Tag Archives: parade

På glittertokt i Oslofjorden

Endelig er Oslo Pride i gang for fullt. Tradisjonen tro gikk startskuddet for noen dager siden med en hatefull, fordomsfull, uvitende og fordummende kommentar fra en homofob kristenfundis, livredd for det levende livet.

36284047_10156185531800781_6151743445460320256_nAlexis Lund i HeltFri.net fikk spalteplass hos sjølveste Nrk for å fortelle oss at homofile og skeives kjærlighet er mindreverdig. At alt vi tenker på er fri sex, at vi kler oss i hyperseksualiserte kostymer, at dette er skadelig for barn, at vi er nedverdigende, støtende og forrående.

36329990_10156185532245781_2210460736281378816_nMen alt Alexis (et bra dragnavn forresten) hevder han vil, er jo bare å verne selveste kjærligheten. Men kun når det elskes slik han elsker da selvfølgelig. Det ville jo være uhørt om folk selv fikk bestemme hvem og hvordan de elsker og ikke gjør det sånn som Alexis mener at de skal.

36276624_10156185476895781_8432120034502901760_nHvem faen tror de at de er disse hatefulle gubbene egentlig? Det er jo bare til å le av, hadde det ikke vært for at vi vet at slike umenneskelige holdninger har fotfeste langt ned i folkedypet.

36270616_10156185476935781_2707623816636399616_nBufdir publiserte en ny undersøkelse denne uka som forteller oss at en av seks norske menn vil flytte seg for å skape større avstand til en homofil mann. Ti prosent av dem grøsser ved tanken på homofile menn og hele 20 prosent av den norske befolkning er skeptisk til å få et barn som er homo, trans, bifil eller queer.

36278289_10156185477090781_26584052265910272_nHvem er disse folka? Hvordan er det mulig å være skeptisk til ditt eget barn fordi det ikke er heterofilt som deg selv? Hva har det med kjærlighet å gjøre? Bare tanken på at mine egne foreldre skulle være skeptiske til meg fordi jeg forelsket meg i både gutter og jenter, gjør meg helt skrekkslagen. Hva slags menneske hadde jeg blitt da?

36261906_10156185476755781_8492509100045762560_nHeldigvis fikk jeg foreldre som var opptatt av at jeg skulle ha det bra som meg selv. Så i går var jeg med på et glittertokt i Oslo-fjorden for å spre litt «hyperseksualisert, forrående og støtende kjærlighet skadelig for barn».

36297844_10156185531610781_6476322121248145408_nHvert år arrangerer en god venninne Pride-cruise i Oslofjorden og det er litt av et skue. Årets «Fjollejolle» som hun kaller det, hadde temaet «gull». Så da vi la ut fra kai foran rådhuset, glitret vi om kapp med sommersola. Jeg tror vi vant.

36285915_10156185549375781_8072182288831479808_nKjærligheten vinner i hvert fall alltid! Vi driter i hvor mye de hater – vi vil elske uansett. Heldigvis er fremtiden med oss.

36297790_10156185477080781_3035142380358467584_nGå i paraden, besøk Pride Park i Spikersuppa, heis regnebueflagget på verandaen, eller spre litt glitter denne uka du også. Vis alle rundt deg at du ønsker kjærligheten og mangfoldet velkommen. For et sted i folkemengden rundt deg kan det stå noen som vokste opp med foreldre som var skeptiske til dem, en mann som opplever at norske menn grøsser over ham bare fordi han er seg selv, eller flytter seg unna ham på bussen. Happy Pride!

Leave a Comment

Å gi tørr skjede et ansikt

Min far var aldri i tvil om at jeg, hans førstefødte, en dag ville gripe hele nasjonens oppmerksomhet, men at det skulle bli som tørr skjedes ansikt utad, hadde han neppe sett for seg.

13501871_10154129486390781_1645063706943547575_nDet var i hvert fall det Dagbladet kalte meg på lørdag: «Alle norske tørre skjeders ansikt utad».

Men tro meg, jeg har blitt kalt langt verre ting i min tid. Dagbladet-oppslaget kom seff i kjølvannet av kronikken min om senskader hos NRK Debatt.

-XCi6S7ZvKZX9LfEooml1gEap9vu4HIR6SKV0f-exYoQSå kan du jo spørre deg hvilken kroppsdel du ville gitt ansikt til hvis du følte du måtte. For det følte jeg faktisk. At jeg måtte, altså.

