Tag Archives: Sørlandet

Mat som har gjort meg mye friskere!

Det finnes noen norske delikatesser som nytes best iført lesebriller og badedrakt.

20643856_10155346477520781_162506386_nJeg har omsider fått kreka meg hjem etter fem lange uker i Afrika og da bar det selvsagt rett til Grimstad og sørlandet.

20668473_10155346475395781_812435034_nMen først etter en sving innom legen i Oslo der jeg fikk konstatert at det å leve lavkarbo i snart et år ikke bare har minsket alskens plager og kreftsenskader betydelig, men også redusert blodtrykket mitt til en halv pille om dagen, juhu!

20632774_10155346476355781_2073463713_nJeg føler meg rett og slett som et nytt menneske. Hetetokter i forbindelse med antiøstrogener er redusert fra full Niagarafoss til en regnbyge eller to, nevropati i beina er nesten borte, smerter i korsryggen betydelig forbedret, humøret på topp og energien ekstremt stigende.

20643871_10155346474480781_617470098_nNå sier jeg på ingen måte at lavkarbo passer for alle, men sliter du med plager av antiøstrogener og senskader etter kreftbehandling som meg, syns jeg ikke det kan skade å prøve! Lavkarbo er tross alt bare helt vanlig mat.

Fra å ikke kunne gå to hundre meter til butikken uten å måtte sette meg ned og hvile på grunn av smerter, kan jeg nå både trene og gå minst en kilometer av gangen.

I tillegg går vekten saaaakte, men sikkert ned (noe som jo nesten er umulig å få til på antiøstrogener) og det gir jo også en rekke helsefordeler. Endelig begynner jeg å se litt lysere på min fysiske fremtid.

20645779_10155346479470781_1900540513_nHer får dere i hvert fall noen av mine beste tips om lavkarbo tilbehør til sommerens absolutte delikatesser fra havet. Ingen sørlandsommer uten osteloff og halveis hjemmelaget skalldyrmajones ala senskada dvergflodhest!

20706521_10155346477075781_1503104327_nReker, krabber og blåskjell trenger litt loff. Jeg smeller sammen en halv boks cottage cheese og 150 gram revet Norvegia før jeg skiller plomme og hvite på tre egg. Stivpisk eggehviten med ørlite salt, vend plommene inn i osten og rør miksen forsiktig inn i de stivpiska eggehvitene. Klask opp ca ni klatter på bakepapir og stek på 225 grader i rundt et kvarter.

20645985_10155346476835781_1046190100_nEller til de ser ut som på bildet over. Nam, slafs! Og liker du sesamfrø eller andre krydderier er det bare å slenge det på før steking eller i røra. Disse her bruker jeg også som bunn til minipizza på vinteren, men ellers funker de til alt der du ville brukt loff.

20644050_10155346480220781_558623430_nSkalldyrmajones er også et must, men jeg gidder rett og slett ikke lage majonesen min selv. Ære være deg hvis du orker, men personlig syns jeg det holder lenge å bruke en god ferdigmajones som base. Og her nytter det ikke med noen light-varianter altså! Lavkarbo handler om veldig mye mindre karbo og mer ekte og sunt fett.

20706598_10155346477305781_1142287253_nDenne majonesen blir bokstsavelig talt slukt så jeg lager MYE. På en dobbeltpakke majo går det med en skvisa sitron, tre raspa, blodferske hvitløksfedd, to finkutta røde chilli og en halv busk finklippet fersk dill. Rør sammen og la stå i kjøleskapet en stund før servering. Stønn, så digg.

20643666_10155346479970781_1543365_nOg bare så det er sagt: Dette er godt selv om du ikke sliter med senskader etter kreftbehandling og lever på høykarbo kost også! Nyt siste rest av sommeren! Neste gang sees vi på skalldyrfestivalen i Mandal. Jeg pakker med meg en boks osteloff 😉

Leave a Comment

Lev livet med piggene ute!

