Tag Archives: Tanzania

Når skalldyret vågner…

Da har jeg altså prestert å bli 50. Hadde du spurt meg som 18-åring om det noen gang kom til å skje, ville jeg ledd deg rett opp i trynet. Men som 18-åringer flest, var jeg jo en komplett, skråsikker idiot som visste helt minimalt om livet. Ikke totalt hjernedød av privilegier slik noen av dagens ferierende 18-åringer på Kos og Ios og sånn selvsagt, men rimelig dust likevel.

38810708_250936418880191_3599886560662650880_n50-årsdagen ble markert med et lass skalldyr, noen liter bobler og de aller næreste og kjæreste her i Grimstad. Jeg hadde seff kledd meg i rekerosa for anledningen. Dette gamle skalldyret vet nemlig å matche omgivelsene!

38802558_275221756611899_6397559997361815552_n38864814_1034672963372419_9087030859843764224_nJeg orka ikke en gang tanken på en sånn diger fest med taler og to hundre gjester fra et halvt århundres levd liv der enhver du har håndhilst på helt tilbake til du gikk i bleier, skal inviteres. Ikke fordi jeg syns det er deprimerende å fylle femti eller fordi sånne fester ikke kan være gøy, men jeg har altså ikke tid til å mimre og arrangere sånt akkurat nå. Her ser jeg fremover, ikke bakover.

38858647_863122977231001_3636393782678650880_nJeg tar nemlig 50-årsdagen på alvor. Jeg liker å bli eldre. Ikke bare fordi jeg gradvis er blitt mindre dust, men også fordi jeg har lært meg å gi mer faen, klart å fokusere på det som er viktig for meg og drite i hva andre mener om det. Ulempen med å bli eldre er jo likevel åpenbar: Du dør av det.

38875534_257182598229969_4959611200133398528_n Derfor gjelder det å strekke tiden så langt den rekker. Mitt femtiårsprosjekt er å få tiden til å gå saktere og derfor leve lenger. Tiden går aller mest sakte når du opplever mye, blir utfordret og må bryne deg på nye ting. En aktivitet som rommer alt dette, er å reise. Så de siste ukene har jeg vært travelt opptatt med å få jobbkalenderen til å gå opp og sette alt jeg eier på lager for å bli klar for avreise til Tanzania på litt ubestemt tid nå i september som jeg blogget om sist.

38904033_333243990834295_2815266434492399616_nDer skal jeg som dere vet være guide for noen heldige blogglesere på tur, men også komme i gang med ny, fast reisespalte for Tara, dra litt rundt på kontinentet, besøke en av Afrikas mest spektakulære musikkfestivaler, bedrive litt øyhopping, skrive reportasjer og ikke minst leve, lære og bo i en kultur svært annerledes enn vår egen.

38837016_1357015407761685_67676143280455680_nForhåpentligvis vil det gjøre meg til enda litt mindre dust og strekke tiden min så langt den rekker. Men egentlig er det ikke så nøye det heller. Som hun sa den 97 år gamle damen som drev og døde i en dokumentar fra et britisk akuttmottak jeg så forleden: Just have fun!

38910366_780643122131299_5700540986233454592_nMeningen med livet er ikke så vanskelig som de skal ha det til!

Leave a Comment

Nomade i eget liv

Da har jeg pakket sammen alt jeg eier for sånn ca. trettifemte gang i løpet av livet og plassert alt på lager i boden til en god venn. Jeg vet at det ikke er så vanlig for godt voksne damer i dag å være såpass lite opptatt av ting som jeg er, men også denne gangen fikk jeg plass til alt jeg eier og har i en bil med henger. Riktignok mye takket være flytte og pakke-skillsa til en annen god venn, men lell.

37919633_10156255353550781_8722585885297606656_nMin far var forsker så jeg har flyttet helt siden jeg var liten. Født i Bergen, oppvokst i Helsingør i Danmark, Bodø og Grimstad. Studietiden i Bergen igjen og så Oslo før mange og lange år på Jamaica. Jeg har også flyttet mye internt på alle disse stedene. Bare i Bergen og Oslo har jeg sikkert bodd ti forskjellige steder opp gjennom årene.

botswanaP1110045-390x292Innimellom der har jeg reist jorden rundt på jobb og også på lengre turer der jeg har vært utenlands i lange perioder i slengen. Jeg har jobbet i barnehage, som mikroskopør for marinbiologer, som stuepike, servitør, koldjomfru, bartender, journalist, reportasjesjef, oversetter, spaltist og forfatter.

