Tag Archives: Tanzania

Ma`a Salama to all my Mamas

Farvel til alle mine mamas. Mama er en hedersbetegnelse her i Tanzania og Ma`a Salama betyr «med fred», men brukes som farvel. Nå har jeg nemlig akkurat sendt min andre gruppe med reiseglade damer hjem til Norge og herregud for noen uker det har vært!

44484100_324627284782529_7555237284895784960_n

Vi har veltet oss rundt i Det Indiske Hav.

44371604_560277501060254_572065802463739904_n44461860_1060916420755367_6384316396985122816_n

Sett utallige soloppganger.

44508711_1951602791543819_6800969980369174528_n44402535_769933250008766_7093132549404229632_n

Seilet med tradisjonell Dhow-båt inn i solnedgangen.

44458622_260753481310915_6322157207915855872_n44481297_729569604102180_1516597804561072128_n

Bodd på magiske hoteller i det gamle sultanatet på Zanzibar.

44450125_186959535513392_2785502504404647936_n44468741_1941231509516980_810660156403613696_n44392203_321300231782963_7534467999873368064_n

Sovet som dronninger i himmelsengene til Emerson Spice.

44452538_1015532188618487_8673113046073212928_n44428833_349673255607183_1538834198872195072_n

Dekket langbord etter langbord.

44348285_330234931068530_5114922088049672192_n44390104_276557219653172_7161362502947700736_n

Og selvfølgelig holdt kaftanshow i Secret Garden med ekte damer som modeller, noe som fikk shoppingpulsen til å gå bananas hos både meg og resten av damene.

44346299_2087550107971929_7125579442482577408_n

Ingenting slår følelsen av å drapere seg i løstsittende og superkomfortabel silke og chiffon. Derfor har vi også kommet opp med hashtagen #kaftankraft for disse jenteturene som jeg nå er helt sikker på at vi vil arrangere flere av.

44562073_1003392246532458_4475641069605748736_n

Det bor utrolig mye kraft i en vaskekte kaftan som gir kroppen fritt spillerom til å bare være, helt uten hold-in truser og andre torturinstrumenter vi kvinner ifører oss for å være presentable. I kaftan ser du nemlig fæbuløss ut uansett!

44569112_2081542362159985_6244247360159875072_n

Og da vi siste kvelden på Jambiani var så heldige å få plateaktuelle Tine Skolmen til å synge Edith Piaf for oss med hjerteskjærende innlevelse og jazza undertoner, ja da var rett og slett lykkefølelsen komplett.


44571517_333267330769794_5475855282586255360_n44563794_522417221565538_4215952310209085440_n

Som jeg har sagt før tror jeg ikke på lykken som en mulig kronisk tilstand. Er du lykkelig, spør folk som ikke har vett til annet. Lykken er i hele sitt vesen et kortvarig blaff av ekstrem glede og tilstedeværelse. Skulle du vært lykkelig konstant, hadde du dødd av påkjenningen, så sterk er den ekte lykkefølelsen.

44461458_750884558588519_3504884375156162560_n

Som en Piaf-sang er livet så mye mer enn lykke. Det rommer sorg, savn, sykdom, enorm kjærlighet, hverdagsgleder og ekstrem lykke. I skjønn og uskjønn forening, alt til sin tid.

44416541_1851940208225134_4905776911814230016_n

Men så er det jo sånn at man kan lage seg små pustehull av lykke innimellom slagene og det er det jeg opplever at disse jenteturene til Tanzania er blitt: En liten snorkel opp til hverdagens overflate der man kan trekke lungene fulle av lykkeluft et par ukers tid. Det gir jo bedre oksygenbalanse til neste dypdykk også tenker jeg.

44468797_566902507094017_7011796327063355392_n

Så vil du være med og snorkle neste gang, meld deg inn i reisegruppa vår på Facebook her så blir du oppdatert om nye turer når vi har dem på stell. Akkurat nå har jeg nemlig fått vite om et slott ei dame har bygget på kanten av Ngorogoro-krateret og skal opp i nord og sjekke ut det. Kaftankraft i et slott på kanten av Ngorogoro? Joda, høres ut som lykkeluft for meg! 😉

Leave a Comment

Tara was here

På swahili betyr safari bare reise. Du er på safari enten du tar bussen til byen, flyet til Oslo eller går til neste landsby for å drikke te.

img_20170308_180157_810-QFd_WvIktpbglwVo47ni3w

Det var først etter  1850 at safari-begrepet fikk den betydningen det har i vestlige språk i dag, nemlig som en reise ut i bushen for å se på dyrelivet.

