Tag Archives: Paris

Minisommerferie i hverdagen

Nå er det jo fortsatt en liten stund til sommerferien, men det bryr ikke sommeren seg det minste om her på østlandet i hvert fall! Her er det knall sol og tropevarme med lyse, fløyelsmyke netter. Når man vet hvor få slike dager vi kan få her i landet, er det jo ganske frustrerende å måtte sitte på kontoret med jobb oppover ørene når sommeren først smeller til. Men ikke fortvil! Jeg og bestis Trude har løsningen!

33553658_10156105599675781_3355736451777036288_nEr du mor med ansvar for arveprinser og prinsesser som Trude og helt avhengig av bil til jobb, er første trinn å alliere deg med snill ektemann eller venninne som kommer og henter bilen din der du har vrengt den opp på et fortau og feilparkert i sentrum for å rekke frem til yndlingsrestauranten din senest 18.00. Er du lykkelig, frivillig barnløs sentrumsbeboer som meg, spaserer du bare direkte til restauranten mens du nyter folkelivet i gatene på veien.

14067468_1015339111868284_2906576312810116363_nDenne gangen valgte vi oss Paris som sommerens miniferie-destinasjon her i Oslo. Eller nærmere bestemt Brasserie France som restauranten heter. Brasserie France er noe så sjelden som et fullstendig upretensiøst og vaskekte Paris-brasserie med enkel, ærlig og perfekt, fransk mat. Og nei, dette innlegget er ikke sponsa av Brasserie France, til det la jeg igjen litt for mange lapper der i går, men det var verdt hver krone. Og skulle noen på Brasserie France lese dette så lar jeg meg gjerne sponse ved en senere anledning altså, det skal ikke stå på det 😉

33436606_10156105318365781_5436457689313968128_nFor bedre bouillabaisse har jeg ikke spist i hele mitt syndefulle liv. De sprellferske skalldyrene og den helt himmelske suppa som er en slags perfekt Mark Twainsk symfoni av safran, kraft, silkemyk fløte, søtt, salt og surt – får deg til å utbryte den amerikanske forfatterens legendariske ord om vannmeloner fra sørstatene: «Har du smakt dette, vet du hva englene spiser til frokost».

33359165_10156105318210781_2031924039617871872_nSkylt ned med et par flasker sprudlende Cremant som er et mye bedre boblealternativ enn både Champagne, Cava og Prosecco spør du meg – så ble miniferien perfekt. Boblene gikk riktignok veldig fort til hodet, men som dama som nøt sin biff alene på nabobordet vårt sa: «Fort inn, fort ut igjen.» Det hadde hun lært av sin oldemor som benyttet enhver anledning til å poppe miniflasker med champagne i en alder av 95. For det er viktig å velge et sånt uformelt sted for en miniferie. Et sted der du kommer i snakk med nabobordet og kelnerne liker en spøk.

33308738_10156105318100781_5893492864452657152_nAt vi valgte oss Paris denne gangen skyldes at Trude er fullstendig frankofil, har bodd mange år i landet og reiser til Paris så ofte hun får sjansen, i tillegg til det faktum at vi hadde tidenes jentetur til Paris for noen år siden da vi gjorde reportasje med noen av Norges aller beste damer for Tara.

12015118_827760217292842_3090919759560454863_o 12000970_827760860626111_3916148591330183123_oDet er noe helt eget å sitte vagla opp på sånne bittesmå Pariscafe-bord og nyte utmerket vin og utsøkt mat i uformelle omgivelser. Det setter i gang de virkelige gode samtalene basert på de største drømmene og mest ambisiøse visjonene. Så jeg og Trude la like godt en fullstendig slagplan for livet frem til champagnepoppende 95 nå som jeg snart fyller femti.

