Tag Archives: storbyferie

Habibi Beirut

Revolusjonen i Beiruts regjeringskvartal på lørdag, serverte faktisk iskrem og sandwicher. Rundt ti tusen fremmøtte hadde med seg både ballonger og hele familien i det som i all hovedsak ble en fredelig demo mot korrupte politikere i landet. Er det rart jeg elsker Beirut?!

DSC07701Habibi er hannkjønnsformen av «min elskede» på arabisk. Habibti er hunnkjønnsformen. Ingen av dem passer helt når jeg skal uttrykke min kjærlighet til Beirut. Byen er verken hun eller han, men mer trans.

DSC07435Herlig blingete, deilig macho og sassy skrullete, duver Beirut innerst i middelhavet et sted på den flytende skalaen mellom maskulin og feminin og virker veldig tilfreds med det.

DSC07609DSC07439DSC07630Vi har blant annet gjort gay-clubbing med mannlig magedans og siste skrik i arabisk musikk der vi ble kjent med en av låtskriverne til midtøstens hippeste popstjerne akkurat nå; Hamed Sinno. Han er sanger i det kontroversielle, Beirut-baserte bandet Mashrou’ Leila og åpent homofil.

DSC07564Låtskriveren ser kanskje litt vettskremt ut foran i bildet her, men det er bare fordi vi knøla så mye med å få tatt bildet uten blitz. Akkurat som Hamed Sinno er han nemlig ingen lettskremt type og åpent homofil han også. Vi fikk derfor lov til å ta bilde der han sto og holdt hoff på en illegal homseklubb i hjertet av Beirut.

Bandet har møtt mye oppstand fordi de velger å synge om kjønn og seksualitet i en region der dette ikke anses som akseptabelt. Mashrou`Leila er derfor både helt unike i sitt slag og en liten revolusjon i seg selv. Når den arabiske våren slår ut i full sommer, vil det være i Beirut at beachpartyet blir arrangert. Og sommerhiten vil være skrevet av folk som dette. For i Beirut har det allerede blomstret lenge.

DSC07472Men vi har seff spist litt mindre åndelig føde også. Jeg har nok desverre lagt på meg enda noen kilo og er nå bare en hijab unna the full blown voluptious middle eastern mama-look. Kontaktlinser trenger jeg ikke for i Libanon finnes alle farger der min personlige favoritt er Elisabeth Taylor-blå øyne og sort hår.

DSC07591Folk er altså like deilige som maten så i Beirut er det lett å bli grådig på så mange måter.

DSC07723Libanesisk mat med sine friske smaker og mange Mezze; småretter hele bordet plukker fra i timesvis før de dropper hovedretten, er så godt at det er fysisk smertefullt å måtte dra derfra. I tillegg har de jo seff fantastisk vin og deilig øl.

DSC07718Matmessig byr Beirut på alt fra hippe, classy restauranter til gatemat rett i neven. Begge deler er like godt.

DSC07739DSC07449Beirut er også en ultrahip og happening by. Den verdenskjente, britiske grafittikunstneren Banksy har derfor seff satt sitt bumerke på veggene i Hamra district med sin støtte til de mange syriske flyktningene i landet.

DSC07711

Men det er i bydelen Mar Mikhael at de virkelige hipsterne holder hus nå for tiden. Her ligger barene, pubene, restaurantene og takterrassene tett i tett i et fortsatt utbombet og skranglete strøk med en helt unik atmosfære. Til og med den lokale bensinstasjonen har blitt hipster her.

DSC07679DSC07674DSC07635Men Beirut er ingenting om ikke dynamisk. Her endrer ting seg i et svimlende tempo. Nye ting blir skapt og gamle ting dør før du er ferdig med din tradisjonelle tretimers Mezze-middag. Så neste gang jeg kommer tilbake er det nok et annet strøk som er siste skrik. Og kommer tilbake gjør jeg garantert! Habibi, habibti Beirut; din deilige gammelunge skrulle. Jeg elsker deg!

Se flere bilder fra Beirut på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment

Å vente på en varslet revolusjon

Forbausende mange vesteuropeere som aldri har vært i Beirut, har både sterke forestillinger og meninger om byen. Ingen av dem stemmer.

DSC07430Alle på min alder husker krigen, kapringene, Hizbollahs mujahedin. Jeg var selv på jobb som journalist med Hizbollah i Bekaa-dalen da konflikten med Israel eskalerte igjen på 90-tallet. Gerjilakrigføring er ikke noe for pyser. Nå har Hizbollah mistet flere geriljasoldater i krigen mot IS i nabolandet Syria enn de noen gang mistet i krigen mot Israel.

I dag har Libanon snart tatt imot 1, 5 millioner syriske flyktninger. Når vi vet at hele landet er på størrelse med Aust-Agder fylke, setter jo det den kvalmende norske debatten om å ta imot 8000 i det virkelighetsfjerne og menneskeforaktende lyset den fortjener. Verdens bevisstløse overklasse ser enda mer motbydelig ut på avstand enn sett hjemmefra.

DSC07510Men i Beirut fortsetter festen. Det har den alltid gjort. Den gjorde det under krigen og den gjør det nå. Blir det for hett, flytter vi bare festen litt lenger nord, har alltid vært Beiruts motto. I dag bytter de bare litt på retningen. Beirut er en by der muslimer, jøder, drusere, kristne, liberale, ekstremister og fandens oldemor alltid har levd side om side i sentrum av et av verdens heiteste konfliktområder.