OMG! Jeg er godkjent som adoptivmor og hele slekta her i Grimstad er godkjent som adoptivfamilie. Til og med naboene er veid og funnet verdige. Det føles fantastisk! Nå kan vi nesten ikke vente til nurkene kommer!

20160727_121243 (960x1280)Men det krevde en omfattende elektronisk søknad med en rekke vedlagte bilder som dokumenterte at hagen vår er rotete og overvokst nok for de små.

Kusine-Kristine forfattet og forklarte at slekta vår har vært etablert her i området i over hundre år, at bebyggelsen er vernet og har mye friarealer. Pinnsvin liker nemlig ikke sirlig danderte golfbanehager. Ikke vi heller.

intro1-1For det er altså pinnsvin vi har blitt godkjent for å adoptere fra Pinnsvinhjelpen. De har også en fabelaktig Facebookside du kan følge her med masse info og verdens søteste pinnsvinbilder som de du ser i denne bloggposten.

Psunger-2-1024x683Pinnsvinbestanden er i tilbakegang her på sørlandet og Pinnsvinhjelpen bidrar til både å hjelpe eksisterende dyr og utplassere nye. Men i tillegg til å være sykt søte, spiser de også brunsneglegg og små brunsnegl!

20160727_121340 (960x1280)Vi har jo som noen av dere vet prøvd med moskusender som brunsneglryddere, men de ble rett og slett så bortskjemt på fuglefor av barna at de har nektet å spise snegl denne sommeren.

I tillegg er det to hanner som nå er blitt så kåte og mannevonde at stemor Liv som du ser i bildet over, har måttet sette opp provisorisk sperre mot terrassen og true dem med en spade når de angriper.

Moskusendene går derfor tilbake til bonden i dag der de kan finne seg et harem av hunn-ender og skaffe seg litt mer chill.

pinnsvin-flott-1024x576Og mens vi snakker om kåte haremsdyr så viser det seg altså at pinnsvinet ikke bare er et gnursøtt nyttedyr som spiser brunsnegl og andre ekle kryp. For at det skal etablere seg i et nytt område kreves nemlig en hunn og tre hanner.

Ain`t that a girl! Jeg kunne altså ikke vært mer enig med Bolla Pinnsvin. Jeg hadde heller ALDRI gidda å etablere meg med bare en mann. Det må minimum to til skal det bli noe orden på det, gjerne en tredjemann også, ja. You go girrrrl!

Om-pinnsvin-3-1024x683Pinnsvinet er derfor mitt nye totemdyr og da har jeg ikke en gang nevnt hvor kult det er å leve livet med piggene ute! Bolla pinnsvin ain`t taking no crap from nobody! Et eksempel til etterfølgelse på så mange områder altså. Støtt Pinnsvinhjelpen du også!

Leave a Comment

Bursdagsfestival!

I helga løp jeg fra festival til festival. Ferdig med kåseriet mitt på Ibsen- og Hamsunfestivalen i Grimstad, løp jeg rett til Mandalsbussen og Skalldyrfestivalen der. Men fra nå av kaller jeg den bare bursdagsfestivalen!

DSC06937Det er nemlig andre år på rad jeg feirer bursdag i Mandal. Jeg har hørt om folk som er født på nyttårsaften uten å skjønne at alt fyrverkeriet ikke utelukkende var for dem før de ble ganske så gamle.

DSC06923Inspirert av min gode sørlandsvenn Olaf som er født på sjølveste arbeiderenes kampdag 1. Mai og fortsatt tar alle opptog og korps til inntekt for seg selv, valgte jeg derfor å tolke 60 000 fremmøtte, konserter, skalldyr og solskinn i Mandal, som en rungende hyllest til det faktum at jeg nå har klart å klore meg fast til planeten i 47 år.

11880449_10153565330031255_1615299773_nMen da det lokale bandet «Svein & Di» klatra opp på en bauta og drønna i gang med den gode, gamle arbeidersangen Ola Tveiten så de hvite trehusene skalv og gåsehuden sto i 25 grader og sol, valgte jeg likevel å dele litt av æren med første mai-fødte Olaf.

