Tag Archives: Tanzania

Jeg fant, jeg fant, en hemmelig strand!

For et par dager siden hadde jeg den mest magiske naturopplevelsen jeg kan huske siden barndommen. Bestevenn Sveinung var på besøk hos meg her på Zanzibar og sammen med lokalkjente Mustafa fant vi vår egen, lille, hemmelige strand mellom klippene.

Stranden ble brukt av lokale fiskere siden den ligger så nærme revet og da jeg svømte ute i den blå lagunen, hoppet store stimer av små, sølvfargete, glitrende fisk over vannet rundt meg. Ikke et menneske å se. Det var så jeg måtte grine en skvett.

For der, midt ute i det indiske hav, med korallklipper, kritthvit sand og endeløs himmel, fikk jeg igjen kjenne på den følelsen fra barndommen som jeg husker da jeg for eksempel oppdaget den hule Eika på Dømmesmoen i Grimstad for første gang.

Den var riktignok ikke like stor som de enorme Baobabtrærne vi har her nede og som kan bli flere tusen år gamle.

Men den var magisk, mystisk og hadde akkurat plass til meg inni seg når jeg krøp under rota. Der satt jeg og tittet ut gjennom stammen og kjente på den følelsen av at verden var stor, ny, spennende og at jeg hadde så utrolig mange ting å oppdage.

Det er litt den følelsen jeg har lyst til å gi dere med å invitere på jentetur hit til Tanzania og Zanzibar. Den følelsen jeg tror bor dypt i oss alle. Trangen til å kjenne på verden rundt oss som ny, å oppdage at alt ikke er som vi tror, å finne en skatt, utforske, kjenne på at eventyrene fortsatt finnes der ute et sted.

Jeg tror den følelsen av utforskertrang og drømmer om hva som ligger bak neste horisont, er noe helt grunnleggende menneskelig. Det har vært med oss helt fra menneskeheten oppstod her i Afrika til vi sto på kanten av kontinentet og den første av oss sa; la oss gjøre det, la oss finne ut hva som ligger der ute. Og på den måten befolket hele jorden.

For når jeg satt der nede mellom klippene på min egen, lille hemmelige strand, var jeg et øyeblikk igjen hun lille jenta som satt inni eika på Dømmesmoen og leste Skatten på Sjørøverøya og visste med meg selv at en dag, en dag skulle jeg også dra ut og finne en skatt. Og det har jeg gjort. Mange ganger.

Men den skatten som har holdt seg lengst er magien jeg har funnet her i Tanzania og på Zanzibar. Det er derfor jeg har valgt ut noen av de aller mest unike opplevelsene, hotellene og menneskene dere kan få være med på og møte.

Fordi jeg vil vise dere mitt skattekammer så dere kanskje kan finne deres eget.

Nå er det bare to plasser igjen på turen i september og litt fler i juni og oktober. Meld deg inn i reisegruppa Kaftankraft – Jentetur til Tanzania her og bli med på eventyret. Det er lov å la seg begeistre – selv om man kanskje er blitt femti og ikke lenger er fem! 😉

Leave a Comment

Hvordan går det med høna di?

Hei bloggen som det heter på vaskekte rosabloggersk, nå er det pinadød lenge siden forrige oppdatering! Men jeg HAR gyldig fraværsgrunn altså. For det første har jeg jo emigrert til Zanzibar på ubestemt tid og vært travelt opptatt med å ta blogglesere med rundt på jentetur her i Tanzania.

Jenteturene våre kan dere lese om i siste utgave av Tara som er i salg i dag og vil du være med på tur, er det bare å melde seg inn i reisegruppa «Kaftankraft – Jentetur til Tanzania» på Facebook så finner du program for fire nye turer nå i 2019.

Vi har fartet rundt med ville dyr på savannen.

Boltret oss i de lekreste suiter som ekte sultanninner hos fabelaktige Emerson Spice Hotel.

Lounget på beachen til deilige Blue Oyster Hotel på østkysten.

Velta oss rundt i det Indiske Hav med sjøstjerner og snorkel.

Og seff gjennomført vårt legendariske kaftanshow i Secret Garden hos Emerson Spice der ryktet denne gangen hadde spredt seg til den lokale fiffen slik at blant annet sjølveste den kvinnelige Arbeidsministeren dukket opp for å få seg litt kaftankraft.

