Tag Archives: sommerferie

Ferie hver dag!

Jeg har ikke hatt en ukes sammenhengende ferie siden jeg gikk på skolen. I stedet tar jeg litt ferie nesten hver dag. Her er triksene mine.

19894034_10155254989505781_1822368063_nLivet som frilanser betyr at du i praksis er på jobb hele tiden, hver eneste dag, hele året. Du har alltid noe som må leveres, noen du må være tilgjengelig for og noe du bare må researche. Hele tiden. Og helt ærlig så trives jeg med det. Jeg tror jeg hadde klikka dersom jeg skulle gjøre ingenting i fire uker.

IMG_20170705_072912_630(1)Sånn som nå var det for eksempel en svare kabal for å få til denne fem ukers rundreisen jeg er på i Afrika nå. Ikke ferie det heller, men det krever sin frilanskvinne å rydde såpass mye tid borte.

19894375_10155248807460781_1296779577_nNå er jeg hyra inn som reporter for den nye reisebooking-plattformen pioniirs.com som tar sikte på å hooke opp turister med helt vanlige, fantastiske mennesker.

19866571_10155247854835781_665614572_nDet betyr at vi farter rundt, møter folk, skriver saker og er bissi så og si hele tiden. Men midt oppi alt må vi bare ta en timeout. Som for eksempel da vi innvilget oss en bedre middag på takterrassen til Emerson on Hurumzi på Zanzibar.

19964868_10155254992870781_1487099822_nDa dras kontakten ut noen timer, du er bare til stede i øyeblikket og kobler helt fra alt.

19874075_10155254993210781_794096906_nEller som da vi bodde hos fantastiske Karianne på Upepo Garden utenfor Dar es Salaam.

19866491_10155248792745781_712552506_nHennes utrolige reise fra Asker til Afrika kan dere lese om i reportasjen jeg laget for siste Tara. Nå er hun blitt en god venninne og en time rett ut i hagen til gjestehuset hennes, er en av de beste hverdagsferiene jeg har hatt.

19970560_10155255097310781_1587314987_nEller som da jeg tok meg fire timer ute på Mbudya Island som ligger rett utenfor gjestehuset til Karianne.

19904451_10155248799800781_1416025872_nDer jeg velta meg i førtiplussprinten min på en vindskeiv gammal kurvstol.

19894341_10155254992425781_1766922643_nStirra tomt og lykkelig utover det indiske hav.

19883804_10155248804045781_368881809_nOg spiste verdens beste gourmetmåltid i form av en enkel helgrilla fisk og salat.

IMG_20170704_183016_483Det handler om å velge å koble ut, rydde plass til et kvarter, en time eller fire, midt i en supertravel hverdag der du tar deg tid til å bare nyte livet akkurat der du er.

19965013_10155255093085781_475827351_nSkru av mobilen, sett på tevannet, gi faen i maset. Som de priviligerte menneskene vi tross alt er i Norge, blir livet og hverdagen det vi gjør den til. Vi vet aldri om vi dør i morra og neste sommerferie er altfor lenge til. Derfor lever jeg litt ferieliv hver eneste dag.

19866623_10155247852350781_1706229816_nNeste gang skal jeg ta dere med på et møte med de fantastiske Masaaiene i Mikumi, Tanzania. Jaggu klarte jeg ikke å klemme inn et kvarters hverdagsferie der også da jeg slang ræva nedpå en oljetønne midt ute i bushen sånn for å avlaste ryggen jeg sliter med etter all kreftbehandlingen.

19987600_10155255146465781_261365608_nDer satt jeg og lot den øredøvende stillheten i det ville, afrikanske landskapet synke innover meg og kjente på at, jo, den er magisk denne hverdagen jeg lever nå. Følg meg på Snapchat @lenewikander for daglige oppdateringer fra hverdagen min her i Afrika i sommer. God ferie så lenge! 😉

Leave a Comment

Small pockets of resistance…

Det gjelder å gå all in og ikke kaste bort tid skal man rekke å få med seg livet i disse dager. Med verden i sporadisk brann vet man jo aldri hva som kan skje.

Etter et par døgn med terror i Nice og kuppforsøk i Tyrkia, har jeg derfor en liten uke inn i ferien rukket å skråle på meg festivalstemme, fått fire myggstikk, blitt solbrent på den ene armen, fått skrubbsår på knærne og blitt brun i trynet.