IMG-20181002-WA0004

Forleden natt ble 20 smørblide Tara-lesere hentet på flyplassen og kjørt rett ut i bushen av Upepo Safari for å gjøre nettopp det.

thumbnail_FB_IMG_1538470525691

Siden har rapportene tikket inn fra det trådløse nettet til Upepo Safari som på tross av at det er sterkt, bruker sin tid på å overføre bilder til oss her i Dar es Salaam der vi sitter og venter på å ta imot gjengen og følge dem til fantastiske Zanzibar i morgen.

IMG-20181003-WA0006

Når vi er på safari i Selous her i Tanzania, pleier vi alltid å stoppe for lunsj under et Baobab-tre. Baobab-trærne er noen av de eldste levende organismene på jorden og kan bli over 2000 år gamle. De kan bli opp til 30 meter høye og mer enn 7 meter brede rundt stammen.

baobab-tree

Da jentene kom frem til sitt Baobab-tre i bushen i går, ble de møtt av noe merkelig. Noen hadde risset inn «Tara» i barken.

IMG-20181003-WA0003

Nå skal det sies at Tara er et vanlig navn og at det har vært populært å risse inn navnet sitt i Baobab-trær helt siden oppdageren Doctor Livingstone I presume gjorde det samme, men hva er oddsene for at Tara på tur blir møtt av bumerket til en annen Tara på tur for gud vet hvor lenge siden?

IMG-20181003-WA0004

Men langbord til lunsj under Baobab-treet ble det. Akkurat dette treet er så gammelt at man fortsatt kan se den innrissa grafittien til mennesker som passerte her for over hundre år siden. Det skyldes at både treet og barken gror så sakte og lever så lenge.

IMG-20181003-WA0001

Å risse inn bumerket sitt er en menneskelig tradisjon helt fra de første huleboerne blåste farge over håndflaten sin, til arbeiderne som bygget pyramidene og som man nå har funnet navnene til på innsiden av Keops, og soldater under andre verdenskrig som skrev det kryptiske «Kilroy was here» overalt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvorfor vi mennesker har gjort dette til uminnelige tider, kan man bare spekulere i. Men det er vel noe med å markere at man har levd, at man var her på jorden og gjorde noe verdifullt det korte sekundet i en evighet av lysår, midt i en virvel av stjernestøv, mens individet og livet eksisterte i et blaff. Kilroy was here.

safari1-313

I dag kan vi fange øyeblikket for evigheten med et mobilkamera, men vel så viktig som å fortelle andre at vi var her, syns jeg kanskje det er å være tilstede i sitt eget liv og oppleve både det og verden rundt oss til fulle, mens vi fortsatt kan.

thumbnail_IMG-20181002-WA0005

Og det er nettopp det vi driver med her i Tanzania nå. Å være til stede. Følg oss på resten av reisen på Snapchat og Insta @lenewikander eller meld deg inn i reisegruppa vår på Facebook hvis du kunne tenke deg å være med på tur senere. Tara was here.

Leave a Comment

Konstruktivt kaos

Jeg hadde en gang et hus i Afrika, ved kysten av Det Indiske Hav – sånn for å parafrasere Karen Blixens åpning av boken «Min Afrikanske Farm». Filmatiseringen «Mitt Afrika» med Meryl Streep som leading lady husker vel de fleste i min generasjon og den filmen har faktisk snart 35-års jubileum så det er jo nesten ikke til å holde ut hvor fort tiden går her i livet.

42771267_267958023849576_7675766578461278208_n

Grunnen til at jeg trekker frem Blixen og hennes Afrikanske farm er delvis fordi jeg tenker jeg må lage en spennende reportasjeserie for Tara rundt filmjubileet nå som jeg først har bosatt meg i Tanzania for en stund, men mest av alt nevner jeg det på grunn av det nye huset mitt. Jeg mener, check it out sett fra hagen over. Og her kan det sees bak palmer i solnedgang fra sjøen:

42933420_349827662255487_7986718547084574720_n

Og her har dere meg i hagen.

thumbnail_20180928_123124

Hver kveld siden jeg og Anne Ma kom hit nå, har Masaaien som jobber som husvakt fyrt opp bål til oss i hagen der vi har sittet og fintenkt og planlagt de siste detaljene for jenteturene vi arrangerer her nede nå i oktober.

thumbnail_20180927_210703

Anne Ma er med som hjelpemannskap i øyeblikket, men selve jenteturene arrangerer jeg jo med fabelaktige Karianne og Rashid i Upepo Safari.

thumbnail_20180927_163915

Men greia er at jeg hadde leid et helt annet hus her nede til å begynne med. Mye mindre og sånn sett praktisk, tenkte jeg. Men så gikk det som det ofte gjør når livet leikar: Hele leieavtalen gikk i dass en uke før avreise fra Norge. Så da måtte jeg hive meg rundt med gode hjelpere her i Tanzania. Og med en slags ubegripelig flaks fikk jeg altså dette huset på stranden i stedet til samme pris.