Men selv om alt dette har vært meget tungt, hardt og tidkrevende arbeid som dere seff skjønner 😉 Så er ikke det hovedgrunnen til at jeg har vært borte fra bloggen.

For tro meg, det har klødd i tastaturfingrene når jeg har sett dere dra gamlelandet gjennom søla de siste ukene! Ny fødeminister «kan du klare en så kan du klare to», har dere klart å skaffe dere. Idioten tror jo sågar han er velkommen i Pride-toget som ingen har invitert ham til.

Menn som trøkker ut spy-emojis over unge jenter som lar kroppshåret gro og drapstrusler til Sigrid Bonde Tusvik for å sette slottsplassen på plass med å stille i handmaid-mundur i protest mot at regjeringa selger ut landet til kristenfundiser. Tro meg, jeg setter meg på første fly tilbake til Norge i tide til 8. mars og det kommer ikke til å gå stille for seg! Nå er det faen meg nok! I`m no pussy, hear me roar!;-)

Folk som snakker om sorteringssamfunn fordi kvinner har rett til selvbestemt abort, samtidig som de ikke nøler et sekund med å kaste barn og unge asylsøkere på huet og ræva ut av tryggheten, trenger en solid realitycheck.

Jeg er jo innvandrer selv for tiden og det er det som har tatt så mye tid. Jeg prøver seff å lære meg Swahili, men har ikke kommet forbi hilsinga enda. I swahilikulturen tar hilsing myyye tid. Helst bør man ha med seg en liten termos med kaffe, niste og en klappstol når man skal krysse byen og kjenner mer enn en person. Her er det for eksempel helt legitimt å komme to timer for sent til et møte fordi du traff tremenningen din på gata.

Det holder ikke med et sedvanlig norsk grynt, nikk eller hei. Her skal et helt rituale utføres: Hvordan er det med helsen din? Hvordan har du det? Hvordan står det til med din mor, din fetter, din bror, din kusine, bestemor? Og når man har gjort seg ferdig med menneskelig slekt er det over på både eiendom og dyr. Uvant som det er ble jeg derfor svar skyldig første gang naboen gledestrålende møtte meg på vei ut her forleden: Hvordan går det med høna di? Øh, jo takk som spør.

Vi har utvilsomt mye å lære av Swahilikulturen her! Lære oss å møte hverandre ordentlig og spørre hvordan det virkelig går. Og når det gjelder høna, tenker jeg det kan være et godt spørsmål å stille den nye fødeministeren siden han ikke har en og derfor bør holde helt kjeft om hvordan høner skal legge sine egg. Vi sees 8. mars!

Leave a Comment

Det selfien ikke ser

Ok, du vet #denfølelsen når du fisker frem telefonen for å ta et fint bilde, men har glemt at kameraet fortsatt er snudd mot deg etter en selfie du tok forrige gang du brukte det…

Nå har jeg jo vært her i Tanzania en god stund der jeg lager opplegg for jenteturer med safari, fritt bukslepp på beachen samt Cocktails & Kaftaner, så det har jo blitt noen supre selfies både med og uten alle de herlige damene som har reist med oss.

Jeg må jo dele på snap og insta og ikke minst i reisegruppa vår så flere damer kan melde seg på nye turer som nå er lagt ut for 2019, men jeg vet snart ikke om det er verdt det. Her i går skulle jeg ta bilde av en fin fugl i hagen og fikk regelrett nesten hjerteatakk da jeg åpna kamera på telefonen…

Nå er jeg ingen Kim Kardashian og langt mindre en profesjonell fotograf, men når jeg tar en selfie har jeg i hvert fall lært meg å holde kamera litt ovenfra og ned for å overvinkle bildet sånn at alle dobbelthakene ikke kommer helt først i bildet før resten av trynet, liksom. Og jeg syns i grunnen jeg tar helt greie selfies.

Når du driver og trykker på telefonen nedenfra og opp for å finne frem kamera, well, not so much…

Også når du skal finne frem galleriet og vise noen fine bilder til ei venninne som har glemt lesebrillene og du trykker på kamera og bare HVA I HELVETE VAR DET? HJELP!

Jeg er ikke spes lettskremt av meg, men i løpet av de siste jenteturene her i Tanzania har jeg nesten skremt på meg selv både drypp og flimmer på denne måten.

