkert over hvor utrolig stygg den bustete terrier-hunden hennes hjemme i Oslo var.

19848869_10155247854540781_2057370466_nEt vantro sjokk etterfulgt av hemningsløs latter er noen ganger alt som skal til for å bygge bro over astronomiske avstander og la den lange, lange reisen sammen, alene begynne. Følg meg videre på denne rundreisen gjennom fem av Afrikas land med daglige oppdateringer på Snapchat @lenewikander. Sees i Kampala, Uganda neste gang!

Leave a Comment

Ferie hver dag!

Jeg har ikke hatt en ukes sammenhengende ferie siden jeg gikk på skolen. I stedet tar jeg litt ferie nesten hver dag. Her er triksene mine.

19894034_10155254989505781_1822368063_nLivet som frilanser betyr at du i praksis er på jobb hele tiden, hver eneste dag, hele året. Du har alltid noe som må leveres, noen du må være tilgjengelig for og noe du bare må researche. Hele tiden. Og helt ærlig så trives jeg med det. Jeg tror jeg hadde klikka dersom jeg skulle gjøre ingenting i fire uker.

IMG_20170705_072912_630(1)Sånn som nå var det for eksempel en svare kabal for å få til denne fem ukers rundreisen jeg er på i Afrika nå. Ikke ferie det heller, men det krever sin frilanskvinne å rydde såpass mye tid borte.

19894375_10155248807460781_1296779577_nNå er jeg hyra inn som reporter for den nye reisebooking-plattformen pioniirs.com som tar sikte på å hooke opp turister med helt vanlige, fantastiske mennesker.

19866571_10155247854835781_665614572_nDet betyr at vi farter rundt, møter folk, skriver saker og er bissi så og si hele tiden. Men midt oppi alt må vi bare ta en timeout. Som for eksempel da vi innvilget oss en bedre middag på takterrassen til Emerson on Hurumzi på Zanzibar.

19964868_10155254992870781_1487099822_nDa dras kontakten ut noen timer, du er bare til stede i øyeblikket og kobler helt fra alt.

19874075_10155254993210781_794096906_nEller som da vi bodde hos fantastiske Karianne på Upepo Garden utenfor Dar es Salaam.

19866491_10155248792745781_712552506_nHennes utrolige reise fra Asker til Afrika kan dere lese om i reportasjen jeg laget for siste Tara. Nå er hun blitt en god venninne og en time rett ut i hagen til gjestehuset hennes, er en av de beste hverdagsferiene jeg har hatt.

19970560_10155255097310781_1587314987_nEller som da jeg tok meg fire timer ute på Mbudya Island som ligger rett utenfor gjestehuset til Karianne.

19904451_10155248799800781_1416025872_nDer jeg velta meg i førtiplussprinten min på en vindskeiv gammal kurvstol.

19894341_10155254992425781_1766922643_nStirra tomt og lykkelig utover det indiske hav.

19883804_10155248804045781_368881809_nOg spiste verdens beste gourmetmåltid i form av en enkel helgrilla fisk og salat.

IMG_20170704_183016_483Det handler om å velge å koble ut, rydde plass til et kvarter, en time eller fire, midt i en supertravel hverdag der du tar deg tid til å bare nyte livet akkurat der du er.

19965013_10155255093085781_475827351_nSkru av mobilen, sett på tevannet, gi faen i maset. Som de priviligerte menneskene vi tross alt er i Norge, blir livet og hverdagen det vi gjør den til. Vi vet aldri om vi dør i morra og neste sommerferie er altfor lenge til. Derfor lever jeg litt ferieliv hver eneste dag.

19866623_10155247852350781_1706229816_nNeste gang skal jeg ta dere med på et møte med de fantastiske Masaaiene i Mikumi, Tanzania. Jaggu klarte jeg ikke å klemme inn et kvarters hverdagsferie der også da jeg slang ræva nedpå en oljetønne midt ute i bushen sånn for å avlaste ryggen jeg sliter med etter all kreftbehandlingen.