Tørr skjede er jo bare en pitteliten om enn tabloidvennlig del av det spekteret som er senskader etter kreftbehandling i dag. Det må vi tørre å snakke om nå.

Folk er jo så opptatt av at vi kreftoverlevere bare skal være takknemlige over å være i live og det skal jeg i hvert fall gi dem: Kjedelig er det ikke!

13557815_1363710576976122_2468731027882947876_nDu vet du er skeiv kreftoverlever med senskader når du på en og samme helg ikke bare gir tørr skjede et ansikt i Dagbladet…

IMG_20160625_134131Men også svever i det blå over Prideparaden i Oslo sentrum som live-kommentator, før du diskuterer med kreftleger på NRK-nyhetene og setter kursen rett til tannlegevakta etterpå.

Snapchat-7453775821446080866 (576x1024)Da jeg var borte på apoteket og hentet ny runde med smertestillende nå i stad, var jeg i hvert fall glad for at mine piller ikke viste seg å være produsert av ISIS.

Så ikke kom her og si at jeg ikke er takknemlig! 😉

Leave a Comment

Stolthet og fordom

Åh men i himmelens navn for en fantastisk uke det har vært! Jeg har grått, jeg har ledd, jeg har danset, gått i tog og bamset meg på det aller groveste. Pride er bare best!!!

DSC06194Jeg har seff feiret med favoritt-bamseparet mitt, så da sola brøyt gjennom for fullt i Pride Park i Spikersuppa i går, var lykken rett og slett fullkommen.

DSC06230Pride er den uka i året da alle vi som faller litt uttafor flertallsboksen, plutselig er i flertall. 25 000 mennesker gikk i Paraden og mange, mange fler sto langs gatene og så på. Det har både Oslo og Norge såååå godt av.

DSC06190Spikersuppa bugnet av freaks, raringer, homser, bier, lesber, transfolk og en hel haug med helt vanlige streitinger. Det er sånn det skal være: Alle de herlige, fargesprakende menneskelige variasjonene samlet til samme fest.

DSC06235Personlig falt jeg imidlertid litt ekstra for denne nydelige humla på bildet over. Jeg mener; FOR noen snasne følehorn! Og som noen av dere vet, har jeg jo alltid vært svak for humler helt siden jeg prøvde å dressere dem til å fly i bånd da jeg var liten så jeg kunne ha en humle som kjæledyr. Humla er insektenes versjon av oss binner og bamser.

DSC06171Så gjenspeilet også bamseballetten i Paraden årets Pride-tema «kjønn» på en fortreffelig måte. Kjønn er jo nemlig så utrolig mye mer enn det du har mellom beina. Selv presenterer jeg meg for eksempel i vignetten til min faste spalte «Kåthet & Vrede» i Cupido, som «en bifil mann innestengt i en kvinnekropp og veldig tilfreds med det».

11652185_10153209076170817_1555964363_n At det i Norge i dag fortsatt er slik at mennesker som ønsker å endre juridisk kjønn må få en psykiatrisk diagnose og kastreres først, strider med menneskerettighetene og den norske diskrimineringsloven. Eller som fabelaktige Lourdes Hunter sa det i sin flammende appell etter Paraden: It is an act of violence! Heldigvis er det nå fremlagt et lovforslag om å endre dette.

DSC06198For Pride er ikke bare fest og fjas. Pride er politisk. Hele markeringen har sitt opphav i at transkvinner, queens og gays på Stonewall Inn i New York en dag i 1969 ble drittlei av å bli trakassert av politiet og bestemte seg for å slåss tilbake med med bare nevene. Og selv om veldig mye er blitt bedre i verden siden den gang, kjempes kampen fortsatt både her hjemme og internasjonalt. Vi gir oss aldri!

11655387_10153209076345817_989983837_nMitt internasjonale bidrag i år var imidlertid av den litt mykere sorten der jeg fremførte mitt bamsemanifest på scenen i Pride Park. Seff på engelsk i anledning av at USA`s høyesterett endelig har fastslått at det er grunnlovsstridig å nekte homofile å gifte seg.