Så det jeg ønsker meg til jul er en kamerafunksjon som automatisk tilbakestiller til vanlig modus etter at en selfie er tatt. Dette her har jeg rett og slett ikke nerver til lenger!

Det blir nok mye bilder der hjemme hos dere nå i jula også. Anse dere selv for advart! Husk å snu kamera tilbake etter enhver selfie! Hvis ikke kan dette i kombo med ribefett og gløgg fort føre til full hjertestans. Jeg spiser bare fisk, grønnsaker og drikker vann for tiden og har nesten flatlina fire ganger!

Hvis du vil være med å ta Tanzania-selfies en gang er det for øvrig bare å melde seg inn i reisegruppa vår her. Der finner du flere bilder også. Men vi utstyrer alle telefoner med varseltrekant før vi drar!

Leave a Comment

Bukslepp is the new black!

I disse julebordstider er det nok mange som går på den smellen å presse seg inn i holdin-undertøy under julekjolen. Don`t do it, sier bare jeg!

De der greiene der har jeg prøvd en gang og aldri mer! Det var en sånn Spanx med amerikansk åpning sånn at du kunne komme deg på do uten å gjenta den idrettsprestasjonen det er å komme inn og ut av dette torturinstrumentet av et plagg.

Det endte forøvrig i utilbørlig omgang med lokalbefolkningen og mistet telefon som jeg har blogget om før. Aldri mer!

 
Jeg har jo for tiden base i Tanzania og her sverger jeg til livet i kaftan der ingen hold-in er nødvendig. Men det er generelt for mye undertøys-propaganda nå opp mot jul syns jeg.

Er det ikke hold-in reklamer så er det store boards og bilder av kvinnfolk som åler seg rundt i det mest avanserte turnøvelser, iført blonder og trutmunn for å lokke folk til å kjøpe seg oppblåsbar pornobabe-look til jul. Her i Dar es Salaam kom jeg over en undertøysbutikk som gjør det litt annerledes, noe jeg fant forfriskende.

Og når jeg googla sånne hold-in truser litt, fant jeg ut at de ikke bare er sjukt ubehagelige, men visstnok kan gi deg både blodpropp, inngrodde hårsekker, sopp, åreknuter, klemme på indre organer og jeg vet ikke hva! Rett og slett galskap spør du meg.

Så da jeg og Tine Skolmen ragga rundt på stranda her på Zanzibar sammen med alle de andre damene som var med på den siste av jenteturene jeg arrangerer hit til Tanzania, fant vi ut at det er på tide med en ny turnøvelse hva undertøy og indre organer angår, nemlig bukslepp!

Det begynte med at vi snakka om hvor deilig det var at så mange damer vasa rundt i badedrakt og bikini uten å tenke det minste på hvordan de tok seg ut eller hvordan andre måtte mene de kledde badetøyet de hadde valgt.

Og så kom vi over et nydelig bilde tatt tidligere på dagen under et solnedgangscruise vi hadde med sånn tradisjonell dhow-båt, men så begynte Tine å zoome litt inn på bildet hun hadde på telefonen og det var da det åpenbarte seg i all sin frigjørende herlighet. Buksleppet!

Et vaskekte bukslepp oppstår når du virkelig slapper av og ikke tenker på å ta deg av noen eller å ta deg ut for noen. Etter fem glass vin fant vi også ut at dette her kunne bli et helt nytt totalkonsept! Hva med bukfestival? Eller buklansering? Bukslepp is the new black!

Åh seee på det nydelige buksleppet, skal vi klappe under vårt neste kaftanshow med ekte damer som modeller hos Emerson Spice på Zanzibar!

Jaggu har jeg fått dreisen på buksleppet her, skal jeg skryte av dette bildet på Instagram.

For selv om vi alle holder inn magen i både konkret og mer overført betydning innimellom, er det desto deiligere når man virkelig kan slippe buken fri! Vil du bli med på neste buksleppfestival har vi akkurat lagt ut nye jenteturer til Tanzania i reisegruppa vår her. Vi vurderer nå å innføre lett buksleppgym med instruktør på stranda også for dere som er litt ute av trening.

Du kan jo prøve å ønske deg det i stedet for nytt undertøy til jul? Det er bare å bruke helgen til å øve! God bukslepp-helg der hjemme!

