Tag Archives: oslo

Fin fyr med sunne verdier og voldtektsmann

Norsk kulturtopp og utelivsprofil i 40-årene siktet for flere sovevoldtekter, har VG meldt den siste uka. I følge Nettavisen dreier det seg foreløpig om minst åtte kvinner han skal ha voldtatt mens de sov på nachspiel eller fest. Saken har vært etterforsket i det stille i snart to år.

Dagbladet melder om at anklagene mot mannen skal ha vært kjent og diskutert i miljøet han tilhører. Bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen som representerer flere av de fornærmede kvinnene i 20-åra, oppfordrer andre som eventuelt har vært utsatt til å melde seg for politiet.

DS7_4481Jeg kjenner denne mannen. Og jeg kjenner ham som en fin fyr med sunne verdier og et godt kvinnesyn. Jeg har ikke tenkt å verken oute ham eller ta stilling til skyldsspørsmålet her, men syns saken belyser et problem som blir altfor lite diskutert i MeToo-debatten som går nå.

Nemlig det faktum at de aller fleste voldtektsmenn i Norge er fine fyrer med sunne verdier og et godt kvinnesyn. I hvert fall utad. Den største voldtektskategorien her i landet er festrelaterte voldtekter, med hele 39 prosent av alle anmeldte voldtekter i følge Kripos.

I følge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har nesten ti prosent av alle norske kvinner blitt utsatt for voldtekt. De fleste voldtektsmennene var noen kvinnene kjente. Som jeg har blogget om under MeToo-taggen før, har jeg også opplevd å bli sovevoldtatt på fest som 15-åring. Det har skjedd med flere av mine venninner også. Dette er et folkehelseproblem.

DS7_4622Det er mange år siden jeg var en del av det hippe musikk- og utelivsmiljøet i Oslo, men jeg kjenner det som et miljø der gutta representerer «normalen» og jentene stort sett er «tilbehør» og «hangarounds» med en mer eller mindre akseptert groupie-status. Jeg ser ingen tegn til at det er vesentlig endret i dag.

Det overrasker meg ikke at en potensiell serievoldtektsmann kan ha vært kjent, diskutert og bagatellisert i dette miljøet. Hadde dette miljøet bestått av folk med sunne verdier også på innsiden og ikke bare på utsiden, ville jo slike anklager blitt tatt alvorlig og ettergått på et langt tidligere tidspunkt. Men det ble de altså ikke. Kanskje først og fremst fordi dette miljøet er så til forveksling likt mange andre unge miljøer i Norge.

hashtag-me-too-sexual-harassment-in-india-866x487Nå som det tas til orde for at MeToo-debatten «har gått for langt», at den nærmer seg «hysteri», at den «stigmatiserer menn som bare er dårlige til å flørte», at den «anklager alle menn» og mange begynner å bli mer bekymret for at voldtektsmenn skal outes enn over antallet voldtekter som blir begått mot 2500 norske kvinner hvert eneste år, syns jeg det er på tide å rope et rungende NEI!

Det er ikke MeToo-kampanjen som har gått for langt. Det har gått for langt når en fin fyr med sunne verdier og et godt kvinnesyn syns det er innafor å putte kuken sin inn i en bevisstløs jente på fest fordi han vet at han lever i en kjønnskultur som aller helst bare vil feie det under teppet, bagatellisere det og til og med le det bort så ofte som 2500 ganger i året.

Leave a Comment

Burkini-turist i egen by

I helgen har jeg vært Oslo-guide for to frustrerte franskmenn. Nå tok jo Frankrike til vett og erkjente burkini-forbudet grunnlovsstridig. Det er ikke et sivilisert samfunn verdig å diktere hva kvinner kan og ikke kan kle seg i når de bader, men mine franske venner kjente fortsatt på sjokket.

Snapchat-4099201883365376564 (720x1280)Snapchat-1625717841577043029 (720x1280)Dere som følger meg på Snapchat har jo fått med dere mye av helgens tildragelser fra de mørkeste katakombene av homo-oslo.

