Tag Archives: Tanzania

Bukslepp is the new black!

I disse julebordstider er det nok mange som går på den smellen å presse seg inn i holdin-undertøy under julekjolen. Don`t do it, sier bare jeg!

De der greiene der har jeg prøvd en gang og aldri mer! Det var en sånn Spanx med amerikansk åpning sånn at du kunne komme deg på do uten å gjenta den idrettsprestasjonen det er å komme inn og ut av dette torturinstrumentet av et plagg.

Det endte forøvrig i utilbørlig omgang med lokalbefolkningen og mistet telefon som jeg har blogget om før. Aldri mer!

 
Jeg har jo for tiden base i Tanzania og her sverger jeg til livet i kaftan der ingen hold-in er nødvendig. Men det er generelt for mye undertøys-propaganda nå opp mot jul syns jeg.

Er det ikke hold-in reklamer så er det store boards og bilder av kvinnfolk som åler seg rundt i det mest avanserte turnøvelser, iført blonder og trutmunn for å lokke folk til å kjøpe seg oppblåsbar pornobabe-look til jul. Her i Dar es Salaam kom jeg over en undertøysbutikk som gjør det litt annerledes, noe jeg fant forfriskende.

Og når jeg googla sånne hold-in truser litt, fant jeg ut at de ikke bare er sjukt ubehagelige, men visstnok kan gi deg både blodpropp, inngrodde hårsekker, sopp, åreknuter, klemme på indre organer og jeg vet ikke hva! Rett og slett galskap spør du meg.

Så da jeg og Tine Skolmen ragga rundt på stranda her på Zanzibar sammen med alle de andre damene som var med på den siste av jenteturene jeg arrangerer hit til Tanzania, fant vi ut at det er på tide med en ny turnøvelse hva undertøy og indre organer angår, nemlig bukslepp!

Det begynte med at vi snakka om hvor deilig det var at så mange damer vasa rundt i badedrakt og bikini uten å tenke det minste på hvordan de tok seg ut eller hvordan andre måtte mene de kledde badetøyet de hadde valgt.

Og så kom vi over et nydelig bilde tatt tidligere på dagen under et solnedgangscruise vi hadde med sånn tradisjonell dhow-båt, men så begynte Tine å zoome litt inn på bildet hun hadde på telefonen og det var da det åpenbarte seg i all sin frigjørende herlighet. Buksleppet!

Et vaskekte bukslepp oppstår når du virkelig slapper av og ikke tenker på å ta deg av noen eller å ta deg ut for noen. Etter fem glass vin fant vi også ut at dette her kunne bli et helt nytt totalkonsept! Hva med bukfestival? Eller buklansering? Bukslepp is the new black!

Åh seee på det nydelige buksleppet, skal vi klappe under vårt neste kaftanshow med ekte damer som modeller hos Emerson Spice på Zanzibar!

Jaggu har jeg fått dreisen på buksleppet her, skal jeg skryte av dette bildet på Instagram.

For selv om vi alle holder inn magen i både konkret og mer overført betydning innimellom, er det desto deiligere når man virkelig kan slippe buken fri! Vil du bli med på neste buksleppfestival har vi akkurat lagt ut nye jenteturer til Tanzania i reisegruppa vår her. Vi vurderer nå å innføre lett buksleppgym med instruktør på stranda også for dere som er litt ute av trening.

Du kan jo prøve å ønske deg det i stedet for nytt undertøy til jul? Det er bare å bruke helgen til å øve! God bukslepp-helg der hjemme!

Leave a Comment

Nå kan du bli med på jentetur til Tanzania!

Hildrande du som vi har styra og ordna, men nå er programmet endelig på plass for fire nye jenteturer til Tanzania og Zanzibar i 2019.

Siden de turene vi arrangerte nå i år var sånn en sinnssyk suksess på både venta og uventa måter, skjønte vi jo fort at dette må vi bare gjenta.

Så nå blir det fire utvida turer på 14 dager i juni, august, september og oktober 2019. Vi har lagt inn enda mer av det alle elsket mest. Nå blir det fire dager med spektakulær safari i hele to av Tanzanias Nasjonalparker, blant annet min favoritt Ruaha som er landets største.

Her skal vi bo midt i villmarka på fantastiske Ruaha Hilltop Lodge med en av de fineste utsiktene jeg vet.

Så har vi fader dundre meg chartra propellfly til å frakte hele gjengen til Stone Town på Zanzibar der vi nå får hele tre dager på mitt absolutte favoritthotell i hele verden, nemlig boutique-hotellet Emerson Spice.