Og etterpå fikk jeg gnure rundt med hundrevis av bamser på MegaBear Party på Ballroom så her er det en sliten, men lykkelig binne som tar søndag. Bear Power too ya`ll! Se flere bilder fra Priden på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment

Alt de aldri forteller deg om puppekreft

Åhrg! Jeg gruer meg så jævlig! I morgen skal jeg opp på Ullevål igjen og få de endelige svarene på om svulsten de fjernet viser tegn til spredning. Jeg skal også få vite alle detaljer om videre behandling. Om jeg skal ta cellegift i 6 eller 16 omganger og når vi begynner med det.

Men det vil jeg bare ha sagt: Etter det jeg har opplevd de to siste ukene etter operasjonen så stoler jeg ikke på en kjeft! I går var jeg på quiss på London Pub og det fikk meg til å tenke.

quiss 004

Noen burde lage en sånn quiss-liste over alle bivirkningene av en puppekreft-operasjon som legene aldri nevner for deg. Litt sånn som da jeg i dag lenket til VG`s Minmote sin tips-artikkel: «Slik bruker du den hvite sommerblusen»Tarapi sin Facebook-side.

Som forventet da jeg klikket meg inn, bød artikkelen ikke på et eneste virkelig nyttig tips. Den presenterte ingen advarsel om at det aller viktigste å huske på når man bruker hvite klær, er at det automatisk medfører at man søler kaffe, vin eller andre fargesterke matvarer utover dem kort tid etter at de er tatt på.

Er det bukser eller kjole, er jo også faren overhengende for at mensen kommer uventet brått på og man risikerer å mense ut hele driten før en diskret venninne hvisker deg det i øret etter at halve samfunnet allerede forlengst har sett det. Men neida, det sier seff Minmote ingenting om.

puppekreft2 006

Sånn er det også med puppekreft. Leger og sykepleiere lekser opp med råd, tips og info under utallige konsultasjoner før de slenger deg på slaktebenken, men sier altså ikke et ord om at ved brystbevarende kirurgi så kommer puppen din til å begynne å klukke etterpå!

Intetandende begynner du derfor å kreke deg rundt i leiligheten etter at den første morfindosen har gitt seg, bare for å pådra deg paranoide forestillinger om at du er omgitt av usynlig fjørfe. Klukk-klukk. Helt til du med voldelige sprutbrekninger innser at det er din egen pupp som klukker sånn fordi den er fylt av blod og sår-væske som må størkne for å bli stille.

I stedet for å utstyre deg med resept på enda mer Paralgin Forte, burde heller legene gi deg en I-pod med en lekker spillesliste som kan overdøve klukkelydene før de tar slutt etter en ukes tid.

puppekreft2 003

Legene sier heller ikke en dritt om at du etter å ha våknet fra en operasjon, er så inn i helvete lykkelig for å ha overlevd at kroppen mobiliserer et energi-nivå som en fireåring med ADHD og full lørdagsgodt-sukkerdose innabords.

Du blir altså så hindisdes gira over at det faktisk går an å overleve at to kirurger og en haug med sykepleiere spretter deg åpen så blodspruten står, at du nesten ikke gidder å sove en gang, men kaster deg hodestups ut i statsminister-besøk og live-kommentering av homo-paraden på Karl Johan.

skeiv2 015

018

Men når jeg ringer Kari-du-bedåre, den fantastiske kreft-sykepleieren min på Ullevål, så sier hun ting som får meg til å forstå hvorfor de kanskje ikke nevner alt. Gjennom hennes ord hører jeg stemmen til tusenvis av andre brystkreft-pasienter som har gått gjennom dette før meg.

På rådene hun gir, hører jeg de redde sprøsmålene de har stilt. Kari sier sånne ting som at når arrene under armene begynner å svi så skal du vite at det er helt normalt, det er ikke fordi du har overanstrengt deg.

Begynner bandasjene å klø så er det ikke infeksjon, men bare huden som reagerer, da skal du bare ta de av. Og tatt de av har jeg gjort. Nå er det bare sårstripsene igjen. Men Kari sier ingenting om marerittene. Om at du våkner gjennomvåt av svette etter drømmer om spredning sånn ca. annenhver natt.

puppekreft1 007

Jeg skjønner at alle kanskje ikke vil vite alt. At noen ikke vil høre om puppeklukk fordi at de da blir liggende å lytte. Men jeg skal likevel skrive en quiss-liste til Ullevål. De kan legge den i skuffen til de som ber om det, til de som vil vite alt og ikke tas på senga.