42782844_170712597177615_17119112576630784_n (1)

Så nå velter jeg meg rundt i to etasjer, tre bad, to soverom, stue, kjøkken, hage, to balkonger, en terrasse, strand, gartner, hushjelp og Masaai-vakter som man må ha for å holde et slikt hus her nede. Alle får mer enn anstendig betalt og jeg lover å ikke gå full koloniherre on their asses uansett hvor lenge jeg blir 😉 Husherre og arbeidsgiver, thats me.

42806534_270932853550086_4960704127576309760_n (1)

For det er jo det når ting bare skjer, noe går til helvete og karma slår ut i full elveblest, at det kan dukke opp muligheter født av det samme kaoset som du aldri kunnet drømme om en gang. Og de mulighetene ville du aldri sett så mye som rævsprekken av om ting hadde gått på skinner i første omgang.

42846837_282882148994100_7338047265547747328_n

Så akkurat nå feirer jeg og Anne Ma kaoset og mulighetene helt uventa innfallsvinkler og snublesteiner kan ha på livets landevei. Det kan aldri bli feil, bare annerledes. Og noen ganger blir det drøske meg ti tusen ganger bedre også.

42927787_168807844023252_2193096801978941440_n

I morgen natt lander første gruppe med reiseglade damer. Vi gleder oss! Vil du være med på tur senere kan du melde deg inn i reisegruppa vår på Facebook her eller henge med irl på Snapchat og Insta @lenewikander. Vi er helt sikre på at det blir litt kaos, men av den kreative og konstruktive  sorten. Hakuna Matata!

Leave a Comment

Aldri et kjedelig øyeblikk!

De siste par månedene er det faktisk det jeg har funnet ut at jeg skal ha på gravsteinen min: «Aldri et kjedelig øyeblikk». Og da selvsagt med giftdryppende sarkastisk undertone. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Det er ikke de helt store krisene som knekker deg til slutt, men alle de små minikrisene, stikkene og dryppene av drit som hauger seg opp i digre kompostdynger som tyner livsgnisten ut av deg. The struggle IS real!

DS7_45231 Glem orkan, vulkanutbrudd, kreft, bunnløs sorg og fortvilelse, ja til og med din egen død hvis du skulle være så uheldig å få vite om den på forhånd; de tingene der takler du utrolig nok om ikke på strak arm, så i hvert fall veldig mye bedre enn du tror før du har opplevd dem.

6c1c5123251777baa1d983f9292be1d8Men de daglige pirkene i livskvaliteten, når jobben går til helvete, vannlekkasjen er et faktum og bilen finner det for godt å streike akkurat når du hadde nøyaktig fem minutter på deg til å rekke det møtet som er så sykt dritviktig for at resten av kalenderen skal gå opp, de tingene der har en tendens til å akkumulere seg til et nivå som fordrer primalskrik ute i regnet.

26241742_10155737444485781_696199928_nSå etter noen måneder i koffert etter å ha sagt opp leiligheten, prøvd å sjonglere fjarten hundre frilansoppdrag på kvartparten av normert tid fordi jeg skal til Tanzania på litt ubestemt tid, tre PC-sammenbrudd, fire hundre misforståelser, bytte av bosted i Tanzania sånn helt på tampen, diskusjoner, krangling og gnæg, har jeg levd litt som et levende brannslukkingsapparat siden juni.

27544601_1505928472809343_4032521571250478096_nI-landsproblemer er også problemer og stress er en dødare. Men nå sitter jeg her med Tanzania-billetten i hånda, har akkurat ordnet meg nytt og enda finere hus i Tanzania, fått låne-PC av verkstedet som jeg kan ha i et år og levert den aller siste saken til desk.

IMG_20170313_080207_649-440x550Alt av lister og logistikk er på plass for nesten 60 blogglesere jeg skal ha med meg på jentetur til Tanzania og Zanzibar nå i oktober og januar. Kofferten er pakka med mer jobb så jeg ikke går konk underveis og klær bare kjøper jeg der nede. Kaftan life is the only life.

36735791_10156206780770781_2534572647908376576_nJeg har fortsatt fem tusen baller i lufta og vet av erfaring at livet som immigrant i en helt annen kultur ikke akkurat skorter på nye utfordringer, men heller det! Heller det enn å kjede seg. «Du lever bare en gang, men gjør du det riktig, er en gang nok», sa fabuløse Mae West i sin tid. Jeg vil gjerne legge til at syns du livet ditt er kjedelig, lever du det ikke riktig.

img_20170308_180157_810-QFd_WvIktpbglwVo47ni3wJa, the struggle is real, men den er også verdt det! Ingenting av virkelig verdi kommer gratis – ikke en gang for relativt sett søkkrike nordmenn. Man må satse for å vinne – også i livet. Og satser du alt blir heller ikke det å vinne viktig siden førsøket i seg selv er verdt det.