Et besøk her er som en reise inn i 1001 Natt, ingen suiter er like, men alle er like vakre på sitt eget vis.

Her blir det også vårt faste kaftanshow med ekte damer som modeller. Real Women is what we are!

Og en innføring i lokale skjønnhetstradisjoner og produkter av Mrembo Spa, drevet av og for Zanzibars kvinner.

Som om ikke det var nok, avslutter vi med tre fulle dager i mitt personlige strandparadis på Zanzibars østkyst.

Turen begynner og slutter på nydelige Slipway Hotel i Dar es Salaam med sine fantastiske solnedganger som denne jeg fotograferte der nå på fredag.

Vi er så stolte over å ha fått til denne elleville pakka for en virkelig opplevelsestur hit til Tanzania og Zanzibar. Bedre enn dette blir det ikke, det er min oppriktige mening.

Og når vi topper alt med det herlige kvinnefellesskapet som oppstod på de forrige turene, ja da er det bare å si værsågod: Her er en snorkel til overflaten av hverdagens kjas og mas!

Vi byr på en drøm midt i virkeligheten,  kaftankraft, uforglemmelig kvinnefellesskap og fritt bukslepp. Velkommen!

For flere bilder og fullt program se reisegruppa vår Kaftankraft – Jentetur til Tanzania, her.

Herregud som jeg gleder meg!!!

Leave a Comment

Prussiluskan, savannens dronning

«Kan man egentlig dra på safari i full faens brudekaftan? Drøft.» Dette var oppgaven jeg ga meg selv denne helgen da jeg, Karianne og Rashid fra Upepo Safari satte oss i et propellfly på vei til Tanzanias største nasjonalpark, Ruaha.

thumbnail_2018-11-25 09.31.18 1Som dere ser ble det enkle svaret på oppgaven ja. Riktignok støtte jeg på noen sjokkerte turister i en annen safaribil som dro frem kamera, sikkert fordi de trodde at de hadde sett en veldig sjelden og diiiiger paradisfugl eller noe, men brydde jeg meg? Ikke særlig.

Processed with VSCO with  preset

Karianne og Rashid driver jo et seriøst safarifirma med stålpeil på Afrikas villmark, iført sober khaki og sånn, men stilte likevel gladelig opp på bilder med nøtteskrika i irrgrønt. De forstår nemlig noe ikke alle forstår: Å gi andre frihet til å være seg selv, begrenser ikke din frihet til å være deg.

Processed with VSCO with  preset

Da jeg pakket ned kaftanen før vi dro, hadde jeg en av mine favorittfilmer i tankene: Priscilla, ørkenens dronning. Denne ikoniske, australske filmen fra 90-tallet om noen dragqueens som kjører gjennom ørkenen i turbussen Priscilla, forandret hele mainstream-kulturens syn på det som er annerledes.

Processed with VSCO with  preset

Noen ganger skal det ikke mer til enn en selverklært dronning i flagrende gevanter på taket av en turbuss for å bevege verden litt i riktig retning.

thumbnail_2018-11-25 08.27.04 1

Jeg hadde seff driiitlyst til å komme meg opp på taket til safaribilen jeg også, men rundt hundre kilo med senskader og trutna skrott satte en effektiv stopper for det, men jeg skal ha for forsøket!

thumbnail_2018-11-25 09.54.25 1

Det er helt klart ikke noe for pyser å klatre rundt på en safaribil midt i bushen iført full brudekaftan, men som dere vet har jeg jo klokketro på kaftankrafta.

Processed with VSCO with  preset

En av karakterene i Priscilla er med på turen for å oppfylle en gammel drøm om å klatre opp verdensberømte Kings Canyon i full dragqueen-mundur og det var den drømmen jeg kjente på da jeg dro kaftanen over hodet ute på savannen.

Processed with VSCO with  preset

Men mer enn Priscilla ble jeg nok Prussiluskan. Dere husker vel hun kjipe, strenge tanten i Pippi som alltid ville ha henne på barnehjem og sånn? Jeg syns egentlig Prussiluskan har fått ufrotjent mye tyn. Innimellom safarier og Zanzibar her nede nå, sitter jeg nemlig og jobber med en ny serie om kvinnefellesskap for Tara.

thumbnail_2018-11-25 09.01.40 1

I den forbindelse har jeg blant annet intervjuet forsker Tone Hellesund som har skrevet om peppermøenes vekst og fall. Kvinner av en viss stand sånn som Prussiluskan, hadde ikke så mange muligheter til å realisere verken seg selv eller det de trodde på før i tiden. Utveien ble derfor et liv som moralsk og streng peppermø i misjonen og denslags tjeneste, for å få luft under vingene.

thumbnail_2018-11-25 09.07.52 1

Det bor en Prussiluska i oss alle. Men i henne er jeg også helt sikker på at det bodde en både opprørsk og flamboyant liten sjel som innerst inne beundret Pippi og drømte om lærerinde-tjeneste langt der ute i verden et sted hvor hun kanskje kunne slippe opp snurpeblusen og la vinden få tak i skjørtene.