I dag leste jeg om Anbjørg Sætre Håtun i siste Tara som er i løssalg i morgen. Hun hadde vært glad da legen sa at cellegiften virket og svulstene krympet. Så glad at hun utbrøt «men da lever jeg kanskje til jeg er femti».

Da hadde legen svart at det trodde han nok ikke var realistisk. Anbjørg likte ikke det. Hun mener at håpet er det viktigste vi har og vil vi skal gjøre alt for å bevare det. Henne om det. Alt jeg håper på er at legene er dønn ærlige med meg når de gir meg prøvesvarene i morgen og ikke holder noe tilbake!

 

Leave a Comment

Månedens modigste modne fruktfat

For en uke! Kampen for en felles, fruktbar fremtid nådde sitt foreløpige høydepunkt med Taras kåring av Årets modigste kvinne 2011 på Gamle Logen i Oslo torsdag der fabelaktige Torill Hansen fikk prisen for å ha reddet nærmere 40 Utøya-ungdommer fra campingplassen i Utvika. Et gammelt fruktfat som meg ble selvfølgelig ekstra rørt da Torill inviterte sin kone opp på scenen for å motta premien der hun deklamerte sin lesbiske kjærlighet for hele salen. Det var rett og slett fruktelig vakkert.

Før det tilbragte jeg to timer på stand i foajeen med ny fruktoppsats på hodet for å friste nye Tara-lesere over to the wild side her hos oss på Tarapi. Etter en støyt bidronning-gele fra standen til Bidro Original Gelè Royal var jeg klar og tiltrakk meg nye, potensielle fruktfat som bier til blomsten.

Selv om jeg tidligere har tilbragt en hel uke ute i samfunnet med frukt på hodet, blir jeg fortsatt overrasket over hvor mye oppmerksomhet en mango i håret vekker her i det golde nord. Jeg måtte derfor bruke mye tid på å forklare alt fra Elisabeth Andreassen til den gjevne Tara-leser hvorfor i all verden jeg har gått bananas.

Tarapi sin fruktkampanje denne høsten, med frukthatt-konkurranse og avsluttende frukt-parade i januar handler om å tørre å være litt annerledes, stikke seg frem og hente frem det indre fruktfatet som bor i oss alle. Frukt er aldri feil! Hvorfor er vi så redd for litt annerledeshet her i landet? Ingen av oss er de A4-menneskene vi ofte fremstiller oss selv som i offentlige og festlige lag. Inspirert av banandamen på T-banen som fikk så mye tyn for sine glitrende bananer, slår Tarapi et slag for friheten til å være seg selv ved å gi sosiale kontrollmekanismer en real banan! Det er ikke farlig å være litt fruity!

Det krever imidlertid sin kvinne å være fruktfat for en kveld. Den nye frukthatten min veide sine kilo og med flere hundre varmblodige kvinner i lokalet, fant selvfølgelig en tidlig overgangsalder det nødvendig å slå til med et så heftig hetetokt at jeg måtte tørke svetten med borduken før jeg skulle intervjues om fruktmot av Style TV. Riktignok så kelnerne noe sjokkert ut der jeg satt på kne og gned dukene deres over panne og bryst, men er man ekstra saftig så må man tenke praktisk.

Det er derfor med frukten i halsen jeg, Tara-redaksjonen og Tøyen Gategerilja rørt som tyttebær kan kåre Yvette Mariann Stornes til oktober-vinner av lekker goodiebag fra Restylane, Body Shop og Ole Henriksen til en verdi av 3166 kroner. Yvette er valgt blant alle de andre damene som har postet bilder av sine fruktige kreasjoner på Tarapi sin Facebook-side for sin sesong-betonte håroppsats med gylne kongler og høstlig eple akkompagnert av bleke roser og glitter. Gratulerer Yvette! Goodiebag på vei i posten.

Dere andre har fortsatt sjans til å vinne tilsvarende fruktbare goodiebags både i november og desember så her er det bare en ting å gjøre: Get your fruit on!

Se flere av lesernes lekre hatter og bilder fra fruktbar Tara-aften på Tarapi sin Facebook-side.

Leave a Comment

Yes, I believe…

Da var sommerferien ugjenkallelig over for denne gang og herregud for en blandet start på hverdagen det har vært. Særlig hverdags-helgen, men det kommer jeg tilbake til. Jeg klamret meg til Sørlandet og svabergene så lenge jeg kunne, men på sjølveste 43-årsdagen var det ugjenkallelig slutt og bibelbeltet måtte forlates for denne gang.