13267788_10154050991135781_5209526150976935255_n Så her skal jeg dø med sandalettene på! 😉  Onsdag morgen pakker jeg snippesken for godt og setter kursen til Dar es Salaam. Vil dere følge meg i mitt nye liv som expat, turguide, reisespaltist og multitasker mens jeg lærer meg å leve livet på helt andre premisser nok en gang, er det bare å henge med her på tarapi og ikke minst Snapchat @lenewikander for daglige oppdateringer behind the scenes.

20561653_10155331651980781_1481631085_nInstagram @Lene Wikander blir reservert de litt mer glamorøse øyeblikkene, for de vet jeg også at det blir mange av!

25994790_10155724565460781_1728339029656688544_n-440x550Tanzania og Øst-Afrika er mine favorittområder på jorden. Heng med på reisen så skal jeg vise deg hvorfor! Og en ting kan jeg i hvert fall love: Aldri et kjedelig øyeblikk! Sees i Dar es Salaam.

Leave a Comment

Når skalldyret vågner…

Da har jeg altså prestert å bli 50. Hadde du spurt meg som 18-åring om det noen gang kom til å skje, ville jeg ledd deg rett opp i trynet. Men som 18-åringer flest, var jeg jo en komplett, skråsikker idiot som visste helt minimalt om livet. Ikke totalt hjernedød av privilegier slik noen av dagens ferierende 18-åringer på Kos og Ios og sånn selvsagt, men rimelig dust likevel.

38810708_250936418880191_3599886560662650880_n50-årsdagen ble markert med et lass skalldyr, noen liter bobler og de aller næreste og kjæreste her i Grimstad. Jeg hadde seff kledd meg i rekerosa for anledningen. Dette gamle skalldyret vet nemlig å matche omgivelsene!

38802558_275221756611899_6397559997361815552_n38864814_1034672963372419_9087030859843764224_nJeg orka ikke en gang tanken på en sånn diger fest med taler og to hundre gjester fra et halvt århundres levd liv der enhver du har håndhilst på helt tilbake til du gikk i bleier, skal inviteres. Ikke fordi jeg syns det er deprimerende å fylle femti eller fordi sånne fester ikke kan være gøy, men jeg har altså ikke tid til å mimre og arrangere sånt akkurat nå. Her ser jeg fremover, ikke bakover.

38858647_863122977231001_3636393782678650880_nJeg tar nemlig 50-årsdagen på alvor. Jeg liker å bli eldre. Ikke bare fordi jeg gradvis er blitt mindre dust, men også fordi jeg har lært meg å gi mer faen, klart å fokusere på det som er viktig for meg og drite i hva andre mener om det. Ulempen med å bli eldre er jo likevel åpenbar: Du dør av det.

38875534_257182598229969_4959611200133398528_n Derfor gjelder det å strekke tiden så langt den rekker. Mitt femtiårsprosjekt er å få tiden til å gå saktere og derfor leve lenger. Tiden går aller mest sakte når du opplever mye, blir utfordret og må bryne deg på nye ting. En aktivitet som rommer alt dette, er å reise. Så de siste ukene har jeg vært travelt opptatt med å få jobbkalenderen til å gå opp og sette alt jeg eier på lager for å bli klar for avreise til Tanzania på litt ubestemt tid nå i september som jeg blogget om sist.

38904033_333243990834295_2815266434492399616_nDer skal jeg som dere vet være guide for noen heldige blogglesere på tur, men også komme i gang med ny, fast reisespalte for Tara, dra litt rundt på kontinentet, besøke en av Afrikas mest spektakulære musikkfestivaler, bedrive litt øyhopping, skrive reportasjer og ikke minst leve, lære og bo i en kultur svært annerledes enn vår egen.

38837016_1357015407761685_67676143280455680_nForhåpentligvis vil det gjøre meg til enda litt mindre dust og strekke tiden min så langt den rekker. Men egentlig er det ikke så nøye det heller. Som hun sa den 97 år gamle damen som drev og døde i en dokumentar fra et britisk akuttmottak jeg så forleden: Just have fun!

38910366_780643122131299_5700540986233454592_nMeningen med livet er ikke så vanskelig som de skal ha det til!

Leave a Comment

Nomade i eget liv

Da har jeg pakket sammen alt jeg eier for sånn ca. trettifemte gang i løpet av livet og plassert alt på lager i boden til en god venn. Jeg vet at det ikke er så vanlig for godt voksne damer i dag å være såpass lite opptatt av ting som jeg er, men også denne gangen fikk jeg plass til alt jeg eier og har i en bil med henger. Riktignok mye takket være flytte og pakke-skillsa til en annen god venn, men lell.