IMG_20160713_154248 (1280x1280)I den endeløse serien «Famous Last Words – FML» glemmer jeg aldri noen korte og tilsynelatende ubetydelige nyhetsmeldinger etter at president Bush erklærte Irak-invasjonen for vellykket:

«Small pockets of resistance in the outskirts of Baghdad».

Nå vet vi jo at det var de første livstegnene fra det vi i dag kaller IS. Kjøtthuer altså. Og da sikter jeg ikke til IS denne gangen. Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl, for å sitere Vømmøl Spellemannslag.

IMG_20160712_193241 (1280x1280)Det er altså de helt små tingene som til slutt alltid utgjør det store bildet. Mens verden først fokuserer kameralinsa når puslespillet er lagt, har alle de individuelle bitene likevel vært synlige lenge.

Jeg og min gode venn Sveinung som ble med til Grimstad i år, har derfor valgt å pusle vårt eget spill denne sommeren. Viktige biter har vært bl. a. reker:

IMG_20160715_143315 (1280x1280)Båtturer:

20160715_160740 (960x1280)IMG_20160715_160655 (1280x1280)Svaberg:

IMG_20160715_134829 (1280x1280)Og enda mer båttur:

IMG_20160712_233719 (1280x1280)Alt seff behørig dokumentert på Instagram og Snapchat @lenewikander der mesteparten av sommerferien rapporteres i år.

Siden Sveinung er musiker og jeg en ganske habil spiller på slurva, er vi også i gang med å lage vårt eget sommerband for å hedre alle puslespillbitenes individuelle betydning for det store bildet.

I et puslespill er nemlig ingen brikke så liten og ubetydelig at den ikke kan føkke opp sluttresultatet med sitt fravær eller utfylle det med sin tilstedeværelse. Det er jo noe alle som har pusla tusen brikker en regntung sommerferie, vet.

6a01053625d752970c0148c694ac16970cBandet har vi seff kalt «Small pockets of resistance» og vår første låt heter «There is no real power without headflowers».

Snapchat-5025776919588346429 (720x1280)Fortsatt god sommer!

Leave a Comment

Ghetto life er Grimstad life

Bye, bye Grønland, Oslo. Men bare for en måneds tid! I morgen bytter jeg nemlig ut mine snaps og insta-bilder fra ghettolivet i storbyen med grilling i Grimstad, Skral Festival, rekepilling, båtturer og Skalldyrfestival i Mandal.

Snapchat-8411237253186088020 (720x1280)Enda så mye jeg elsker det urbane ghettolivet i hovedstaden, må jeg alltid ha en god dose sørlandsommer med krabber, skjærgård og jordbær for å kunne kalle det en fullverdig sesong.

DSC00946Men ghetto er jo et begrep som i følge Wikipedia blir brukt om «et område der en gruppe mennesker med flere likhetstrekk, men som samtidig skiller seg ut i forhold til innbyggerne utenfor, bor eller oppholder seg.»

Sånn sett er det jo merkelig at Grønland kalles for ghetto all den tid det er det mest versatile og heterogene området i hele Norge. Men skiller oss ut, det gjør vi helt klart!

Snapchat-3915121945719977397 (720x1280)Jeg vil likevel innvende at en sørlandsby som Grimstad er vel så mye ghetto som Grønland. Stilen er veldig ensartet: Hvite hus, hvite mennesker og hvite stakittgjerder.

Enkelte onde tunger har vel også hevdet at sørlendingen med sin servilitet og fremtredende latenstid når det kommer til det meste, er en liten rase for seg selv.

DSC00481Jeg glemmer jo for eksempel aldri onkelen til min gode venn Sveinung som også blir med nedover i morgen. Han var bonde på Herrefoss rett utenfor Grimstad og kom i klem under traktorhjulet ute på jordet en dag.

Men i stedet for å rope om hjelp som et fornuftig menneske, ble han liggende under det traktorhjulet hele dagen, helt til naboekteparet kom forbi på kveldstur. Ikke et knyst.

De stussa seff over at traktoren sto alene ute på jordet sånn, gikk bort for å sjekke og kvapp til av en stemme under traktorhjulet: «God kveld». Du kan si hva du vil, men høflig er sørlendingen alltid!

