Tag Archives: paradis

En detour dyppet i gull

(SPONSET INNLEGG) Snakk om å få en pang-avslutning på Sri Lanka-turen! Først kom manager Samantha på drømme-beach-hotellet mitt Casa Colombo Collections Mirissa og redda meg fra Ayurveda-anstalten der jeg hadde levd på varmt vann og grønnsaker i fire dager.

18197627_10155030500905781_1923878482_nHun inviterte til det hun kaller «chillaxing» på stranda hele dagen frem til Emirates-flighten min gikk. Chillaxing viste seg blant annet å involvere store mengder forfriskende cocktails…

18253859_10155030500435781_485488385_nOg noen deilige flasker hvitvin til langt uti de små timer som gjorde oss røde i toppen og blanke i ansiktet som bare timer ved vannkanten på en virkelig paradis-strand kan gjøre det.

18197364_10155030498475781_573340518_nJeg kan nesten ikke vente til jeg skal tilbake til Samantha og Casa Mirissa på ferie, men først bar det hjemom en tur med business class på det som er blitt kåret til verdens beste flyselskap i 2017, nemlig Emirates Airline via Dubai.

18280689_10155036406315781_349607911_nDet var bare det at når vi først kom frem til Dubai så gjorde vi det altfor sent grunnet tekniske problemer og flyet til Norge hadde allerede dratt. Neste mulige flight gikk via Hamburg rundt syv timer senere. Under normale omstendigheter er dette sånne ting som kan vippe en tur helt av vaglet og gjøre deg miserabel i dagesvis. Men ikke med Emirates business!

Snapchat-282086093Etter å ha fått nye billetter og til og med en hotell-voucher, benket jeg meg nemlig til med litt mat og sjampis i en av de mange loungene man har tilgang til når man flyr business med dem. Hva skal man vel med hotell når man har både dusjer, mat og alt man trenger i loungen?

Snapchat-1468538617Det ble en snapstory av de sjeldne. Jeg hadde nemlig avtalt å møte venner på byen da jeg kom hjem, men nå ville jeg ikke være i Oslo før midnatt så da var det bare å dra direkte fra Gardermoen på byen, da! Heldigvis har man jo limousin med egen sjåfør som henter og kjører deg til døra når man flyr Emirates Business!

Snapchat-456073147Men skal man på byen bør man jo fjonge seg litt så da MÅTTE jeg jo bare benytte meg av en av verdens største og beste Taxfree. På flyplassen i Dubai får du nemlig kjøpt 22 karat gullsmykker og betaler bare for vekta!

Snapchat-995183360Så da ble det altså nye gull-øreringer på meg. Jeg tror ikke regnskapsføreren min blir veldig fornøyd, men det ble jeg og det er jo tross alt det viktigste. Mitt argument er uansett at slike øreringer er komplett klassisk og aldri vil gå ut av style, right?

Snapchat-1643323536Så da måtte jeg jo bare feire med enda litt mer champagne og på Emirates Business snakker vi Champagne med C, ikke noe musserende billigvarianter her!

Snapchat-1008322459Champagnedagsfylla anbefales på det varmeste. Særlig når den er helt gratis og inkludert i prisen. Så jeg holdt selvfølgelig stilen oppe også da jeg boardet flyet.

Snapchat-1389139751Etter et treretters herremåltid avsluttet med min absolutte favoritt som jeg fortsatt drømmer om, nemlig ostefatet…

Snapchat-696519318Redde stuerten opp senga mi med madrass og dyne, ga meg varme kluter og sa god natt.

Snapchat-1991103753Jeg sovna før hodet traff puta og det neste jeg husker er kapteinen over høyttalerne: We are now decending. Please fasten your seatbelts. Siden det var rundt 35 grader da jeg dro fra Colombo, jeg skulle rett på London Pub og møte venner og vinterskoa hadde blitt igjen hjemme, designet jeg beskyttelse mot sludd på Gardermoen ved hjelp av Emirates sovesokker.