183816_130188843716653_8257931_nPass på så du ikke blir nomade i eget liv, var det en som sa til meg en gang. Jeg husker at jeg tenkte; hva i all verden vet han som tror man bare kan få ett liv?! For nå som jeg blir femti i august, vet jeg at jeg har levd mange forskjellige liv allerede.

18360439_10155050542665781_799935231_nEt liv i bevegelse er et liv i perioder og faser. Det har vært forskjellige jobber på veldig forskjellige steder med utrolig forskjellige mennesker. Så forskjellige at jeg tenker på flere av disse periodene som selvstendige slutta sirkler, nærmest som forskjellige liv. Målet mitt er å bli mett av dage, men da trenger jeg minst et par liv til under beltet og enda litt færre ting.

20292508_10155312364965781_1859939809_n1Så nå skal jeg pendle mellom familien i Grimstad og en venninne i Oslo frem til jeg drar til Tanzania i september på litt ubestemt tid. Som frilanser har jeg med meg masse jobb i kofferten, men først og fremst skal jeg forberede mottakelse av nesten 60 blogglesere fordelt på tre reisegrupper i oktober og januar. De skal jeg ta med både på safari på fastlandet og til krydderøya Zanzibar der jeg skal vise dem noe av det beste et av Øst-Afrikas vakreste land har å by på.

31131592_1584581871610669_6091993007194636288_nDet var bare 60 av alle de som meldte seg inn i jentetur-gruppa vår vi fikk plass til i denne runden, men siden dette var veldig populært, skal jeg også bruke tid med mine gode venner og samarbeidspartnere i Upepo Safari for å researche nye og enda mer spennende turer til neste år. Så da blir min nærmeste fremtid tilbragt med jobb i kofferten, jentetur med jævlig artige damer, litt oppdagelsesreising og seff veldig mye kaftan-laffing som alltid når jeg er i Tanzania.

27044634_10155786316310781_238394841_nJeg syns folk er altfor bofaste og trofaste mot de samme reisemålene hele tiden i rike land som Norge. Når vi som virkelig har mulighet og økonomi til å se verden, skylder vi verden å gjøre det. Det er så utrolig mye å se, oppleve og lære.

IMG_20170313_191111_041Jeg sier ikke det fordi jeg mener alle bør bo i koffert som meg, men fordi jeg tenker at det kan være godt for andre å tenke litt tanker om at det kan være plass til flere liv i ett. De trenger jo ikke være så lange alle sammen. Sommerfugler som bare lever en sommer, klager neppe på uforrettet sak.

Jeg vet i hvert fall at da jeg fikk kjørt meg i den sosiale kværna med forventninger om klatring på karrierestigen, ekteskap, barn og bofast med hyttetur og syden sånn på det verste i midten av 30-årene, svarte jeg med å flytte til Jamaica i protest. Hadde internett vært som i dag den gangen, ville jeg elsket å finne et blogginnlegg om noen som valgte annerledes.

Så her er den: Min flaskepost til cyberspace. Fra en nomade i egne liv.

Leave a Comment

Overgangsalderen er blitt fashion!

Åh herren fløtte meg altså! Det er nesten så man rett og slett ikke gidder å være kvinne lenger og bare melder seg ut av hele jævla kjønnet en gang for alle så mye ufattelig hinsides stupid babbel og reinspikka vås vi må finne oss i å måtte høre om hvordan vi skal se ut, være og kle oss.

Akkurat når du trodde at mote-industrien ikke kunne bli teitere så klinker de altså til med en ny «trend» de kaller «Menocore» – kvinner som kler seg som om de var i overgangsalderen. What the actual fuck?!? KK kan nemlig nå fortelle oss at det er trendy å kle seg som kvinner i overgangsalderen.

36031404_10156174450425781_1333901182963286016_nJeg mener, hæ? Nå har jeg vært i overgangsalderen siden jeg var 45 og antiøstrogener i forbindelse med brystkreftbehandling smokka meg rett inn i menopause fra den ene uka til den andre, men legene sendte meg aldri noe memo om at man må kle seg på en bestemt måte i denne perioden av livet for å sikre seg best mulig livskvalitet.

lenewikander_lavkarbo-jg9PBCOrZQb7wyZzt_WkswNå skal det jo sies at hele motebegrepet som konsept er fullstendig åndssvakt og menneskefiendtlig i og med at det promoterer ideen om at det skal være noe som passer til alle. Mote er designet for massene og der har individet liten plass.