DSC00919Og rekene er i hvert fall alltid ferske. Så nå gleder jeg meg til å bytte ut Grønland gatemote med Grimstad gatemote.

IMG_20160709_145600 (1280x1280)Jeg er helt sikker på at det blir mye artig å se på i gågata der nede også selv om motivene her på Grønland jo gir seg litt lettere.

Snapchat-5906020315334512436 (720x1280)Litt festivaltrender fra Skral skal det seff også bli råd med. Så vil du værra med på årets dypdykk i sørlands-ghettoen så heng på Snapchat og Instagram @lenewikander. God sommer så lenge!

Leave a Comment

Ferie hele året!

Gjett om jeg er dritfornøyd med å ha spart litt sommerferie til slutten av sesongen! Her på østlandet er det nemlig noe surr med kalender-appen til værgudene så de kjører full midtsommer med stekende sol og badetemperaturer nå i innspurten til september.

DSC07323Så selv om dette egentlig har vært en arbeidsuke klemt inn mellom Københavnhelg og tur til Beirut nå på tirsdag, så har oppdragene mine blant annet involvert en tur med båten ut til vakre Nesodden. Da bestemte både jeg og fotograf Xenia Villafranca oss for å ta ferie de minuttene den båtturen varte.

DSC07334Vi jobber nemlig for tiden med en fantastisk reportasjeserie for Tara der vi møter noen av Norges mest sprelske kvinnelige personligheter du kanskje aldri har hørt om. Og når location byr på en bugnende kornåker i sommersol, var det jo ingenting annet å gjøre enn å ploppe intervjuobjektene rett uti.

DSC07346Feriefølelse hele veien til trykken! Resultatet kan dere se i Tara nå i høst. På tampen av uka la jeg også inn en liten prat med disse to deilig sinnsyke damene her.

DSC07372Gratulerer så mye med komikerprisen i går forresten Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne. Årets morsomste er en velfortjent tittel på den hysteriske podcasten deres der ingenting er tabu å snakke om. Vi snakker generelt for lite om hva vi skammer oss over og hvorfor her i landet. Det gjør Tusvik og Tønne noe med. Hvordan, kan dere også lese mer om i Tara snart.

DSC07380Men så ble det jo helg da. Den første helgen min i Oslo etter mange uker på sørlandet og da er det klart jeg måtte plassere beina i taket og sette tenna i tapeten selv om bibelbeltet fortsatt så ut til å henge litt ved.

11903361_10153462253710236_1341629902_nMen jeg trives jo som slumsøster her i den urbane ghettoen på Grønland, så endelig har jeg fått gnafset i meg maten til favoritt-tyrkeren på hjørnet igjen.

DSC07358DSC07355Jeg har også fått lufta Cèline-solbrillene jeg gikk på en shoppingsmell og kjøpte i Paris etter at trend-fotograf Trude Westby forklarte meg at de var det desidert hippeste man kunne ha i trynet denne sommeren og at Cèline attpåtil er et motehus som bruker gamle kjerringer på min alder og eldre som modeller. Så solbrillene fikk briefe seg på både hipster-løkka og Youngstorget med fancy cocktails og min sommerfavoritt Aperol spritzer: Sommerferie i et glass!

DSC0741011951242_10153460884910236_4279747544517972151_nOg da lørdagen ble avslutta med at jeg traff min favoritt drag-artist Geir Lillejord i full mundur som Berit Bislett, vil jeg nok si at denne uka ble en feriejobbuke av de bedre.

DSC07415Man kan jo ikke la en bagatell som at man må jobbe hindre en i å ha litt ferie hver dag, hallo! Et kvarter her, en halvtime der og en helg i fri dressur og vips: Sommerferie hele året. I hvert fall så lenge sola skinner. I Libanon er det meldt over tretti grader til uka. Jeg er spent på hvordan hetetoktene mine responderer på det, men vi snakkes i Beirut. Der blir det nemlig sommerferie hele seks dager til ende. Fortsett ferien dere også så lenge!

