Tag Archives: norsk kreftbehandling

Kaos etter kreft

Norsk helsevesen er blitt en maskin, men selv verdens beste maskin må driftes av mennesker og ikke aliens.

I dag har jeg banna i kjerka. Bokstavelig talt. Jeg sa både fuck, faen og helvete fra talerstolen i St. Hallvar Kirke her i Oslo. Det fikk jeg faktisk blomster for.

DSC09587Men med så mye kreft-helsepersonell som satt i salen, ville det overrasket meg om de ikke var vant til såpass. Å jobbe med kreft i norsk helsevesen er ikke noe for pyser.

Anledningen var at jeg var invitert til å holde foredrag om mine egne perspektiver på norsk kreftbehandling for Fransiskushjelpen.

Jeg viste både film fra min egen behandlingsprosess og snakket litt om livet etterpå, illustrert av fabelaktige Kari Halvorsen som tegnet til boka mi Fuck tante Augusta.

bilde 5For det er etterpå, når alle er så sykt glade for at du er frisk, at du føler deg som dårligst. Det er kaoset etter kreft som er vanskeligst å takle for det varer mye lenger og du står ofte helt alene.

Jeg blir riktignok ikke forbipassert av gamle damer med rullator lenger, men bakkene opp til St. Hallvar kirke fordret fortsatt to pauser og midt i foredraget kunne jeg ikke for mitt bare liv huske hva «døden» egentlig het på fint så det ble «sjøldaua».

Bilde2Kognitiv svikt etter cellegift er jaggu ikke noe for pyser det heller. Så kjenner du noen som trenger et lite foredrag om hvorfor det å være kreftpasient føles som å være bortført av aliens, er det bare å ta kontakt.

Noen må jo få litt fokus på at det verste slett ikke alltid er over med endt behandling. Den allmene forståelsen av norsk kreftbehandling, er altfor sensasjonspreget.

Det er jo liksom ikke like sexy for verken media eller helsepersonell å deale med tørre skjeder, overgangsalder, fatigue og fandens oldemor, som det er å slå kreftceller tilbake.

Likevel er altså det ene en langvarig følge av det andre. Det må brystkreftbehandlingen bli flinkere til å ta innover seg.

Leave a Comment

Kreftutredning Vol. 2

«Tegn til celleforandringer i underlivet» er det siste du vil høre fra gynekologen din når du nylig er ferdigbehandlet for brystkreft og akkurat har begynt å komme deg igjen. «Store felt med celleforandringer» har du enda mindre lyst til å høre fra kirurgen som akkurat har undersøkt deg på Radiumhospitalet, men det fikk jeg altså høre i dag.

DSC07811Han fulgte opp med «vi må se hvor dypt de går og hvor langt de strekker seg så vi har tatt en rekke biopsier av deg i dag». Biopsi er legepreik for kreftprøver. Svaret på dem får jeg om to ukers tid. Det eneste som var sikkert i følge kirurgen, er at jeg må legges inn noen døgn for en omfattende operasjon etter at prøvesvarene foreligger.

DSC07828I tillegg kunne han som plaster på såret fortelle meg at disse celleforandringene var helt urelatert til brystkreften min og hadde oppstått uavhengig av den. Lucky me lizzm.

DSC07830Det er neppe tilfeldig at de har plassert hovedkjøkkenet rett ved gynekologisk poliklinikk for det eneste en dvergflodhest som meg har lyst til etter å ha tilbragt dagen der, er å trøstespise bamsemums. Hadde jeg bare ikke vært så kvalm etter narkosen. Heldigvis fant jeg noen andre bamser å trøste meg med da jeg satt og venta på at bestis Turi skulle komme og hente meg i bil.

DSC07836Vi har kjørt bil til kreftsjukehus mange ganger før, Turi og jeg. Så mange ganger at jeg må innrømme jeg er rimelig misfornøyd med at det begynner å bli en vane. Likevel sitter jeg i sofaen og flirer akkurat nå. For da jeg først stupte ned i googling av underlivskreft og dødsangst mens jeg formelig kunne kjenne den metalliske smaken av cellegift i kjeften da jeg først fikk denne beskjeden, glemte jeg et øyeblikk mitt eget overlevelsesmantra til meg selv.

DSC07846Jeg har derfor begynt å lese boka mi «Fuck tante Augusta» på nytt for å minne meg selv om at det viktigste tross alt aldri er å overleve, men å leve. Dessuten tar jeg kirurgens siste ord til meg og satser på at «dette vil gå bra til slutt».

Faktisk ble jeg såpass begeistra over at boka kunne ha sånn en oppmuntrende effekt selv på meg som har skrevet den sjøl, at jeg sporenstreks måtte ringe forlaget og be dem sette ned prisen til 199 sånn at absolutt alle kan ha råd til den hvis de bestiller direkte fra forlaget her. For den boka trengs. Såpass ubeskjeden tillater jeg meg å være. Fuck that too.

cover-fuck-tante-augustaI Fuck tante Augustas ånd har jeg også begynt å fokusere på langt viktigere ting når det gjelder norsk kreftbehandling: De sosiokulturelle forskjellene på sykehusene.

DSC07826Der Ullevål sirlig taper igjen veneflon-hullet i hånden din med en diskret, liten dott og hvit tape, klinker for eksempel Radiumhospitalet til med en mer hjemmelaget dorullnisse-variant. Der Ullevål er strømlinjeformet, delikat og effektivt inntil det iskalde, er Radium folkelig inntil det usiviliserte.

DSC07837Felles for dem begge er imidlertid et fantastisk og dypt menneskelig personale på gølvet. Som da jeg holdt på å flire meg ihjel med en av anestesi-sykepleierne på Radium i dag. Riktignok etter at hun hadde prøvd å ta livet av meg to ganger, men det får bli en annen blogg. Stay tuned for flere oppdateringer fra sykehus-Norge. I mellomtiden: Fuck tante Augusta!

Leave a Comment