Tag Archives: overgangsalder

Dress like a Palace!

Det er ikke noe for pyser å ha med seg fjarten norske førti pluss-damer på tur. Det fikk vår intet mindre enn fabelaktig tålmodige guide Sam erfare denne uka i Thailand. På bildet under prøver han å hvile ut med en juice i ti sekunder på et gatematmarked i Bangkok. Det skulle bli all hvilen han fikk.

20160926_193937Vi var invitert av den Kongelige Thailandske Ambassade i Oslo på en ukes rundtur for å oppleve både tradisjonell og ultramoderne Thailandsk tekstilproduksjon og mote.

img_20160926_150518img_20161001_164330Thaisilke sto naturlig nok i fokus og et besøk hos legendariske Jim Thompson sitt hovedutsalg i Bangkok, gjorde et spektakulært inntrykk dere kan lese mer om i Tara senere. Der skal jeg også skrive litt om den nye moteindustrien som vokser frem i Thailand i dag. Bangkoks nye fashionistas er nemlig i ferd med å erobre verden.

img_20160928_201756For en gatemote-fan som meg har Thailand nemlig vist seg å være til ellevill inspirasjon og jeg har til fulle innsett hvor gøy ekstreme kontraster kan være.

img_20160930_180716Men vi har også beveget oss i langt mer tradisjonelle og ultrakonservative kretser. Som da vi var invitert til en omvisning i det kongelige palass i Bangkok av dronningens privatsekretær herself. Det var da forvirringen rundt kleskoder begynte. Thaiene leker nemlig verken palass eller tempel når de først bestemmer seg for å bygge et.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her spares det virkelig ikke på noe og det er faktisk gull alt som glimrer. Hvis det ikke er diamanter, jade eller farget grønn bergkrystall da seff.

img_20160930_133924-1219x1280Men med tretti varmegrader, 80 prosent luftfuktighet og halve turbussen i overgangsalderen, kledde man seg litt for lett og vovet for palass-etiketten slik at Sam måtte orge både omslagskjørt og draperier.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og det var vel etter den tredje runden med denslags at Sam – hardt angrepet av språkforvirring som man gjerne blir i en turbuss – oppsummerte neste dags program og avsluttet med  å kauke bakover i bussen: «Remember! Dress like a Palace!»

snapchat-7695619690921151644Vi prøvde å ta ham på ordet, men hadde simpelthen ikke pakket spektakulært nok. Dresskoden for gjenforeningsfesten i Oslo er imidlertid klar: Palass.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg fant nemlig noe på nattmarkedet i Chiang Mai som matcher denne looken rimelig bra.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og etter en uke med elefant-ødem i begge beina har jeg i hvert fall den riktige posituren innstudert. Eller; «Look! Reclining Buddah!» Som Sam har kalt meg.

snapchat-2092649782382861268I morgen skal jeg blogge litt om maten jeg ligger på her og hvordan jeg klarte å havne i Bangkoks sosietetspresse. God søndag så lenge.

Leave a Comment

Å gi tørr skjede et ansikt

Min far var aldri i tvil om at jeg, hans førstefødte, en dag ville gripe hele nasjonens oppmerksomhet, men at det skulle bli som tørr skjedes ansikt utad, hadde han neppe sett for seg.

13501871_10154129486390781_1645063706943547575_nDet var i hvert fall det Dagbladet kalte meg på lørdag: «Alle norske tørre skjeders ansikt utad».

Men tro meg, jeg har blitt kalt langt verre ting i min tid. Dagbladet-oppslaget kom seff i kjølvannet av kronikken min om senskader hos NRK Debatt.

-XCi6S7ZvKZX9LfEooml1gEap9vu4HIR6SKV0f-exYoQSå kan du jo spørre deg hvilken kroppsdel du ville gitt ansikt til hvis du følte du måtte. For det følte jeg faktisk. At jeg måtte, altså.

Tørr skjede er jo bare en pitteliten om enn tabloidvennlig del av det spekteret som er senskader etter kreftbehandling i dag. Det må vi tørre å snakke om nå.

Folk er jo så opptatt av at vi kreftoverlevere bare skal være takknemlige over å være i live og det skal jeg i hvert fall gi dem: Kjedelig er det ikke!

13557815_1363710576976122_2468731027882947876_nDu vet du er skeiv kreftoverlever med senskader når du på en og samme helg ikke bare gir tørr skjede et ansikt i Dagbladet…

IMG_20160625_134131Men også svever i det blå over Prideparaden i Oslo sentrum som live-kommentator, før du diskuterer med kreftleger på NRK-nyhetene og setter kursen rett til tannlegevakta etterpå.

Snapchat-7453775821446080866 (576x1024)Da jeg var borte på apoteket og hentet ny runde med smertestillende nå i stad, var jeg i hvert fall glad for at mine piller ikke viste seg å være produsert av ISIS.

Så ikke kom her og si at jeg ikke er takknemlig! 😉

Leave a Comment

Kreft – gaven som gir og gir

Jaja, så må jeg inn på slakterbenken til Radiumhospitalet igjen. Ny operasjon om noen måneder var beskjeden fra dagens kirurg. Det var det jeg visste!

DSC08893I dag var jeg nemlig til kontroll av understellet etter operasjon på Radiumhospitalets gynekologiske avdeling. Jeg lå jo innlagt i drøye fem uker før jul etter fjerning av forstadier til kreft i hele pølseboden.

DSC08472I dag skulle de sjekke om alt hadde grodd som det skulle og om det var tegn til tilbakefall, noe det lett kan bli med min type forstadier. Tilbakefall fant de ikke, men selve dåsa har altså grodd litt på tverke.