33342758_10156105599750781_9075049374261706752_nVi avsluttet med en nightcap på taket av Grand og vaklet hjem i anstendig tid rundt midnatt. Litt groggy i morges seff, men ikke verre enn at arbeidet gikk unna med fornyet energi og et sånt lurt smil du bare får etter å ha klekket ut geniale planer med en venninne som kjenner deg veldig godt. Så nå vet du hva du har å gjøre. Triv tak i bestisen og sett i gang. Riktig god minisommerferie der ute! :-)

Leave a Comment

Når mørket kommer

Permisjonshelgen min fra Radiumhospitalet ble ikke som jeg hadde tenkt. Det er jo ofte sånn. Du starter med allslags planer i optimistisk tro på at det er du som har kontroll over livet.

Fordi det finnes folk du elsker, fordi det er så mye gøy, slitsomt, vondt, godt og helt vanlig å tenke på og styre med, så har du rett og slett glemt at det til syvende og sist ikke er du som har kontroll over livet, men livet som har kontroll over deg.

DSC08663Det er menneskelig å glemme det. Det må faktisk være sånn. Ellers hadde vi aldri orket å leve. Så jeg begynte med det. To bestevenner og meg med sittepute fra Radium ute på godt kledd fortauspils på fredag, min første på over fem uker. Livet og bedring skulle feires.

DSC08682Men så kom denne sms-en fra min bestevenninne Trude på jobbtur og fotomesse i Paris og mørket kom veltende inn bakfra som en vegg, et lydløst sluk som får deg til å kjenne på en avgrunn helt tom for liv, bare svart.

trude (2)Hun satt på en naborestaurant til konsertstedet Bataclan og skulle spise middag sammen med sin nære venninne og kollega Tone da ondskapen, hatet og mennesker med liv uten mening tok over Paris.

Trude og Tone kom heldigvis fra det med sine egne liv i behold, men det var noen grusomme timer med teksting, frykt og lite batteri på telefonen der de gjemte seg på toalettet sammen med skadde og livredde mennesker mens det ble skutt i gatene utenfor.

DSC05560Trude elsker Paris, har bodd der og reiser dit ofte. Sist var både jeg og denne fantastiske jentegjengen med Lindmo i spissen også med da Trude tok coverbilde for Tara. Det er bare noen måneder siden nå. Livet kjenner ikke tid. Ikke døden heller.

1098147_10153135589725607_1856071281_nFor på lørdag, da Trude var trygg og mørket begynte å slippe taket, kom telefonen om at min elskede far var død og avgrunnen åpnet seg igjen. Denne gangen kunne jeg ikke gjøre noe annet enn å falle.

Jeg skrev litt om alt han har vært da han først fikk kreftdiagnosen for et lite år siden. En bauta i livet er borte. Det er ikke flere ord. Ikke nå. Ikke enda. Nå er det bare mørke.

sengDet merkelige er at jeg har følt meg så nær min far de siste par ukene selv om jeg har måttet være borte. Jeg dro jo rett fra sykesengen hans i kjellerstua hjemme i Grimstad til Radiumhospitalet der jeg har vært innlagt siden.

I akkurat samme type seng, med akkurat den samme kladden over lakenet, med nøyaktig samme trykknapper for å heve og senke ryggen og det samme ekle, svette, spygrønne gummitrekket over madrassen under alt det hvite.

Jeg har ligget der og tenkt på hvor mykt håret på hodet hans ble etter cellegiftkuren og hvor glad jeg var for at jeg fikk klappe på det mens jeg var der og hvor intenst og jævlig jeg avskyr kreft og alt den gjør med mennesker.

052For han ble bare 71 år og var ikke klar for å dø. Ikke i det hele tatt. Men døden kjenner ikke tiden. Ikke livet heller. Det er det jeg har tenkt mest på denne helgen. Hvor vondt det er å elske og hvordan jeg aldri ville vært kjærligheten foruten likevel.