19987600_10155255146465781_261365608_nDer satt jeg og lot den øredøvende stillheten i det ville, afrikanske landskapet synke innover meg og kjente på at, jo, den er magisk denne hverdagen jeg lever nå. Følg meg på Snapchat @lenewikander for daglige oppdateringer fra hverdagen min her i Afrika i sommer. God ferie så lenge! 😉

Leave a Comment

Fremtidens ferie begynner nå

Fem land i Afrika på fem uker. Kenya, Tanzania, Uganda, Namibia og Sør-Afrika. Nå på tirsdag drar jeg og Yvette på rundreise i Afrika. Men vi skal ikke på sightseeing eller safari. Vi skal møte mennesker som gjør verden til et bedre sted på uvanlige måter.

Snapchat-1325155395 Pioniirs.com er nemlig et nytt nettsted Yvette har starta som skal koble deg som turist direkte opp med spennende, morsomme og inspirerende folk over hele verden. Det er nemlig ikke bare store turistattraksjoner og bussing i flokk som gir uforglemmelige opplevelser på tur. Det gjør også møtene mennesker imellom.

Sjekk for eksempel denne minidokuen om Karate-bestemødrene i slummen i Nairobi som vi skal møte til uka. De har startet selvforsvarskurs fordi det nå er blitt utbredt å voldta eldre kvinner fordi man antar at de ikke er Hiv-smittet. Dette er opprør, motstand, feminisme og forbilder til etterfølgelse og inspirasjon.

Så trenger man å trene på Kenyaferien sin syns vi at man bør booke en time med dem i stedet for å bruke treningsrommet på hotellet. Da får man jo også trent hjernen til å lære litt om andre utfordringer enn de en selv har og ikke minst møte en gjeng steintøffe damer man aldri vil glemme.

I tillegg går pengene direkte dit de skal: Til de menneskene som gir deg opplevelsen og ikke til store turoperatører og reisebyråer.

IMG_20170313_191111_041Men bestemødrene i Nairobi er selvfølgelig bare et av mange, mange spennende prosjekter, folk og ideer om en annerledes verden vi skal møte. Vi skal treffe kvinnelige Masaier som driver egen safarivirksomhet, besøke et helt spesielt platestudio på Zanzibar, møte bønder i Namibia, kunstnere i Mombasa og fashionistas i Dar es Salaam. For å nevne noe.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og i tillegg skal vi seff hooke opp med gamle venner og nye bekjente som Karianne på bildet over. Hun kan dere lese om i neste utgave av Tara som er i salg 23. juni. Karianne pakket kofferten og flyttet til Tanzania etter at ektemannen døde plutselig, hun fikk kreft i begge bryst og mistet jobben. Folk som græbber livet med begge hender når det ser som svartest ut, er det fremtiden trenger!

17199113_10154875021790781_568845362_nFølg Pioniirs på Facebook her, se mer av hva folk i verden har å by på og følg våre oppdateringer fra hele reisen. Jeg skal blogge for Pioniirs hele veien i tillegg til her på Tarapi. Og dere som har hengt med meg på tur før, vet jo at det er på Snapchat @lenewikander det skjer 😉 I tillegg blir det selfølgelig Instagram og kanskje en aldri så liten fremvisning på CNN. Så her er det bare å henge med i svingene!

IMG_20170313_074603_214Lei av pakketurer og storbyferier, eller har du rett og slett verken råd eller tid til utenlandsferie i år? No problem. I sommer bringer Tarapi og Pioniirs verden til deg! Det er nemlig på tide at vi ser verden på en helt ny måte. Bli med på en drøm som kan inspirere oss alle til å bli turister på en annen måte neste gang vi skal på tur. Sees i Nairobi!

Leave a Comment

Ikke vær så veldig turist da dere!

Don`t be a tourist – be a pioniir, er slagordet til verdens første nettsted og globale community for å booke møter og opplevelser med lokale ildsjeler. Gründeren av nettstedet er norske Yvette Mariann Stornes (48) som jeg har intervjuet i siste nummer av Tara.

Skjermbilde (13)Som mangeårig reiselivsjournalist med hele verden som arbeidsfelt, ble jeg jo bevisst «instagram-turismen» lenge før instagram kom. Prinsippet er det samme. Det man presenterer og viser frem fra reisen er picture perfect Zanzibardører som denne jeg postet på insta fra Stone Town nå sist.