Processed with VSCO with  preset

Vi har alle liv fulle av må, burde og skulle. Jeg tror derfor det kan være veldig sunt å drite i det og ta den helt ut noen ganger. For hva kan egentlig skje hvis du slipper alt og bare lar livet ta tak, har du kjent på det?

46641771_337124297076384_2792742711164141568_nthumbnail_2018-11-25 09.18.53 1

Jeg kjente i hvert fall litt på det nå i helgen. Vi ler fortsatt av nøtteskrika i irrgrønt i fri dressur over savannen, men herregud det var verdt det! Innimellom slagene fikk vi også gjort noen avtaler i forbindelse med nye jenteturer hit til Tanzania så vil du være med på det, er det bare å melde seg inn i reisegruppa vår her.

Processed with VSCO with  preset

Du MÅ ikke gå i kaftan for å være med, det er lov med shorts på safari også, men du er helt nødt til å være deg selv. Og erfaringsmessig er det i hvert fall plass til mer av deg selv inni en kaftan enn i de fleste andre plagg. Just saying 😉 God søndag der hjemme.

Leave a Comment

Har du ikke vært på safari, har du aldri reist

Aldri vært på safari? Da har du teknisk sett aldri reist. På swahili betyr safari bare «å reise». Det var først med vestlige «oppdageres» inntog i Afrika at safari ble ensbetydende med å dra ut i villmarka og se det spektakulære dyrelivet vi har her på kontinentet.

IMG_4638Nå har jeg og Upepo Safari akkurat gitt nesten 40 blogglesere den opplevelsen her i Tanzania.

P1000588Gjennom tre dager i ville og uberørte Selous Game Reserve har vi sett alt fra zebraer til giraffer.

P1000697P1000524P1000702Løver.

P1000759P1000770Elefanter.

P1000295Antiloper i uendelige varianter.

P1000393Sjeldne Wild Dogs.

P1000581Vortesvin.

P1000115Flodhest og mye, mye mer. Man kan ta så mange bilder man bare orker på safari, men de kan aldri gjengi den mektige naturopplevelsen det er å bevege seg gjennom en villmark som riktignok byr på et rikt dyreliv, men også lukter, lyder, utsikt, landskap og naturfenomener som kan ta pusten selv fra den mest blaserte.

IMG_5119IMG_5358Sånn som flodhestene for eksempel. De så vi under en elvesafari i båt på Rufiji River der vi gikk i land på en sandbanke midt i solnedgangen for å nyte et glass vin og bare se og lytte til den øredøvende stillheten. Jeg sier øredøvende fordi det oppleves stille, men likevel med en kakafoni av lyder fra bushen.

P1000179P1000183Eller som da vi dekket til lunsj under et Baobab-tre.

P1000249IMG_5262Følelsen av å sitte der sammen. Nyte et deilig måltid og snakke om alt vi har opplevd og sett den dagen og vite at vi enda har hele ettermiddagen igjen. Den følelsen kan ikke beskrives med verken bilder eller ord. Den må bare oppleves.

26105495_10155719614830781_1264020817_nSelv har jeg vært på safari et titalls ganger i flere afrikanske land opp gjennom livet og blir aldri lei. Dett er alltid noe nytt å se og oppleve og naturen griper deg rett i hjerterøttene hver gang.

44458622_260753481310915_6322157207915855872_nSå nå er jeg og Rashid og Karianne i Upepo Safari i gang med å planlegge nye safaris for dere som følger bloggen. Det blir safari til lands og til vanns, på fastland og øyer, i by og på øde strender. Vi har kalt dette reisekonseptet kaftankraft.

43879126_305484190047888_14543171581116416_nBåde fordi det er helt himmelsk å vase rundt på Zanzibar i kaftan som jeg blogget om sist. Men også fordi at jenteturer som dette, til noen av verdens vakreste reisemål og mest unike naturopplevelser, gir kraft og livsglede som strekker seg langt utenfor selve reisen.