Snapchat-847831916Det funka helt fint siden alt jeg skulle gjøre utendørs var å gå noen meter fra utgangsdøra til limousinen som sto og venta. Og hva fashion faux pas med sokker i sandaler angikk, satsa jeg på at det nye Dubai-blinget i øra skulle være tilstrekkelig lynavleder og jeg fikk rett.

Nå er jeg imidlertid bare hjemom for å snu i døra. I morgen setter jeg kursen til Kiev og årets finaleuke i Eurovision. Vi er et team på tre som dekker det som vel må kalles Europas største sirkus både for bloggen og Gaysir.no.

18301029_10154699291630817_5114347576355886962_nJeg skal desverre ikke fly Emirates Business denne gangen og frykter at vanlig economy class blir fullstendig uutholdelig etter den fantastiske reisen jeg har hatt til Sri Lanka, men jeg vet i hvert fall at Eurovision leverer som alltid. Vil du værra med så heng med på Snapchat @lenewikander for live oppdateringer hele veien. Gooood evening Europe! Sees i Kiev neste gang!

Leave a Comment

Mitt Afrika – Tusen og tre netter

Gode Gud og Allah O Akhbar, jenter, gutter, kvinner, menn, transer og transseksuelle, ja selve menneskeheten: Jeg har sett himmelen og vet hva englene spiser til middag!

I går morges landet vi på flystripa her ute i Tanzanias bit av det Indiske hav og etter litt forvirring etter å ha banet oss vei gjennom fem hundre hissig gestikulerende italienere og stusset på om vi hadde havnet på feil fly og endt opp i Roma, ble vi heldigvis reddet av sjåføren og innså at vi virkelig var ankommet Zanzibar og Stone Town som bestilt.

Bestilt var også rom på fabelaktige Emerson Spice Hotel her midt i mylderet av Stone Towns trange gater og smug. Hele byen er som å bli transportert tilbake til sultanatets dager og tusen og en natt og her skal vi altså være i hele tre netter. Emerson Spice kan nesten ikke beskrives så jeg må si det med bilder, mye bilder. Bare lyset inn i stuen vår…

Og over himmelsengen der jeg hviler ut trette og oppsvulmede safari-føtter…

Og i gangene som snirkler seg oppover rundt atriumet og fontenen i midten av dette eldgamle huset restaurert tilbake til svunne tider og glemte drømmer om krydret velstand brakt hit med trade-winds som blåser mykt, varmt som kilne kjærtegn gjennom enorme, fargede glassvinduer, baldakiner og utskårne gesimser…

På hver avsats et nytt, himmelsk rom med nye farger, veggmalerier og glassvinduer å titte inn i, en ny balkong mot atriumet, en ny krok med en ny antikvitet…

Det føles som du går deg vill i en eventyrverden av farger, lys, varme og en krydret havbris som sukker gjennom korridorene når du beveger deg oppover, oppover, helt opp til takterrassen og restauranten der hele Stone Town ligger for dine føtter. Å se solnedgangen over det Indiske hav herfra får sjelen til å gråte søtsalte tårer over livet, havet, døden og kjærligheten. Intet mindre, intet mer.

Og når solen synker i havet og mørket senker seg, gjaller minaretenes bønnerop utover Stone Town med sin dype, messende sang slik de har gjort i århundrene siden byen ble bygget. Zanzibar er selve hjerte i den arabisk-afrikanske Swahili-kulturen, noe Emerson Spice gjenspeiler i den femretters menyen med smaker, dufter og farger som bare kan skapes på Zanzibar.

Hvert rom og suite har sitt eget navn og sine egne farger. Min heter seff Aida etter en stor og bråkete opera, men så har jeg både hilst på Emerson som eier hotellet og Katia som jobber her før så de visste jo hva som ville kle meg. Stor og bråkete it is. Men nede i himmelsengen etter gårsdagens middag ventet en kjølende dusj på det fantastiske badet og friske hibiscusblomster i himmelsengen, en sann diva verdig.

Og i morges etter frokost inntok jeg mit livs hittel beste filtersigarett på terrassen her på Aida før jeg forflyttet meg inn på divanen i stua.

Og staben! Nevnte jeg staben?!? Du har altså ikke sett virkelig vakre menn før du har vært på Zanzibar!