Stil derimot, det er helt uavhengig av mote, trender og tvangstrøyer og kan jo sånn sett ikke kjøpes for penger. Selv sverger jeg som kjent til kaftaner fra Zanzibar dit jeg snart tar med meg 60 blogglesere fordelt på tre fantastiske Tanzaniaturer i oktober og januar. Det deilige med å ikke følge moten, er jo at man kan gjøre nøyaktig som man vil.

36735791_10156206780770781_2534572647908376576_nMen bare tanken om at kvinner i overgangsalderen er en homogen gruppe som kler seg på samme måte, er jo ikke bare helt hysterisk latterlig, men rett og slett frekt! Og når journalisten maler følgende bilde av oss kvinner i overgangsalderen, ja da må man jo bare legge seg ned på gulvet og hyle i latter:

«Tenk deg en kvinne på 50 pluss ved sitt lekre sommerhus. Kanskje hun pusler med blomsterbedet, samler drivved på stranden eller steller i drivhuset. Ikledd noe behagelig, flagrende og upretensiøst men samtidig klassisk og veloverveid.»

36752692_10156206780710781_6022523255506599936_nHer illustrert med enda et bilde av meg i upretensiøse klær vasende rundt i strandkanten som seg angivelig hør og bør en kvinne i min alder. Men drivved? Lekkert sommerhus? Hva i hule heite?!? Jeg skal vel gi dem klassisk veloverveid, tenker jeg!

For når de begrunner hele greia med at trenden er en slags feministisk protest mot utseendefokuset, men i samme dragsuget stempler alle kvinner over femti som en gruppe lallende idioter i formløse klær, ravende hvileløst rundt i strandkanten som presenile hippier på jakt etter ting å pynte hagen med, ja, da er det på tide å sende disse motejournalistene på kurs.

36720028_10156206780635781_6350601135639756800_nJeg foreslår et par intensive ukers hardtrening med innlagte hetebyger, hinderløyper gjennom livets krumspring og innføring i toppledelse og administrasjon av egen økonomi og familie – alt utført med Instagram-rumpa til Kim Kardashian trukket nedover hodet.

Menocore my ass! Dette blir hardcore!

Leave a Comment

Nå kan dere bli med til Tanzania i januar!

Da vi la ut tilbud om jentetur til Tanzania og Zanzibar i Oktober 2018 tidligere i år, ble det altså så ville tilstander at jeg ikke har vært med på makan selv ute i den Tanzanianske villmarka. Giraffer og løver er ingenting mot damer som vil på skreddersydd Tanzania-tur med en gammelrosablogger som meg, det vil jeg bare ha sagt!

26060464_10155714677025781_962226129485356424_oPågangen var så stor at vi måtte legge ut Vipps for innbetaling av depositum siden de registrerer klokkeslett og det ble noen helt crazy dager med sekundvisertelling og samarbeidspartner Upepo Safari ute i bushen med dårlig internettdekning før vi fikk oversikten over alle.

25659730_10155719664270781_4885499102528368923_nEnden på visa var at vi måtte arrangere to overlappende turer i stedet for bare en tur slik vi hadde tenkt siden vi ikke hadde hjerte til at noen som ville, skulle gå glipp av denne opplevelsen. I etterkant har det også vært stor interesse for ny tur i januar og nå har vi endelig fått det til.

26993293_10155787192270781_2336639055723653042_n Helt ærlig hadde vi aldri ventet oss en sånn overveldende respons, men etter å ha tenkt litt over saken, skjønner jeg det egentlig godt. Det er noe eget med jentetur. Det blir en helt spesiell dynamikk og et slags fristed og sprudlende pustehull i hverdagen i tillegg til en eksklusiv ferie liksom. En ferie i ferien på en måte.

27544601_1505928472809343_4032521571250478096_nJeg har personlig testet alle oppleggene, stedene og hotellene vi skal se og oppleve etter mange turer til Tanzania og Zanzibar gjennom flere år – og har plukket ut selve kremen av det jeg mener er verdt å få med seg på en tur som dette. Siden Oktoberturen byr på noen av mine absolutte favoritthoteller, ikke bare i Tanzania, men også i verden, har vi sydd januaropplegget over samme lest med noen små forandringer for en enda mer behagelig tur.