Og det er det jeg tenker på i dag når jeg er på vei opp på Radiumhospitalet igjen. Nå når islamismen får fotfeste hos Europas ungdom og fascismen brer seg over kontinentet med rop om stengte grenser. Nå når frykten for alle mennesker som ber til en muslimsk gud brer seg som en kreftsvulst selv om vi vet så mye bedre.

withsyriaVi vet at det til sammen har vært 48 000 terrorhandlingar i verden de siste fjorten årene. Vi vet at de til sammen har krevd over 107 000 dyrebare, umistelige menneskeliv. Vi vet at 82 prosent av de som ble drept i terrorangrep fra 2000 til 2013 ble drept i fem land; Irak, Afgjanistan, Pakistan, Nigeria og Syria.

Vi vet at bare i 2013 krevde 10 000 terrorangrep 18 000 menneskeliv. Vi vet at radikale islamistiske grupper som oppfordrer til vold i islams navn, står bak mye av denne økningen. Og vi vet at de fleste av ofrene deres er muslimer.

DSC077111Det snakkes mye om å holde hodet kaldt, men jeg tror det er enda viktigere at vi holder hjertet varmt. Vi er bare mennesker. Vi er svake, sårbare og vil aldri bli bra nok. Alt vi har er livet. Det er like dyrebart og umistelig for alle som elsker og blir elsket. Og det gjør vi alle sammen. For vi kan ikke annet. Vi er bare mennesker.

Det er ikke ofte jeg har gått ned for telling her i livet, men det gjør jeg nå. Batteriet er tomt og lyset har gått. Som frilanser er deadliner utsatt og oppdrag avlyst. Så har jeg oppfordret dere før så gjør jeg det igjen:

Støtt bloggen med å kjøpe et eks av boka mi Fuck tante Augusta til bare 199 fra forlagets nettbutikk her så har jeg kanskje til husleie i desember også. Del, klikk og spre. Så skal jeg selv klare å få ladet batteriet og slått på lyset igjen om en stund. Størst av alt er kjærligheten.

Leave a Comment

Til Paris med Anne Lindmo

Og ikke bare henne. Med på lasset var også Helle Vaagland, Sigrid Bonde Tusvik, Mona B. Riise, Ragna Nordenborg, Nina Stensrud Martin og en sjamanpinne som skulle sette hele Paris på hodet, men det kan dere lese mer om i siste utgave av Tara som er i salg nå på fredag. En ting er imidlertid sikkert; det er ikke noe for pyser å dra på jentetur med denne gjengen her.

DSC05546Som journalist og fotograf på jentetur-reportasje til Paris, vet du det blir travelt når redaktøren to dager før avreise bestemmer at vi skal  skyte cover med Anne Lindmo og flere av jentene på. Heldigvis kom ikke Sigrid Bonde Tusvik før dagen etter vi hadde leid sminkør, ellers hadde det nok blitt seks stykker på cover også.

IMG_5902Men verken jeg eller fotograf Trude Westby er videre skvetne av oss så i løpet av et par timer i en park i Paris, satt det som et skudd.

tar_no_000000_cover13-w8DmnX8JtUnPDXzsr2jqKADet måtte selvfølgelig sporenstreks feires. Det er jo helt greit å drikke både vin og champagne til lunch i Paris.

DSC05560Det er noe helt eget med det å reise på jentetur. Det skaper en unik dynamikk å bare være damer mens ektemenn, samboere, partnere og barn får seile sin egen sjø noen dager. Ikke at jeg er i besittelse av noen av delene, gud forby, men jeg nyter også det kvinnefelleskapet en jentetur gir.

Og særlig med denne gjengen da. Samtlige bortsett fra Sigrid kjenner hverandre fra de jobbet sammen i det legendariske radioprogrammet Mamarazzi og det må være første gang i mitt liv jeg har ledd så mye at jeg nesten har spydd.

DSC05556Når Anne drar i gang selvbrunings-historien over alle selvbrunings-historier som involverer både en ammende baby med selvbrune fingre, Jordal Beauty og «dritt i dysa», er det helt umulig å ikke knekke fullstendig sammen.