Som dere vet, har jeg et anstrengt forhold til Sørlandsbussen, og det ble ikke bedret av å feire bursdag på nok en forsinket avgang med en sidemann som stinket tåfis. Heldigvis samlet gjengen på Tarapi sin Facebook-side sine krefter for å gi meg det jeg ønsket meg mest i bursdagsgave: 600 deilige småtøser som fans! Juhu! Jeg måtte seff feire med en Atkinsbar og lighter-kakeslys med det samme.

Men det var tilbake i Oslo at hverdagen virkelig startet. Hva er det med nordmenn og lørdags formiddag på byen? Som på et uhørlig signal stormer alle ut av sine hjem og ned i sentrumskjernen hver bidige lørdag formiddag land og strand rundt. Har de ikke fått med seg at vi nå praktiserer langåpent her i landet og at det er mulig å handle på andre dager, ja sågar etter arbeidstid på en stille mandag for eksempel?

Hva skyldes dette skrikende behovet for å stime sammen som gnu i kø over savannen rundt i landets gågater og foran kassaapparater? Jeg hater lørdags formiddag i sentrum. De få gangene jeg har måttet bevege meg ut under denne folkevandringen gjennom det urbane landskap, har jeg alltid blitt angrepet av ukontrollert pannesvette, bankende hjerte og livsfarlig høyt aggresjonsnivå. Oslo City kjøpesenter er desidert verst i landet. Og lørdagen som var la man seg virkelig i selen for å pine sine kunder. For hva møtte meg da jeg pannesvett og überstressa brøytet meg vei til vinmonopolet på Oslo City? Jepp: Nok en Justin Bieber-parade!

De hadde nok valgt Oslo City på grunn av akustikken. I hvert fall var jeg døv på begge ører i flere timer etterpå da beliebernes viktigste uttrykksform som kjent er hvinende skriking. Jeg var på vei til Hovedøya og sommerens siste treff med forumhorene som vi mest aktive på debattforumet til Gaysir.no kaller oss. Nok en gang ble jeg slått av nesegrus forundring over at noen frivillig velger å få barn når resultatet faktisk kan vise seg å bli en belieber. Hvordan holder disse foreldrene som var med som anstand på Oslo City egentlig ut den offentlige ydmykelsen podene påfører dem?

Og hvordan klarer disse foreldrene noen gang å gå til sengs med hverandre igjen etter til og med ha fått eksponert resultatet av sitt kjønnslige samkvem i Dagbladets tabloide gapestokk som på søndag? Jeg har i hvert fall aldri vært mindre kåt enn da jeg forlot Oslo City til fordel for Hovedøya på lørdag formiddag, noe som i grunnen var svært uheldig da jeg neste dag hadde deadline på første utgave av min nye spalte for «Cupido – Bladet for kåthet og glede» og reagerte med spontan karbo-aggressjon på Gaysir-treffet.

Det burde kanskje være unødvendig å si at navnet på min nye Cupido-spalte ble «Kåthet & Vrede» til forhåpentligvis stor glede for alle frigjorte småtøser på 40+ som kjøper Cupido nr. 8. Men i dag mandag har jeg besinnet meg litt. Jeg kom nemlig på at jeg har tilbragt sommeren med Norges kuleste fjortis; min lillesøster Thea.

Thea syns belieberne er like pinlige som meg og en gang i uken hele sommeren gjennom har vi hatt høytlesning fra Dagbladets kvinne-reaksjonære magasin «God Torsdag!» til skrekk og advarsel for både måker og turister. Det har tross alt gjort meg til en believer. På at ungdommen likevel er fremtiden. Og at de kanskje blir litt mindre flinke til å løpe i flokk når de vokser til – både på lørdager og torsdager.

Leave a Comment

Bieber-babes og brystholdere

Forrige uke var de store paradenes uke i hovedstaden. Først og fremst den tidligere omtalte Pride paraden, men det nyhetskameraene gikk glipp av var at den fikk skarp konkurranse av Norges første Justin Bieber-parade! Men Tarapi var seff på pletten med kamera for å dekke forfallet blant norsk ungdom.