Så er du nysgjerrig på hva vi driver med, kan du melde deg inn i reisegruppa vår på Facebook så sees vi kanskje her i Tanzania en dag. Hakuna Matata! 🙂

Leave a Comment

Ma`a Salama to all my Mamas

Farvel til alle mine mamas. Mama er en hedersbetegnelse her i Tanzania og Ma`a Salama betyr «med fred», men brukes som farvel. Nå har jeg nemlig akkurat sendt min andre gruppe med reiseglade damer hjem til Norge og herregud for noen uker det har vært!

44484100_324627284782529_7555237284895784960_n

Vi har veltet oss rundt i Det Indiske Hav.

44371604_560277501060254_572065802463739904_n44461860_1060916420755367_6384316396985122816_n

Sett utallige soloppganger.

44508711_1951602791543819_6800969980369174528_n44402535_769933250008766_7093132549404229632_n

Seilet med tradisjonell Dhow-båt inn i solnedgangen.

44458622_260753481310915_6322157207915855872_n44481297_729569604102180_1516597804561072128_n

Bodd på magiske hoteller i det gamle sultanatet på Zanzibar.

44450125_186959535513392_2785502504404647936_n44468741_1941231509516980_810660156403613696_n44392203_321300231782963_7534467999873368064_n

Sovet som dronninger i himmelsengene til Emerson Spice.

44452538_1015532188618487_8673113046073212928_n44428833_349673255607183_1538834198872195072_n

Dekket langbord etter langbord.

44348285_330234931068530_5114922088049672192_n44390104_276557219653172_7161362502947700736_n

Og selvfølgelig holdt kaftanshow i Secret Garden med ekte damer som modeller, noe som fikk shoppingpulsen til å gå bananas hos både meg og resten av damene.

44346299_2087550107971929_7125579442482577408_n

Ingenting slår følelsen av å drapere seg i løstsittende og superkomfortabel silke og chiffon. Derfor har vi også kommet opp med hashtagen #kaftankraft for disse jenteturene som jeg nå er helt sikker på at vi vil arrangere flere av.

44562073_1003392246532458_4475641069605748736_n

Det bor utrolig mye kraft i en vaskekte kaftan som gir kroppen fritt spillerom til å bare være, helt uten hold-in truser og andre torturinstrumenter vi kvinner ifører oss for å være presentable. I kaftan ser du nemlig fæbuløss ut uansett!

44569112_2081542362159985_6244247360159875072_n

Og da vi siste kvelden på Jambiani var så heldige å få plateaktuelle Tine Skolmen til å synge Edith Piaf for oss med hjerteskjærende innlevelse og jazza undertoner, ja da var rett og slett lykkefølelsen komplett.


44571517_333267330769794_5475855282586255360_n44563794_522417221565538_4215952310209085440_n

Som jeg har sagt før tror jeg ikke på lykken som en mulig kronisk tilstand. Er du lykkelig, spør folk som ikke har vett til annet. Lykken er i hele sitt vesen et kortvarig blaff av ekstrem glede og tilstedeværelse. Skulle du vært lykkelig konstant, hadde du dødd av påkjenningen, så sterk er den ekte lykkefølelsen.

44461458_750884558588519_3504884375156162560_n

Som en Piaf-sang er livet så mye mer enn lykke. Det rommer sorg, savn, sykdom, enorm kjærlighet, hverdagsgleder og ekstrem lykke. I skjønn og uskjønn forening, alt til sin tid.

44416541_1851940208225134_4905776911814230016_n

Men så er det jo sånn at man kan lage seg små pustehull av lykke innimellom slagene og det er det jeg opplever at disse jenteturene til Tanzania er blitt: En liten snorkel opp til hverdagens overflate der man kan trekke lungene fulle av lykkeluft et par ukers tid. Det gir jo bedre oksygenbalanse til neste dypdykk også tenker jeg.

44468797_566902507094017_7011796327063355392_n

Så vil du være med og snorkle neste gang, meld deg inn i reisegruppa vår på Facebook her så blir du oppdatert om nye turer når vi har dem på stell. Akkurat nå har jeg nemlig fått vite om et slott ei dame har bygget på kanten av Ngorogoro-krateret og skal opp i nord og sjekke ut det. Kaftankraft i et slott på kanten av Ngorogoro? Joda, høres ut som lykkeluft for meg! 😉

Leave a Comment

Tara was here

På swahili betyr safari bare reise. Du er på safari enten du tar bussen til byen, flyet til Oslo eller går til neste landsby for å drikke te.

img_20170308_180157_810-QFd_WvIktpbglwVo47ni3w

Det var først etter  1850 at safari-begrepet fikk den betydningen det har i vestlige språk i dag, nemlig som en reise ut i bushen for å se på dyrelivet.