37919633_10156255353550781_8722585885297606656_nMin far var forsker så jeg har flyttet helt siden jeg var liten. Født i Bergen, oppvokst i Helsingør i Danmark, Bodø og Grimstad. Studietiden i Bergen igjen og så Oslo før mange og lange år på Jamaica. Jeg har også flyttet mye internt på alle disse stedene. Bare i Bergen og Oslo har jeg sikkert bodd ti forskjellige steder opp gjennom årene.

botswanaP1110045-390x292Innimellom der har jeg reist jorden rundt på jobb og også på lengre turer der jeg har vært utenlands i lange perioder i slengen. Jeg har jobbet i barnehage, som mikroskopør for marinbiologer, som stuepike, servitør, koldjomfru, bartender, journalist, reportasjesjef, oversetter, spaltist og forfatter.

183816_130188843716653_8257931_nPass på så du ikke blir nomade i eget liv, var det en som sa til meg en gang. Jeg husker at jeg tenkte; hva i all verden vet han som tror man bare kan få ett liv?! For nå som jeg blir femti i august, vet jeg at jeg har levd mange forskjellige liv allerede.

18360439_10155050542665781_799935231_nEt liv i bevegelse er et liv i perioder og faser. Det har vært forskjellige jobber på veldig forskjellige steder med utrolig forskjellige mennesker. Så forskjellige at jeg tenker på flere av disse periodene som selvstendige slutta sirkler, nærmest som forskjellige liv. Målet mitt er å bli mett av dage, men da trenger jeg minst et par liv til under beltet og enda litt færre ting.

20292508_10155312364965781_1859939809_n1Så nå skal jeg pendle mellom familien i Grimstad og en venninne i Oslo frem til jeg drar til Tanzania i september på litt ubestemt tid. Som frilanser har jeg med meg masse jobb i kofferten, men først og fremst skal jeg forberede mottakelse av nesten 60 blogglesere fordelt på tre reisegrupper i oktober og januar. De skal jeg ta med både på safari på fastlandet og til krydderøya Zanzibar der jeg skal vise dem noe av det beste et av Øst-Afrikas vakreste land har å by på.

31131592_1584581871610669_6091993007194636288_nDet var bare 60 av alle de som meldte seg inn i jentetur-gruppa vår vi fikk plass til i denne runden, men siden dette var veldig populært, skal jeg også bruke tid med mine gode venner og samarbeidspartnere i Upepo Safari for å researche nye og enda mer spennende turer til neste år. Så da blir min nærmeste fremtid tilbragt med jobb i kofferten, jentetur med jævlig artige damer, litt oppdagelsesreising og seff veldig mye kaftan-laffing som alltid når jeg er i Tanzania.

27044634_10155786316310781_238394841_nJeg syns folk er altfor bofaste og trofaste mot de samme reisemålene hele tiden i rike land som Norge. Når vi som virkelig har mulighet og økonomi til å se verden, skylder vi verden å gjøre det. Det er så utrolig mye å se, oppleve og lære.

IMG_20170313_191111_041Jeg sier ikke det fordi jeg mener alle bør bo i koffert som meg, men fordi jeg tenker at det kan være godt for andre å tenke litt tanker om at det kan være plass til flere liv i ett. De trenger jo ikke være så lange alle sammen. Sommerfugler som bare lever en sommer, klager neppe på uforrettet sak.

Jeg vet i hvert fall at da jeg fikk kjørt meg i den sosiale kværna med forventninger om klatring på karrierestigen, ekteskap, barn og bofast med hyttetur og syden sånn på det verste i midten av 30-årene, svarte jeg med å flytte til Jamaica i protest. Hadde internett vært som i dag den gangen, ville jeg elsket å finne et blogginnlegg om noen som valgte annerledes.

Så her er den: Min flaskepost til cyberspace. Fra en nomade i egne liv.

Leave a Comment

Overgangsalderen er blitt fashion!

Åh herren fløtte meg altså! Det er nesten så man rett og slett ikke gidder å være kvinne lenger og bare melder seg ut av hele jævla kjønnet en gang for alle så mye ufattelig hinsides stupid babbel og reinspikka vås vi må finne oss i å måtte høre om hvordan vi skal se ut, være og kle oss.

Akkurat når du trodde at mote-industrien ikke kunne bli teitere så klinker de altså til med en ny «trend» de kaller «Menocore» – kvinner som kler seg som om de var i overgangsalderen. What the actual fuck?!? KK kan nemlig nå fortelle oss at det er trendy å kle seg som kvinner i overgangsalderen.