Snapchat-1276931580779179226 (720x1280)Jeg tok dem nemlig med på både dragshow på det splitter nye homsestedet Cèsar og svett, sexy dance-party på klubbkonseptet Score. Men ikke før etter at jeg tvang i dem litt heilnorsk råtten fisk. Er man homoturist i Norge med meg som guide så er det ingen vei utenom gravlaksen!

Snapchat-818109766599922591 (720x1280)20160826_231107 (960x1280)Utover lørdagskvelden ble det såpass hardcore at vi fant oss nødt til å kjøre full on burkini-niqab også.

Snapchat-8050576513105968937 (720x1280)For det kan være ganske skjellsettende å se det du tror du kjenner både ut og inn, gjennom andres øyne.

14089047_10209517592110968_4951731687288135387_nOslo er min by, en by jeg føler jeg virkelig kjenner og vet det meste om, men når Olivier og Nicolas så på det jeg ser hver dag, var det helt andre ting som engasjerte, provoserte og fascinerte dem.

14102666_10209508579005646_1525578522511612218_n14063727_10209517591430951_9152167577002550066_n14051813_10209508545524809_6389101323028711052_n14088572_10209508532804491_7549220395919600913_nGjennom deres blikk opplevde jeg det jeg trodde jeg kjente på en helt ny måte.

FB_IMG_1472292277042 (1280x960)Jeg tror vi alle kan ha godt av å være litt turist i eget univers av og til. Om ikke annet så for å se verden fra en annen vinkel enn vanlig. Andres øyne kan jo se de også 😉

Leave a Comment

Grønland gatemote

Nå har jeg satt i gang et fantastisk artig prosjekt på Snapchat. Min oppholdsadresse i Oslo er jo som mange av dere vet på Grønland. En utskjelt og elsket bydel i Oslo sentrum, men aller mest utskjelt.

7c040bae5cc46cdfa354957eddf85c48_358x480Mest hatet og fryktet synes Grønland å være av folk som aldri har satt sine bein her. Det skyldes selvsagt at vi har hele to moskeer og en av Norges mest flerkulturelle befolkninger.

Snapchat-5065953633061850263 (2) (720x1280)Som forskningen har vist er sjansen for at du overvurderer hvor mange innvandrere vi har i landet, omvent proposjonal med hvor mange innvandrere du faktisk har rundt deg.

Det er altså bare skremselspropaganda at nordmenn snart vil bli minoritet i eget land. Folk er folk og ingen av oss er de dydsmønsterne vi krever at andre som ikke ligner på oss selv, må være for å bli godtatt.

Snapchat-2269164453564256466 (2) (720x1280)På Grønland lever vi fint med det. Denne bydelen er det nærmeste Norge kommer verden. Et lite, kosmopolittisk pustehull i en ellers svært homogen befolkning.

Og det er som kjent der mennesker, kulturer og kunnskap møtes, at fremtiden, friheten og ikke minst fashion, skapes.

Snapchat-5900013696659274355 (2) (720x1280)For ingen har drevet verden fremover isolert på en fjellknaus alene. Til og med våre nasjonale bunader som vi er så stolte av, er jo et resultat av at norske hjemmesyersker fant inspirasjon i de velkledde på kontinentet.

Snapchat-5481945079324884217 (2) (720x1280)Jeg sier seff ikke at vi ukritisk skal ta imot hva som helst med åpne armer, men når alt fokus blir på kritikk, er det jo ikke lenger kritikk, men propaganda.

Som en liten motvekt i denne gjørma av usaklig dritt, kjører jeg altså nå i gang med litt «Grønland gatemote» på lenewikander@Snapchat.

Snapchat-5624376327949584193 (2) (720x1280)Alle skal med! Både kvinner, menn, unge, gamle og voksne som meg selv.