Det ante meg jo siden jeg har følt meg som et omskåret pungdyr siden ting endelig begynte å feste seg igjen sånn i romjula en gang.

Den designermusa jeg ble lovet i de innledende fasene av denne behandlingen, har latt vente på seg for å si det sånn. Med mindre jeg ikke oppfattet de ironiske hermetegnene da de uttalte «design».

Funny-and-Cute-Mouses-Funny-Mouse-Picture-012-FunnyPica.com_Jeg har jo hørt at det skal være attraktivt å være trang der nede og at folk sågar opererer på seg jomfruhinner og strammere kjønnslepper helt uten å ha forstadier til kreft en gang.

Kall meg gjerne gammeldags eller kravstor, men jeg for min del syns det er helt ok å få plass til mer enn en q-tips mellom beina skulle jeg være så heldig å, eh, få handla på det rette apoteket. Just saying.

Så nå skal jeg inn til kontroll igjen om to måneder i påvente av at alt skal gro hundre prosent innvendig også før de så booker ny operasjon.

I mellomtiden må jeg dytte meg i dåsa med en bommullsdott og noe smørerier hver gang jeg har tissa. Litt spa i hverdagen altså. Livet etter kreftbehandling er en sann fest!

DSC09241Ting gror nemlig litt senere og blir mer komplisert med sånne som meg som fortsatt er under brystkreftbehandling med østrogenhemmere og derfor er kommet i overgangsalderen og fått tynnere slimhinner.

Den bloggleseren som sendte meg boka «The Gift of Cancer – A Miraculous Journey to Healing» som lå i postkassa da jeg kom hjem fra Radium i dag, kunne derfor ikke valgt et dårligere tidspunkt.

41XDbQBfoqL._SX331_BO1,204,203,200_Uansett hvor mange gladkristne new agere og nyfrelste kreftrosa drittkjerringer som hevder det motsatte: KREFT ER IKKE EN GAVE! DU ER ET TOMHJERNA FJOLS HVIS DU HEVDER DET. PUNKTUM.

Riktignok er jeg ikke oppvokst i en familie der vi har valgt å bruke penger på de aller mest eksklusive jule- og bursdagsgaver, men jeg vet da forskjell på en ordentlig presang og en drittpakke!

Joda, seff er jeg glad det ikke var tegn til tilbakefall, øff kørs er jeg fornøyd med at brystkreften så langt ikke viser tegn til å komme tilbake og javisst har jeg lært mye underveis, men gode Gudrun så gjerne jeg skulle vært alt sammen foruten.

DSC09240Jeg velger likevel å fokusere på det positive. Den nye operasjonen blir langt mindre omfattende enn den forrige og som bonus får jeg ekstra oppfølging av vaskekte onkologer og kirurger og ikke min sedvanlige gynekolog på et her ikke nevnt privat helsesenter i Oslo.

Hun mistenker jeg nemlig for å bruke mesteparten av sin høyt lønnede arbeidstid til å bleke anus og kjønnslepper på vestkantens rosabloggere og ikke på å reparere gammelrosabloggere som meg. Det er nesten så jeg vurderer å gi henne en «gave» neste gang vi sees.

Leave a Comment

Første søndag i julebordstida

Jeg holder meg stort sett unna utelivet på sene lørdagskvelder. Det er jo forlengst statistisk bevist at norske gater innehar den høyeste prosentandelen overstadig berusa idioter i verden en lørdagskveld sånn rundt 03.00.

Og i desember måned øker denne prosentandelen betydelig. Da skal jo alle de som aldri går ut resten av året også ut med slipset rundt hodet, rakna nylonstrømper og ribbefett dryppende fra munnviken. I år tjuvstartet jeg julebordsesongen pent og pyntelig allerede i forrige uke.

DSC01955Hjemmelaget Crème Brûlèe etter en bedre middag med gode venner en fredagskveld er aldri feil. En liten svingom på byen etterpå tok vi oss også tid til. På fredager er jo det fortsatt ganske gøy. Men nå som julebordsesongen er i gang for fullt, er det ikke til å unngå at man ryker på en lørdag i verste taxikø-tid sånn innimellom slagene.

DSC01963Misforstå meg rett; jeg elsker å spise deilig mat med gode venner, det er bare alle de andre folka man møter på transportetappene til og fra som går meg på nervene. Og de er jo ganske tynnslitt fra før nå som kreftlegene har smokka meg rett inn i en kjemisk indusert overgangsalder med disse pillene jeg går på og første massive hetebyge inntreffer allerede ved akevitt nummer en.

DSC01970Min bordkavaler påpekte tørt at jeg minnet ham om en Bayonneskinke akkurat i det den trekkes opp av kokevannet og jeg kunne ikke akkurat si meg uenig. Legg til senebetennelse i venstre kne og en massiv prolaps i korsryggen så skjønner man jo at det å vime rundt på proppfulle utesteder uten tilgjengelige stoler – eller å stå i taxikø med fjarten utagerende eksemplarer av arten missing link – ikke akkurat fortoner seg som en fest.

Hvor er forresten forskerne når vitenskapen trenger dem? Her har de leita etter the missing link helt siden Darwins tid også har jo arten befunnet seg i Norge under julebordstida hele tiden! Bare i går kveld alene ble jeg antastet av et stk. møkkfull unggutt som kalte meg mamma (!), nedspylt i akevitt av en sidemann i baren som overhodet ikke var i stand til å holde glasset sitt stille og nesten veltet av stolen av en dame i raknet rød kjole – i tillegg til å få servert følgende kompliment fra en annen sidemann i baren: «Vet du hva, du har faktisk et veldig fint spermtryne.»

DSC01977Neste lørdag blir det rett hjem etter middagen! God julebordstid så lenge.

Leave a Comment