Eller når Nina Stensrud Martin hjelper oss med å bryte oss inn på Pompidou, bare for å gå oss vill på veien ut igjen. Og når Ragna Nordenborg må «melkes» fordi hun akkurat har fått en splitter ny og to måneder gammel baby hjemme i Oslo og har glemt melkemaskina.

DSC05664Folk kan si hva de vil, men det finnes ikke noe morsommere enn å være en gjeng voksne kvinnfolk på tur. I hvert fall når selvsamme kvinnfolk har humor, selvironi og galskap nok til å gi litt faen og ta imot det livet byr på med åpne armer.

Nå skal det sies at det ble bydd på litt for mye champagne for min del. Jeg er ikke vant til så mye eksklusive bobler og ble seriøst angrepet av sure oppstøt. Da er det jo godt å ha noen til å trøste seg når restaurant-innehaveren byr på gratis champagne ute på fortauet og du må avsløre deg som den bryggesjaueren du er og be om en lett pilsner i stedet.

DSC05579Men så var vi jo i Paris da. I Paris! Og der blir alle små problemer fort glemt. Der er det jo så lett å finne noe større å flytte fokus over på.

DSC05709Les hele den femten sider lange reportasjen i Tara og se jentenes egne mobilbilder fra turen på tara.no.

Leave a Comment

Ferie hele året!

Gjett om jeg er dritfornøyd med å ha spart litt sommerferie til slutten av sesongen! Her på østlandet er det nemlig noe surr med kalender-appen til værgudene så de kjører full midtsommer med stekende sol og badetemperaturer nå i innspurten til september.

DSC07323Så selv om dette egentlig har vært en arbeidsuke klemt inn mellom Københavnhelg og tur til Beirut nå på tirsdag, så har oppdragene mine blant annet involvert en tur med båten ut til vakre Nesodden. Da bestemte både jeg og fotograf Xenia Villafranca oss for å ta ferie de minuttene den båtturen varte.

DSC07334Vi jobber nemlig for tiden med en fantastisk reportasjeserie for Tara der vi møter noen av Norges mest sprelske kvinnelige personligheter du kanskje aldri har hørt om. Og når location byr på en bugnende kornåker i sommersol, var det jo ingenting annet å gjøre enn å ploppe intervjuobjektene rett uti.

DSC07346Feriefølelse hele veien til trykken! Resultatet kan dere se i Tara nå i høst. På tampen av uka la jeg også inn en liten prat med disse to deilig sinnsyke damene her.

DSC07372Gratulerer så mye med komikerprisen i går forresten Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne. Årets morsomste er en velfortjent tittel på den hysteriske podcasten deres der ingenting er tabu å snakke om. Vi snakker generelt for lite om hva vi skammer oss over og hvorfor her i landet. Det gjør Tusvik og Tønne noe med. Hvordan, kan dere også lese mer om i Tara snart.

DSC07380Men så ble det jo helg da. Den første helgen min i Oslo etter mange uker på sørlandet og da er det klart jeg måtte plassere beina i taket og sette tenna i tapeten selv om bibelbeltet fortsatt så ut til å henge litt ved.

11903361_10153462253710236_1341629902_nMen jeg trives jo som slumsøster her i den urbane ghettoen på Grønland, så endelig har jeg fått gnafset i meg maten til favoritt-tyrkeren på hjørnet igjen.

DSC07358DSC07355Jeg har også fått lufta Cèline-solbrillene jeg gikk på en shoppingsmell og kjøpte i Paris etter at trend-fotograf Trude Westby forklarte meg at de var det desidert hippeste man kunne ha i trynet denne sommeren og at Cèline attpåtil er et motehus som bruker gamle kjerringer på min alder og eldre som modeller. Så solbrillene fikk briefe seg på både hipster-løkka og Youngstorget med fancy cocktails og min sommerfavoritt Aperol spritzer: Sommerferie i et glass!

DSC0741011951242_10153460884910236_4279747544517972151_nOg da lørdagen ble avslutta med at jeg traff min favoritt drag-artist Geir Lillejord i full mundur som Berit Bislett, vil jeg nok si at denne uka ble en feriejobbuke av de bedre.