Snapchat-7809580753841870400 (2) (720x1280)Det eneste jeg krever er at de har stil! Og stil og mote er som kjent ikke alltid det samme. Heldigvis er Grønlands innbyggere noen av de stiligste i hele Norge. Så vil du værra med så heng på! lenewikander @Snapchat

Leave a Comment

Levende død på Oslo S

I disse verdidebatt-tider føler jeg det maktpåliggende å understreke at selv om jeg også er en av dem som elsker å harselere med folks I-landsproblemer, så betyr ikke det at slike problemer ikke er reelle problemer. Harselasen handler bare om å sette disse problemene i sitt rette perspektiv.

DSC07763Sånn som denne siste uka der jeg har ligget rett ut på såffan, nedsylta i forkjølelse, selvmedlidenhet og snørr. Det har vært perioder, særlig om nettene, da jeg har følt meg som det eggleggende monsteret i den siste Alien-filmen, utelukkende på grunn av mengden slim jeg har produsert.

Ja også til en viss grad utseendet da. Ikke at jeg kan så mye om makeup og skjønnhetspleie, men en kraftig forkjølelse gjør ikke akkurat underverker for looken.

DSC07767Men siden jeg er frilanser og trår marsvinhjulet med tenna på tørk helt på egenhånd, måtte jeg altså ta toget til en jobb i Tønsberg i går. No rest for the wicked.

12007329_10153518815805781_1282905446_nHeldigvis fikk jeg nesten hele togvogna for meg selv etter å ha skremt de fleste passasjerene med snytelydene mine. Jeg har faktisk kun hørt noe lignende da jeg var på safari i Kenya og en hannelefant forberedte angrep på safari-bilen med et trompetstøt som fikk billakken til å flasse.

safari1-107-390x292Vi lever i et samfunn og en tid som forventer effektivitet. Vi er alle lenket til marsvinhjulet i større eller mindre grad. Jeg stemmer for mindre. Gårsdagens togtur ga meg nemlig feberhete innsikter i konsumersamfunnets produksjon av zombier på sikt. I hvert fall levde jeg meg veldig inn i dette meme som dukket opp på smarttelefonen.

12006092_495762433926710_1169732522917423447_nDet betyr imidlertid ikke at jeg ikke skal fortsette å engasjere meg i flyktningesaken eller le på meg brokk over alle rasehatende islamofober som kommer til å implodere fullstendig her i Oslo. Etter MDG`s valgskred i går kan vi jo nemlig kanskje få en muslimsk ordfører som skjønne Shohaib Sultan. Jeg må bare friskne til først.

safari1-321-390x292Heldigvis hørtes snytelydene mine i morges mer ut som de kom fra bakenden enn fra framenden på elefanten og det er jo et fremskritt, tro dere meg. I mellomtiden nøyer jeg meg med å gratulere Norge med et godt valg samt å sende ut et feberhett ønske om at de eneste problemene noen mennesker måtte komme til å slite med i fremtiden, vil være I-landsproblemer.

Leave a Comment

Bamser, binner og et ekteskap

Du vet at du klarer å holde fokus på de virkelig viktige tingene i livet når du stresser gatelangs med to digre søppelsekker stappfull av teddybjørner akkurat i det himmelens sluser åpner seg, lynet slår ned i en bygård ved siden av og du får 120 milimeter nedbør per sekund dumpa rett i huet – mens du fortsatt smiler! For litt (mye) regn kan ikke drepe deg.

DSC00220Grunnet flommen over Oslo, valgte vi likevel å utsette min og Anders Rogg sin lille scene-samtale til i går da værgudene var litt mer positivt innstilt til Europride som feires i hovedstaden denne uka.

DSC00212Vi var invitert av Den Norske Bamseklubben – Norway Bears – og etterpå fremførte jeg også mitt eget binne-manifest til stinn brakke. Herregud det er så gøy med Pride når alle er litt rare og glade og streitingene ikke synes så godt som ellers.

DSC00225

DSC00206Men klart, når man velger å stikke seg såpass frem med egen bamse-boa og Teddy Boys-jakke sydd av Baron Von Bulldog slik jeg gjorde, får man nesten bare tåle at selv de skeiveste blant oss glor og vil ta litt bilder. Man får uansett ikke mer moro enn man lager selv!