Leave a Comment

Nå kan du bli med på jentetur til Tanzania!

Hildrande du som vi har styra og ordna, men nå er programmet endelig på plass for fire nye jenteturer til Tanzania og Zanzibar i 2019.

Siden de turene vi arrangerte nå i år var sånn en sinnssyk suksess på både venta og uventa måter, skjønte vi jo fort at dette må vi bare gjenta.

Så nå blir det fire utvida turer på 14 dager i juni, august, september og oktober 2019. Vi har lagt inn enda mer av det alle elsket mest. Nå blir det fire dager med spektakulær safari i hele to av Tanzanias Nasjonalparker, blant annet min favoritt Ruaha som er landets største.

Her skal vi bo midt i villmarka på fantastiske Ruaha Hilltop Lodge med en av de fineste utsiktene jeg vet.

Så har vi fader dundre meg chartra propellfly til å frakte hele gjengen til Stone Town på Zanzibar der vi nå får hele tre dager på mitt absolutte favoritthotell i hele verden, nemlig boutique-hotellet Emerson Spice.

Et besøk her er som en reise inn i 1001 Natt, ingen suiter er like, men alle er like vakre på sitt eget vis.

Her blir det også vårt faste kaftanshow med ekte damer som modeller. Real Women is what we are!

Og en innføring i lokale skjønnhetstradisjoner og produkter av Mrembo Spa, drevet av og for Zanzibars kvinner.

Som om ikke det var nok, avslutter vi med tre fulle dager i mitt personlige strandparadis på Zanzibars østkyst.

Turen begynner og slutter på nydelige Slipway Hotel i Dar es Salaam med sine fantastiske solnedganger som denne jeg fotograferte der nå på fredag.

Vi er så stolte over å ha fått til denne elleville pakka for en virkelig opplevelsestur hit til Tanzania og Zanzibar. Bedre enn dette blir det ikke, det er min oppriktige mening.

Og når vi topper alt med det herlige kvinnefellesskapet som oppstod på de forrige turene, ja da er det bare å si værsågod: Her er en snorkel til overflaten av hverdagens kjas og mas!

Vi byr på en drøm midt i virkeligheten,  kaftankraft, uforglemmelig kvinnefellesskap og fritt bukslepp. Velkommen!

For flere bilder og fullt program se reisegruppa vår Kaftankraft – Jentetur til Tanzania, her.

Herregud som jeg gleder meg!!!

Leave a Comment

Prussiluskan, savannens dronning

«Kan man egentlig dra på safari i full faens brudekaftan? Drøft.» Dette var oppgaven jeg ga meg selv denne helgen da jeg, Karianne og Rashid fra Upepo Safari satte oss i et propellfly på vei til Tanzanias største nasjonalpark, Ruaha.

thumbnail_2018-11-25 09.31.18 1Som dere ser ble det enkle svaret på oppgaven ja. Riktignok støtte jeg på noen sjokkerte turister i en annen safaribil som dro frem kamera, sikkert fordi de trodde at de hadde sett en veldig sjelden og diiiiger paradisfugl eller noe, men brydde jeg meg? Ikke særlig.

Processed with VSCO with  preset

Karianne og Rashid driver jo et seriøst safarifirma med stålpeil på Afrikas villmark, iført sober khaki og sånn, men stilte likevel gladelig opp på bilder med nøtteskrika i irrgrønt. De forstår nemlig noe ikke alle forstår: Å gi andre frihet til å være seg selv, begrenser ikke din frihet til å være deg.

Processed with VSCO with  preset

Da jeg pakket ned kaftanen før vi dro, hadde jeg en av mine favorittfilmer i tankene: Priscilla, ørkenens dronning. Denne ikoniske, australske filmen fra 90-tallet om noen dragqueens som kjører gjennom ørkenen i turbussen Priscilla, forandret hele mainstream-kulturens syn på det som er annerledes.

Processed with VSCO with  preset

Noen ganger skal det ikke mer til enn en selverklært dronning i flagrende gevanter på taket av en turbuss for å bevege verden litt i riktig retning.

thumbnail_2018-11-25 08.27.04 1

Jeg hadde seff driiitlyst til å komme meg opp på taket til safaribilen jeg også, men rundt hundre kilo med senskader og trutna skrott satte en effektiv stopper for det, men jeg skal ha for forsøket!

thumbnail_2018-11-25 09.54.25 1

Det er helt klart ikke noe for pyser å klatre rundt på en safaribil midt i bushen iført full brudekaftan, men som dere vet har jeg jo klokketro på kaftankrafta.