DSC07415Man kan jo ikke la en bagatell som at man må jobbe hindre en i å ha litt ferie hver dag, hallo! Et kvarter her, en halvtime der og en helg i fri dressur og vips: Sommerferie hele året. I hvert fall så lenge sola skinner. I Libanon er det meldt over tretti grader til uka. Jeg er spent på hvordan hetetoktene mine responderer på det, men vi snakkes i Beirut. Der blir det nemlig sommerferie hele seks dager til ende. Fortsett ferien dere også så lenge!

Leave a Comment

Taktanker i Paris

Det måtte jo skje. Etter å ha vært omgitt av ultra-chice parisere i fire dager, gikk både jeg og fotograf Trude på en hipstersmell og kjøpte oss nye, ultramoderne solbriller fra Cèline.

DSC05727Mitt eneste forsvar er at brillene koster betydelig mindre i Paris enn i Oslo og at det må være minst tjue år siden sist jeg gikk i merke-fella da jeg «refinansierte» etter en meget kostbar kredittkort-tur i bil tvers gjennom USA. Da var det ultraglorete Versacebriller som var greia.

DSC05767Javisst er det både kvalitet og design, men let`s face it; det man betaler mest for er altså merkenavnet slik at man for eksempel kan briske seg litt sammen med de andre turistene på fortauet til legendariske Cafè Les Deux Magots.

Avantagardist-klientellet med Hemingway, Simone de Beauvoir og Bertolt Brecht i spissen, er forlengst borte. Nå er det bare saueflokken igjen. Og saueflokken følger moten, de skaper den ikke. Men vi sauer kan som kjent være ålreite dyr vi også. Det er i hvert fall slike tanker jeg gjør meg på en takterrasse i Paris.

DSC05743DSC05748DSC05759DSC05756Det gjelder bare å ikke gå så opp i sauerollen at man fullstendig glemmer ulven som gjemmer seg bak ullen og lar seg lede frivillig helt frem til slakteribilen. Heller en ulv som stiller i moteriktige fåreklær en gang i blant, enn en sau i utrydningstruet ulvepels lizzm.

DSC05686For let`s face det også; det var mye gøyere å se Paris gjennom de nye Cèline-brillene mine enn gjennom de gamle lesbrillene jeg hadde med i kofferten. Det viktigste er å variere blikket og vinklene man ser på verden med og fra. Så nå sier jeg takk til Paris og setter kursen mot Ålesund. Jeg håper seff på solbrillevær der også.

DSC05642Se flere bilder fra Paris-turen på Tarapi sin Facebookside her.

 

Leave a Comment

Paris, mon amour

Det er noe helt eget med Paris. Det er gjerne forskjellige ting for forskjellige folk, men det er alltid noe eget. Paris er vel den europeiske byen som er skrevet inn i flest romaner og lyrikk – dampende av emosjoner, livet, Seinen, døden og kjærligheten. Alltid kjærligheten. Og særlig erotikken.

DSC05594Denne gangen bor vi i Marais, det gamle, jødiske kvarteret rett ved Bastillen. I dag er dette strøket noe av det hippeste Paris har å by på, så en formiddag på fortauskafe her, er en studie i stilarter, trender og forsøk på nyskapning som defilerer forbi som hoffet foran tronen på det gamle Varsailles.

DSC05543Men Marais er også et homo-kvarter med klubber, hoteller, butikker og barer rettet mot den skeive delen av befolkningen og det passer jo meg utmerket. Hipstere og homoer går hånd i hånd overalt i verden siden de som ser mot fremtiden, vanskelig kan bry seg med kunstige, sosioseksuelle skiller fra fortiden.

DSC05590Marais er rett og slett ganske så cutting edge, eller avantgarde for å si det på vaskekte fransk. Men det er først om natten at villdyret våkner i både dette området og resten av Paris.