26241742_10155737444485781_696199928_nVi starter blant annet med en avslappende dag ved poolen i Dar es Salaam der vi også kan dra ut på dagstur til en av de små, tropiske øyene rett utenfor verdensbyen. Min absolutte favorittaktivitet i Dar es Salaam. Du får liksom følelsen av å ha en øy for deg selv midt ute i Det Indiske Hav.

13267788_10154050991135781_5209526150976935255_n Så går det slag i slag med safari til lands og til vanns før vi får to uforglemmelige dager på Emerson Spice Hotel på Zanzibar. Dette er et av mine absolutte favoritthoteller i hele verden og vant med rette Travelers Choice Awards også i år.

25994790_10155724565460781_1728339029656688544_nÅ bo på Emerson Spice er en opplevelse i seg selv. Alle suitene er forskjellige, stemningen helt unik og den varme vinden som stryker langs balkonger, glassmalerier, portrom, antikviteter og himmelsenger, hvisker alltid om 1001 natt.

26169896_10155726329070781_7540911354857028223_nLegg til to takterassemiddager mens solen går ned og minareter, kirkeklokker og templer ljomer under deg – og totalopplevelsen blir rett og slett magisk. Å bo på Emerson er noe av det deiligste jeg gjør.

26165141_10155734529295781_7048828205113191191_nVi har også klart å ordne tre fantastiske dager på min favorittstrand Jambiani på Zanzibar der vi skal bo på deilige Blue Oyster Hotel som jeg alltid må innom når jeg er på Zanzibar. Midt på stranden i en fredelig fiskerlandsby, er det her man skjønner hva havets tropiske villmark vil si.

26167582_10155734529065781_3113993827536256485_nEr du interessert i å være med på denne turen i januar, søk om gruppemedlemskap i Jentetur til Tanzania-gruppa her eller gi lyd i kommentarfeltet så legger jeg deg til. Der vil vi nå poste fullt program med pris og all informasjon.

Det er bare plass til 18 stk på denne turen så igjen må første mann til mølla gjelde. Vi lover imidlertid at Upepo Safari skal ha internettdekning denne gangen så vi raskt får avklart hvem som kommer med 😉   Hakuna Matata!

Leave a Comment

Nå kan du bli med til Tanzania og Zanzibar!

OMG! Endelig! Det har ikke vært enkelt, men nå har jeg og fabelaktige Karianne som bor og driver safarifirma i Dar es Salaam endelig klart å få til et helt vanvittig eksklusivt opplegg for en Tarapi-tur til Tanzania.

19866491_10155248792745781_712552506_nSom jeg blogget om fra Tanzania i januar, luftet vi tanken om jentetur til Tanzania i oktober 2018 med dere som følger bloggen og responsen var helt overveldende positiv så da bretta vi opp erma og tok kontakt med de beste av de beste.

26105495_10155719614830781_1264020817_n Resultatet er blitt et 12-dagers program fra 1 til 12. oktober 2018 som virkelig gir dere kremen av det Tanzania og Zanzibar har å by på. Jeg har vært i Tanzania mange ganger etter hvert og på Zanzibar enda mer, så jeg kan med hånden på hjertet si at denne turen blir et minne for livet.

26241742_10155737444485781_696199928_nJeg har selv bodd på og besøkt samtlige steder og attraksjoner vi har plukket ut og som selve juvelen i kronen har vi klart å booke hele Emerson Spice Hotel på Zanzibar. Dette er et av mine absolutte favoritthoteller i hele verden og vant med rette Travelers Choice Awards også i år.

26696665_10155744950625781_529149735_n26551037_10155737448850781_1693932234_nÅ bo på Emerson Spice er en opplevelse i seg selv. Alle suitene er forskjellige, stemningen magisk og den varme vinden som stryker langs balkonger, glassmalerier, portrom, antikviteter, himmelsenger og takterrasse, hvisker alltid om 1001 natt. Jeg kan nesten ikke vente, jeg gleder meg sånn!

26638362_10155745144875781_503371146_nOg det er bare kronjuvelen! De andre smykkene vi har klart å samle til denne turen er tre dagers safari i fantastiske Selous Game Reserve der vi skal bo ved bredden av spektakulære Rufiji River med alt sitt ville dyreliv.

26693898_10155744937295781_398452093_nfVi har også klart å ordne fire fantastiske dager på min favorittstrand Jambiani på Zanzibar der vi skal bo på deilige Blue Oyster Hotel som jeg alltid må innom når jeg er på Zanzibar, om det så bare er for lunsj. Midt på stranden i en fredelig fiskerlandsby, er det her man skjønner hva havets tropiske villmark vil si.