11872768_10153565330161255_1256901202_nSkalldyrfestivalen i Mandal er en av sørlandets perler. Sinnsykt god stemning, akkurat passe harry og sjukt god mat. Jeg kunne simpelthen ikke funnet meg en bedre bursdagsfestival!

11853894_10153565330196255_1423179656_n11850989_10153565322681255_1850336335_n DSC06952Særlig når jeg også har klart å tuske til meg verdens beste reisefølge i år som i fjor.

DSC06900Her snakker vi nemlig folk som leverer frokost på senga når gamle mor har snorksovet seg over serveringstid i hotellrestauranten.

11855518_10153565322701255_1960439065_nDe kommer også i en pakkeløsning med veldig mange andre deilige mennesker som både har matet meg…

11880782_10153565322636255_2022674769_nGitt meg skjønne klemmer…

11846123_10153565322651255_1219926172_nLuftet meg i rolig prolaps-tempo på brygga…

11844103_10153565322791255_824991213_nHoldt nøye regnskap over bordserveringen så det ikke skulle bli noe kødd med kelneren uti de små timer…

11880529_10153565322631255_795527331_nSunget bursdagsangen for meg presis klokken 24.01…

11800305_10153560415311255_8998601980806271507_nOg de vakreste sørlandsstev klokken 02.47…

DSC06945Så har du ikke din egen bursdagsfestival allerede, anbefaler jeg at du anskaffer deg en umiddelbart. Den bør vare i minst tre-fire dager, gjerne fordelt over to helger slik jeg gjør det nå. Når jeg først er i siget stikker jeg nemlig til København og feirer Pride der til helgen også. Kofferten er jo allerede pakket.11874120_10153565330206255_534837209_nFor hva er vel vitsen med å overleve kreft hvis det ikke skal feires?! Sees i Køben!

Leave a Comment

Vått, vilt og vakkert

Jeg har latt meg inspirere av Aune Sand til headingen på dagens blogg. Jeg så nemlig i VG i går at han svarer på slakten av den erotiske boka si «Jordbærmus» med at «en larve klarer ikke å sparke en leopard i ballene». Så grepet av et øyeblikks panegyrisk synonymrus jeg også, valgte jeg å skildre årets sommer som vill, våt og vakker.

and 124Dette var jo tross alt sommeren vi anskaffet oss Moskusender som kunne spise brunsneglene i hagen. Og selv om de kanskje viste seg å være mer tamme enn ville, gikk det jo ganske vilt for seg da de rømte ned til kirka hele to ganger.

and 101Og at sommeren har vært våtere enn vanlig, ble jo tindrende klart da jeg og lillesøs Thea dro på shoppingtur til Arendal og Noas Ark lå  ankret opp i Pollen.

DSC06823DSC06851Og vakkert var det på Skral Festival som gjenoppstod i strålende sol to dager til ende på Groos.

aaaa1 085Men dette var også sommeren vi trodde vi kanskje ikke skulle få. Da min far ble diagnostisert med uhelbredelig kreft tidligere i år, ga ikke legene ham lang tid igjen å leve. Men så viste det seg altså at han mot alle odds responderte så godt på den lindrende cellegiftbehandlingen at han i sommer har vært bedre enn på lenge.

and 078Sånn sett var det jo også betimelig at dette var sommeren som bød på en blå måne. På Jamaica der jeg har bodd i mange år, brukte de alltid uttrykket «once in a blue moon» om ting som inntraff så sjelden at man måtte ha vett til å være takknemlig.

DSC06782Ekstra kvalitetstid er den beste gaven man kan få. Så vi har ikke vært så opptatt av å klage på været og sutre over sommeren som aldri kom. Vi har heller brukt tiden på å lære oss å kjøre slalom mellom regnbygene og utnytte hver soltime til fulle.

aaaa1 103Og krabber kan man jo spise i all slags vær.