IMG-20181002-WA0004

Forleden natt ble 20 smørblide Tara-lesere hentet på flyplassen og kjørt rett ut i bushen av Upepo Safari for å gjøre nettopp det.

thumbnail_FB_IMG_1538470525691

Siden har rapportene tikket inn fra det trådløse nettet til Upepo Safari som på tross av at det er sterkt, bruker sin tid på å overføre bilder til oss her i Dar es Salaam der vi sitter og venter på å ta imot gjengen og følge dem til fantastiske Zanzibar i morgen.

IMG-20181003-WA0006

Når vi er på safari i Selous her i Tanzania, pleier vi alltid å stoppe for lunsj under et Baobab-tre. Baobab-trærne er noen av de eldste levende organismene på jorden og kan bli over 2000 år gamle. De kan bli opp til 30 meter høye og mer enn 7 meter brede rundt stammen.

baobab-tree

Da jentene kom frem til sitt Baobab-tre i bushen i går, ble de møtt av noe merkelig. Noen hadde risset inn «Tara» i barken.

IMG-20181003-WA0003

Nå skal det sies at Tara er et vanlig navn og at det har vært populært å risse inn navnet sitt i Baobab-trær helt siden oppdageren Doctor Livingstone I presume gjorde det samme, men hva er oddsene for at Tara på tur blir møtt av bumerket til en annen Tara på tur for gud vet hvor lenge siden?

IMG-20181003-WA0004

Men langbord til lunsj under Baobab-treet ble det. Akkurat dette treet er så gammelt at man fortsatt kan se den innrissa grafittien til mennesker som passerte her for over hundre år siden. Det skyldes at både treet og barken gror så sakte og lever så lenge.

IMG-20181003-WA0001

Å risse inn bumerket sitt er en menneskelig tradisjon helt fra de første huleboerne blåste farge over håndflaten sin, til arbeiderne som bygget pyramidene og som man nå har funnet navnene til på innsiden av Keops, og soldater under andre verdenskrig som skrev det kryptiske «Kilroy was here» overalt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvorfor vi mennesker har gjort dette til uminnelige tider, kan man bare spekulere i. Men det er vel noe med å markere at man har levd, at man var her på jorden og gjorde noe verdifullt det korte sekundet i en evighet av lysår, midt i en virvel av stjernestøv, mens individet og livet eksisterte i et blaff. Kilroy was here.

safari1-313

I dag kan vi fange øyeblikket for evigheten med et mobilkamera, men vel så viktig som å fortelle andre at vi var her, syns jeg kanskje det er å være tilstede i sitt eget liv og oppleve både det og verden rundt oss til fulle, mens vi fortsatt kan.

thumbnail_IMG-20181002-WA0005

Og det er nettopp det vi driver med her i Tanzania nå. Å være til stede. Følg oss på resten av reisen på Snapchat og Insta @lenewikander eller meld deg inn i reisegruppa vår på Facebook hvis du kunne tenke deg å være med på tur senere. Tara was here.

Leave a Comment

Konstruktivt kaos

Jeg hadde en gang et hus i Afrika, ved kysten av Det Indiske Hav – sånn for å parafrasere Karen Blixens åpning av boken «Min Afrikanske Farm». Filmatiseringen «Mitt Afrika» med Meryl Streep som leading lady husker vel de fleste i min generasjon og den filmen har faktisk snart 35-års jubileum så det er jo nesten ikke til å holde ut hvor fort tiden går her i livet.

42771267_267958023849576_7675766578461278208_n

Grunnen til at jeg trekker frem Blixen og hennes Afrikanske farm er delvis fordi jeg tenker jeg må lage en spennende reportasjeserie for Tara rundt filmjubileet nå som jeg først har bosatt meg i Tanzania for en stund, men mest av alt nevner jeg det på grunn av det nye huset mitt. Jeg mener, check it out sett fra hagen over. Og her kan det sees bak palmer i solnedgang fra sjøen:

42933420_349827662255487_7986718547084574720_n

Og her har dere meg i hagen.

thumbnail_20180928_123124

Hver kveld siden jeg og Anne Ma kom hit nå, har Masaaien som jobber som husvakt fyrt opp bål til oss i hagen der vi har sittet og fintenkt og planlagt de siste detaljene for jenteturene vi arrangerer her nede nå i oktober.

thumbnail_20180927_210703

Anne Ma er med som hjelpemannskap i øyeblikket, men selve jenteturene arrangerer jeg jo med fabelaktige Karianne og Rashid i Upepo Safari.

thumbnail_20180927_163915

Men greia er at jeg hadde leid et helt annet hus her nede til å begynne med. Mye mindre og sånn sett praktisk, tenkte jeg. Men så gikk det som det ofte gjør når livet leikar: Hele leieavtalen gikk i dass en uke før avreise fra Norge. Så da måtte jeg hive meg rundt med gode hjelpere her i Tanzania. Og med en slags ubegripelig flaks fikk jeg altså dette huset på stranden i stedet til samme pris.