26552787_10155745144685781_1860187026_n26694216_10155745144375781_2145447890_nAlt i alt er jeg bare så dritstolt over det programmet vi har fått til med en så fornuftig pris at jeg nesten vurderer å skifte bransje og bli reiseleder på heltid. Karianne har heldigvis fått roa meg ned så nå nøyer jeg meg med å kjøre et once in a lifetime opplegg for 20 av dere som vil så her gjelder første mann til mølla.

26637556_10155744935570781_340945212_nNoen vil sikkert innvende at det å ha meg som guide til Tanzania og Zanzibar fordrer et ytterligere avslag i prisen, men jeg satser på at dere som vil være med tåler en panegyrisk blogger i kaftan som reisefølge 😉

27332563_10155813912995781_1675865512664467111_nEr du interessert i å være med, gi lyd i kommentarfeltet på Facebook så legger jeg deg til i FB-gruppen eller søk om gruppemedlemskap her så legger jeg dere til! Der er fullt program, pris og alle praktiske opplysninger samlet sammen med bilder og lenker til alle hoteller og det hele. Hakuna Matata!

Leave a Comment

Kaftankraft!

Hei bloggen, som det heter. Nå er det lenge siden sist. Jeg pleier jo vanligvis ikke å ligge på latsiden, men de siste ukene har jeg gått inn i full on kaftanmodus.

27044634_10155786316310781_238394841_nEtter fire uker i Tanzania der to ble tilbrakt på Zanzibar, var det helt umulig å ikke gi seg hen til kaftanlivet. Eller Dela som de kaller kvinnekaftaner på Swahili.

27043436_10155786315905781_823937062_nSwahilikulturen er en årtusengammel kystkultur langs hele det østlige Afrika med Bantukulturen i sentrum for en fargesprakende vev av Arabiske, Persiske og Indiske tradisjoner, språk, mat og altså klær. Full multikulti der altså. Alt blir så mye mer interessant og levedyktig når flere stemmer, synspunkter og vinkler blir hørt og blandet.

26996962_10155786268320781_814673952_nOg her er det farger som gjelder! Jo mer fargesprakende og blingete jo bedre! En ordentlig Dela skal være fotsid med skikkelig mye vidde slik at den danner sin egen aircondition når vinden får tak i skjørtene. Det finnes ikke noe mer comfy plagg å vasse rundt i når sola står i senit slik den gjør på ekvator.

27153315_10155786316015781_529412165_nJeg bare ler av kvinnelige turister som peser rundt i Stone Town på Zanzibar med trange shorts og magetopper mens de ser misbilligende på lokale kvinner i Dela. Hva klær angår finnes det knapt et mer kvinnefrigjørende plagg enn kaftan. I et slikt plagg er det bare å la valker og mage boltre seg på komfortabel plass mens hele din fremtoning fremstår akkurat så glamorøs eller avslappet som du måtte ønske.

27042656_10155786266925781_527452951_nI kaftan trenger du ikke fokusere på manglende cleavage, saggerumpe, sideboobs, cellulitter, tykke legger og alt det andre åndssvake vi kvinner lar oss plage med i mer vestlig mote. Du ser fæbbuløss ut uansett. Ingenting som strammer, gnager eller klemmer deg inn. En kaftan får deg til å sveve gjennom tilværelsen. Det er kraft i å kle seg i kaftan. Kaftankraft!

27157540_10155786316085781_1442332589_nEn bivirkning er selvsagt at man har det såpass behagelig der inne i silke- eller bomullsskyen sin at man begynner å tenke på hvor ufattelig teit det er at man ikke har gått i kaftan hele livet. Det gjør nemlig noe med hele sjela di. Du får en ro, en slags tålmodighet og indre styrke som får deg til å endelig puste med magen slik vi er skapt til å gjøre.

27153383_10155786244470781_566870785_nSå med et halvt øye på norske nyheter der hoder rullet over telefonskjermen og den ene politiske rådgiveren, synseren og journalisten etter den andre dreit seg ut med feilaktige analyser, spekulasjoner, fabrikkerte nyheter, panikkartede forsøk på brannslukking og annen hodeløs høneadferd, skled jeg bare rundt i kaftanen min og klukklo med magen.