DSC06700Dessuten er sommeren alltid full av nye, actionfylte eventyr, bare man  klarer å lage seg litt mer brukervennlige forventninger til sommerlivet enn drømmer om uker fylt av ektsatisk sydenstemning i nord. Hvem trenger for eksempel eksotiske gourmetrestauranter når man har oppdaget verdens beste, økologiske chilli-marmelade solgt på Hesnes Garteri?

and 003Et par skjeer av denne til grillmaten og sudeliduttandei: Full fest på tallerkenen!

and 016Dette var også sommeren vi oppdaget kule gule og røde blomster med svarte blader på samme gartneri.

and 034Dette var også sommeren jeg smakte bløtekake med marsipanlokk for første gang siden barndommens barneselskap i Kusine-Kristine sin bursdag. Bløtekaka er i ferd med å miste sitt fotfeste i norsk festkultur. Det er en skandale. Så fra nå av innfører jeg bløtekake i alle mine bursdager fremover.

DSC06835Dette var også sommeren da jeg og Thea gjorde noen sykt lekre vintage-funn på Røde Kors sin bruktbutikk i Arendal.

DSC06829DSC06833Jeg måtte jo ha noe som matchet denne sommerens nyinnførte trend hva kort-hår-etter-kreftbehandling-sveiser angår; nemlig julenissehvitt.

DSC06770Men mest av alt var dette sommeren vi var sammen. Både til hverdags og til fest.

and 026Men nå er den nesten over. I morgen tar jeg med meg kofferten opp på scenen under Ibsen- og Hamsundagene på Apotekergården her i Grimstad. Der skal jeg kåsere litt om livet, havet, døden og kjærligheten. Hva annet er det å snakke om egentlig? I hvert fall ikke været!

Jeg ber på forhånd publikum om unnskyldning hvis de syns det virker litt travelt med koffert på scenen, men jeg må altså rekke 17.58-bussen til Mandal for å feire skalldyrfestival med noen andre mennesker jeg er veldig glad i der. Det er jo det som er så greit med å fokusere på gode folk i stedet for godt vær. I hvert fall når det gjelder folka mine. De fleste av dem er nemlig både vanntette og har vært ute i hardt vær før.

Leave a Comment

Åtte blåskjell og mann over bord

Er det noe som gjelder her på sommer-sørlandet så er det sjømat. Aller helst av det egen-fanga slaget. Reker kan til nød kjøpes på fiskernes salgslag, men aller helst rett fra krabbebåten på brygga som de smøstrene sisters langer i seg her.

aaaa1 102Alt annet bør man fange selv skal man kunne kalle seg ordentlig sørlending, i hvert fall med en marinbiolog til far som meg. Så det var med blåskjell i blikket at jeg, onkel Atten, tante Solfrid, Kusine-Kristine og lillebror Lars slang oss i båten i går på jakt etter storfangst.

DSC06695Lillesøs Thea på sin side tok oppgaven som gallionsfigur med det aller største alvor.

aaaa1 107Nå skal det sies at siden min far er blitt landfast på grunn av kreftsykdommen, viste det seg raskt at ingen av oss har fulgt med i timen og blitt fullbefarne fangstmenn. Let`s face it; jeg sier jo ofte jeg skal ut å fange mat bare jeg skal på Rema og handle.

aaaa1 103Men at det skulle gå riktig så gale som det gjorde, var nok ingen av oss likevel helt forberedt på. Da det var høyvann og ingen blåskjell tilgengelig i 14 graders vann på det grønne jordet ved Maløya, bestemte vi oss for å sette kursen til vårt sikre blåskjellsted på Hestnes. Men det var da alt gikk galt.

DSC06705Åtte blåskjell og en stillehavsøsters ble fangsten etter at det viste seg at sistnevnte fullstendig hadde utrydda førstnevnte i området der. Men vi ga oss likevel ikke før vi hørte et forsiktig «hjelp» fra onkel Atten bakerst i båten.

Når vi snur oss ser vi ham forsvinne over bord i sakte film med både briller, caps, redningsvest, skjorte, khaki-shorts, joggesko og det hele. Det var da vi bestemte oss for å kjøpe krabber og reker i krabbebåten i stedet.