Processed with VSCO with  preset

En av karakterene i Priscilla er med på turen for å oppfylle en gammel drøm om å klatre opp verdensberømte Kings Canyon i full dragqueen-mundur og det var den drømmen jeg kjente på da jeg dro kaftanen over hodet ute på savannen.

Processed with VSCO with  preset

Men mer enn Priscilla ble jeg nok Prussiluskan. Dere husker vel hun kjipe, strenge tanten i Pippi som alltid ville ha henne på barnehjem og sånn? Jeg syns egentlig Prussiluskan har fått ufrotjent mye tyn. Innimellom safarier og Zanzibar her nede nå, sitter jeg nemlig og jobber med en ny serie om kvinnefellesskap for Tara.

thumbnail_2018-11-25 09.01.40 1

I den forbindelse har jeg blant annet intervjuet forsker Tone Hellesund som har skrevet om peppermøenes vekst og fall. Kvinner av en viss stand sånn som Prussiluskan, hadde ikke så mange muligheter til å realisere verken seg selv eller det de trodde på før i tiden. Utveien ble derfor et liv som moralsk og streng peppermø i misjonen og denslags tjeneste, for å få luft under vingene.

thumbnail_2018-11-25 09.07.52 1

Det bor en Prussiluska i oss alle. Men i henne er jeg også helt sikker på at det bodde en både opprørsk og flamboyant liten sjel som innerst inne beundret Pippi og drømte om lærerinde-tjeneste langt der ute i verden et sted hvor hun kanskje kunne slippe opp snurpeblusen og la vinden få tak i skjørtene.

Processed with VSCO with  preset

Vi har alle liv fulle av må, burde og skulle. Jeg tror derfor det kan være veldig sunt å drite i det og ta den helt ut noen ganger. For hva kan egentlig skje hvis du slipper alt og bare lar livet ta tak, har du kjent på det?

46641771_337124297076384_2792742711164141568_nthumbnail_2018-11-25 09.18.53 1

Jeg kjente i hvert fall litt på det nå i helgen. Vi ler fortsatt av nøtteskrika i irrgrønt i fri dressur over savannen, men herregud det var verdt det! Innimellom slagene fikk vi også gjort noen avtaler i forbindelse med nye jenteturer hit til Tanzania så vil du være med på det, er det bare å melde seg inn i reisegruppa vår her.

Processed with VSCO with  preset

Du MÅ ikke gå i kaftan for å være med, det er lov med shorts på safari også, men du er helt nødt til å være deg selv. Og erfaringsmessig er det i hvert fall plass til mer av deg selv inni en kaftan enn i de fleste andre plagg. Just saying 😉 God søndag der hjemme.

Leave a Comment

Har du ikke vært på safari, har du aldri reist

Aldri vært på safari? Da har du teknisk sett aldri reist. På swahili betyr safari bare «å reise». Det var først med vestlige «oppdageres» inntog i Afrika at safari ble ensbetydende med å dra ut i villmarka og se det spektakulære dyrelivet vi har her på kontinentet.

IMG_4638Nå har jeg og Upepo Safari akkurat gitt nesten 40 blogglesere den opplevelsen her i Tanzania.

P1000588Gjennom tre dager i ville og uberørte Selous Game Reserve har vi sett alt fra zebraer til giraffer.

P1000697P1000524P1000702Løver.

P1000759P1000770Elefanter.

P1000295Antiloper i uendelige varianter.

P1000393Sjeldne Wild Dogs.

P1000581Vortesvin.

P1000115Flodhest og mye, mye mer. Man kan ta så mange bilder man bare orker på safari, men de kan aldri gjengi den mektige naturopplevelsen det er å bevege seg gjennom en villmark som riktignok byr på et rikt dyreliv, men også lukter, lyder, utsikt, landskap og naturfenomener som kan ta pusten selv fra den mest blaserte.