Jeg trodde regelrett ikke mine egne øyne da jeg rundet hjørnet ved fotball-puben Bohemen til Vålerenga-supporterne midt i Oslo sentrum på lørdag og så rundt sytti unge jenter komme stormende fra Stortinget (!) med både plakater og det man bare kan håpe var bekymrete og grundig overkjørte foreldre som anstand. Riktignok visste jeg at rundt 1300 svenske tenåringsjenter deltok i lignende opptøyer i Stockholm i mai, men det dreide seg jo tross alt om svensker.

Jeg har jo tidligere forklart dere grunnen til at jeg ikke ønsker meg småbarn, men i Bieber-paraden lørdag fikk jeg altså bekreftet at rollen som forelder ikke bedrer seg med årene heller. Etter å ha googlet arrangørene av paraden ble det nemlig klart at jentene planlegger en ny marsj allerede 30. juli i år. Formålet synes delvis være å få Justin Bieber til Norge, dernest å uttrykke sin nesegruse beundring for tidenes markedsføringstrategi i internasjonal platebransje.

Tenåringen Justin Bieber ble transformert fra anonym snørrunge til superstjerne av en pengesulten platebransje i løpet av bare tre år. Han ble såkalt oppdaget på YouTube, noe som er selve nøkkelen til hele marerittet. Biebermanien er et produkt av en nøye orkestrert markedsføringskampanje. Til forveksling kan Biebermanien minne om en moderne versjon av f.eks Beatles-feberen, men her er det helt andre faktorer i spill.

Bieber-fansen, eller «Beliebers» som de kaller seg, er så nesegrust lojale fordi de føler seg sett av sitt idol. Et enormt markedsapparat er satt i sving for å opprettholde alle YouTube-videoer og Twittermeldinger fra alle jenters sussebass. Å opprettholde denne intense følelsen av personlig kontakt mellom Bieber og Belieberne via internett er helt essensielt i Bieber-markedsføringen.

Det tar Bieber-teamet sekunder å kopiere en melding som denne fra fan @GillianLovesJBx til hans Twitter-side: “@justinbieber Do u respond to a simple I Love You? :)”, fulgt opp av svaret hele verden kan lese: “I love u 2…i love all u ladies :).”

En slik minimal innsats kaster likevel enormt av seg. Fans velsignet med en smule oppmerksomhet, vil straks oppfordre andre til å kjøpe hans album, poste meldinger og snakke om hvor mye de vil at Bieber skal komme og holde konsert i nettopp deres hjemby eller land – ja sågar arrangere demonstrasjonstog for det samme.

Før platekontrakten var signert, hadde rundt 600 000 mennesker sett Bieber synge på YouTube. Langt mindre enn en hvilken som helst pianospillende katt på YouTube selvfølgelig, men likevel respektabelt for en guttunge med webkamera. I dag blir hans mest populære videoer sett av mer enn hundre millioner mennesker.

Bieber er uten tvil den mest populære kristne sussebassen i hele verden. I intervjuer snakker han om oppveksten i kirken, om bønnene han ber flere ganger om dagen, om sin tro på engler og motstand mot selvbestemt abort.

Det er makt i internett. Noen ganger kan denne makten brukes til å gjøre revolusjon slik vi har sett det i Midtøsten i det siste. Men selv ikke revolusjonen i Egypt hadde en oppslutning som Justin Bieber. Kanskje burde jeg bare være glad til for at det bare er en liten kosebamse som Bieber som trekker millionveksler på internettmakta i Norge akkurat nå og ikke rabiate kristenfundamentalister som ønsker å reversere abortloven og gi enda mer vind i seilene til nykonservatismen som i dag feier over Norsk ungdom?

Eller kanskje ikke? Justin selv kan nemlig melde at også mødrene slenger sine brystholdere opp på scenen til ham når han synger. «Mor er ikke særlig happy når det skjer», sier Bieber. «Og selv skulle jeg ønske at både mødrene og døtrene kunne nyte musikken i stedet. Noen ganger skriver de telefonnumre i BH`ene. Ikke at jeg samler på dem altså, ler han til VG.»

Selv hadde jeg vel ønsket meg at norske mødre kunne hjelpe sine døtre til å finne andre kanaler der de kan føle at de blir sett. Før øvrig er jeg igjen meg selv evig takknemlig for at jeg ikke har barn. Bare tanken på å havne i det uføret å ha oppdratt krapylet etter beste evne for en dag å bli slept ut som anstand for en Bieber-parade i hovestaden, hadde fått meg til å begå selvbestemt senabort på meg selv!

Leave a Comment