Leave a Comment

Vått, vilt og vakkert

Jeg har latt meg inspirere av Aune Sand til headingen på dagens blogg. Jeg så nemlig i VG i går at han svarer på slakten av den erotiske boka si «Jordbærmus» med at «en larve klarer ikke å sparke en leopard i ballene». Så grepet av et øyeblikks panegyrisk synonymrus jeg også, valgte jeg å skildre årets sommer som vill, våt og vakker.

and 124Dette var jo tross alt sommeren vi anskaffet oss Moskusender som kunne spise brunsneglene i hagen. Og selv om de kanskje viste seg å være mer tamme enn ville, gikk det jo ganske vilt for seg da de rømte ned til kirka hele to ganger.

and 101Og at sommeren har vært våtere enn vanlig, ble jo tindrende klart da jeg og lillesøs Thea dro på shoppingtur til Arendal og Noas Ark lå  ankret opp i Pollen.

DSC06823DSC06851Og vakkert var det på Skral Festival som gjenoppstod i strålende sol to dager til ende på Groos.

aaaa1 085Men dette var også sommeren vi trodde vi kanskje ikke skulle få. Da min far ble diagnostisert med uhelbredelig kreft tidligere i år, ga ikke legene ham lang tid igjen å leve. Men så viste det seg altså at han mot alle odds responderte så godt på den lindrende cellegiftbehandlingen at han i sommer har vært bedre enn på lenge.

and 078Sånn sett var det jo også betimelig at dette var sommeren som bød på en blå måne. På Jamaica der jeg har bodd i mange år, brukte de alltid uttrykket «once in a blue moon» om ting som inntraff så sjelden at man måtte ha vett til å være takknemlig.

DSC06782Ekstra kvalitetstid er den beste gaven man kan få. Så vi har ikke vært så opptatt av å klage på været og sutre over sommeren som aldri kom. Vi har heller brukt tiden på å lære oss å kjøre slalom mellom regnbygene og utnytte hver soltime til fulle.

aaaa1 103Og krabber kan man jo spise i all slags vær.

DSC06700Dessuten er sommeren alltid full av nye, actionfylte eventyr, bare man  klarer å lage seg litt mer brukervennlige forventninger til sommerlivet enn drømmer om uker fylt av ektsatisk sydenstemning i nord. Hvem trenger for eksempel eksotiske gourmetrestauranter når man har oppdaget verdens beste, økologiske chilli-marmelade solgt på Hesnes Garteri?

and 003Et par skjeer av denne til grillmaten og sudeliduttandei: Full fest på tallerkenen!

and 016Dette var også sommeren vi oppdaget kule gule og røde blomster med svarte blader på samme gartneri.

and 034Dette var også sommeren jeg smakte bløtekake med marsipanlokk for første gang siden barndommens barneselskap i Kusine-Kristine sin bursdag. Bløtekaka er i ferd med å miste sitt fotfeste i norsk festkultur. Det er en skandale. Så fra nå av innfører jeg bløtekake i alle mine bursdager fremover.

DSC06835Dette var også sommeren da jeg og Thea gjorde noen sykt lekre vintage-funn på Røde Kors sin bruktbutikk i Arendal.

DSC06829DSC06833Jeg måtte jo ha noe som matchet denne sommerens nyinnførte trend hva kort-hår-etter-kreftbehandling-sveiser angår; nemlig julenissehvitt.

DSC06770Men mest av alt var dette sommeren vi var sammen. Både til hverdags og til fest.

and 026Men nå er den nesten over. I morgen tar jeg med meg kofferten opp på scenen under Ibsen- og Hamsundagene på Apotekergården her i Grimstad. Der skal jeg kåsere litt om livet, havet, døden og kjærligheten. Hva annet er det å snakke om egentlig? I hvert fall ikke været!

Jeg ber på forhånd publikum om unnskyldning hvis de syns det virker litt travelt med koffert på scenen, men jeg må altså rekke 17.58-bussen til Mandal for å feire skalldyrfestival med noen andre mennesker jeg er veldig glad i der. Det er jo det som er så greit med å fokusere på gode folk i stedet for godt vær. I hvert fall når det gjelder folka mine. De fleste av dem er nemlig både vanntette og har vært ute i hardt vær før.

Leave a Comment

And-erledeslandet

Som byboer midt på Grønland i Oslo, er det enkelte setninger jeg bare hører når jeg er her hos familien på sørlandet. Som for eksempel når jeg roper over gjerdet til Kusine-Kristine og spør om hun skal være med på sjøen og hun svarer; «ja, jeg skal bare plante et tre først så kommer jeg.»

and 039Eller som i dag da hun spurte om jeg ville være med å kjøpe noen Moskusender i gave til min stemor Liv. Det var seff ikke nei i min munn. Jeg mener gode gud og gakk-gakk så eksåtisk!

and 058Nå skulle man kanskje tro at vi bodde på en bondegård eller noe her i Grimstad, men det gjør vi altså ikke. Vi har bare en helt vanlig hage midt i byen, men den er altså så inn i granskaugen infisert av brunsnegl så da vi fant en annonse om brunsnegl-spisende Moskusender i avisa, var det bare å slå til.

anda 002Vi har prøvd alt av pulver, sprit og gift på de slimete krypa uten effekt så nå går vi økologisk til verks. Kusine-Kristine valgte ut de to fineste endene mens jeg lurte på hvordan i hule heite vi skulle få halve Andeby med oss bort til bilen, men bonden bare…

and 064Og Kusine-Kristine med hundebur klart i bilen bare…

and 068Vi hadde bedt alle holde seg hjemme for en overraskelse og med en over gjennomsnittet dyreglad familie, har vel litt fjørfe aldri skapt så mye glede før.

and 072and 081and 085Særlig min far som er mer eller mindre lenket til rullestol og rullator på grunn av terminal kreft og tilbringer store deler av dagen på kontoret sitt i hagen, ble begeistret. Han har matet en skjærefamilie her i alle år, men nå får han lettere tilgjengelig fjørfe på bakkenivå å kjæle med.

and 078Endene har nemlig allerede lagt sin faste løype gjennom hagen på jakt etter brunsnegl forbi min fars åpne kontordør.

and 124For det viser seg altså at de virker! De har allerede kastet innpå brunsnegl langs hele øvre del av hagen så noen dager til så ligger vi an til å vinne kampen en gang for alle. Og når hann-endene vi har kjøpt vokser til, får de attpåtil helt sykt kule hanekammer som jeg prøver å ilustrere for lillesøs Thea her.

and 101Jeg mener skikkelig pønk altså!

and 046Kattene er imidlertid ikke like begeistret…

and 112Men de venner seg nok snart til dem. Dessuten er Liv allerede i gang med å snekre et trygt hus til dem under endenes eget overoppsyn.

and 129Så alt i alt må jeg si at dette tegner til å bli sommerens beste kjøp. Det er jo som de sier; når enden(e) er god, er allting godt.

and 096

Leave a Comment

Å vær eller ikke været

Hver gang jeg trekker sørover for sommeren, tar det sjelden mer enn et par timer etter at jeg har parkert stumpen ved bordet i Grimstad-hagen før jeg plutselig blir aldeles besatt av vær og værmeldinger. Kristen Gislefoss kan bare gå hjem og vogge lizzm.

DSC00863Meter vind per sekund, millimeter nedbør per time, østavind, sønnavind og gud forby; den fryktede sørvesten, solgangsbrisen fra helvete. Resten av året valser jeg ut av huset som en idiot uten paraply og blir overrasket av regnet hver eneste gang.

Men på sørlandet om sommeren våkner villmarkens datter til liv i mitt indre uten at jeg har den minste anelse om hvor hun gjør av seg resten av året. Mulig hun emigrerer til Kragerø der jeg har vært nå i helgen sammen med gode venner.

DSC00783Når man har gledet seg en hel vinter til å leve livet utendørs slik man gjør her i landet, blir hver minste meldte meter per sekund plutselig livsviktig i tilmålte feriedager.

I mitt andre hjemland Jamaica, er vi bare opptatt av været i orkansesongen. Til hverdags lyder værmeldingene stort sett sånn: «Kingston, hot and sunny. The rest of the Island: A little bit less hot, but sunny. And now to the news: Four people killed in overheated roadrage gunbattle in Kingston today.» Og sånn går nu dagan.

Men i sommer har det jo faktisk vært bortimot tropisk klima her i Norge også så jeg ble ikke direkte sjokkert da himmelen plutselig åpnet seg og slapp 66 mm nedbør i huet på oss i løpet av en liten time i Kragerø i går.

DSC00880DSC00878De andre timene fikk vi likevel klemt inn en rekke deilige aktiviteter som både båttur og det obligatoriske gigasvære rekesmørbrødet på Skåtøy Kafe. Man kan rett og slett ikke besøke Kragerø uten å få med seg det!

DSC00876Men nå er jeg tilbake i Grimstad noen dager til før jeg setter kursen for skalldyrfestivalen og feiring av min 46-årsdag i Mandal til helgen. Jeg ser allerede nå med bekymring frem mot onsdagen da det er meldt glitrende sol, men ser ut til å snike seg på med 4 meter per sekund av den forhatte solgangsbrisen her sør.

Bursdagsgaven har jeg allerede fått:  Noen deilige uker der bekymringene ikke har vært større enn en meter eller to for mye fra sørvest.

 

Leave a Comment

En Facebooksommer er over

Jeg har vært altfor lite på Facebook og Twitter i sommer skjønner jeg, men jeg har i hvert fall rukket å få med meg den siste trenden med at alle poster bilde av tærne sine for å dokumentere at de lever det gode liv. Jeg ønsker jo ikke å fremstå som helt bakpå selv om jeg er gammelrosablogger og ilte derfor ut i skjærgården innimellom regnskurene i Grimstad der jeg har vært i hele sommerferien og fyrte av et trend-dokument jeg også.

Som dere ser har ikke gammelrosabloggen kommet seg på instagram enda, men det tror jeg vi dropper. Jeg er ikke fra meg av begeistring over å ha blitt født i en generasjon som poster bilder av middagsmaten sin på Facebook, men jeg har seff prøvd å henge med på denne trenden også selv om jeg bare bruker et vanlig digitalkamera uten app. Det har vært tett mellom blåskjell og krabbelagene i sør der vi har hatt kontinuerlig besøk av både den urbane og den biologiske familen fra inn og utland.

Men det er det med disse skrytebildene på Facebook, de forteller jo bare halve sannheten og knapt nok det. For eksempel sier dette idylliske sommermiddagsbildet fra hagen ingenting om at vinkonsumet noen timer senere resulterte i utagerende omgang med tilreisende briter på Apotekergården.

Hver sommer bestemmer jeg meg for at i år skal jeg virkelig ta fri. Det ble ikke sånn i år heller. Som frilanser ender jeg alltid opp med flere jobber enn sommerkjoler i kofferten. Forberedelsene til et kåseri under Hamsun og Ibsen dagene i Grimstad krevde sin kvinne og selv om jeg ikke snublet av scenen eller besvimte som dere kan se dokumentert i denne snutten filmet av lillesøs Thea:

Så forteller den heller ikke hele sannheten. Akkurat som  instagram-bilder av middagsmaten ikke forteller et ord om hvor mye du svetta for å lage den, hvor mange euro den kosta eller noe om eventuell matforgiftning påført deg av halvgamle greske reker på spareplan, sier denne videoen ingenting om at jeg var kvalm av sceneskrekk et helt døgn før jeg skulle på scenen og bare satt og stirret tomt fremfor meg inntil lillesøs Thea dro meg etter nesehårene ned til festivalscenen.

Men mediedekningen av årets sommer har vært upåklagelig. Forside i to aviser og seks helsider til sammen burde få mine Fb-venner innen PR til å bli grønne av misunnelse over mine presse-skills.

Jeg trenger jo ikke å fortelle dem at mitt hemmelige våpen var å flæsje kløfta til fotografen…

Og når jeg og hagfag Roy tok Facebookbildet fra den fantastiske førtifeiringen av Tøyen Gategeriljas generalsekretær Bjørg som her…

…Så trenger vi jo ikke forklare at vi bare var linselus resten av kvelden…

Men i høst skal jeg prøve å dokumentere mer virkelig virkelighet på Facebook. Jeg mister sikkert noen venner på det, men livet er for kort til å leves på en dataskjerm.

Se flere bilder fra sommer i sør på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment

Ensomhetens fellesskap

Etter en hesblesende sosial uke forrige uke har jeg sant og si vært litt ensom denne uka. I helgen gikk jeg faktisk så langt at jeg skrudde av telefonen og sperret chatte-funksjonen på Facebook. Etter å ha pottet om noen krydderurter på kjøkkenet, lå jeg stort sett i fosterstilling på sofaen og tenkte på hvor alene jeg er i verden. Oslo er så merkelig tom når sommeren begynner. Hver jul er avisene fulle av artikler om ensomme nordmenn som må tilbringe høytiden alene, men ingen snakker om sommerferien. Jula varer jo bare noen dager, sommerferien flere uker!