DSC05581Bamseklubbene i Marais er av den virkelig hårete sorten foråsirresånn. Nettene her innbyr til omskaping, jakt, uanstendige mengder vin og leving i lengsler. Det kan virke som om alt er mulig noen nattetimer i Marais.

DSC05589Jeg er her med bestevenninne og fotograf Trude Westby for å lage en legendarisk Tara-sak og jaggu så det ikke ut til at den tok helt av i natt også. Men resultatet får dere først se i Tara i september.

DSC05619DSC05596Det er noe med den rufsete, skeive, noen ganger pompøse, men alltid overraskende skjønnheten i Paris som griper deg. Jeg var jo nylig i en annen av Europas praktbyer; Wien. Men der Wien slår deg hardt i hodet med gispende, imperialistisk skjønnhet, hvisker Paris deg stille i øret fra smug og bakgater som en aldrende, men insisterende forførerinne, fast bestemt på å lokke deg ut på veier du aldri har vært før.

DSC05638 Og vi lar oss lokke.

Leave a Comment

Lønn som fortjent

Nå er jeg ikke helt sikker på om jeg fortjener det, men da jeg var innom Tara-redaksjonen for et planleggingsmøte forleden, lå det en fantastisk fin pakke og ventet på meg.

DSC05512Avsender var avdelingsleder Eli Svardal i Kirkens Bymisjon sitt prosjekt Lønn som fortjent. Lønn som fortjent er et arbeidstilbud som startet opp i 2004 og er et alternativ til rus, prostitusjon og kriminalitet. En arena der mennesker får oppleve verdien av lønnet arbeid. Også så fine ting som de lager!

DSC05513Eli som også er ivrig Tarapi-leser, fortalte nemlig i et kort som fulgte med pakken, at de hadde fått inn noen nye tapeter i dyreprint (!) til notisbøkene de selger. Og da hadde hun seff tenkt på meg. Det er jo en kjennsgjerning at noen av oss førti-plussere går bananas på dyreprint-fronten og jeg har jo som kjent forlengst sluttet å skamme meg over det.

DSC05532Så denne lekre slangeskinnsprinten med struktur, falt jeg simpelthen pladask for! Du kan kjøpe din egen i mange forskjellige design og støtte det gode formålet til Lønn som fortjent på nettsiden deres her. Min slangeskinns-notisbok blir i hvert fall med meg til Paris nå på fredag.

DSC05508Da skal nemlig både jeg, redaktør Torunn Pettersen, fotograf Trude Westby og hele fem av Norges desidert kuleste damer, avgårde på det som nok vil gå inn i historiebøkene som tidenes jentetur. Det er lagt opp til både covershoot ved Seinen og en halsbrekkende hinderløype gjennom noen av Paris sine bedre restauranter, kulturopplevelser og rariteter. Så her er det bare å skaffe seg et abo på Tara skal du få med deg hele herligheten på trykk litt senere i år.

DSC05518Jeg har ligget i knallhard trening i Tøyenbadet som vanlig for å holde ut en så ellevill langhelg. Og selv om jeg søndag ble litt irritert over alle hipsterungene som blokkerte inngangen til Tøyenbadet på grunn av Mini-Øya, sånn at jeg måtte åle meg rundt hele Tøyenparken, klatre opp en bratt skrent og skli litt rundt i gjørme for å komme meg inn i bassenget, skal jeg i hvert fall gi hipster-foreldrene deres ett kompliment:

DSC05529De har klart å få innført original, Jamaicansk Red Stripe-øl i allminnelig salg i Norge! Bottled and brewed in Kingston Jamaica på ordentlige tjukkasflasker slik seg hør og bør. Det er jo bare kjøpesterke hipstere som kan stå bak sånt, mener jeg.

Og som kvart Jamaicaner visste jeg jo seff å verdsette denslags over gårsdagens utepils som måtte foretas innendørs her på Grønland, grunnet de apokalyptiske mengdene regn denne sommeren så langt har bydd på. Men i Paris er det meldt sol! Sees ved Seinen.

Leave a Comment