IMG_20170313_074949_766Mens den virkelig morsomme døropplevelsen jeg aldri kommer til å glemme, var jo da det viste seg at jeg var altfor bred last til å komme meg inn dodøra når den ene dørlemmen var slått igjen.

17353019_10212308691941358_773944594_nDet bildet gikk seff ut på Snapchat @lenewikander i stedet for instagram siden snap er litt mer nedpå, ekte, interaktivt, bakom kulissene og ikke minst sosialt. Der handler det ikke om likes, men om å dele øyeblikksopplevelsen.

Snapchat-33087969Men det er alltid og uten unntak møtene med mennesker som setter dypest spor. Og da er det viktig og møtes i ansiktshøyde og ikke ovenfra og ned.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært på reportasjetur i for eksempel Øst-Afrika der jeg var nå sist, og sett busser fulle av turister møte opp med kameraer i en arrangert Masai-lansby for å ta bilder av folk «all dressed up» som om de var eksotiske dyr eller ting.

17354769_10212308719822055_1400447943_nSånne møter mennesker i mellom er ikke bare helt ræva kjedelige, de er også direkte skadelige. Dessuten går mesteparten av pengene slike organiserte turer koster, som oftest til arrangørene og ikke til aktørene. Det er det pioniirs gjør noe med.

17274842_10212308691301342_1961711703_nGjennom å møte og delta i arbeidet til mennesker dedikert til å forbedre liv, bidrar nettstedet til at du kan få nye og andre perspektiver når du er ute på tur, lære og gi tilbake til lokalsamfunnet du besøker siden vertene er innovatører, entrepenører, miljøaktivister, utdanningsinstitusjoner og folk som kjemper for frihet og like rettigheter.

17199113_10154875021790781_568845362_n I følge Vogue blir 2017 året da turister går fra å være rene konsumenter til å bli deltakende observatører. Bærekraftig turisme med mening er den nye måten å reise på. Jeg håper de får rett.

IMG_20170311_231215_621Jeg kan ikke tenke meg noe mer meningsfylt enn å bidra til å gi folk unike, lokale opplevelser, møte mennesker på deres egne premisser, utveksle ideer, tanker, kultur og latter på tvers av globale og sosiale grenser.

Derfor syns jeg du skal følge pioniirs på Facebook her så har du i hvert fall muligheten til å skaffe deg en helt unik opplevelse neste gang du skal på tur. Det er ideer og konsepter som dette som bidrar til å forandre verden – ett møte mennesker imellom av gangen.

Leave a Comment

To tårn på Zanzibar

Jeg vet om to tårn i Stone Town på Zanzibar. Det vil si, jeg vet om mange tårn på Zanzibar, men akkurat disse to tårnene forteller en helt spesiell historie der de står og skuler på hverandre høyest på himmelen.

IMG_20170310_232708_541De ligger ikke langt fra hverandre. Du ser over på det ene når du sitter i det andre etter at solen har senket seg og minaretene gjaller over byen. Eller du er på jobb med kamera sånn som meg og prøver å fange solnedgangen mens fullmånen står opp bak deg.

IMG_20170313_191111_041 Og for noen fullmåner Zanzibar kan by på! Det er fullmånenetter som dette som har gjort begrepet «magisk» til en utslitt og impotent klisje i reiselivsjournalistikken.

IMG_20170313_074603_214Første gang jeg besøkte det ene tårnet, var det andre tårnet bare et falleferdig, dødt skall. Da tilhørte det ene tårnet der jeg satt, det verdensberømte hotellet «Emerson & Green» etter etternavnene på de to livspartnerne som drev det.

IMG_20170313_075346_011Som i dag ble det også den gangen servert middag på myke puter mens solnedgangen senket seg over byen. Andre gang jeg var der, besøkte jeg huset til det andre tårnet, men måtte spise i foajeen siden tårnrestauranten ikke var ferdig enda.

IMG_20170310_233127_498Men da var jeg til gjengjeld også en av svært få gjester som fikk prøvesmake testmenyen til det som i dag er blitt den fantastiske tårnrestauranten til Emerson Spice.