IMG_5119IMG_5358Sånn som flodhestene for eksempel. De så vi under en elvesafari i båt på Rufiji River der vi gikk i land på en sandbanke midt i solnedgangen for å nyte et glass vin og bare se og lytte til den øredøvende stillheten. Jeg sier øredøvende fordi det oppleves stille, men likevel med en kakafoni av lyder fra bushen.

P1000179P1000183Eller som da vi dekket til lunsj under et Baobab-tre.

P1000249IMG_5262Følelsen av å sitte der sammen. Nyte et deilig måltid og snakke om alt vi har opplevd og sett den dagen og vite at vi enda har hele ettermiddagen igjen. Den følelsen kan ikke beskrives med verken bilder eller ord. Den må bare oppleves.

26105495_10155719614830781_1264020817_nSelv har jeg vært på safari et titalls ganger i flere afrikanske land opp gjennom livet og blir aldri lei. Dett er alltid noe nytt å se og oppleve og naturen griper deg rett i hjerterøttene hver gang.

44458622_260753481310915_6322157207915855872_nSå nå er jeg og Rashid og Karianne i Upepo Safari i gang med å planlegge nye safaris for dere som følger bloggen. Det blir safari til lands og til vanns, på fastland og øyer, i by og på øde strender. Vi har kalt dette reisekonseptet kaftankraft.

43879126_305484190047888_14543171581116416_nBåde fordi det er helt himmelsk å vase rundt på Zanzibar i kaftan som jeg blogget om sist. Men også fordi at jenteturer som dette, til noen av verdens vakreste reisemål og mest unike naturopplevelser, gir kraft og livsglede som strekker seg langt utenfor selve reisen.

Så er du nysgjerrig på hva vi driver med, kan du melde deg inn i reisegruppa vår på Facebook så sees vi kanskje her i Tanzania en dag. Hakuna Matata! 🙂

Leave a Comment

Ma`a Salama to all my Mamas

Farvel til alle mine mamas. Mama er en hedersbetegnelse her i Tanzania og Ma`a Salama betyr «med fred», men brukes som farvel. Nå har jeg nemlig akkurat sendt min andre gruppe med reiseglade damer hjem til Norge og herregud for noen uker det har vært!

44484100_324627284782529_7555237284895784960_n

Vi har veltet oss rundt i Det Indiske Hav.

44371604_560277501060254_572065802463739904_n44461860_1060916420755367_6384316396985122816_n

Sett utallige soloppganger.

44508711_1951602791543819_6800969980369174528_n44402535_769933250008766_7093132549404229632_n

Seilet med tradisjonell Dhow-båt inn i solnedgangen.

44458622_260753481310915_6322157207915855872_n44481297_729569604102180_1516597804561072128_n

Bodd på magiske hoteller i det gamle sultanatet på Zanzibar.

44450125_186959535513392_2785502504404647936_n44468741_1941231509516980_810660156403613696_n44392203_321300231782963_7534467999873368064_n

Sovet som dronninger i himmelsengene til Emerson Spice.

44452538_1015532188618487_8673113046073212928_n44428833_349673255607183_1538834198872195072_n

Dekket langbord etter langbord.

44348285_330234931068530_5114922088049672192_n44390104_276557219653172_7161362502947700736_n

Og selvfølgelig holdt kaftanshow i Secret Garden med ekte damer som modeller, noe som fikk shoppingpulsen til å gå bananas hos både meg og resten av damene.

44346299_2087550107971929_7125579442482577408_n

Ingenting slår følelsen av å drapere seg i løstsittende og superkomfortabel silke og chiffon. Derfor har vi også kommet opp med hashtagen #kaftankraft for disse jenteturene som jeg nå er helt sikker på at vi vil arrangere flere av.

44562073_1003392246532458_4475641069605748736_n

Det bor utrolig mye kraft i en vaskekte kaftan som gir kroppen fritt spillerom til å bare være, helt uten hold-in truser og andre torturinstrumenter vi kvinner ifører oss for å være presentable. I kaftan ser du nemlig fæbuløss ut uansett!

44569112_2081542362159985_6244247360159875072_n

Og da vi siste kvelden på Jambiani var så heldige å få plateaktuelle Tine Skolmen til å synge Edith Piaf for oss med hjerteskjærende innlevelse og jazza undertoner, ja da var rett og slett lykkefølelsen komplett.


44571517_333267330769794_5475855282586255360_n44563794_522417221565538_4215952310209085440_n

Som jeg har sagt før tror jeg ikke på lykken som en mulig kronisk tilstand. Er du lykkelig, spør folk som ikke har vett til annet. Lykken er i hele sitt vesen et kortvarig blaff av ekstrem glede og tilstedeværelse. Skulle du vært lykkelig konstant, hadde du dødd av påkjenningen, så sterk er den ekte lykkefølelsen.

44461458_750884558588519_3504884375156162560_n

Som en Piaf-sang er livet så mye mer enn lykke. Det rommer sorg, savn, sykdom, enorm kjærlighet, hverdagsgleder og ekstrem lykke. I skjønn og uskjønn forening, alt til sin tid.

44416541_1851940208225134_4905776911814230016_n

Men så er det jo sånn at man kan lage seg små pustehull av lykke innimellom slagene og det er det jeg opplever at disse jenteturene til Tanzania er blitt: En liten snorkel opp til hverdagens overflate der man kan trekke lungene fulle av lykkeluft et par ukers tid. Det gir jo bedre oksygenbalanse til neste dypdykk også tenker jeg.

44468797_566902507094017_7011796327063355392_n

Så vil du være med og snorkle neste gang, meld deg inn i reisegruppa vår på Facebook her så blir du oppdatert om nye turer når vi har dem på stell. Akkurat nå har jeg nemlig fått vite om et slott ei dame har bygget på kanten av Ngorogoro-krateret og skal opp i nord og sjekke ut det. Kaftankraft i et slott på kanten av Ngorogoro? Joda, høres ut som lykkeluft for meg! 😉

Leave a Comment

Tara was here

På swahili betyr safari bare reise. Du er på safari enten du tar bussen til byen, flyet til Oslo eller går til neste landsby for å drikke te.

img_20170308_180157_810-QFd_WvIktpbglwVo47ni3w

Det var først etter  1850 at safari-begrepet fikk den betydningen det har i vestlige språk i dag, nemlig som en reise ut i bushen for å se på dyrelivet.

IMG-20181002-WA0004

Forleden natt ble 20 smørblide Tara-lesere hentet på flyplassen og kjørt rett ut i bushen av Upepo Safari for å gjøre nettopp det.

thumbnail_FB_IMG_1538470525691

Siden har rapportene tikket inn fra det trådløse nettet til Upepo Safari som på tross av at det er sterkt, bruker sin tid på å overføre bilder til oss her i Dar es Salaam der vi sitter og venter på å ta imot gjengen og følge dem til fantastiske Zanzibar i morgen.

IMG-20181003-WA0006

Når vi er på safari i Selous her i Tanzania, pleier vi alltid å stoppe for lunsj under et Baobab-tre. Baobab-trærne er noen av de eldste levende organismene på jorden og kan bli over 2000 år gamle. De kan bli opp til 30 meter høye og mer enn 7 meter brede rundt stammen.

baobab-tree

Da jentene kom frem til sitt Baobab-tre i bushen i går, ble de møtt av noe merkelig. Noen hadde risset inn «Tara» i barken.

IMG-20181003-WA0003

Nå skal det sies at Tara er et vanlig navn og at det har vært populært å risse inn navnet sitt i Baobab-trær helt siden oppdageren Doctor Livingstone I presume gjorde det samme, men hva er oddsene for at Tara på tur blir møtt av bumerket til en annen Tara på tur for gud vet hvor lenge siden?

IMG-20181003-WA0004

Men langbord til lunsj under Baobab-treet ble det. Akkurat dette treet er så gammelt at man fortsatt kan se den innrissa grafittien til mennesker som passerte her for over hundre år siden. Det skyldes at både treet og barken gror så sakte og lever så lenge.