36031404_10156174450425781_1333901182963286016_nJeg mener, hæ? Nå har jeg vært i overgangsalderen siden jeg var 45 og antiøstrogener i forbindelse med brystkreftbehandling smokka meg rett inn i menopause fra den ene uka til den andre, men legene sendte meg aldri noe memo om at man må kle seg på en bestemt måte i denne perioden av livet for å sikre seg best mulig livskvalitet.

lenewikander_lavkarbo-jg9PBCOrZQb7wyZzt_WkswNå skal det jo sies at hele motebegrepet som konsept er fullstendig åndssvakt og menneskefiendtlig i og med at det promoterer ideen om at det skal være noe som passer til alle. Mote er designet for massene og der har individet liten plass.

Stil derimot, det er helt uavhengig av mote, trender og tvangstrøyer og kan jo sånn sett ikke kjøpes for penger. Selv sverger jeg som kjent til kaftaner fra Zanzibar dit jeg snart tar med meg 60 blogglesere fordelt på tre fantastiske Tanzaniaturer i oktober og januar. Det deilige med å ikke følge moten, er jo at man kan gjøre nøyaktig som man vil.

36735791_10156206780770781_2534572647908376576_nMen bare tanken om at kvinner i overgangsalderen er en homogen gruppe som kler seg på samme måte, er jo ikke bare helt hysterisk latterlig, men rett og slett frekt! Og når journalisten maler følgende bilde av oss kvinner i overgangsalderen, ja da må man jo bare legge seg ned på gulvet og hyle i latter:

«Tenk deg en kvinne på 50 pluss ved sitt lekre sommerhus. Kanskje hun pusler med blomsterbedet, samler drivved på stranden eller steller i drivhuset. Ikledd noe behagelig, flagrende og upretensiøst men samtidig klassisk og veloverveid.»

36752692_10156206780710781_6022523255506599936_nHer illustrert med enda et bilde av meg i upretensiøse klær vasende rundt i strandkanten som seg angivelig hør og bør en kvinne i min alder. Men drivved? Lekkert sommerhus? Hva i hule heite?!? Jeg skal vel gi dem klassisk veloverveid, tenker jeg!

For når de begrunner hele greia med at trenden er en slags feministisk protest mot utseendefokuset, men i samme dragsuget stempler alle kvinner over femti som en gruppe lallende idioter i formløse klær, ravende hvileløst rundt i strandkanten som presenile hippier på jakt etter ting å pynte hagen med, ja, da er det på tide å sende disse motejournalistene på kurs.

36720028_10156206780635781_6350601135639756800_nJeg foreslår et par intensive ukers hardtrening med innlagte hetebyger, hinderløyper gjennom livets krumspring og innføring i toppledelse og administrasjon av egen økonomi og familie – alt utført med Instagram-rumpa til Kim Kardashian trukket nedover hodet.

Menocore my ass! Dette blir hardcore!

Leave a Comment

Nå kan dere bli med til Tanzania i januar!

Da vi la ut tilbud om jentetur til Tanzania og Zanzibar i Oktober 2018 tidligere i år, ble det altså så ville tilstander at jeg ikke har vært med på makan selv ute i den Tanzanianske villmarka. Giraffer og løver er ingenting mot damer som vil på skreddersydd Tanzania-tur med en gammelrosablogger som meg, det vil jeg bare ha sagt!

26060464_10155714677025781_962226129485356424_oPågangen var så stor at vi måtte legge ut Vipps for innbetaling av depositum siden de registrerer klokkeslett og det ble noen helt crazy dager med sekundvisertelling og samarbeidspartner Upepo Safari ute i bushen med dårlig internettdekning før vi fikk oversikten over alle.

25659730_10155719664270781_4885499102528368923_nEnden på visa var at vi måtte arrangere to overlappende turer i stedet for bare en tur slik vi hadde tenkt siden vi ikke hadde hjerte til at noen som ville, skulle gå glipp av denne opplevelsen. I etterkant har det også vært stor interesse for ny tur i januar og nå har vi endelig fått det til.

26993293_10155787192270781_2336639055723653042_n Helt ærlig hadde vi aldri ventet oss en sånn overveldende respons, men etter å ha tenkt litt over saken, skjønner jeg det egentlig godt. Det er noe eget med jentetur. Det blir en helt spesiell dynamikk og et slags fristed og sprudlende pustehull i hverdagen i tillegg til en eksklusiv ferie liksom. En ferie i ferien på en måte.

27544601_1505928472809343_4032521571250478096_nJeg har personlig testet alle oppleggene, stedene og hotellene vi skal se og oppleve etter mange turer til Tanzania og Zanzibar gjennom flere år – og har plukket ut selve kremen av det jeg mener er verdt å få med seg på en tur som dette. Siden Oktoberturen byr på noen av mine absolutte favoritthoteller, ikke bare i Tanzania, men også i verden, har vi sydd januaropplegget over samme lest med noen små forandringer for en enda mer behagelig tur.