IMG_20170310_231851_614Emerson og Green hadde nemlig skilt lag og lagt hverandre for hat. Rettsakene hopet seg opp der de satt i hvert sitt tårn og stirret olmt på hverandre med hver sin tomme stol ved frokostbordet. Kjærligheten kan være en grusom læremester.

IMG_20170315_172111_902Tredje gang jeg var her, besøkte jeg bare det andre tårnet. En middagservering på Emerson Spice er nemlig en fargerik forestilling i festlige smaker, lukter, surt, søtt, salt og krydret, presentert med en lekenhet og humor du kan oppleve få andre steder i verden.

IMG_20170310_232228_955Drevet av stolthet, hat, sinne, enorme talenter, sin nærmest uovertrufne estetiske sans og dypest sett sin uttømmelige kjærlighet til Stone Town og Zanzibar, bygget Emerson opp et intet mindre enn praktfullt hotell med bare nevene.

IMG_20170315_171750_158Å bo på Emerson Spice i dag er som å flytte inn i et kapittel av tusen og en natt og et kaleidoskop av farget glass, høye himmelsenger, veggmalerier, antikviteter, rom, ganger, avsatser og selvfølgelig: Tårnet.

IMG_20170313_221245_955 I dag er Emerson død og begge tårn og hoteller drives i samarbeid som søsterhotellene Emerson Spice og Emerson on Hurumzi. Det tror jeg Emerson ville ha likt. Fortært av kjærlighet var han en mann som nektet å gi seg. Uansett. Og nå har han jo på en måte fått det siste ordet likevel.

Eller som han siterte fra et annet hotell, nemlig John Irivings «The Hotel New Hampshire» da vi satt drita fulle i foajeen hans og kranglet om favorittforfattere den gangen for mange år siden: «Keep passing the open windows.»

20170310_220449Og moralen i denne historien er? Vel. Jeg mener man ikke kan si at man virkelig har levd til det fulle før man har opplevd Zanzibar og man har ikke opplevd Zanzibar uten å besøke disse to tårnene i brutalt vakre Stone Town. Så gjelder det bare å dra hjem igjen før man dør av det.

Leave a Comment

Nei, vi skakke ha chiuaua

Du vet du har vært på en sinnsykt bra safari når løvene kommer så nærme at bildet du sitter igjen med på mobilen er dette…

17238221_10154875024940781_166028138_nHeldigvis fikk jeg summet meg av sjokket og hadde med et skikkelig kamera der jeg fikk med meg business-enden av løven også.

IMG_20170307_164754_119De fleste forbinder safari med sightseeing på savannen, men på swahili betyr ordet enkelt og greit bare «reise». «Å reise» heter «kusafiri». Dette er ord som brukes om alle typer reiser. Enten de foregår over land…

IMG_20170308_180157_810Eller vann…

20170305_121204Per sykkel…

Snapchat-679724149Eller buss…

Snapchat-1533142907Det som teller er at man er i bevegelse over store avstander med alle møtene, krysningene og korsveiene det innebærer.

Jeg er her i Tanzania på besøk hos fantastiske Karianne som driver det lille hotellet Upepo Garden utenfor Dar es Salaam.

IMG_1787Men hun har ikke alltid vært her. Upepo er den foreløpige slutten på en safari som begynte med at mannen hennes døde brått og uventet rett før hun selv fikk kreft i begge bryst med spredning til lymfe.

Snapchat-1790957129På safari over savannen traff hun savanneguiden Rashid og nå har de to tatt meg med på en safari i fotsporene til deres historie om kjærligheten, døden og livet som beveger seg imellom.

Resten av fortellingen om Karianne og Rashid kan dere lese mer om i Tara senere, men akkurat nå vil jeg bare dele et av hennes beste livsmotto: Nei takk, vi skakke ha chiuaua!

20170307_140216Med det mener hun at man ikke skal knusle og holde seg med for små prosjekter og kjæledegger her i livet. Til det er livet altfor kort. Så på den lille uka jeg har vært her har vi dekka over 10 000 kvadratkilometer land og vann på en storstilt safari som enda ikke er over.