27044429_10155786316225781_770925668_nOg det gjorde jeg selvfølgelig fordi at den revolusjonen som begynte med MeToo nå aldri kan stanses. La dem bare løpe rundt i panikken sin med dressbukser som strammer og drakter som klør. Det er bare å rase fra seg. Vi har ventet siden tidenes morgen og klarer fint å vente til støvet legger seg og dere står igjen nakne og avkledd. For det er sånn det gamle systemet vil ende: Som avslørt. Dette er bare begynnelsen. De som ikke har skjønt det enda, kan ta seg en kaftan! 😉

Leave a Comment

Bli med på jentetur til Tanzania?

Jaja, Tanzania blir ditt nye ferieland vet du,  sa Karianne til meg da jeg besøkte henne for første gang for å lage reportasje om hennes modige og inspirerende livsvalg til Tara. Lite visste jeg hvor rett hun skulle få.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Karianne fikk livet midt i trynet, ble enke, fikk brystkreft og mista jobben før hun grep livet med begge hender, forelsket seg i Safariguide Rashid, kjøpte det fantastiske, lille hotellet Upepo Garden på stranden her utenfor Dar es Salaam og flyttet til Tanzania for godt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå driver hun og Rashid både hotellet og et suksessfullt safarifirma og jeg har besøkt dem en rekke ganger alene. Men denne jula tok jeg med meg hele familien min også.

26105495_10155719614830781_1264020817_nVi har vært på safari på fastlandet, besøkt det gamle sultanatet Stone Town og veltet oss rundt på Zanzibars kritthvite strender. Hvert sted vi har vært tok vi et nytt familie bandbilde.

26241742_10155737444485781_696199928_nHele opplegget ble sydd sammen av meg og Karianne og vi har rett og slett kost oss skvett ihjel. På denne turen har vi bare opplevd kremen av hva Tanzania har å by på av både hoteller, mat, strender og villmark.

26551037_10155737448850781_1693932234_n26552749_10155744944700781_1909099395_n26552787_10155745144685781_1860187026_n26693898_10155744937295781_398452093_nDet fikk meg og Karianne til å tenke her vi satt på terrassen ved havet og velva nedpå hvitvin i går kveld. Hvorfor ikke tilby bloggen og Taras lesere et lignende opplegg med både safari og Zanzibar med meg og Upepo-teamet som guide? Det må vel være tiende gangen jeg er her nå.

26553193_10155744945740781_1052021451_nKarianne samarbeider med et norsk reiseselskap og kan sy sammen en eksklusiv og skreddersydd pakke jeg kan garantere blir et minne for livet. Hva tror dere? Skal vi prøve? Kunne du tenkt deg å være med på en sånn tur?

26637556_10155744935570781_340945212_nKikk litt på flere bilder på Tarapi sin Facebookside her, kommenter, spør, grav og kom med innspill i kommentarfeltet på FB også så kan vi kanskje få til noe helt spesielt en gang i løpet av det neste året. Hakuna Matata! <3

Leave a Comment

Unger, enker og faderløse

Da min far døde av kreft for to års tid siden i Grimstad, etterlot han et tomrom som aldri kan fylles. Du vet sånne mennesker som liksom er navet i hjulet ting går rundt? Når han ble borte var det som en vegg falt ut. Det eneste vi kan gjøre nå er å omøblere og finne en ny dynamikk blant oss som er igjen. For rundt skal vi!

DSC00385Igjen i den harde kjerne er jeg, Kusine-Kristine, min stemor Liv, lillesøster Ida og Thea på 22 og 20 år og lillebror Lars på 16. Vi er litt av en gjeng i Grimstad Globetrotters som jeg har valgt å kalle oss denne jula.

DSC09652For i år setter hele hurven minus Kusine-Kristine, kursen til Tanzania og Zanzibar for å feire jul! Skjønt hurv og hurv fru Blom; unger, enker og faderløse som min far ville kalt oss. Det var et uttrykk han brukte mye og skulle bety noe sånt som at her var det jaggu mye folk fra kreti og pleti. Min far hadde lun, men ganske så mørk humor. Han hadde for eksempel ledd seg skvett forderva hvis han hadde vært med meg på Margaret Cho i går.

25323116_10155681707240781_1383438289_nMargaret Cho er en av USA`s frekkeste, morsomste og mørkeste stand-upere og tar ikke fem øre for å kødde med rase, seksualitet, overgrep og selvfølgelig #MeToo som hun gjorde i går. Jeg hadde med meg Stine Albæk Christensen og Gro Stenvik på Latter. De var nemlig de to Tarapi-leserne som var heldige å vinne billett og fikk møte Margaret backstage etterpå.

Da hadde hun fyrt av vitser og brutale sannheter med overraskende vri i en drøy time. Salen gispet litt i sjokk innimellom, før den brøt ut i hikstende latter. Mørk, brutal og giftig humor på sitt beste. Min far hadde som sagt elsket det! Men tilbake til oss unger, enker og faderløse.

DSC09817Både Lars, Ida og Thea er veldig glade i dyr selv om de kanskje ikke alltid har verdens beste dyretekke som man kan se av denne snapen fra i vinter. Vi skal derfor selvsagt på safari på fastlandet i Tanzania først. Hele turen er organisert og booka av min gode venninne Karianne Laursen på det fantastiske, lille boutique-hotellet Upepo Garden utenfor Dar es Salaam.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Der driver hun og mannen hennes, safariguide Rashid, både hotell og helt unik safari. Det var dem som organiserte et uforglemmelig møte med Masaaifolket da jeg var der tidligere i år blant annet.

20476097_1337623066306552_625339492320811520_n Så drømmer du om verdens feteste safari og endeløse strender langs Swahilikysten med det eldgamle sultanatet Zanzibar, er det eneste fornuftige å ta kontakt med Karianne på Facebooksiden deres her. Hils fra meg så får dere nok en god pris også 😉

13267788_10154050991135781_5209526150976935255_nEtter at vi har vært på safari og velta oss rundt på Upepo Garden og de fantastiske øyene utenfor der, bærer turen selvfølgelig til Zanzibar for å feire nyttår der jeg blant annet har tenkt å slepe gjengen med ut på denne sandbanken jeg står på over her.

Den dukker frem av havet under fullmåne når det er lavvann og lager sin egen, lille, kritthvite øy ute i Det Indiske Hav. Jeg har med rosa sjørøverflagg og skal plante det her og claime øya som vår egen. Til neste fullmåne i hvert fall. Det er nemlig gjennom å dele sånne opplevelser sammen at man bygger nytt der det som var, har falt ut.  Eller for å si det med min far: Det kunne vært verre!

Vil dere være med er det bare å henge med på Snapchat @lenewikander. Avreise 21. Desember. Jambo!

Leave a Comment

Fem uker, fem land i Afrika

For en tur! Vi begynte i Nairobi, fløy til Mombasa og Zanzibar, tok båten til Dar es Salaam, kjørte bil til Mikumi og tilbake, fløy til Kampala og videre til Windhoek, før vi la ut på den mest sinnssyke roadtripen gjennom Namibia ever.

20527189_10155331696165781_562950532_nVi vurderte faktisk å kontakte Guiness Book of Records. Tre norske damer, en firehjulstrekker og 1534 kilomter på fem dager. Det er det mest slitsomme og fantastiske jeg har gjort noen gang. Så er også denne selfien fra begynnelsen av denne roadtripen gjennom Namibia et av mine favorittbilder fra hele reisen.

20561653_10155331651980781_1481631085_nJeg liker å ta bilder. Floskelen forteller oss at et bilde kan si mer enn tusen ord, men noen ganger kan bilder også være ord og i stedet for ord. Som da vi møtte Masaaiene i Mikumi og ikke hadde noe felles språk, men fikk brutt isen med selfiefunksjonen på kamera.

20526585_10155331690695781_1143025018_nEn sånn kontakt opplevde jeg også med Himba-kvinner i Namibia. Vi ser alle verden i bilder og bilder av oss selv sett utenfra er noe som overrasker og fryder de fleste.

20614089_10155331649180781_1856731665_nFor du gjør noe med virkeligheten når du fotograferer den. Du filtrerer den gjennom ditt blikk, din måte å se på, dine tanker om hva som bør fremheves og utelates.

20526708_10155331641335781_1503695786_nFotografiet er ikke bare et dokument, men også en tolkning av virkeligheten. Virkeligheten slik du selv ser den.

20292508_10155312364965781_1859939809_nJeg er på ingen måte noen fotograf, men jeg har et blikk jeg ser med, en smartphone og et bloggkamera. Jeg liker å se og å dele det jeg ser. Likevel er det jo så mange slags linser vi ser gjennom vi mennesker. Sånn som når vi ser på Afrika fra her i nord for eksempel.

20561972_10155331745380781_718218480_nAfrika er kanskje det kontinentet i verden som vurderes mest homogent av Europeere. I virkeligheten er det et av de aller mest versatile kontinentene vi har. Folk, landskap, mat, kultur, har helt ekstreme variasjoner mellom de mange Afrikanske landene. Sånn sett kan man faktisk innvende at Europeiske land er kjedelig like i forhold.

20527468_10155331773630781_199875499_nMen se selv. Eller se hva jeg har sett. Jeg har lagt ut mine små tolkninger av virkeligheten på Snapchat og Instagram @lenewikander hele veien underveis, men nå har jeg også laget et album fra hele turen på Tarapi sin Facebookside her. Ta en titt og se om du ikke ser noe jeg ikke så 😉

Leave a Comment

Møtet med det fremmede

Når en moderne norsk kvinne, feminist og urbanist fra Oslo møter Masaaier som lever slik de har gjort i hundrevis av år i sin tradisjonelle Boma langt ute i det ville, Afrikanske landskapet, er vi begge som aliens fra det ytre rom for hverandre. Men så skjer det noe rart…

19866623_10155247852350781_1706229816_nVi har med en geit til Masaaiene i Mikumi. Den skal slaktes og tilberedes på tradisjonelt vis – innkludert drikking av det ferske, varme geiteblodet som tappes fra dyrets hals når det dør. Masaaiene lever stort sett bare av kjøtt og blod. De er et nomadefolk som lever av og med sin buskap bestående av geiter og kyr med en inngående forståelse og respekt for økosystemet og naturens sårbarhet.

19848942_10155247891055781_11390991_nKjønnslemlestelse av kvinner er fortsatt utbredt i Masaaikulturen i tillegg til flerkoneri. Slike ting alene er nok til å få en norsk feminist til å propellere enda lengre ut i det ytre rom der man knapt kan se Masaiikulturen med teleskopet sitt en gang, langt mindre forstå den.

19858541_10155247857250781_23228318_nMen som jeg har skrevet om fra møtet vårt med Masaai Cricket Warriors fra tidligere på denne Afrika-rundreisen jeg er på nå, så er det bevegelse i Masaaikulturen for å både stanse kjønnslemlesting og flerkoneri, men det er uansett ikke poenget mitt akkurat nå.

19858765_10155247897080781_1212015194_nPoenget mitt nå er møtet med det som er så fremmed at det virker frastøtende. Så utenomjordisk fra planeten du selv bor på at du nesten automatisk behandler det som et objekt. Så uforståelig annerledes at du tenker dere må være av forskjellig art.

19849118_10155247889110781_1693881513_nDet er Norske Karianne sammen med sin Tanzanianske mann Rashid som driver gjestehuset og Safarifirmaet Upepo Safari som arrangerer bærekraftige og forsvarlige møter mellom turister og Masaaiene i Mikumi, Tanzania. Noe av det viktigste for Karianne og Rashid er at disse møtene finner sted i respekt.

19866374_10155247869045781_1848102472_nFor så er vi er jo ikke aliens likevel. Vi er ikke av forskjellig art. Vi er nøyaktig de samme. Mennesker på planeten jorden. At den menneskelige variasjonen kan være så ekstrem er noe av det sterkeste jeg tok innover meg der jeg måtte slenge ræva nedpå en plastkanne midt i bushen for å avlaste ryggen som er råtten etter kreftbehandling.

19894127_10155247859180781_1822542481_nOg som hos mennesker flest, kan ikke sann endring og bevegelse av tanker, kultur og levesett komme andre steder enn innenfra. Skal Masaaiene slutte med kjønnslemlestelse en gang for alle, er det Masaaiene selv som må ville det. Skal vi lære oss å møte det totalt fremmede med respekt, må vi ønske det og se verdien av det.

19894322_10155247869360781_540171244_nFor verdifullt er det. Vi har bare en jord og en menneskeslekt. Vi kan bare dra dette lasset alene – sammen. Og da må vi tørre å stå litt i det uforståelige av og til. Se oss om, tenke, prøve, nøste i den lille tråden vi finner. Som da mitt reisefølge og Pioniirs-gründer Yvette dro frem kamera med familiebilder og alle ble sjokkert over hvor utrolig stygg den bustete terrier-hunden hennes hjemme i Oslo var.

19848869_10155247854540781_2057370466_nEt vantro sjokk etterfulgt av hemningsløs latter er noen ganger alt som skal til for å bygge bro over astronomiske avstander og la den lange, lange reisen sammen, alene begynne. Følg meg videre på denne rundreisen gjennom fem av Afrikas land med daglige oppdateringer på Snapchat @lenewikander. Sees i Kampala, Uganda neste gang!

Leave a Comment