26241742_10155737444485781_696199928_nVi starter blant annet med en avslappende dag ved poolen i Dar es Salaam der vi også kan dra ut på dagstur til en av de små, tropiske øyene rett utenfor verdensbyen. Min absolutte favorittaktivitet i Dar es Salaam. Du får liksom følelsen av å ha en øy for deg selv midt ute i Det Indiske Hav.

13267788_10154050991135781_5209526150976935255_n Så går det slag i slag med safari til lands og til vanns før vi får to uforglemmelige dager på Emerson Spice Hotel på Zanzibar. Dette er et av mine absolutte favoritthoteller i hele verden og vant med rette Travelers Choice Awards også i år.

25994790_10155724565460781_1728339029656688544_nÅ bo på Emerson Spice er en opplevelse i seg selv. Alle suitene er forskjellige, stemningen helt unik og den varme vinden som stryker langs balkonger, glassmalerier, portrom, antikviteter og himmelsenger, hvisker alltid om 1001 natt.

26169896_10155726329070781_7540911354857028223_nLegg til to takterassemiddager mens solen går ned og minareter, kirkeklokker og templer ljomer under deg – og totalopplevelsen blir rett og slett magisk. Å bo på Emerson er noe av det deiligste jeg gjør.

26165141_10155734529295781_7048828205113191191_nVi har også klart å ordne tre fantastiske dager på min favorittstrand Jambiani på Zanzibar der vi skal bo på deilige Blue Oyster Hotel som jeg alltid må innom når jeg er på Zanzibar. Midt på stranden i en fredelig fiskerlandsby, er det her man skjønner hva havets tropiske villmark vil si.

26167582_10155734529065781_3113993827536256485_nEr du interessert i å være med på denne turen i januar, søk om gruppemedlemskap i Jentetur til Tanzania-gruppa her eller gi lyd i kommentarfeltet så legger jeg deg til. Der vil vi nå poste fullt program med pris og all informasjon.

Det er bare plass til 18 stk på denne turen så igjen må første mann til mølla gjelde. Vi lover imidlertid at Upepo Safari skal ha internettdekning denne gangen så vi raskt får avklart hvem som kommer med 😉   Hakuna Matata!

Leave a Comment

Nå kan du bli med til Tanzania og Zanzibar!

OMG! Endelig! Det har ikke vært enkelt, men nå har jeg og fabelaktige Karianne som bor og driver safarifirma i Dar es Salaam endelig klart å få til et helt vanvittig eksklusivt opplegg for en Tarapi-tur til Tanzania.

19866491_10155248792745781_712552506_nSom jeg blogget om fra Tanzania i januar, luftet vi tanken om jentetur til Tanzania i oktober 2018 med dere som følger bloggen og responsen var helt overveldende positiv så da bretta vi opp erma og tok kontakt med de beste av de beste.

26105495_10155719614830781_1264020817_n Resultatet er blitt et 12-dagers program fra 1 til 12. oktober 2018 som virkelig gir dere kremen av det Tanzania og Zanzibar har å by på. Jeg har vært i Tanzania mange ganger etter hvert og på Zanzibar enda mer, så jeg kan med hånden på hjertet si at denne turen blir et minne for livet.

26241742_10155737444485781_696199928_nJeg har selv bodd på og besøkt samtlige steder og attraksjoner vi har plukket ut og som selve juvelen i kronen har vi klart å booke hele Emerson Spice Hotel på Zanzibar. Dette er et av mine absolutte favoritthoteller i hele verden og vant med rette Travelers Choice Awards også i år.

26696665_10155744950625781_529149735_n26551037_10155737448850781_1693932234_nÅ bo på Emerson Spice er en opplevelse i seg selv. Alle suitene er forskjellige, stemningen magisk og den varme vinden som stryker langs balkonger, glassmalerier, portrom, antikviteter, himmelsenger og takterrasse, hvisker alltid om 1001 natt. Jeg kan nesten ikke vente, jeg gleder meg sånn!

26638362_10155745144875781_503371146_nOg det er bare kronjuvelen! De andre smykkene vi har klart å samle til denne turen er tre dagers safari i fantastiske Selous Game Reserve der vi skal bo ved bredden av spektakulære Rufiji River med alt sitt ville dyreliv.

26693898_10155744937295781_398452093_nfVi har også klart å ordne fire fantastiske dager på min favorittstrand Jambiani på Zanzibar der vi skal bo på deilige Blue Oyster Hotel som jeg alltid må innom når jeg er på Zanzibar, om det så bare er for lunsj. Midt på stranden i en fredelig fiskerlandsby, er det her man skjønner hva havets tropiske villmark vil si.