Jeg holdt jo på å skli av stolen da han til høyre kom opp og serverte meg kaffe her nå i stad, gode gud, slikt er mer enn hva et hårdt prøvet førti pluss-hjerte har godt av i førti graders varme! Så nå er det rett inn på badet for en kladdusj før vi skal spise middag liggende på silkeputer nede ved havna. Hakuna Matata!

Leave a Comment

Mitt Afrika – Jeg har ribbe i ovnen

Neste gang jeg skal ta meg fra Nairobi til Mombasa vurderer jeg å gå. Motorisert transport her i Kenya er virkelig ikke noe for pyser. Da vi endelig kom oss på en buss i Nairobi, var det til å begynne med rørende å se at busselskapet hadde slik omsorg for sine passasjerer at de til og med advarte oss mot å ta imot mat og drikke fra fremmede. Det er jo fint å vite at de ønsket å skåne oss for en potensiell død fra matforgiftning, tenkte vi…

Men den rørende følelsen varte bare til vi kom ut på motorveien og bussen begynte sin første forbikjøring av tre trailere på rekke i 160 kilometer i timen – PÅ VEISKULDEREN inn mot bushen. Da skjønte vi jo at grunnen til at de ikke ville risikere matforgiftede passasjerer var at de så gjerne ville drepe oss selv.

Bussene som kjører i ekspressrute Nairobi-Mombasa får den Al Quaida-drevne sørlandsbussen jeg har blogget om før, til å fortone seg som en ettermiddagshvil i en himmelseng. Tydelig inspirert av MTV`S «Pimp my ride», er bussene så rigga og stripynta i bling at de må være enhver gangsta`s våte drøm.

7 timers busstur endte derfor i enda en natt uten søvn. Med blanke og oppsperrede øyne så jeg døden i hvitøyet så mange ganger at jeg allerede halvveis hadde forsonet meg med at dette var slutten og sett livet passsere revy så ofte at jeg begynte å bli lei av reprisene.

Men som ved et sant julemirakel kom vi til slutt ikke bare frem til Mombasa, men også hit til Diani Beach og Villa Milele, eid av våre to gode venner Sigbjørn og Ernst som vi er her for å besøke. Det første jeg gjorde var å hoppe i bassenget, noe som igjen fikk meg til å lure på om jeg faktisk kanskje var død likevel og mot alle odds hadde havnet i himmelen ved en ren feilbooking.

Men etter noen hardt tiltrengte timer på øyet satte vi kurs for stranden og sakte begynte det å gå opp for meg at jeg virkelig er på ferie.

Og selv om det skurret litt i 35 varmegrader når Sigbjørn plutselig reiste seg fra lunsjbordet med utbruddet » Åh, gud, jeg har ribbe i ovnene, jeg må gå», så kom jeg fort inn i tropisk julestemning og satte i gang med å lage en ekte norsk snømann av sand.

Og hjemme i Villa Milele igjen, feiret vi en forsinket juleaften med vår egen Josef over grytene; den fast ansatte og rent ut fabelaktige kokken her på Milele: Mr. Joseph Karisa Kazungu. Jeg tror ikke det finnes så mange afrikanske kokker som har fått til en så god hjemmelaget surkål som ham.

Tyttebærsyltetøyet hadde overlevd den strabasiøse ferden fra gravlunden hjemme i Oslo og smakte faktisk så godt at vi nå har funnet ut at det ikke bare er jule-akevitten som bør krysse ekvator for å få den rette smaken, men også tyttisen!

Julefrosken ble høytidelig overrakt vertskapet og fikk sin rettmessige plass på treet.

Før vi satt oss ut ved bassanget og nøt ribbe, akevitt, juleøl, tyttis, surkål og hjemmebakte lefser fra lefse-Randi på Brandbu. Det smakte fantastisk!

I kveld skal vi ha stor grillfest ved bassenget med flere inviterte gjester og i morgen er det nyttårsaften på stranda. Hvis det er sånn å møte døden per buss i Kenya, dør jeg gjerne igjen!

Leave a Comment