DSC06700Heldigvis er jeg nesten enda mer glad i krabber enn blåskjell så aldri så galt at det ikke er godt for noe, men det bør være unødvendig å si at min far ikke ble nevneverdig imponert.

DSC06722DSC06713Og når de nye endene våre nå har stukket av ned til kirken to ganger, samt gjemt seg i krattet bak på tomta for folk som oss som åpenbart ikke har dyretekke på fjørfe i det hele tatt, er nok en fremtidig status som villmarkens datter tapt for alltid.

and 123Selv om vi har fått kontroll på gakkene nå, er vi såpass sure på den ene som alltid leder an(d) flukten at vi kaller ham «Aunes And» bak ryggen på ham. Vi syns det er passende siden han synes å dele det samme oppblåste selvbildet som disse dagers forfatter av den erotiske synonymordboka «Jordbærmus».

DSC06737De enste jordbæra som spises her, leveres i hvert fall utelukkende i grønne kurver fra torget. Så selv om det fortsatt er over to uker igjen av ferien, kjenner jeg allerede at det skal bli godt å komme tilbake til asfaltjungelen og de mer urbane utfordringene livet der representerer. Særlig når jeg får mail om at komikerdronning Margaret Cho endelig kommer til Oslo igjen.

imageNå er det riktignok ikke før i desember på Latter i Oslo, men etter å ha møtt henne personlig i Berlin for et par år siden, vet jeg jo at det er på tide å begynne å glede seg til jul allerede nå.

berlin2-016Margaret Cho er en komiker av et kaliber som ville fått Aune Sand til å spy opp hvert eneste jordbær i skam over egne klovnerier så husk å være tidlig ute med å bestille billett.

Her blir det for øvrig grillmat og sjokolade til dessert i kveld selv om vi seff har vurdert andestek. Men sjømat og jordbær tar vi i hvert fall en liten pause fra, de siste dagers hendelser tatt i betraktning. God helg!

 

Leave a Comment

Å vær eller ikke været

Hver gang jeg trekker sørover for sommeren, tar det sjelden mer enn et par timer etter at jeg har parkert stumpen ved bordet i Grimstad-hagen før jeg plutselig blir aldeles besatt av vær og værmeldinger. Kristen Gislefoss kan bare gå hjem og vogge lizzm.

DSC00863Meter vind per sekund, millimeter nedbør per time, østavind, sønnavind og gud forby; den fryktede sørvesten, solgangsbrisen fra helvete. Resten av året valser jeg ut av huset som en idiot uten paraply og blir overrasket av regnet hver eneste gang.

Men på sørlandet om sommeren våkner villmarkens datter til liv i mitt indre uten at jeg har den minste anelse om hvor hun gjør av seg resten av året. Mulig hun emigrerer til Kragerø der jeg har vært nå i helgen sammen med gode venner.

DSC00783Når man har gledet seg en hel vinter til å leve livet utendørs slik man gjør her i landet, blir hver minste meldte meter per sekund plutselig livsviktig i tilmålte feriedager.

I mitt andre hjemland Jamaica, er vi bare opptatt av været i orkansesongen. Til hverdags lyder værmeldingene stort sett sånn: «Kingston, hot and sunny. The rest of the Island: A little bit less hot, but sunny. And now to the news: Four people killed in overheated roadrage gunbattle in Kingston today.» Og sånn går nu dagan.

Men i sommer har det jo faktisk vært bortimot tropisk klima her i Norge også så jeg ble ikke direkte sjokkert da himmelen plutselig åpnet seg og slapp 66 mm nedbør i huet på oss i løpet av en liten time i Kragerø i går.

DSC00880DSC00878De andre timene fikk vi likevel klemt inn en rekke deilige aktiviteter som både båttur og det obligatoriske gigasvære rekesmørbrødet på Skåtøy Kafe. Man kan rett og slett ikke besøke Kragerø uten å få med seg det!

