Tag Archives: rødvin

Hei, hå, og en flaske eller fem med Ripasso!

Dette blogginnlegget burde egentlig vært sponsa av den fantastiske italienske rødvinen Capitel San Rocco Valpolicella DOC superior Ripasso. På den annen side er det slett ikke sikkert de er tjent med å assosieres med et slikt forbruk av sine edle dråper som jeg, Tara-redaktør Torunn, og redaksjonsjef Kathrine sto for under vår halvårlige, store møtemiddag på en her – av hensyn til staben – ikke nevnt italiensk restaurant i Oslo. Det begynte så bra slik det alltid gjør. Idéene haglet, optimismen var på topp, slagplaner ble hamret ut for nok et halvårs fabelaktige Tara-saker.

Jeg har jo blogget om rødvinens farer før, men Ripassoen stiller i en klasse for seg selv. Den ble en favoritt under en tidligere møtemiddag jeg og Torunn hadde i sommer, og i kombo med at halvårstallene for ukepressen akkurat er publisert og viser at Tara fortsatt troner på toppen av lista som Norges største kvinneblad, ble vi raskt høye som drager på vår egen fortreffelighet.

– Jaaaa, schå tar vi med dronning Sonja på schpaaa i Rondane sammen med dronning Silvia og lager tiiidenes portrettintervju med ville reinschdyr og sånn i bakgrunnen, klart de sier ja til Tara, det blir en knallsak, helt fantastishk! Og Tarapi schkal seff bli den største bloggen i Norge! Gammelrosa is the new black! Hva faen driiiver de egentlig med på internett alle de andre lyserosa kjerringene, de har jo ikke skjønt en dritt! Tarapi ruler!

Det er det med Ripassoen, den bedøver alle frykt-, blygsel- og skam-sentra i hjernen og gjør deg fullstendig udødelig! Ingen oppgave blir for stor, intet menneskelig deg fremmed, og ikke en kjeft rekker deg til anklene! Så lenge det varer… Ripasso-effekten utvikler seg nemlig i stadier. Akkurat når du er på det aller mest fryktløse, begynner nemlig redaktør Torunns notater å se sånn ut:

Og før du vet ordet av det har du viklet håret fast i kjetting-gardinene til den litt sado-interiør-inspirerte baren til Petter Stordalens Restaurant Eik på Continental litt lengre opp i gata og lurer på hvordan du har klart å helle en hel bringebær-martini ned i blusen.

Når du våkner med ny frisyre etter å ha revet deg løs fra kjetting-gardinene med rein Ripasso-indusert styrke og overmot, er du riktignok takknemlig for at rødvinseffekten ikke slår inn for fullt før etter den tredje flaska delt på tre, og at redaksjonsjef Kathrine derfor har sirlige notater fra det som faktisk var geniale og gjennomførbare ideer.

Men du angrer liksom intet likevel. Jeg sier som min gode venn og sjelesørger Olaf på Sørlandet: Hadde jeg ikke kunnet drikke meg rødvinsfull av og til hadde jeg sittet tungt medisinert på asylet for lenge siden! En liten rotbløyte dynket i Ripasso et par ganger i året er små miniferier fra hverdagen og rett og slett medisinsk nødvendig for travle damer på toppen av lista! God helg!

Leave a Comment

I morgen var vi alltid konger

Høsten er her, banna bein. Den kommer alltid som julekvelden på denne kjerringa i form av en uplanlagt rødvinsfyll instigert av pms og kald byluft. I går sovna jeg som et svin og i dag våkna jeg som et vrak med blå rødvinsbart og en kropp som skrek etter vann som en kamel i Kalahari.

Jeg skulle bare på et møte i Sandvika, ta toget tilbake til byen, kjøpe noen bukser, hente en pakke på postkontoret på Grønland og ta en kaffe med bestisen. Det begynte så bra. Solen tittet fram da jeg kom ut fra postkontoret og bestis foreslo at vi byttet ut kaffen med et lite glass pils på den bruneste Grønlandspuben av dem alle; Bobs Pub, som ligger rett ved postkontoret siden de har uteservering og gatelivet på Grønland er det morsomste i hele Norge.

Men så kjente jeg altså denne ilingen i nesa som alltid kommer på denne tida av året. Det er akkurat som med mensen. Selv om du får den hver forbannede måned kommer den alltid som et sjokk. Enda mer sjokkerende er det jo i min alder da faenskapet begynner å bli litt ustabil i påvente av en nært forestående overgangsalder.

Du skjønner liksom ikke hvorfor i helvete du sitter og hylgriner over Tangerudbakken Borettslag eller værmeldingen på TV for den saks skyld, og blir en tikkende nervebunt av ren og uforfalsket aggresjon mot kjøpmannstanden fordi de er tomme for pepper i krydderhyllene på Kiwi, før du altså dagen etter ser lyset som Johannes fikk sin åpenbaring: Selvfølgelig! Mensen! Det var bare Pms, hvorfor har jeg enda ikke lært meg å kjenne igjen det?

Denne høstlige ilinga i nesa er det imidlertid verre med. Intetanende om den årlige katastrofen som skulle inntreffe, ytret jeg nemlig de skjebnesvangre ord til bestisen: Hmm, hadde det ikke vært godt med litt rødvin, det er jo så høstlig i luften? Og vips: Tre timer senere er jeg klar for å headhuntes til rollen som den nye reality-stjerna i Tangerudbakken Borettslag.

Allerede på bunnen av det tredje rødvinsglasset har jeg avviklet en dyp samtale om livet, havet, døden & kjærligheten samt løst opptil flere verdensproblemer med en finfølelse som Boris Jeltsin i drag. Det verste er at jeg som vanlig ikke skjønner en dritt før det er for sent. Altfor sent. Det siste jeg husker før jeg våkna i senga med støvelettene på er at jeg og bestis la storslagne planer om en rundreise i Afrika med kamera og PC som seff skulle resultere i ny verdensorden nå.

«I morgen, gamle venn!» gaula jeg med skingrende emosjonell sigarettrøst. «I morgen! Da googler jeg reiserute og legger en schlagplan. Det blir konge! Konge, sier jeg! Faen jeg er schååå glad i deg altschå!»

I dag er det i morgen og jeg gjenkjenner gårsdagen for hva den var. Høstens første rødvins-pms. Men nå har jeg lært! I hvert fall helt til neste høst…

God helg, småtøser – go easy on the red, red wine.

http://www.youtube.com/watch?v=YrwFkByhlJo

Leave a Comment