Selvsamme verden har derfor veldig mye å lære av libaneserne. Avtroppende ambassadør for United Kingdom til Beirut,  har hevdet at den libanesiske kulturen og tilpasningsevnen er selve nøkkelen til verdensfreden. Jeg er ikke uenig.

DSC07559Men Beiruts moderne historie er også en korrupsjonshistorie. Her jeg sitter på en fortauskafe i det pulserende Hamra District, er soldatenes nærvær i Beirut igjen påtagelig. I morgen lørdag er det varslet den største demonstrasjonen i byen på mange år.

DSC07531Opptøyene har eskalert siden søppelkrisen ble et faktum i juli år og dreier seg kort oppsummert om at politkerne skimmer over 100 USD av prisen for hvert tonn fjernet søppel – med det resultat at folk har protestert og hele infrastrukturen brutt sammen.

Lørdag skal det demonstres i regjeringskvartalet her og ved alle Libanons ambassader ute i verden. En person er allerede drept i tidligere demonstrasjoner og mange er skadet. Flere vil det nok bli. Vestlig presse presenterer det som noe i retning av spiren til en revolusjon i dragsuget av den arabiske våren.

Libaneserne selv smiler og og sier: «Welcome to our very small revolution» når vi spør dem om hva de forventer blir resultatet av lørdagen. Business as usual i Beirut altså. Som i natt da vi var på en gedigen, ulovlig pop-up homseklubb og danset oss silende svette til arabiske hitsongs sammen med rundt fem hundre lokale bøgs. En opplevelse for livet.

DSC07568Det er nemlig det som er det Beirut jeg kjenner og elsker. Ingen steder i verden føler jeg så intenst på den menneskelige viljen til å leve. Og da snakker jeg ikke om å overleve, men å virkelig leve med sprut, gnist og fyrverki mens dommedag og slutten på alt, konstant spøker i det ikke så fjerne.

Jeg kjenner meg virkelig hjemme i Beirut. Og det er altså ikke kun fordi jeg vokste opp i Bodø som barn og vår lokale hipsterbar rett ved hotellet her i Hamra heter det samme.

DSC07526Og enda har jeg nesten ikke nevnt menneskene, maten, musikken, fargene, luktene, smakene, havet og fullmånen som hang sprekkferdig over byen i natt, men det får vente til senere.

I morgen er det altså meldt lettskyet revolusjon sånn fra 18.00-tiden og utover her i Beirut. Ære være libanserne for å gi korrupsjonen en på trynet. Tilpasningsdyktig er en ting – å være en pushover noe annet.

Vi er invitert på takterrassefest der vi skal danse til solen står opp mens revolusjonen brenner ut i gatene under oss. For det er først når festene dør at alt håp er ute.

Leave a Comment

Reis mer, lev lenge

Det kan ikke sies for ofte: Tid er relativt og tiden på reise oppleves alltid lenger enn tiden hjemme. Så vil du leve lenge, gjelder det å reise mer. En liten uke her i Addis oppleves for eksempel som minst to, altså har jeg allerede levd dobbelt så lenge denne uka her. Yey!

DSC04035Dessuten viser gammelrosablogging seg å være the new black når det gjelder sponsede innlegg fra reiselivsbransjen. Rosabloggere go home, reiselivsbransjen says gammelrosa!

Dette innlegget har jeg derfor latt Apollo få sponse siden de spurte så pent. Klikk deg inn på Apollos kampanjekoder her og få gode tarapeutiske tilbud til både påske- og sommerferien som gjør at du kan leve litt lenger du også.

DSC04101Addis er en by i rivende utvikling og det bygges absolutt over alt. Selv om arbeidsmiljøloven i den lokale byggebransjen nok har et stort forbedringspotensiale, blir resultatet i hvert fall veldig bra. Ja, den prikken på taket med dette stillaset er en bygningsarbeider på jobb i Addis.

DSC03939DSC03964Ultrahippe utesteder, fantastiske kaffebarer, kunst, kultur, musikk og restauranter, skorter det selvfølgelig heller ikke på i en verdensby som Addis Abeba.

DSC04044DSC04004DSC03991Men siden byen ligger på det Afrikanske kontinentet, er Addis Abeba en verdensby på en helt annen måte enn for eksempel New York og London. Addis er hovedsetet for African Unioun, det Afrikanske motsvaret til EU og tiltrekker seg derfor folk både fra hele kontinentet og resten av verden.

DSC04053Resultatet er en pulserende by der store avgjørelser tas, kulturer møtes og utveksler nye tanker og ideer om hvordan fremtiden bør bygges. Å sitte i en hotellbar i Addis, føles virkelig som å sitte midt i verden.

DSC03956Men det er også en kontrastenes by. Side om side med nye skyskrapere, ligger slummen og de daglige innkjøpene foregår fortsatt på tradisjonelle, afrikanske marked.

DSC04063DSC04087Men så er det jo nettopp kontrastene og den unike, internasjonale miksen med afrikansk og ikke vestlig fortegn som gjør Addis så utrolig mye mer spennende å besøke enn europeiske og amerikanske metropoler.

Jeg har vært her mange ganger før og kommer stadig tilbake til både den samme og en helt ny by. Ting skjer nemlig veldig fort i en av Afrikas raskest voksende økonomier. Dessuten er Addis byen der tiden varer aller lengst og jeg vil leve lenge så jeg kommer nok snart tilbake igjen. Reis mer – lev lenger!

Se flere bilder fra turen til Addis på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment