Tag Archives: skjønnhet

Paris, mon amour

Det er noe helt eget med Paris. Det er gjerne forskjellige ting for forskjellige folk, men det er alltid noe eget. Paris er vel den europeiske byen som er skrevet inn i flest romaner og lyrikk – dampende av emosjoner, livet, Seinen, døden og kjærligheten. Alltid kjærligheten. Og særlig erotikken.

DSC05594Denne gangen bor vi i Marais, det gamle, jødiske kvarteret rett ved Bastillen. I dag er dette strøket noe av det hippeste Paris har å by på, så en formiddag på fortauskafe her, er en studie i stilarter, trender og forsøk på nyskapning som defilerer forbi som hoffet foran tronen på det gamle Varsailles.

DSC05543Men Marais er også et homo-kvarter med klubber, hoteller, butikker og barer rettet mot den skeive delen av befolkningen og det passer jo meg utmerket. Hipstere og homoer går hånd i hånd overalt i verden siden de som ser mot fremtiden, vanskelig kan bry seg med kunstige, sosioseksuelle skiller fra fortiden.

DSC05590Marais er rett og slett ganske så cutting edge, eller avantgarde for å si det på vaskekte fransk. Men det er først om natten at villdyret våkner i både dette området og resten av Paris.

DSC05581Bamseklubbene i Marais er av den virkelig hårete sorten foråsirresånn. Nettene her innbyr til omskaping, jakt, uanstendige mengder vin og leving i lengsler. Det kan virke som om alt er mulig noen nattetimer i Marais.

DSC05589Jeg er her med bestevenninne og fotograf Trude Westby for å lage en legendarisk Tara-sak og jaggu så det ikke ut til at den tok helt av i natt også. Men resultatet får dere først se i Tara i september.

DSC05619DSC05596Det er noe med den rufsete, skeive, noen ganger pompøse, men alltid overraskende skjønnheten i Paris som griper deg. Jeg var jo nylig i en annen av Europas praktbyer; Wien. Men der Wien slår deg hardt i hodet med gispende, imperialistisk skjønnhet, hvisker Paris deg stille i øret fra smug og bakgater som en aldrende, men insisterende forførerinne, fast bestemt på å lokke deg ut på veier du aldri har vært før.

DSC05638 Og vi lar oss lokke.

Leave a Comment

Hvorfor gir vi ikke mer faen?

Jeg mener ingen disrespekt til noen, men jeg skjønner ærlig og oppriktig ikke denne greia damer har med hår. Da jeg skalperte meg før første cellegift, husker jeg blant annet en kommentar på Tara sin Facebookside.

Hun mente filmen vi laget var sterk å se og at hun selv trodde hun ville følt seg skamfull hvis hun hadde barbert av seg håret. Skamfull? Really? I går var jeg, fotograf Xenia og hodepynt-designeren min Maiken Turban i studio for å ta nye bylinebilder til blogg og blad.

byline 031

Vi tok til og med noen ganske så eksplisitte nakenbilder av meg og min halvannen hengepupp til en sak i Tara fordi vi tror folk trenger å se sånt i kvinneblader som vårt. Men skamfull? Nei, det var jeg aldri.

byline 035

Jeg vet jo riktignok at mange nordmenn og kvinner ser ut til å tro at kvinnesyn bare er noe de har i andre kulturer. Men med så mye ståhei enkelte lager over et skalpert damehode, syns jeg ikke det står særlig tilbake for viraken rundt andre kvinnelige hode-relaterte problemstillinger, være seg hijab, niqab eller andre hodeplagg.

byline 020

Håret er kvinnens pryd heter det jo både i bibelen og i gamle, norske munnhell. Jeg kunne vel ikke vært mer uenig. Faktisk er jeg av den oppfatning at hvis du som kvinne har så mye av din egen selvfølelse investert i håret, puppene, kroppen og utseendet, at du går i kjelleren og føler at du mister din identitet og kvinnelighet skulle det ryke,  så har du rett og slett vært fryktelig naiv og latt deg lure trill rundt.

byline 026

For vi har jo faktisk et kvinnesyn i dette landet. Og mye av det dreier seg om at vi kvinner skal opptre som et mest mulig attraktivt objekt ved å ta oss ut som best vi kan.

Glem oljefondet. Det ryker milliarder down the drain når det kommer til hva vi er villige til å bruke for å stramme, løfte, pynte, frisere, kle og fjonge oss til for å fremstå som akseptable og attraktive representanter for kvinnekjønnet.

byline 044

Misforstå meg rett: Jeg er ikke mot pynt! Jeg elsker å pynte meg! Det som irriterer meg er at all denne kvinnepynten er så helsikes normativ.