26552787_10155745144685781_1860187026_n26694216_10155745144375781_2145447890_nAlt i alt er jeg bare så dritstolt over det programmet vi har fått til med en så fornuftig pris at jeg nesten vurderer å skifte bransje og bli reiseleder på heltid. Karianne har heldigvis fått roa meg ned så nå nøyer jeg meg med å kjøre et once in a lifetime opplegg for 20 av dere som vil så her gjelder første mann til mølla.

26637556_10155744935570781_340945212_nNoen vil sikkert innvende at det å ha meg som guide til Tanzania og Zanzibar fordrer et ytterligere avslag i prisen, men jeg satser på at dere som vil være med tåler en panegyrisk blogger i kaftan som reisefølge 😉

27332563_10155813912995781_1675865512664467111_nEr du interessert i å være med, gi lyd i kommentarfeltet på Facebook så legger jeg deg til i FB-gruppen eller søk om gruppemedlemskap her så legger jeg dere til! Der er fullt program, pris og alle praktiske opplysninger samlet sammen med bilder og lenker til alle hoteller og det hele. Hakuna Matata!

Leave a Comment

Kaftankraft!

Hei bloggen, som det heter. Nå er det lenge siden sist. Jeg pleier jo vanligvis ikke å ligge på latsiden, men de siste ukene har jeg gått inn i full on kaftanmodus.

27044634_10155786316310781_238394841_nEtter fire uker i Tanzania der to ble tilbrakt på Zanzibar, var det helt umulig å ikke gi seg hen til kaftanlivet. Eller Dela som de kaller kvinnekaftaner på Swahili.

27043436_10155786315905781_823937062_nSwahilikulturen er en årtusengammel kystkultur langs hele det østlige Afrika med Bantukulturen i sentrum for en fargesprakende vev av Arabiske, Persiske og Indiske tradisjoner, språk, mat og altså klær. Full multikulti der altså. Alt blir så mye mer interessant og levedyktig når flere stemmer, synspunkter og vinkler blir hørt og blandet.

26996962_10155786268320781_814673952_nOg her er det farger som gjelder! Jo mer fargesprakende og blingete jo bedre! En ordentlig Dela skal være fotsid med skikkelig mye vidde slik at den danner sin egen aircondition når vinden får tak i skjørtene. Det finnes ikke noe mer comfy plagg å vasse rundt i når sola står i senit slik den gjør på ekvator.

27153315_10155786316015781_529412165_nJeg bare ler av kvinnelige turister som peser rundt i Stone Town på Zanzibar med trange shorts og magetopper mens de ser misbilligende på lokale kvinner i Dela. Hva klær angår finnes det knapt et mer kvinnefrigjørende plagg enn kaftan. I et slikt plagg er det bare å la valker og mage boltre seg på komfortabel plass mens hele din fremtoning fremstår akkurat så glamorøs eller avslappet som du måtte ønske.

27042656_10155786266925781_527452951_nI kaftan trenger du ikke fokusere på manglende cleavage, saggerumpe, sideboobs, cellulitter, tykke legger og alt det andre åndssvake vi kvinner lar oss plage med i mer vestlig mote. Du ser fæbbuløss ut uansett. Ingenting som strammer, gnager eller klemmer deg inn. En kaftan får deg til å sveve gjennom tilværelsen. Det er kraft i å kle seg i kaftan. Kaftankraft!

27157540_10155786316085781_1442332589_nEn bivirkning er selvsagt at man har det såpass behagelig der inne i silke- eller bomullsskyen sin at man begynner å tenke på hvor ufattelig teit det er at man ikke har gått i kaftan hele livet. Det gjør nemlig noe med hele sjela di. Du får en ro, en slags tålmodighet og indre styrke som får deg til å endelig puste med magen slik vi er skapt til å gjøre.

27153383_10155786244470781_566870785_nSå med et halvt øye på norske nyheter der hoder rullet over telefonskjermen og den ene politiske rådgiveren, synseren og journalisten etter den andre dreit seg ut med feilaktige analyser, spekulasjoner, fabrikkerte nyheter, panikkartede forsøk på brannslukking og annen hodeløs høneadferd, skled jeg bare rundt i kaftanen min og klukklo med magen.

27044429_10155786316225781_770925668_nOg det gjorde jeg selvfølgelig fordi at den revolusjonen som begynte med MeToo nå aldri kan stanses. La dem bare løpe rundt i panikken sin med dressbukser som strammer og drakter som klør. Det er bare å rase fra seg. Vi har ventet siden tidenes morgen og klarer fint å vente til støvet legger seg og dere står igjen nakne og avkledd. For det er sånn det gamle systemet vil ende: Som avslørt. Dette er bare begynnelsen. De som ikke har skjønt det enda, kan ta seg en kaftan! 😉

Leave a Comment