IMG-20181003-WA0001

Å risse inn bumerket sitt er en menneskelig tradisjon helt fra de første huleboerne blåste farge over håndflaten sin, til arbeiderne som bygget pyramidene og som man nå har funnet navnene til på innsiden av Keops, og soldater under andre verdenskrig som skrev det kryptiske «Kilroy was here» overalt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvorfor vi mennesker har gjort dette til uminnelige tider, kan man bare spekulere i. Men det er vel noe med å markere at man har levd, at man var her på jorden og gjorde noe verdifullt det korte sekundet i en evighet av lysår, midt i en virvel av stjernestøv, mens individet og livet eksisterte i et blaff. Kilroy was here.

safari1-313

I dag kan vi fange øyeblikket for evigheten med et mobilkamera, men vel så viktig som å fortelle andre at vi var her, syns jeg kanskje det er å være tilstede i sitt eget liv og oppleve både det og verden rundt oss til fulle, mens vi fortsatt kan.

thumbnail_IMG-20181002-WA0005

Og det er nettopp det vi driver med her i Tanzania nå. Å være til stede. Følg oss på resten av reisen på Snapchat og Insta @lenewikander eller meld deg inn i reisegruppa vår på Facebook hvis du kunne tenke deg å være med på tur senere. Tara was here.

Leave a Comment

Konstruktivt kaos

Jeg hadde en gang et hus i Afrika, ved kysten av Det Indiske Hav – sånn for å parafrasere Karen Blixens åpning av boken «Min Afrikanske Farm». Filmatiseringen «Mitt Afrika» med Meryl Streep som leading lady husker vel de fleste i min generasjon og den filmen har faktisk snart 35-års jubileum så det er jo nesten ikke til å holde ut hvor fort tiden går her i livet.

42771267_267958023849576_7675766578461278208_n

Grunnen til at jeg trekker frem Blixen og hennes Afrikanske farm er delvis fordi jeg tenker jeg må lage en spennende reportasjeserie for Tara rundt filmjubileet nå som jeg først har bosatt meg i Tanzania for en stund, men mest av alt nevner jeg det på grunn av det nye huset mitt. Jeg mener, check it out sett fra hagen over. Og her kan det sees bak palmer i solnedgang fra sjøen:

42933420_349827662255487_7986718547084574720_n

Og her har dere meg i hagen.

thumbnail_20180928_123124

Hver kveld siden jeg og Anne Ma kom hit nå, har Masaaien som jobber som husvakt fyrt opp bål til oss i hagen der vi har sittet og fintenkt og planlagt de siste detaljene for jenteturene vi arrangerer her nede nå i oktober.

thumbnail_20180927_210703

Anne Ma er med som hjelpemannskap i øyeblikket, men selve jenteturene arrangerer jeg jo med fabelaktige Karianne og Rashid i Upepo Safari.

thumbnail_20180927_163915

Men greia er at jeg hadde leid et helt annet hus her nede til å begynne med. Mye mindre og sånn sett praktisk, tenkte jeg. Men så gikk det som det ofte gjør når livet leikar: Hele leieavtalen gikk i dass en uke før avreise fra Norge. Så da måtte jeg hive meg rundt med gode hjelpere her i Tanzania. Og med en slags ubegripelig flaks fikk jeg altså dette huset på stranden i stedet til samme pris.

42782844_170712597177615_17119112576630784_n (1)

Så nå velter jeg meg rundt i to etasjer, tre bad, to soverom, stue, kjøkken, hage, to balkonger, en terrasse, strand, gartner, hushjelp og Masaai-vakter som man må ha for å holde et slikt hus her nede. Alle får mer enn anstendig betalt og jeg lover å ikke gå full koloniherre on their asses uansett hvor lenge jeg blir 😉 Husherre og arbeidsgiver, thats me.

42806534_270932853550086_4960704127576309760_n (1)

For det er jo det når ting bare skjer, noe går til helvete og karma slår ut i full elveblest, at det kan dukke opp muligheter født av det samme kaoset som du aldri kunnet drømme om en gang. Og de mulighetene ville du aldri sett så mye som rævsprekken av om ting hadde gått på skinner i første omgang.

42846837_282882148994100_7338047265547747328_n

Så akkurat nå feirer jeg og Anne Ma kaoset og mulighetene helt uventa innfallsvinkler og snublesteiner kan ha på livets landevei. Det kan aldri bli feil, bare annerledes. Og noen ganger blir det drøske meg ti tusen ganger bedre også.

42927787_168807844023252_2193096801978941440_n

I morgen natt lander første gruppe med reiseglade damer. Vi gleder oss! Vil du være med på tur senere kan du melde deg inn i reisegruppa vår på Facebook her eller henge med irl på Snapchat og Insta @lenewikander. Vi er helt sikre på at det blir litt kaos, men av den kreative og konstruktive  sorten. Hakuna Matata!

Leave a Comment