Joda, jeg har over 800 venner på Facebook, en deilig familie der i hvert fall halvparten går an å omgås uten å måtte ty til vold, samt et herlig nettverk venner og bekjente jeg leker med både titt og stadig, men ikke en kjeft forstår meg! Ikke denne uka her i hvert fall. Det er sikkert min egen feil. Voksenlivet mitt har vært et liv på reise. Jeg har fått oppfylt de villeste drømmer, vært med på voodoo-seremoni på Haiti, filllerista Ku Klux Klan i USA, blitt skjelt ut av rastafarier på Jamaica, møtt Jesus i Sibir og besøkt urbefolkning på Papua Ny Guinea som aldri hadde sett hvite tullinger som meg før.

Jeg tenkte på de folka på Papua Ny Guinea når jeg lå på sofaen i helgen. På hvordan språket deres hovedsaklig besto av lydmalende ord som gjorde at de amerikanske misjonærene måtte gi opp å oversette bibelen til dem etter å ha prøvd i femten år. På hvordan høvdingen pekte på et stort tre midt i landsbyen som lå der på toppen av et fjell og beskrev treets navn på fem forskjellige måter ut i fra hvordan det blåste i vinden. Jeg tenkte på hvordan jeg følte meg når jeg satt der på fjelltoppen og så utover regnskogen under meg. Jeg følte meg ensom, men lykkelig. Ensom fordi jeg visste at dette ville bli umulig å dele med noen der hjemme og lykkelig for innsikten det ga meg.

Et liv på reise er et rikt, men samtidig ensomt liv. Forrige helg avsluttet jeg uken med en sjalabais på legendariske Olympen på Grønland sammen med min gode venn Peder, samt Bård og hans kolleger ved Westerdals School of Communication i Oslo. Peder har i alle år hatt meg lagret på telefonen som: «Lene Wikander – sjørøver». Han er helt klart inne på noe. Westerdals på sin side var akkurat ferdig med opptaksprøvene for neste semesters studentkull.

Westerdals utdanner folk som til syvende og sist skal få deg til å kjøpe et produkt, et budskap, en tanke, en ide. Det er en fabelaktig skole og en av de få virkelig kreativt markedsretta utdannelsene her i landet. En av oppgavene studentene hadde fått var: «Gi stemme til et dyr». Staben ved Westerdals var oppgitt over at de fleste hadde valgt katt eller hund. Ungdommens fantasi strekker seg som kjent sjelden lenger enn til deres egen erfaringsverden, men skal du treffe folk der de virkelig bor; langt der inne i ensomhetens hjerte når de ligger i fosterstilling på livets sofa, må du være kreativ. Jubelen sto derfor i taket på Westerdals når en håpefull student presenterte en drage og en annen en ørn. Pus er for pyser.

Jeg så på Peder og tenkte litt på hvilket dyr jeg ville valgt. Kanskje en paradisfugl fra Papua Ny Guinea? En bjørn fra Sibir? En offer-geit fra Voodoo-seremonien på Haiti? En av de grønne sommerfuglene som hvert år klekkes i tusentall i den samme dalen på Jamaica? «Pass på så du ikke blir en nomade i eget liv» sa en kompis til meg en gang i begynnelsen av tjueåra. Jeg blåste av ham den gangen og i helgen slo jeg opp telt i ørkenen og bestilte kamel.

Det er i ensomheten vi virkelig bor. Å «tidvis føle ensomhet» som VG hver jul slår fast er Norges største folkesykdom, er en del av det å leve et liv! Det bor sann revolusjon i å ikke godta en sykeliggjøring av enhver menneskelig reaksjon og følelse som ikke innebærer at man sitter der med et katatonisk lallende glis i trynet og sluker tabloidene hver dag som om det noen gang står noe virkelig vesentlig der!

Eller som fabelaktige Tilda Swinton sier det: «Loneliness is the last great taboo. If we don`t accept loneliness, then capitalism wins hands down. Because capitalism is all about trying to convince people that you can distract yourself, that you can make it better. And it ain`t true».

Så da er det bare å sale opp kamelen og gyve løs på nok en uke som nomade i livets ørken. Ensomheten er tross alt verdens største fellesskap. Men ikke glem å stoppe opp ved oasene!

Leave a Comment