42782844_170712597177615_17119112576630784_n (1)

Så nå velter jeg meg rundt i to etasjer, tre bad, to soverom, stue, kjøkken, hage, to balkonger, en terrasse, strand, gartner, hushjelp og Masaai-vakter som man må ha for å holde et slikt hus her nede. Alle får mer enn anstendig betalt og jeg lover å ikke gå full koloniherre on their asses uansett hvor lenge jeg blir 😉 Husherre og arbeidsgiver, thats me.

42806534_270932853550086_4960704127576309760_n (1)

For det er jo det når ting bare skjer, noe går til helvete og karma slår ut i full elveblest, at det kan dukke opp muligheter født av det samme kaoset som du aldri kunnet drømme om en gang. Og de mulighetene ville du aldri sett så mye som rævsprekken av om ting hadde gått på skinner i første omgang.

42846837_282882148994100_7338047265547747328_n

Så akkurat nå feirer jeg og Anne Ma kaoset og mulighetene helt uventa innfallsvinkler og snublesteiner kan ha på livets landevei. Det kan aldri bli feil, bare annerledes. Og noen ganger blir det drøske meg ti tusen ganger bedre også.

42927787_168807844023252_2193096801978941440_n

I morgen natt lander første gruppe med reiseglade damer. Vi gleder oss! Vil du være med på tur senere kan du melde deg inn i reisegruppa vår på Facebook her eller henge med irl på Snapchat og Insta @lenewikander. Vi er helt sikre på at det blir litt kaos, men av den kreative og konstruktive  sorten. Hakuna Matata!

Leave a Comment

Aldri et kjedelig øyeblikk!

De siste par månedene er det faktisk det jeg har funnet ut at jeg skal ha på gravsteinen min: «Aldri et kjedelig øyeblikk». Og da selvsagt med giftdryppende sarkastisk undertone. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Det er ikke de helt store krisene som knekker deg til slutt, men alle de små minikrisene, stikkene og dryppene av drit som hauger seg opp i digre kompostdynger som tyner livsgnisten ut av deg. The struggle IS real!

DS7_45231 Glem orkan, vulkanutbrudd, kreft, bunnløs sorg og fortvilelse, ja til og med din egen død hvis du skulle være så uheldig å få vite om den på forhånd; de tingene der takler du utrolig nok om ikke på strak arm, så i hvert fall veldig mye bedre enn du tror før du har opplevd dem.

6c1c5123251777baa1d983f9292be1d8Men de daglige pirkene i livskvaliteten, når jobben går til helvete, vannlekkasjen er et faktum og bilen finner det for godt å streike akkurat når du hadde nøyaktig fem minutter på deg til å rekke det møtet som er så sykt dritviktig for at resten av kalenderen skal gå opp, de tingene der har en tendens til å akkumulere seg til et nivå som fordrer primalskrik ute i regnet.

26241742_10155737444485781_696199928_nSå etter noen måneder i koffert etter å ha sagt opp leiligheten, prøvd å sjonglere fjarten hundre frilansoppdrag på kvartparten av normert tid fordi jeg skal til Tanzania på litt ubestemt tid, tre PC-sammenbrudd, fire hundre misforståelser, bytte av bosted i Tanzania sånn helt på tampen, diskusjoner, krangling og gnæg, har jeg levd litt som et levende brannslukkingsapparat siden juni.

27544601_1505928472809343_4032521571250478096_nI-landsproblemer er også problemer og stress er en dødare. Men nå sitter jeg her med Tanzania-billetten i hånda, har akkurat ordnet meg nytt og enda finere hus i Tanzania, fått låne-PC av verkstedet som jeg kan ha i et år og levert den aller siste saken til desk.

IMG_20170313_080207_649-440x550Alt av lister og logistikk er på plass for nesten 60 blogglesere jeg skal ha med meg på jentetur til Tanzania og Zanzibar nå i oktober og januar. Kofferten er pakka med mer jobb så jeg ikke går konk underveis og klær bare kjøper jeg der nede. Kaftan life is the only life.