Vi skal liksom ikke stikke oss ut med mindre det er med en usedvanlig akseptabel «skjønnhet».  Du kan godt være usedvanlig hvis du er usedvanlig vakker innfor rammene av hva som er opplest og vedtatt som kvinnelig skjønnhet.

byline 041

Men gud forby hvis din skjønnhet faller utenfor rammen. Da skal du altså føle deg skamfull. Jeg forstår at alle bare vil bli elsket og sett, men hvis alt folk ser er håret ditt, hvor blir det da av deg?

Hvis du er en av dem som får et dødsleie og rekker å se tilbake på livet ditt før det er slutt, tror du virkelig det er alle ditt livs hårfrisyrer og komplimenter for hvordan du så ut som vil flashe forbi? Hvorfor gir vi ikke mer faen?

Se flere bilder fra fotoshoot på Tarapi sin Facebook-side her.

Leave a Comment

Mitt Afrika – Tusen og tre netter

Gode Gud og Allah O Akhbar, jenter, gutter, kvinner, menn, transer og transseksuelle, ja selve menneskeheten: Jeg har sett himmelen og vet hva englene spiser til middag!

I går morges landet vi på flystripa her ute i Tanzanias bit av det Indiske hav og etter litt forvirring etter å ha banet oss vei gjennom fem hundre hissig gestikulerende italienere og stusset på om vi hadde havnet på feil fly og endt opp i Roma, ble vi heldigvis reddet av sjåføren og innså at vi virkelig var ankommet Zanzibar og Stone Town som bestilt.

Bestilt var også rom på fabelaktige Emerson Spice Hotel her midt i mylderet av Stone Towns trange gater og smug. Hele byen er som å bli transportert tilbake til sultanatets dager og tusen og en natt og her skal vi altså være i hele tre netter. Emerson Spice kan nesten ikke beskrives så jeg må si det med bilder, mye bilder. Bare lyset inn i stuen vår…

Og over himmelsengen der jeg hviler ut trette og oppsvulmede safari-føtter…

Og i gangene som snirkler seg oppover rundt atriumet og fontenen i midten av dette eldgamle huset restaurert tilbake til svunne tider og glemte drømmer om krydret velstand brakt hit med trade-winds som blåser mykt, varmt som kilne kjærtegn gjennom enorme, fargede glassvinduer, baldakiner og utskårne gesimser…

På hver avsats et nytt, himmelsk rom med nye farger, veggmalerier og glassvinduer å titte inn i, en ny balkong mot atriumet, en ny krok med en ny antikvitet…

Det føles som du går deg vill i en eventyrverden av farger, lys, varme og en krydret havbris som sukker gjennom korridorene når du beveger deg oppover, oppover, helt opp til takterrassen og restauranten der hele Stone Town ligger for dine føtter. Å se solnedgangen over det Indiske hav herfra får sjelen til å gråte søtsalte tårer over livet, havet, døden og kjærligheten. Intet mindre, intet mer.

Og når solen synker i havet og mørket senker seg, gjaller minaretenes bønnerop utover Stone Town med sin dype, messende sang slik de har gjort i århundrene siden byen ble bygget. Zanzibar er selve hjerte i den arabisk-afrikanske Swahili-kulturen, noe Emerson Spice gjenspeiler i den femretters menyen med smaker, dufter og farger som bare kan skapes på Zanzibar.

Hvert rom og suite har sitt eget navn og sine egne farger. Min heter seff Aida etter en stor og bråkete opera, men så har jeg både hilst på Emerson som eier hotellet og Katia som jobber her før så de visste jo hva som ville kle meg. Stor og bråkete it is. Men nede i himmelsengen etter gårsdagens middag ventet en kjølende dusj på det fantastiske badet og friske hibiscusblomster i himmelsengen, en sann diva verdig.

Og i morges etter frokost inntok jeg mit livs hittel beste filtersigarett på terrassen her på Aida før jeg forflyttet meg inn på divanen i stua.

Og staben! Nevnte jeg staben?!? Du har altså ikke sett virkelig vakre menn før du har vært på Zanzibar!

Jeg holdt jo på å skli av stolen da han til høyre kom opp og serverte meg kaffe her nå i stad, gode gud, slikt er mer enn hva et hårdt prøvet førti pluss-hjerte har godt av i førti graders varme! Så nå er det rett inn på badet for en kladdusj før vi skal spise middag liggende på silkeputer nede ved havna. Hakuna Matata!

Leave a Comment