DSC00876Men nå er jeg tilbake i Grimstad noen dager til før jeg setter kursen for skalldyrfestivalen og feiring av min 46-årsdag i Mandal til helgen. Jeg ser allerede nå med bekymring frem mot onsdagen da det er meldt glitrende sol, men ser ut til å snike seg på med 4 meter per sekund av den forhatte solgangsbrisen her sør.

Bursdagsgaven har jeg allerede fått:  Noen deilige uker der bekymringene ikke har vært større enn en meter eller to for mye fra sørvest.

 

Leave a Comment

Cougar for en kveld

Livet som singel 40-plusser har sine utfordringer når behovene melder seg, det er jeg jo klar over, men at samfunnet skulle slå til med regelrett ydmykelse av en stakkar så fort man passerte 43 ante jeg altså ikke.

Som dere vet var jeg i forrige uke altså på Sørlandet – eller Danish Congo som vi kaller det blant venner  – for å feire min kjære onkel Atten. Jeg hadde imidlertid også en skjult agenda på kalenderen. I Kristiansand bor nemlig en deilig fyr jeg ble kjent med på Norges feteste sosiale nettsted Gaysir.no og som jeg har møtt ved et par festlige anledninger her i Oslo.

Etter intens meldingsutveksling i forbindelse med mitt besøk i Danish Congo ble det klart at jeg var velkommen til Kristiansand på overnattingsbesøk. Siden jeg ikke har vært på sjekker`n siden mitt møte med den mannlige badetruse-moten i Brasil tidligere i år, var jeg naturlig nok meget nervøs. At fyren bare var 33 år gjorde heller ikke saken noe bedre.

Jeg bestemte meg likevel for å kvinne meg opp til å ta ungtyren ved hornene og omfavne min nyervervete status som Cougar for en kveld. Før avreise til Kristiansand okkuperte jeg badet i Grimstad for napping, luking, barbering, frisering, smøring og alt dette her jeg seff har lært i Tara. Da jeg gikk til bussen skinte jeg som en nyslått mynt og følte meg sant og si ganske så tagbar.

Det begynte så fint med fiskesuppe og Chablis i høstsola på brygga i Kristiansand. Mannen var vidundelig, jeg var kvikk i replikken, suksess lå i luften. Jeg kjente mitt Cougar-hjerte slå og gned meg stille i henda under bordet. Det var virkelig for godt til å være sant. Tenk å ha så flaks?! Og ganske riktig. Da vi skulle ta bussen hjem til ham etter middagen fant samfunnet det nødvendig å slå til for å jekke meg ned.

– Ja, det er en honnør-billett? spurte bussjåføren og så spørrende på pengene mine. Jeg ble så forfjamset at jeg ikke helt skjønte hva han spurte om før han gjentok det, litt høyere denne gangen sånn at alle de som satt foran i bussen fikk det med seg: – Ja, du skal ha en honnør?

Jeg holdt på å begynne å grine. 33-åringen tok over og betalte mens jeg skamrødmende vaklet på plass i det fremste setet merket med en fyrstikkmann med stokk. Da min utkårede satte seg ved siden av meg prøvde han å trøste. Han forklarte at i jobben som vernepleier hadde han ofte med seg psykisk utviklingshemmete på bussen og at bussjåføren derfor sikkert bare var vant til at de som kom sammen med ham skulle ha honnør-billett. Det burde være unødvendig å si at jeg ikke følte meg videre trøstet.

Jeg stikker derfor til Botswana på jomfrutur med Jomfrureiser og åtte andre damer på 40 pluss. Det eneste jeg skal sjekke der er kulturen. Jeg er ikke tilbake før den 18. oktober så i mellomtiden håper jeg dere har postet mange deilige bilder av dere selv på Tarapi sin Facebookside iført frukthatt til høstens store konkurranse der dere kan vinne tre fabelaktige goodiebags med hudpleieprodukter fra Restylane, Body Shop og Ole Henriksen til en samlet verdi av hele 7564 blanke kroner.

Jeg kan ikke garantere at disse produktene vil føre til at dere ikke blir spurt om honnør på bussen, men jeg vet i hvert fall at de vil få dere til å føle dere veldig deilige før det eventuelt skjer!