36735791_10156206780770781_2534572647908376576_nJeg har fortsatt fem tusen baller i lufta og vet av erfaring at livet som immigrant i en helt annen kultur ikke akkurat skorter på nye utfordringer, men heller det! Heller det enn å kjede seg. «Du lever bare en gang, men gjør du det riktig, er en gang nok», sa fabuløse Mae West i sin tid. Jeg vil gjerne legge til at syns du livet ditt er kjedelig, lever du det ikke riktig.

img_20170308_180157_810-QFd_WvIktpbglwVo47ni3wJa, the struggle is real, men den er også verdt det! Ingenting av virkelig verdi kommer gratis – ikke en gang for relativt sett søkkrike nordmenn. Man må satse for å vinne – også i livet. Og satser du alt blir heller ikke det å vinne viktig siden førsøket i seg selv er verdt det.

13267788_10154050991135781_5209526150976935255_n Så her skal jeg dø med sandalettene på! 😉  Onsdag morgen pakker jeg snippesken for godt og setter kursen til Dar es Salaam. Vil dere følge meg i mitt nye liv som expat, turguide, reisespaltist og multitasker mens jeg lærer meg å leve livet på helt andre premisser nok en gang, er det bare å henge med her på tarapi og ikke minst Snapchat @lenewikander for daglige oppdateringer behind the scenes.

20561653_10155331651980781_1481631085_nInstagram @Lene Wikander blir reservert de litt mer glamorøse øyeblikkene, for de vet jeg også at det blir mange av!

25994790_10155724565460781_1728339029656688544_n-440x550Tanzania og Øst-Afrika er mine favorittområder på jorden. Heng med på reisen så skal jeg vise deg hvorfor! Og en ting kan jeg i hvert fall love: Aldri et kjedelig øyeblikk! Sees i Dar es Salaam.

Leave a Comment

Når skalldyret vågner…

Da har jeg altså prestert å bli 50. Hadde du spurt meg som 18-åring om det noen gang kom til å skje, ville jeg ledd deg rett opp i trynet. Men som 18-åringer flest, var jeg jo en komplett, skråsikker idiot som visste helt minimalt om livet. Ikke totalt hjernedød av privilegier slik noen av dagens ferierende 18-åringer på Kos og Ios og sånn selvsagt, men rimelig dust likevel.

38810708_250936418880191_3599886560662650880_n50-årsdagen ble markert med et lass skalldyr, noen liter bobler og de aller næreste og kjæreste her i Grimstad. Jeg hadde seff kledd meg i rekerosa for anledningen. Dette gamle skalldyret vet nemlig å matche omgivelsene!

38802558_275221756611899_6397559997361815552_n38864814_1034672963372419_9087030859843764224_nJeg orka ikke en gang tanken på en sånn diger fest med taler og to hundre gjester fra et halvt århundres levd liv der enhver du har håndhilst på helt tilbake til du gikk i bleier, skal inviteres. Ikke fordi jeg syns det er deprimerende å fylle femti eller fordi sånne fester ikke kan være gøy, men jeg har altså ikke tid til å mimre og arrangere sånt akkurat nå. Her ser jeg fremover, ikke bakover.

38858647_863122977231001_3636393782678650880_nJeg tar nemlig 50-årsdagen på alvor. Jeg liker å bli eldre. Ikke bare fordi jeg gradvis er blitt mindre dust, men også fordi jeg har lært meg å gi mer faen, klart å fokusere på det som er viktig for meg og drite i hva andre mener om det. Ulempen med å bli eldre er jo likevel åpenbar: Du dør av det.

38875534_257182598229969_4959611200133398528_n Derfor gjelder det å strekke tiden så langt den rekker. Mitt femtiårsprosjekt er å få tiden til å gå saktere og derfor leve lenger. Tiden går aller mest sakte når du opplever mye, blir utfordret og må bryne deg på nye ting. En aktivitet som rommer alt dette, er å reise. Så de siste ukene har jeg vært travelt opptatt med å få jobbkalenderen til å gå opp og sette alt jeg eier på lager for å bli klar for avreise til Tanzania på litt ubestemt tid nå i september som jeg blogget om sist.

38904033_333243990834295_2815266434492399616_nDer skal jeg som dere vet være guide for noen heldige blogglesere på tur, men også komme i gang med ny, fast reisespalte for Tara, dra litt rundt på kontinentet, besøke en av Afrikas mest spektakulære musikkfestivaler, bedrive litt øyhopping, skrive reportasjer og ikke minst leve, lære og bo i en kultur svært annerledes enn vår egen.

38837016_1357015407761685_67676143280455680_nForhåpentligvis vil det gjøre meg til enda litt mindre dust og strekke tiden min så langt den rekker. Men egentlig er det ikke så nøye det heller. Som hun sa den 97 år gamle damen som drev og døde i en dokumentar fra et britisk akuttmottak jeg så forleden: Just have fun!