DSC00219

10428621_10154308143370080_4102729750445279007_nFor det er jo til syvende og sist dette Europride handler om: Retten til å være rar, være seg selv, være menneske. Og for min del; retten til å være en binne blant bamser. Jeg var derfor sprekkferdig av stolthet da bamseklubben beæret meg med en egen T-skjorte i 5XL med påskrften «Norway Bears – Pretty Butch».

DSC00229Jeg elsker bamsene og er glad for at de setter pris på meg. Til syvende og sist er jo kjærligheten det største vi mennesker har og det fikk vi også tydelig demonstrert da Liv Bjerkmo giftet seg med sin Marit Øyen i Pride Park i går.

DSC00233Vårens vakreste eventyr går mot slutten, men ikke før jeg har avrundet med en heidundranes fest som VIP-gjest på Mega Bear Party i kveld. Fortsatt happy Pride.

Se flere bilder fra bamsefest og Europride på Tarapi sin FB-side her.

Leave a Comment

Avduking er undervurdert

For en deilig helg det har vært! Jeg startet den jo med å klippe på meg guttesveis på fredag og fortsatte med rosa cava hos min gode venninne Beate litt senere på kvelden.

Sist vi så hverandre satt jeg på en blå plaststol i vannkanten i Thailand rett rundt nyttår. I mellomtiden har Beate rukket tidenes impulskjøp og inviterte derfor til fest – og seff avduking av pengesluket.

IMG_7445Det hadde visstnok vært litt rosa cava involvert i forbindelse med impulskjøpet også, for hun innrømmet at hun ikke var helt edru da hun ramlet inn på Magne Furuholmens utstilling og la sin elsk på kunstverket «Strawberry fields forever».

IMG_7452Det gjorde et såpass kraftig innhugg i lommeboka at oppussingen av badet hennes nå må vente noen år, men hva gjør vel det når man kan arrangere egen avdukingsfest med gode venner?

IMG_7447IMG_7448Jeg ble så inspirert at da jeg benket meg til for litt glæm og glitter med Oscar-sendingen natt til mandag, så foretok jeg en liten avduking av ostetallerkenen jeg hadde tilberedt for anledningen.

Jeg la bare et kjøkkenhåndkle over og dro det dramatisk til side i takt med at Oscar-fanfaren rullet over skjermen. Og Bæm!

IMG_7455Det er jo bare tull at avduking må forbeholdes statuer og offisielle monumenter. Både impulskjøp og mer hverdagslige anskaffelser bør ledsages av en real avduking langt oftere enn det gjør, syns nå jeg.

Det handler jo om å bringe litt høytid inn i hverdagen. Har du vært og handlet fiskepinner og grønnsaksblanding på butikken og familien spør om hva det blir til middag? Finn frem en av farmors gamle silkeduker, sleng den over hverdagsmiddagen og bæm! Avduking av middagsbordet en helt alminnelig mandag.

IMG_7465Kjøpt nye doruller med morsomme tegninger på? Bæm! Unnet deg en ny shampo? Bæm! Hvorfor i all verden har jeg ikke tenkt på dette før? Livet er jo altfor kort til ikke å gjøre litt stas på de små tingene i hverdagen!

IMG_7459Og for å få enda litt mer fres på det kan man jo gjøre som Beate og la det hele ledsages av litt musikk. Hun hadde like godt fått den tidligere  The Voice-deltaker Marius Beck til å spille noen Beatles-låter til avdukingen.

Det var nemlig også han som spilte på Magne Furuholmens utstilling og i sterk grad bidro til at Beate mistet både hodet og innholdet i lommeboka.

IMG_7466Men de aller fineste avdukingene kan faktisk være nesten gratis. Det gjelder bare å legge merke til dem i farta gjennom livet. Som da vi på trikken hjem så Oslo komme glitrende til syne i bunnen av Ekebergåsen. God uke! Ikke glem å kjøpe inn et par nye duker!

Leave a Comment

Sinte hvite menn

Nå rasler de med sablene på internett igjen: Sinte, hvite, norske menn. For noen dager siden ble en venninne av meg skjelt ut med fullt navn og bilde som en «tydelig sinnsforvirret og premenstruøs rødstrømpe» på hat-bloggen «Mørkeste Kroken». Fordi hun har skrevet en bok om nettopp sinte, hvite menn.

969754_10151482413066813_1250663859_n

Førstkommende torsdag lanserer nemlig folklorist Audhild Skoglund boken «Sinte hvite menn – De ensomme ulvenes terror». Der tar hun for seg hva som får ensomme ulver til å begå terrorhandlinger og hva som skiller dem fra terrorister som opererer i grupper. En tematikk som er blitt altfor relevant for lille Norge etter 22. juli.

1174577_10151565049966813_1162521101_n

Da vi først leste det hatefulle blogginnlegget om Audhild, var det nesten så vi ikke kunne tro våre egne øyne. Teksten var så rabiat at det var vanskelig å ta den alvorlig.

Det samme gjaldt øvrige innlegg på bloggen der det langes ut mot jøder, Arbeiderpartiet, kvinner og feminister på en måte som gjør det altfor lett å trekke på skuldrene og si til seg selv at dette må være en gal manns verk. Vi har jo fått god rutine på slike skuldertrekk her i landet etter hvert.

Men etter å ha undersøkt nærmere og kontaktet noen av norges fremste eksperter på høyre-ekstremisme, er det nå brakt på det rene at denne bloggen driftes av en høyre-ekstrem mann som er bosatt i Oslo og som har blitt kastet ut av en rekke mer eller mindre etablerte politiske organisasjoner fordi han er, nettopp, for ekstrem.

TAR_NO_09_360781_kvinnersombrenner

Sist jeg møtte Audhild, satt hun i Oslo Tinghus og fulgte rettssaken mot Anders Behring Breivik som en del av arbeidet med denne boken som slippes nå på torsdag.

Jeg intervjuet henne til en større reportasjeserie i Tara. Vi var alle rystet over å se Breiviks puslete, merkelige og  selvhøytidelige opptreden i retten. Var han gal? Tilregnelig? Utilregnelig?

Hvem er disse ensomme ulvene? Hvem er de sinte, hvite mennene som til slutt tyr til terror for å bli hørt? Hvordan blir de sånn? Hva har de til felles og hvordan spiller vi som samfunn inn i deres utvikling? For de er så og si alltid menn og aldri kvinner. Det er dette Audhild Skoglund diskuterer i sin nye bok.

tarapigstad1-390x292

Rett etter 22. juli var jeg i sjokk som de fleste andre, men etter å ha summet meg litt, skrev jeg blogginnlegget «Fremtiden begynner nå» der jeg påpeker at det meste jeg hadde lest i Anders Behring Breiviks såkalte manifest, hadde jeg hørt før.

Jeg hadde hørt det på puben, på butikken, blant bekjente, i den offentlige samfunnsdebatten og ikke minst på internett i diverse fora. Og jeg hører det fortsatt i dag.

Jeg er derfor veldig enig med Audhild når det kommer til sluttpoenget i boken der hun sier at det kanskje er på tide at vi slutter å snakke om hvor godt vi håndterte 22. juli.

Det var sannsynligvis Anders Behring Breiviks spesielle personlighet som gjorde at han gikk så langt, men det var vår kultur som gjorde at han ikke følte seg alene da han satte avgårde med en gigantisk bombe og flere skytevåpen for å eliminere forrædere av kategori A, B og C.

Jeg trosser derfor alt av cellegift-kvalme og ser frem til å intervjue Audhild live fra scenen på Litteraturhuset i Oslo nå på torsdag klokken 18, for dette er en svært viktig bok om et viktig tema. Kom!

Facebook-event til arrangementet finner du her.

Leave a Comment

Våren derpå

Du vet du er norsk når du går bananas av lykke over seks plussgrader.

På fredag var det 1. mars; årets første offisielle vårdag og jammen slo den ikke til her i Oslo også. Strålende sol og seks pluss forandret meg fra seriøs, deadline-jobbende journalist, til overmodig reinkalv i fritt sprang over Grønland på et blunk. Man lærer jo aldri.

Allerede klokken 15.00 fredag lot jeg meg lure ut på glattisen av sms fra andre akutt våryre venner og gode gud så vakkert det var. Glem snøklokker og soling i hytteveggen, for meg er den urbane våren i indre Oslo sentrum øst vel så fin. Grønland bydel i Oslo er min absolutte favoritt.

våren 014

Der kan man nemlig også feire årets absolutt største høytid: Vårens første utepils! Innpakket i vinterjakke og varme skjerf fra høylandet i Etiopia, men med det obligatoriske vår-bunad-accesoiret; ovedimensjonerte Jackie Onassis-solbriller i leopard, inntok jeg derfor solen og fortauet på Stargate sammen med favoritt-homseparet mitt og hilste våren velkommen der.

våren 007

Jeg tror det må være en av mine andre absolutte favoritter, nemlig den amerikanske forfatteren og humoristen Mark Twain, som har uttrykt best hva våryrhet egentlig er: «It’s spring fever. That is what the name of it is. And when you’ve got it, you want – oh, you don’t quite know what it is you do want, but it just fairly makes your heart ache, you want it so!»

Den første vårdagen her i Norge er paraktisk talt for en psykisk lidelse å regne. Ikke rart man velger å selvmedisinere med utepils. I hvert fall når det atttpåtil er fredag! Men det er jo det med selvmedisinering: Bare en kvalifisert lege vet å utmåle den riktige dosen. Når fuglene flyr og til og med burka-babes letter litt på sløret på Grønland, er det ikke så lett å kjenne sin begrensning.

våren 012

Så når solen brått og brutalt går ned og den blå himmelen avslører seg som en åpen sluse rett ut til et iskaldt univers der vinteren fortsatt bor, har du formelig lyst til å skrike: Nei, jeg vil ha mer! Det er ikke nok enda! Og når du trekker innendørs og finner ut at det snart er slutt på happy hour også, bunkrer du inn vår i glass sammen med andre gode venner og lar lengselen leve litt til, bare litt til…

våren 020

Det går selvfølgelig som det går hvert eneste år og dagen derpå våkner du med en bunnløs takknemlighet for at det heldigvis er et helt år til neste første vårdag. Men jeg sier som en annen kvinne som helt klart har lidd våryrhetens kvaler, nemlig Margaret Atwood: In the spring, at the end of the day, you should smell like dirt.

Leave a Comment

Når sommeren summer av hat

På søndag er det altså 22. juli igjen. Et år siden vi alle så hatet spre ødeleggelse og død på direkten i Oslo. Et lite år. Et kort år. Et langt år. Et år. Jeg var i Grimstad på ferie 22. juli i fjor. Det regnet. Jeg satt på nettet og snakket med en kompis på Gaysir da han plutselig sa at regjeringskvartalet hadde eksplodert. Straks opprettet noen en tråd om det på Gaysirs debattforum. Innleggene haglet.

De første timene var alle enige om at det måtte være muslimer som sto bak. Nå fikk vi endelig se hva svina var i stand til. Nå fikk naive Norge kjenne virkeligheten på kroppen og virkeligheten var at nesten alle muslimer ville oss til livs. Muslimer var fanatikere, terrorister, konemishandlere, svin, pakk og ville aldri bli noe annet for de ville aldri bli som oss.

NRK og TV2 fulgte opp med eksperter i studio som snakket om islamistisk terror og den potensielle trusselen fra muslimer i Norge. I Oslos gater fikk kvinner revet av seg hijaben av etniske nordmenn, pakistanere ble møtt med Hitler-hilsen og bedt om å finne seg et annet land å bo i. Mens hatet viste sitt nakne ansikt og skrek ut sin galskap gjennom en våpenmunning på Utøya, hvisket hatets sanne ansikt stille bak lukkede dører og rom på internett, i gatene, på arbeidsplassene og i hjemmene på fastlandet.

Det var som et flerstemt kor noen timer 22. juli i fjor. Det voldsomme brølet fra rent og uforfalsket hat satt ut i dødelig handling på Utøya, og den dype brummingen i folkedypet. Norge hatet disse ettermiddagstimene  22. juli i fjor. Sorgen kom først på kvelden og natten, men sjokket var likevel størst. For hatets nakne ansikt, der det til slutt viste seg med blondt hår og blå øyne, lignet så altfor mye på et speilbilde av oss selv.

Men så ble sorgen for stor, for overmannende, for fryktelig og vi gikk i rosetog i stedet. Kringsatt av fiender gikk vi inn i vår tid og viet oss til strid mot hatet som vi fortsatt var sikre på bodde et helt annet sted enn i oss selv. Fortsatt var det oss og de andre, oss og han andre, oss og ondskapen. Oss. Han andre. De andre. Oss.

Når årsdagen for det blodigste angrepet på menneskeverdet i Norge siden krigen nå skal markeres, summer sommeren igjen av hat. Når minnestunder og konserter skal holdes, roser legges ned og tårer skal felles på søndag, er det til akkopagnementet av taktfaste rop om bussing av de andre ut av Norge. Nå er de andre romfolk og ikke muslimer, men det endrer seg fort igjen. Et år er lenge når du hater.

Mens de døde minnes og rosetogene hylles, spytter både sosiale og andre medier etter romfolk som de kaller brunsnegler, hunder, dyr og skittent pakk. En umenneskeliggjøring av mennesker. En dehumanisering av humanismen mange av talerne rundt omkring i Norge vil snakke så varmt om på søndag. Når vi umenneskeliggjør andre mennesker, umenneskeliggjør vi oss selv.

Dette handler ikke om romfolk, muslimer, polakker eller hvem den neste gruppen hatet glefser tak i blir. Dette handler om oss. Menneskene. Menneskene som kan sitte på en strand og se på at tiggere fra romfolket drukner foran dem og spise lunsj ved siden av likene etterpå slik de gjorde i Italia allerede i 2008. Som om det bare var noen som hadde drept en brunsnegle eller to. Dette handler om oss alle.

«Mama» selger roser på gata i Oslo. Jeg kjøper alltid roser av Mama og familien hennes. Den er stor. Jeg fester dem i håret til mitt lille enmanns daglige rosetog gjennom Oslo. Og har jeg ikke penger når Mama eller en av de andre kommer, gir de meg en rose i stedet. Jeg gjør det så jeg skal huske rosetogene og aldri glemme hatet som blomstret i oss alle 22. juli i fjor. Det er ingen andre, det er bare oss.

Leave a Comment

Udyret i debatten

Jeg har vært travelt opptatt på andre kanter enn internett den siste tida, men tro meg – jeg har fulgt dere fra sidelinja. Både på twitter, Facebook og i nettavisene! Det er nesten så jeg ikke tror mine egne øyne! Etter at det norske samfunnet har debattert voldtekt i et par uker og foreslått alt fra internering av asylsøkere til mer lys og politi i gatene, har jeg først og fremst lært to ting: Kvinnesyn er noe man har i andre kulturer, og mannens seksualitet og aggresjon er naturlig dyrisk slik vi får opplyst i en kronikk i Dagbladet onsdag.

I tillegg har jeg fått presentert situasjonen med de siste ukers overfallsvoldtekter i Oslo som akutt. Jeg tar meg i å undre over hva panikken egentlig skyldes? For vi som vet at voldtekt er et vedvarende problem som trenger vedvarende løsninger, vet jo at tilstanden er kronisk snarere enn akutt. At forsker Marianne Sætre ser det nødvendig å måtte rykke ut og fortelle folket at økningen i antall anmeldte overfallsvoldtekter kan være som forventet ser ikke ut til å ha hatt noen som helst effekt på panikken.