Se flere bilder, bli inspirert og følg med på årets mest fruktbare konkurranse på Tarapi sin Facebookside.

Leave a Comment

Welcome to Danish Congo

Da har jeg nok en gang trukket mot Sørlandet, eller Danish Congo som en god venn av meg kaller det. Kallenavnet har ikke den bløde kyststribe fått utelukkende fordi man her nede fortsatt benytter seg av dialekter som skulle tilsi at vi enda var under dansk styre, men også på bakgrunn av de sørlandske misjonærers ivrige innsats for å frelse verdens hedninger. Når sørlandsbussen kaster deg av i trafikkmaskina utenfor Grimstad sentrum der jeg holder til kan du vanskelig gå mer enn femten meter uten å støte på et bedehus, en frikirke eller en misjonssal.

For ikke å snakke om sørlandskystens lite omtalte befatning med med slaveindustrien. Jeg er i Grimstad for å feire min kjære onkel, nerd og lokalhistoriker Johan Anton Wikanders 70-årsdag. I tillegg til å befatte seg med kompassroser og skipsfart er han også en ivrig samler av såkalte «Misjonær-postkort», en egen etnografisk fremstillings-genre lenge før internett og massemedias tid.

Etter festmiddagen ble jeg sittende å diskutere Slaveskipet Fredensborg med onkel Atten som vi kaller ham for short. Det sank utenfor Arendal 1. desember 1768 mens mannskapet, passasjerene og to slaver klarte å redde seg i land. De to sistnevnte ble noen av de første innvandrerne til det som senere skulle bli Arne Myrdal og folkebevegelsen mot innvandring sin bastion i Norge og endte sine dager som «husnegre» som det var så populært blandt de kondisjonerte i Europa å holde seg med på den tiden, fortalte onkel Atten.

Den dansk-norske slavehandelen foregikk fra ca. 1670 – 1802. Nær 100 000 slaver ble transportert over Atlanterhavet på danske og norskeide skip. Dødelighetsraten for slavene lå gjennomsnittlig på ca 10 % under overfarten. I Danmark og Norge har dette mørke kapittelet i landenes historie vært lite omtalt. For Sørlandets del kan man likevel merke seg at det første dansk–norske slaveskipet seilte for en bergensk kjøpmann. Ellers er det lite å glede seg over i denne historien.

Men i kjølevannet av slavehandelen kom altså misjonen. Den har satt sitt preg på den sørlandske folkesjela siden og må nok ta sin del av skylda for lokalbefolkningens inngrodde skepsis til fremmede. En yndet sørlandsvits er nemlig den om de to gamle karene som sitter på brygga i Lillesand når et sirkus hadde kommet til byen og får høre at en dverg var observert i byen. De var ikke riktig sikre på hva en dverg var for noe, men at det var noe som ikke hørte hjemme i Lillesand, det var de sikre på. Karene ser på hverandre, før den ene utbryter: – Seier du det? Fikk dei dræpt han?

Som sørlandslekt i generasjoner tilbake har dette seff satt sitt preg på min egen familie. I alle år tok jeg imot salige farmor i Oslo på vei til onkel Atten som har bosatt seg i Trondheim. Det var en pause mellom togene som vi alltid benyttet til en spasertur opp Karl Johan. Farmor var en god kristen og ivrig menighetsmedlem i Filadelfia der highlightene på møtene ofte var hjemvendte misjonærers foredrag om forholdene på misjonsmarken. Farmor tok meg alltid i armen og klemte ekstra hardt til når vi gikk forbi en mørkhudet person. – Men seeee, sa hun med en ømhet i stemmen som om hun snakket til et barn. – Nei, men seee på hedningene.

Når jeg hopper av sørlandsbussen i dag, er forholdene gudskjelov noe mer opplyste, men man trenger jo ikke dra lenger inn i Agder enn til Vegårdshei og Tjostolv Moland sin hjembygd for å høre suset av fortiden i nåtiden så jeg og min gode venn holder nok på kallenavnet Danish Congo en stund til.

Leave a Comment