38910366_780643122131299_5700540986233454592_nMeningen med livet er ikke så vanskelig som de skal ha det til!

Leave a Comment

Nomade i eget liv

Da har jeg pakket sammen alt jeg eier for sånn ca. trettifemte gang i løpet av livet og plassert alt på lager i boden til en god venn. Jeg vet at det ikke er så vanlig for godt voksne damer i dag å være såpass lite opptatt av ting som jeg er, men også denne gangen fikk jeg plass til alt jeg eier og har i en bil med henger. Riktignok mye takket være flytte og pakke-skillsa til en annen god venn, men lell.

37919633_10156255353550781_8722585885297606656_nMin far var forsker så jeg har flyttet helt siden jeg var liten. Født i Bergen, oppvokst i Helsingør i Danmark, Bodø og Grimstad. Studietiden i Bergen igjen og så Oslo før mange og lange år på Jamaica. Jeg har også flyttet mye internt på alle disse stedene. Bare i Bergen og Oslo har jeg sikkert bodd ti forskjellige steder opp gjennom årene.

botswanaP1110045-390x292Innimellom der har jeg reist jorden rundt på jobb og også på lengre turer der jeg har vært utenlands i lange perioder i slengen. Jeg har jobbet i barnehage, som mikroskopør for marinbiologer, som stuepike, servitør, koldjomfru, bartender, journalist, reportasjesjef, oversetter, spaltist og forfatter.

183816_130188843716653_8257931_nPass på så du ikke blir nomade i eget liv, var det en som sa til meg en gang. Jeg husker at jeg tenkte; hva i all verden vet han som tror man bare kan få ett liv?! For nå som jeg blir femti i august, vet jeg at jeg har levd mange forskjellige liv allerede.

18360439_10155050542665781_799935231_nEt liv i bevegelse er et liv i perioder og faser. Det har vært forskjellige jobber på veldig forskjellige steder med utrolig forskjellige mennesker. Så forskjellige at jeg tenker på flere av disse periodene som selvstendige slutta sirkler, nærmest som forskjellige liv. Målet mitt er å bli mett av dage, men da trenger jeg minst et par liv til under beltet og enda litt færre ting.

20292508_10155312364965781_1859939809_n1Så nå skal jeg pendle mellom familien i Grimstad og en venninne i Oslo frem til jeg drar til Tanzania i september på litt ubestemt tid. Som frilanser har jeg med meg masse jobb i kofferten, men først og fremst skal jeg forberede mottakelse av nesten 60 blogglesere fordelt på tre reisegrupper i oktober og januar. De skal jeg ta med både på safari på fastlandet og til krydderøya Zanzibar der jeg skal vise dem noe av det beste et av Øst-Afrikas vakreste land har å by på.

31131592_1584581871610669_6091993007194636288_nDet var bare 60 av alle de som meldte seg inn i jentetur-gruppa vår vi fikk plass til i denne runden, men siden dette var veldig populært, skal jeg også bruke tid med mine gode venner og samarbeidspartnere i Upepo Safari for å researche nye og enda mer spennende turer til neste år. Så da blir min nærmeste fremtid tilbragt med jobb i kofferten, jentetur med jævlig artige damer, litt oppdagelsesreising og seff veldig mye kaftan-laffing som alltid når jeg er i Tanzania.

27044634_10155786316310781_238394841_nJeg syns folk er altfor bofaste og trofaste mot de samme reisemålene hele tiden i rike land som Norge. Når vi som virkelig har mulighet og økonomi til å se verden, skylder vi verden å gjøre det. Det er så utrolig mye å se, oppleve og lære.

IMG_20170313_191111_041Jeg sier ikke det fordi jeg mener alle bør bo i koffert som meg, men fordi jeg tenker at det kan være godt for andre å tenke litt tanker om at det kan være plass til flere liv i ett. De trenger jo ikke være så lange alle sammen. Sommerfugler som bare lever en sommer, klager neppe på uforrettet sak.

Jeg vet i hvert fall at da jeg fikk kjørt meg i den sosiale kværna med forventninger om klatring på karrierestigen, ekteskap, barn og bofast med hyttetur og syden sånn på det verste i midten av 30-årene, svarte jeg med å flytte til Jamaica i protest. Hadde internett vært som i dag den gangen, ville jeg elsket å finne et blogginnlegg om noen som valgte annerledes.

Så her er den: Min flaskepost til cyberspace. Fra en nomade i egne liv.

Leave a Comment