Av ca 16 000 årlige voldtekter i Norge, begås de fleste i såkalte nære relasjoner, noen få prosent er overfallsvoldtekter som det snakkes mest om. Hvorfor dette fokuset på overfallsbegrepet? Er ikke enhver voldtekt et overfall? Hvorfor får bare kvinner som overfalles av fremmede menn på gata fakkeltog og natteravner som skal hjelpe dem trygt i havn?

Hvorfor spør så få om hvorfor? Hvorfor tillater vi at voldtektsdebatten i Norge kuppes av sensasjonpreget media og folk som ønsker å tilsløre de faktiske forhold med vikarierende motivasjon som for eksempel å begrense innvandringen til Norge ytterligere? Hvorfor fremstilles det implisitt som mye verre å bli overfalt og voldtatt på åpen gate enn hjemme i sin egen seng? Er ikke begge deler helt forjævlig?

En av fire norske kvinner blir i løpet av livet utsatt for vold av etnisk norske menn, en av ti blir utsatt for livstruende vold. En av ti norske kvinner blir også utsatt for voldtekt, ifølge tall fra NIBR. Hvorfor går ingen i fakkeltog for dem?

Kan det være fordi det holdningsundersøkelsen Amnesty presenterte sammen med Reform – Ressurssenter for menn – i april 2006 er riktig? Der kom det nemlig frem at halvparten av norske menn mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun flørter åpenlyst. Undersøkelsen bekreftet også at unge, norske menn preges av gammeldags holdninger til seksuelle overgrep.

Men nei, det kan jo ikke være riktig likevel. Kvinnesyn er jo noe man bare har i andre kulturer. Bare vi får sendt apekattene tilbake til Afrika slik Frp-politker Odd Bestum foreslår på Facebook så må jo alt bli bra?

Men hva da med våre egne, norske apekatter? Er de bare innerst inne dyr som må læres å kontrollere sin adferd slik Tommy Sørbø synes å antyde i sin kronikk i Dagbladet nå på onsdag? Hvorfor snakker ingen om mannen? Hvorfor snakker ingen om den maskuline seksualiteten? Hvorfor snakker ingen om kjønn og kjønnsroller i Norge, men gjerne om det samme i Afrika eller midtøsten?

Når en situasjonen ikke er akutt, hjelper heller ikke akutte tiltak. Før vi innser at vi ikke bare har et kvinnesyn her i landet, men også et mannssyn, vil vold mot kvinner være et vedvarende problem.

Det eneste som er typisk for maskulin seksualitet her i landet er at den aldri diskuteres eller problematiseres. Den er implisitt. Den norske mannen vokser opp med en fiks ferdig seksualtet han skal passe inn i, mens kvinner oppfordres til å problematisere sin egen, til å finne og sette sine egne grenser. Mannen skal være subjektet, kvinnen objektet.

Hvor mange artikler og reportasjer om samliv og relasjoner leser man ikke i kvinneblader som Tara? Hvor mang artikler om det samme ser vi i manneblader? Ingen. Hvor mange timer i matematikk og norsk har skoleelever i dag? Hvor mange timer lærer de om relasjoner, følelser, sex og seksualitet?

Det begås store unnlatelsessynder mot gutter og menn av det norske samfunnet og den norske kulturen – straffen er maktesløshet og maktmisbruk. Jeg tror aldri vi kan få noen tilbakegang av seksuell vold av noe slag før vi tar maskulin seksualitet på alvor i stedet for å bygge opp under den som dyrisk og dermed segmentere maskulin seksualitet ytterligere. Hvorfor snakker vi bare om makten og maktmisbruket bak voldtekt, men aldri om avmakten?

Jeg gidder faen ikke å være redd i Oslos gater! Det er på den offentlige debattarenaen at jeg blir vettskremt.

Leave a Comment