20170305_112804Som man skal på all safari, har jeg overlatt meg selv til selve reisen så mer blogging får dere vente med til jeg kommer hjem. I morgen går turen til det historiske sultanatet Zanzibar der vi skal bo i et gammelt palass og bedrive safari til fots i Stone Town.

17198034_10154875162340781_141159303_nHakuna Matata så lenge! Snakkes et annet sted langs veien. En sann safari tar nemlig aldri slutt før du selv gjør det.

Leave a Comment

Fra høyfjellet til Ullevål

VIDEO: Det er sånn livet mitt er blitt nå for tiden. Opp som en bjeffende nakenhund den ene dagen og ned for full telling som ei våt bikkje på sofaen den neste. Når du går på cellegift blir du innimellom så sliten helt inn til beinet at du nesten ikke orker å blunke med øynene en gang, særlig de første dagene etter ny dose.

ullevålskalle 013

Derfor gjelder det å utnytte de gode dagene maks, noe jeg jo gjorde med å klinke til med foredrag på fjellet for 250 Tara-lesere forrige helg, før jeg skulle få ny dose gift på Ullevål nå på tirsdag. Etter tre dager rett ut på sofaen er jeg i dag klar for å driste meg en liten tur ut med venner og feire helg, men jeg tar det fortsatt pent.

Nå for tiden må jeg alltid ha taxi og/eller sofa og seng innen rekkevidde, for når man blir cellegift-sliten så blir man det helt akutt. Det er som om strømmen rett og slett går og du bare må legges til lading umiddelbart. Derfor var det ekstra gøy at jeg fikk en liten vitamininnsprøyting ved siden av cellegift-dosen denne gangen i form av ei fargerik, lita kruttønne av en utvekslingsykepleier fra Tanzania.

ullevålskalle 002

Let`s face it; det er rimelig kritthvitt i korridorene på Ullevål og da tenker jeg ikke bare på veggmaling og uniformer. Tanzania var egentlig stasjonert i Bergen, men innom Ullevål noen dager for spesialopplæring innen onkologi, eller kjøring av slanger med cellegift rett inn i åra, som vi vanlige dødelige kaller det.

De hadde nok stressa litt med hvor de skulle plassere henne for onkologen min sa at de ble så glad på morgenmøtet da de så at jeg skulle komme, for jeg hadde jo bodd så lenge i Afrika så da tok de henne med til meg for vi hadde sikkert mye å snakke om. Nemlig. Jamaica er jo nesten Afrika og ligger praktisk talt rett ved både Afrika og Tanzania, bare skilt av et verdenshav og det amerikanske kontinent.

ullevålskalle 011

Men lucky for them så var jeg jo i Tanzania og Zanzibar i jula og kjenner godt til Øst-Afrika generelt, der jeg har reist mye. Til alt overmål hadde jeg til og med på meg et par rosa øredobber i kubein som jeg kjøpte på Zanzibar i fjor. Og ghetto-life er pretty much ghetto-life all over the world.

Folk er jo faen meg ikke helt riktig i navla her i velstandsverden, så jeg fikk i hvert fall forklart Tanzania at hun måtte til muslimske Halal-slaktere for å få skikkelige kjøttstykker som passet i matboksen etter at hun sjokkert delte sine opplevelser om møtet med norsk, vakumpakket og smakløs kantinemat. Velstand og god smak går som kjent sjelden hånd i hånd.

206028_732777789ve

Javel så har de kanskje bare ett kreftsjukehus i Dar-es-Salaam, men Swahili-kjøkkenet serverer i hvert fall pasientene skikkelig mat som til og med passer utmerket for en lavkarber som meg! I kreftkiosken på Ullevål får vi jo bare vafler og brød.

Og da jeg og Tanzania i tillegg bonda over statsparykkens åpenbare mangler som dere kan se i filmen under, har jeg nå bestemt meg for at det første jeg skal gjøre når jeg er ferdig med denne bedritne behandlingen, er å legge meg naken på en sandbanke på Zanzibar og virkelig nyte det faktum at livet faktisk er helt forjævlig og helt fantastisk – samtidig:

Du kan også se flere bilder fra Tara-weekend til fjells på Tarapi sin Facebookside her hvis du vil :-)

 

 

Leave a Comment